Er det verre at en mann ønsker abort enn

[Gjest Gjest]

Bare for å ha sagt en ting; jeg er 100% for selvbestemt abort, så ingen her begynner å lure

..men det er en ting- har ofte sett at når en kvinne ønsker abort så får hun mye støtte og oppbakking fra folk rundt seg, mens når en mann ymter frampå om det samme så får han gjennomgå skikkelig! Lurte på om dere har noen formening om denne problemstillingen?

[Gjest Corto Maltese]

nei egentlig ikke. Men uansett så kan ikke en mann tvinge en kvinne og ta abort. Men at han ønsker det er vel i teorien ikke være en at en kvinne vil gjøre det. Forskjellen er vel bare at kvinner kan gjøre det når de vil. Mens menn ikke kan si noe annet en at de ønsker at hun skal ta abort.

[Kayli]

Nei, jeg synes ikke det. Mannen kan ha like gode grunner til å ville avbryte svangerskapet som kvinnen. Selv om barnet skal bæres fram av kvinnen er mannens følelser og tanker om framtiden viktig.

Til syvende og sist er det kvinnens valg, men jeg synes faktisk faren har like stor rett til å "bestemme" om barnet skal ha livets rett som moren. Tror alle parter tjener på dialog her.

[Gjest StockDama]

En mann må da få lov til å ikke ønske barn på lik linje med en kvinne.

Så neh, syns ikke det er verre.

[Gjest Gjest]

For meg blir dette situasjonsbetinget.

Det er verre om en mann ønsker abort, og bruker krav og trusler som et virkemiddel for å få sin vilje, på lik linje som jeg mener det er grusomt å tvinge en kvinne til å gjennomføre et svangerskap ved hjelp av trusler.

Dette er for meg like ille som om en kvinne lurer en mann til å befrukte henne, og som på det grunnlaget nekter å gjennomføre en abort.

Med lurer mener jeg å stikke hull på kondomer, si at hun tar p-piller mens hun i realiteten ikke bruker prevensjon osv...

Men om en mann har gjort alt han kan for å unngå en uønsket graviditet, men som likevel opplever å få beskjeden om at han skal bli far, uttrykker sitt ønske om et avbrutt svangerskap, det synes jeg er en real/fair sak, og jeg synes det er viktig at hans argumenter blir hørt og lagt vekt på selv om det i siste instans er kvinnens valg.

[Gjest =tentacle=]

Det er ikke verre i den forstand at en mann er mer forpliktet til å ønske barnet, men det ligger viktige forskjeller i det at det er kvinnen som er gravid og dermed 100% involvert, mens mannen er fysisk fri og på sidelinjen i svangerskapsfasen.

Når mannen ønsker abort, vil det si at han vil at HUN skal gjennom en abort, både fysisk, emosjonelt og ansvarsmessig. Han slipper selv.

Hvis kvinnen ikke vil bære fram, blir det ikke noe barn. Hvis det derimot er mannen som maser om abort, og kvinnen likevel føder barnet, ligger sårheten i at barnet ikke var velkommen for sin egen far der.

Jeg er 100% for at selvbestemmelse må bety kvinnebestemt abort eller kvinnebestemt fødsel i den endelige avgjørelsen.

Moralsk sett mener jeg også at mannen bør ha en viss ydmykhet i diskusjoner frem mot avgjørelsen, fordi det er den gravide som har den høyeste sårbarheten der, og alle risikoer har han deltatt i, og det er hun som sitter med konsekvensene. Mannens mening teller derfor ikke fulle 50%, men i et normalt parforhold prøver man å komme til enighet om et så gjennomgripende viktig spørsmål.

[Gjest Eir]

Jeg synes det er like greit at enn mann ønsker abort, og jeg synes også han skal få lov til å si det, og hvorfor han mener det. Han er tross alt prisgitt kvinnens valg, og har ingen reell råderett i situasjonen, så det minste burde være at han får lov å ytre sin mening.

Mens dersom han forsøker å overtale kninnen ved hjelp av feks vold og trusler, har han gått langt over streken.