Å si stygge ting til parneren i sinne

[Gjest utlogget fast bruker]

Etter en litt ekkel opplevelse med samboeren min i helga sitter jeg her og lurer på hva som er ok å si til hverandre når man er sint. I helga hadde vi en episode hvor jeg oppførte meg urimelig og ja, jeg innrømmer at jeg var dum. Dette gjorde samboeren min så sint og oppgitt at han ga meg en skyllebøtte jeg aldri har fått maken til. Jeg fikk høre mange ganger at jeg er en fi**ekjerring, ei fi**e, at jeg bare kunne gå og henge meg uten at han brydde seg og at jeg manglet totalt sosiale antenner.

Er dette greit å si til partneren sin? Selvom han var sint på meg og jeg hadde vært dum, synes jeg ikke han har lov til å komme med sånn uttalelser. Dette gjorde hele episoden til en mye større greie enn den egentlig var, og jeg ble naturlig nok ganske lei meg av å høre dette. Han har aldri sagt slike ting til meg før, og jeg er nå litt redd for at han har vist en ny side av seg selv (vi har vært sammen et par år). Er livredd for at han skal si sånt neste gang vi er uenige også!!

Vi har det fint sammen ellers, han er en kjempesnill mann og vi har ikke problemer av noen art. Må innrømme at dette skremte meg veldig. Overreagerer jeg??

[Amalie_85]

Nei jeg syns ikke sånt er greit. Men man sier mange dumme ting når man er sint. Og ting man ikke tenker over. Men si ifra at du syns dette var dumt å si sånne ting selv om dere er sinte på hverandre. For sånne ting mener jeg ødelegger mye. Man går å tenker på det hele tiden og føler seg ikke bra nok.

[Gjest Gjest]

Jeg er vanligvis rolig, ekstremt tålmodig, tilgivende, rasjonell og forsøker å forklare hvorfor ting gjør vondt, etc.

Men hvis jeg etter å ha prøvet alt, likevel blir utnyttet, kan jeg bikke fullstendig over. Da finner jeg ut at jeg gjør det slutt og at det ikke er noen vei tilbake. De skjellsordene du nevner er ingenting, det går i mye råere og ondere ting.

Det har bare skjedd to ganger, men det kan nok skje igjen hvis jeg oppdager alvorlig løgn eller utroskap. På den annen side angrer jeg ikke på det. Jeg synes det var fortjent.

[Gjest Pet]

Når man eksploderer skikkelig, sier man ofte ting man overhodet ikke mener. For å bli ferdig med denne krangelen må du vel bare sette strek og du vet vel at han ikke mener at du er ei fittekjerring? Det høres ikke noe særlig konstruktivt å mase på ham om hva han sa i kampens hete når det attpåtil er du som har fått ham så forbanna.

[venus*]

Jeg synes ikke det er greit.

En ting er å kalle hverandre for idiot, drittsekk og til og med fitte (selv om jeg synes det også er rimelig teit), men å trekke frem personlighetstrekk man ikke liker, DET er ikke greit.

Det blir for enkelt å si at man sa disse tingene i affekt. Hvordan skal man kunne stole på at personen ikke mente det, innerst inne?

[Gjest Gjest]

Jeg har absolutt ingen planer om gnåle på han om hva han sa i kampens hete nei, for sånt kommer det jo sjelden noe ut av. Det jeg er redd for er jo at dette vil gjenta seg, noe jeg ikke akkurat håper på.

Samme dagen dette skjedde sa jeg til han at jeg ble veldig lei meg over ordene hans, og at det var å gå langt selvom han var sint. Han skjønner det, tror jeg, men han var jo mest opptatt av å fortelle meg hvor dum han synes jeg var.

Og ja, jeg var dum, men det var en bagatell i den store sammenheng. Det var ikke nærheten av utroskap eller noe annet sånt, men kun et lite utbrudd fra min side. Hadde jeg vært utro, så hadde jeg vel synes han hadde rett til å kalle meg en fi**ekjerring, ja.

[Gjest Gjest]

Og ja, jeg var dum, men det var en bagatell i den store sammenheng. Det var ikke nærheten av utroskap eller noe annet sånt, men kun et lite utbrudd fra min side. Hadde jeg vært utro, så hadde jeg vel synes han hadde rett til å kalle meg en fi**ekjerring, ja.

Jepp. Det må være sammenheng mellom årsak og reaksjon. Å kalle partneren fittekjerring er en mild reaksjon overfor ekstreme ting som f. eks. utroskap. Derfor blir det vanskelig å evaluere situasjonen når du ikke vil fortelle hva som hendte i forkant.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns ikke sånt er greit i det hele tatt. Jeg har to regler for krangling, og det er at man ikke skal angripe den andre partens person, og at man ikke går/legger på røret midt i en krangel. Jeg kan bli veldig sint, men har likevel en sperre for å kalle ham ting (hender jeg kaller ham dust, men da begynner jeg bare å le midt i krangelen, så det funker ikke) eller komme med personangrep.

Jeg ville tatt det opp. Si hvor såra du ble, at du lurer på om han egentlig mente det, og at du er redd for at det skal skje igjen. Du trenger ikke å gnåle om detaljene i det han sa, men jeg syns absolutt du har lov til å være lei deg.

[Gjest Eir]

Jeg synes ikke det er greit. Hverken rene skjellord eller å hakke på partnerens såre punkter. Det hender likevel at vi begge gjør det siste, og vi blir jo likevel venner igjen, men det er noe vi er enig om at ikke er ønskelig.

[Gjest Kalamazoo]

Jeg kan forstå at man blir eitrende sinna på en partner av og til.

Men ord har mye kraft, også selv om man "ikke mente det" i etterkant. En veldig sjelden gang tåler nok forholdet, men krangler som til stadighet utarter til skjellsord-kasting kan slite kraftig. Min manns (eks-) kone pleide å varte opp med lange tirader når hun ble sint- han var en idiot, han skjønte ingenting, han var fullstendig håpløs, var en bortskjemt drittunge, han var imbesil og uintelligent og en tomsing... og han måtte jo forstå at hun ikke mente det, men hun ble så fryktelig sint bare...

En dag ble han selv så fryktelig sint at han gikk

Jeg personlig har en lav toleransegrense for hva det er greit å si når man er sint. Jeg tåler lite, og hvis noen enten hadde trukket fram negative personlighetstrekk og skjelt meg ut/gjort narr av meg, eller kalt meg for fryktelig stygge ting, hadde jeg nok ikke orket å være lenge i det forholdet. Siden jeg er så pysete selv, vil jo det også si at jeg må oppføre meg tilsvarende pent. Blir jeg veldig sint, ber jeg om en time-out og går meg en tur før jeg krangler videre. Anbefales!

[Gjest selskapssyk]

mannen min kalte meg for ei "maskjerring" en gang. Da fikk han høre det ja!

Sånt sier man bare ikke.....

[Gjest Kalamazoo]

Og trådstarter, det er vanskelig å go noe konkret råd. Kanskje det bare var en veldig sjelden hendelse, og at han ikke var klar over at du tok det så innover deg. Det er jo ikke alle som gjør det, de krangler tilbake på samme måte og er "enige" om at ord bare er ord. I så fall blir det jo ikke et like stort problem, og kanskje han trodde du tåler mer enn du gjør?

Hvis du virkelig ikke liker denne måten å krangle på, så ville jeg tenkt at en gang er en gang, to ganger er tvilsomt, tre er trolig utilgivelig. For da er det nok en reaksjon som kan komme hos ham flere ganger, og hvis man er skrudd sammen sånn at man ikke takler den slags munnbruk, så blir man (som min mann gjorde) på ett eller annet tidspunkt lei.

Håper det var et enkeltstående tilfelle

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke at slik ordbruk er ok. Er han ung? Vel, kan man sprekke og det kan falle mage ord,men å si slik rettet mot en person blir totalt feil. krenkende oppførsel vil jeg si.

[Gjest mystify]

Nei det er ikke greit...

[MsRP]

Jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Dette har med respekt å gjøre.

Jeg har selv et voldsomt temperament, og har til tider vanskelig for å kontrollere det, men likevel har jeg aldri gått så langt som til å si noe skikkelig stygt til kjæresten min. Det er enkelt og greit fordi jeg har altfor stor respekt for ham til å klare å få sagt noe sånt.

Det er forskjell på å si: "nå oppfører du deg dumt", og "du er dum", for å bruke et litt mildt eksempel.

[Gjest Gjest]

jeg synes ikke det er greit å kalle sin kjære slikt uansett hvilken grunn vedkommende skal ha for å gjøre det. Der finnes ingen grunn til å kalle kjæresten sin slike ting!!!

Må innrømme at jeg faktisk er vant til å høre endel av det samme fra kjæresten min.. Vært sammen i to år vi også. I starten var han aldri sånn mot meg, men hadde hørt han eksplodere på broren sin på en lignende måte, samt hvordan faren kunne eksplodere og skjelle ut han. - trodde ikke han noen gang ville gjøre slikt mot meg, men joda.. der tok jeg feil.....

Har hørt mye : Jævla hore, F***ekjerring, mongo osv. osv. Kommer ikke på alt i farten.. Sårer meg veldig. Sagt det til han, men virker ikke som han forstår. Han vil ikke forstå.For jeg tror min kjære har problemer medå styre sinnet sitt ... Ikke det at det er noen unnskyldning for å kunne holde på sånn, men tror grunnen ligger der. Og han er vant til det fra før.

Kjenner du til bakgrunnen til kjæresten din? Ble han behandlet slik som barn, vant til slike uttalelser? ... da er han nok ikke like obs på det som vi som ikke er vant til slik behandling.

Vet ikke hva en skal gjøre med det. Jeg sliter jo med det samme selv. eneste er å fortelle hva vi føler i denne situasjonen, men vil ikke si at det hjelper stort desverre... Er ikke sagt at han slutter med å kalle deg slikt..

man skal ikke venne seg til å bli alt slikt.... !!!

Forstår hvordan det føles

[Moshy]

Nei, det er ikke ok å si stygge ting til partneren, uansett hvor sinna man blir. Det er totalt respektløst, og gjør en konflikt betydelig verre enn den i utgangspunktet var. Dessuten mener jeg at man bør kunne beherske seg - hvis man er litt moden skjønner man jo at slike ord bare gjør ting verre! Dessverre virker noen par mer opptatt av å krangle for å krangle enn for å faktisk løse konflikten. Om man har fokus på å løse konflikten og komme fram til enighet havner man sjelden i regelrette krangler

[Gjest Corto Maltese]

mannen min kalte meg for ei "maskjerring" en gang. Da fikk han høre det

←

det synes jeg ikke var så ille

[Gjest Gjest]

nei "masekjerring" var ikke så ille... men er selvsagt ikke hyggelig få slengt mot seg ..

Var jeg som skrev noen hakk lenger oppe her. Jeg som også har en samboer som kaller meg slike stygge ting som TS snakker om...

Er ikke lett. Ikke lett finne en utvei om det er bare den ene som synes det er feil å si slike ting...

Jer er ikke oppvokst med det og det hadde vært helt umulig for meg å slå tilbake med samme mynt. Får det ikke til! De mener det selvsagt ikke slik, men føles ikke bra. Ødelegger forholdet på sikt.

Men hva gjør man?

[Seigdama]

Når man eksploderer skikkelig, sier man ofte ting man overhodet ikke mener. For å bli ferdig med denne krangelen må du vel bare sette strek og du vet vel at han ikke mener at du er ei fittekjerring? Det høres ikke noe særlig konstruktivt å mase på ham om hva han sa i kampens hete når det attpåtil er du som har fått ham så forbanna.

←

Helt enig. Det er jo selvfølgelig ikke "greit" å si stygge ting når man krangler, men det er fullt forståelig. Alle er vi forskjellige og har forskjellige temperament.

En her inne reagerte på "maskjerring". Det hadde ikke jeg lagt merke til en gang. Jeg hadde blitt fly forbanna om min kjære kalte meg "fi...kjerring", men jeg hadde ikke giddet og gnålt om det i lange tider. Jeg hadde bare sagt når roen hadde senket seg at "sånne ting kaller du meg ikke flere ganger". Ferdig med den saken.