Svigerinnen min går meg på nervene

[Rubina D]

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne, men en liten forklaring først.

Våre menn er altså brødre. Hennes mann R er 31 og hun M er 32. Min mann B er 30 og jeg er 27.

R har en datter på 13 år fra ett tidligere forhold som han av diverse årsaker ikke har kontakt med. Men M hadde ingenting med dette å gjøre i utgangspunktet.

La oss gå 8 år tilbake i tid da jeg møtte min mann.

Da var M hyggeligheten selv. Hun snakket om at hun hadde lyst på barn osv osv alt som venninner snakker om.

Det varte helt til jeg ble gravid med eldstemann. Sånn for å ta det helt kort var jeg syk gjennom hele svangerskapet med oppkast og blodtrykk som en jojo. På toppen av alt dette døde bestefaren min av kreft da jeg var 7 mnd på vei.

Det kom en bursdagsinvitasjon til hennes bursdag ( 2 uker etter begravelsen ) som vi takket nei til. Selv om jeg var gravid kunne jeg vel komme og hygge meg på andres vegne, mente hun.

Akkurat der og da tenkte jeg ikke mer over det, men vi dro jo ikke.

Så da eldstemann var 1 1/5 år skulle de gifte seg. Svigermor ymtet frempå angående bordplassering at jeg burde ha kort vei på do fordi jeg var gravid med nummer to. Det var ikke svigermors jobb å si noe om dette i det hele tatt. Jeg hadde tenkt å fortelle det etter bryllupet fordi vi da visste at de ikke kunne få barn uten hjelp.

Da presterer M å si at det er da vel f***n ikke hennes feil at jeg ikke kan holde beina samlet.

Jeg avfeide det som at hun ble litt såret for å få vite det på denne måten og lot det være med det. Pluss en liten konfrontasjon med svigermor.

Neste episode er da minsten er 4 mnd og svigermor og svigerfar sitter barnevakt og vi er på den lokale puben for å ta en øl ( les brus for min del ).

Da sier hun høyt og tydelig mens alle fire sitter der: Du giftet deg i alle fall med rett bror du.

Jeg trodde ikke mine egne ører. Hun var ikke full engang.

Siden da har ikke min mann vært så veldig glad i å besøke dem lenger.

Så hadde det seg sånn at 2 mnd etterpå måtte vi ta ett veldig vanskelig valg. Mange overveielser førte til at vi valgte å ta abort.

Da mente hun at jeg var egoistisk fordi jeg bare kunne latt dem adoptere barnet. ( igjen var det svigermors tunge som gjorde at hun fikk vite det ).

Disse episodene har ikke vært de værste, alt ble ti ganger verre da hun ble gravid selv for tre år siden.

Hennes mann har gått arbeidsledig så lenge jeg kan huske. Han fikk da jobb med å kjøre lastebil. Han kunne da vært hjemme kl 1700 hver dag bortsett fra en dag i uken. Dette var snakk om mandag til fredag og helg hver 5 uke.

Det var ikke snakk om fra hennes side. Han kunne da ta seg jobb der de bor, så hun kunne få tak i ham når hun trengte det. Så han takket nei til jobben.

Så fikk han tilbud om anleggsarbeid der de bodde. Men da det var snakk om at han skulle være borte mandag til fredag satte hun seg igjen på bakbena.

Etter at eldste gutten ble født takket han allikevel ja til jobben, siden han mente at de trengte pengene.

Etter 2 mnd i jobben fikk han ultimatum om at han måtte velge enten jobben eller kjerring og unge. Siden han ikke har kontakt med eldste jenta valgte han da å slutte i jobben.

Problemet er at hun mente at hun skulle gå hjemme i tre år med guttungen, og min svoger har enda ikke fått seg noen ny jobb.

Så fikk de gutt nr to 1 mnd før eldstemann ble to år. Min svoger ymtet frempå at han kunne gå hjemme med barna siden han allikevel var arbeidsledig, så kunne hun begynne å jobbe igjen.

Der i huset var det hun som var mor og tok seg av ungene og dessuten så hadde hun sagt opp jobben. Han fikk heller ta den feite ræva si ut av huset og få seg jobb han.

En liste med hennes uttallelser bare det siste året:

* Hun sa rett ut at hun håpet min yngste sønn, som har astma, skulle dø slik at det ble plass til andre barnebarn også.

* Hun sa også at jeg er en dårlig mor, som lar pappan ta seg av dem i helgene og kvelder mens jeg jobber.

* At min eldste sønn er dum fordi han har ad/hd.

* At jeg er svigermors yndling fordi de er kausjonister for litt over 100.000 kr på huslånet vårt. ( hun tror at vi har fått rene penger for å kjøpe hus )

* Hun sa til min svigermor at jeg ikke kunne være fadder for minstebarnet fordi jeg ikke var i familie.

* At vi var egoistiske som ikke kom i dåpen, fordi vi fikk billetter til et show i julegave av min mor, som sef var på samme dato. ( det var selvsagt første gangen vi var ute sammen på fire år og datoen valgte vi selv lenge før jul, innbydelsen kom en uke etter jul.)

* Som om ikke det var nok så sitter hun å lyver og sier at jeg har sagt ting om svigermor til henne som ikke er halvsannheter engang. ( gudskjelov at svigermor kjenner meg såpass godt)

Dette ble langt, men nå har jeg vært fall fått ut frustrasjonene mine.

Dama går meg på nervene så vil du ha henne får du bare ta henne.

Har ikke snakket med henne på to mnd og det er egentlig godt, tror vi lar det bli sånn.

[Gjest StoreSky]

Hva sier mannen hennes da?

Hadde det vært meg, hadde jeg bare latt være å ha noe med sånne folk å gjøre.. Og blir mannen R blitt fornærmet, hadde jeg forklart det pent og pyntelig.

Dessuten burde svigemor holde opp med å forteller saker og ting som ikke er hennes sak!

[Rubina D]

Mannen hennes går jo da i det skjulte for henne for mye. Han går stadig og ber om unnskyldning på hennes vegne, hvilket jeg mener ikke er nødvendig.

Han føler at han ikke kan si henne imot av frykt for å miste disse barna også.

Han og jeg har ikke verdens beste forhold av årsaker jeg ikke vil gå ut med her. Derfor har ikke jeg lyst til å ha noe med dem å gjøre.

Min mann er der av og til, men han får ikke lov til å ta med seg ungene dit.

I familiesammenkomster med nødvendig tilstedeværelse fra alle sammen holder vi oss langt unna. Desverre har det blitt slik at de ikke blir bedt til slike sammenkomster lenger på grunn av henne.

Det er ikke bare mot meg hun er sånn, men mot alle.

Hele verden skal jo dreie seg om henne og det orker ikke folk.

Hennes mann får heller ikke "lov" til å dra noen steder uten henne. Trodde ikke menn på over 30 lot kjerringene bestemme så mye over dem, men det er min mening da.

[tuji]

Hun virker ærlig talt som hun ikke er helt i psykisk balanse, spør du meg.

[Deidre]

Uff, hun virker ikke særlig hyggelig slik du fremstiller henne. Det kan virke som om hun er en smule sjalu. Dette minner litt om forholdet mellom meg og min søster. Alltid konkurranse, alltid sjalusi (fra hennes side).

Jeg ville faktisk holdt god avstand. Møt gjerne opp i sammenkomster hvor de er til stede, hold avstand, men opptre hyggelig og blidt. Da har du ditt på det tørre.

[Gjest Tweek]

Hun er virker jo helt riv ruskende gal!

Alt hun sier å gjør er jo helt på trynet, og jeg syntes at der burde ta avstand fra dem rett og slett. Og sii ifra til svigermor at hun ikke skal fortelle alle disse tingene til henne. Dette høres ikke greit ut, og personlig hadde ikke jeg orket å ha kontakt med sånne ´folk.

[Deidre]

Hun er virker jo helt riv ruskende gal!

Alt hun sier å gjør er jo helt på trynet, og jeg syntes at der burde ta avstand fra dem rett og slett. Og sii ifra til svigermor at hun ikke skal fortelle alle disse tingene til henne.  Dette høres ikke greit ut, og personlig hadde ikke jeg orket å ha kontakt med sånne ´folk.

←

Ja, det tenkte jeg også på. Denne svigermoren synes nesten å bidra til å opprettholde konflikten, så løsmunnet som hun er.

[Susannah]

Uff, for et slitsom og frustrerende situasjon. Det beste - men vanskeligste - er jo å ta et oppgjør og fortelle hvordan du føler, men slike mennesker pleier ikke akkurat å være så gode på selvkritikk. Men hun kommer garantert til å fortsette slik, orker du å ha henne i livet ditt i potensielt mange tiår til?

[Gjest Bodillen]

Jeg har en lignende svigerinne. Jeg tåler ikke synet av henne, men jeg møter opp i familiesammenkomster hvor hun er til stede likevel. Jeg bare ignorerer henne, og det går greit, det. Synes i grunnen det viktigste er husefreden, og at moren min ikke merker misstemning.

Ellers enig med andre her, om at svigermor nok bør passe munnen sin litt. Hun bidrar jo ikke akkurat til familieidyll sånn som hun holder på...

[T.S]

Den eneste som får det kjipt av i å irritere seg er en selv... Så valget er vel mest å velge å irritere seg framover, eller la være... man kan uansett ikke forandre på henne.

[Rubina D]

Svigermor aka jungeltelegrafen får ikke vite om så mange ting lenger.

Mannen min får ha kontakt med dem hvis han orker, det er jo tross alt broren hans.

MEN ikke snakk om at jeg orker mer.

Det meste bunner nok ut i misunnelse, men jeg har fått nok. Og når Rubina har fått nok så har hun fått nok.

Det kvinnemenneske er så ufordragelig at jeg har store problemer med å la være å gå til fysisk angrep på henne.

Og hun skjønner nok ikke noe som helst om man så binder henne fast til en stol og forer det inn med teskje.

Hun er rett og slett så utspekulert ( eller dum, hva vet jeg ) og selvsentrert at det er til å spy av. Og det verste er at det faktisk ikke går ut over henne i det hele tatt.

[Gjest Miss Guided]

Jeg skjønner at det har sine fordeler også å bo 7 og 10 timer unna familien. Min eldste bror skifter koner så fort at de rekker ikke å gå meg på nervene. Og så har jeg sørget for å få et enebarn som mann så jeg slipper svigerinner der også. Det gjelder å planlegge litt.

Dette virket ikke greit, det er ikke moro når det blir sånn. Mannen virker som en dott også må jeg si, og svigermor kunne nok lært seg å holde kjeft. Gjør som du føler for, nå er det tydeligvis ingenting som blir bra nok likevel og da spiller det ingen rolle. Og det virker jo som mannen din forstår deg i hvert fall.

[Gjesten29]

Uansett hvor forebanna en er på ett annet menneske synes ikke jeg det er riktig og omtale dem så negativt som du gjør. Jeg forsvarer ikke handlingene fra hennes side,men du bør prøve og forstå og snakke med henne. Går det for langt slik som det er nå vil det jo bare føre til uvennskap. Det er jo ikke barna deres tjent med

[Rubina D]

Nå er det bare en liten brøkdel som har kommet frem her.

Uvennskapet har hun jo selv lagt opp til, hvis du skal kalle det det.

Negativ omtale er desverre i denne sammenhengen sannheten.

Og jeg mener at folk som får seg til å kalle en 7-åring dum pga sykdommen hans rett i ansiktet på gutten, ikke har noe i nærheten av mitt barn å gjøre. ( og dette var bare ett eksempel på hennes uttalelser til mine barn, det kunne jeg ha sett gjennom fingrene med, men det er så mye mer.)

Til Gjesten29: Hva er det jeg skal forstå?

At hun ikke mener noe vondt med å ønske barnet mitt død?

At hun ikke ønsker å såre noen med sin oppførsel?

Jeg mener at det kanskje er på tide hun forstår at folk prøver å fortelle henne at oppførselen hennes ikke er akseptabel. At alt ikke skal dreie seg om henne hele veien.

[Gjesten29]

Nå er det bare en liten brøkdel som har kommet frem her.

Uvennskapet har hun jo selv lagt opp til, hvis du skal kalle det det.

Negativ omtale er desverre i denne sammenhengen sannheten.

Og jeg mener at folk som får seg til å kalle en 7-åring dum pga sykdommen hans rett i ansiktet på gutten, ikke har noe i nærheten av mitt barn å gjøre. ( og dette var bare ett eksempel på hennes uttalelser til mine barn, det kunne jeg ha sett gjennom fingrene med, men det er så mye mer.)

Til Gjesten29: Hva er det jeg skal forstå?

At hun ikke mener noe vondt med å ønske barnet mitt død?

At hun ikke ønsker å såre noen med sin oppførsel?

Jeg mener at det kanskje er på tide hun forstår at folk prøver å fortelle henne at oppførselen hennes ikke er akseptabel. At alt ikke skal dreie seg om henne hele veien.

←

Ja, jeg nevnte at jeg IKKE forsvarer handlingene hennes-kanskje hun ikke er klar over det selv en gang-virker jo nesten ikke slik

Snakk til henne slik hun forstår, realitestorienter henne-men på en riktig måte, det vinner du på uansett ufall.

[Frey]

Hvorfor er det de som oppfører seg som skitstøvler som skal forstås i hytt og vær? Nei, vet du hva.

Man er ikke pålagt eller tvunget på noe sett og vis å pleie kontakt med egosentriske og ondskapsfulle svigerinner eller annen slekt forøvrig. Det er et fritt land!

[Varda]

Hvorfor er det de som oppfører seg som skitstøvler som skal forstås i hytt og vær? Nei, vet du hva.

Man er ikke pålagt eller tvunget på noe sett og vis å pleie kontakt med egosentriske og ondskapsfulle svigerinner eller annen slekt forøvrig. Det er et fritt land!

←

Signerer.

[Gjesten29]

Signerer.

←

Hvorfor?

Jeg mener man bør skille person og handling, hvis man møter mennesker som man blir forbanna på slik som i dette tilfellet med raseri blir det jo ikke bedre. Hvis man derimot setter seg ned med vedkommende og realitetsorienterer kan det fungere som en åpner til ett bedre liv. Bare det å kalle ett barn "dum" fordi det har adhd forteller meg mye om hvilken person man har med å gjøre. Jeg forstår godt at man blir rasende,men svarer man med samme mynt er man ikke bedre selv. Møter man dette mennesket med respekt og riktig kommunikasjon kan man få gjort mye, hun vil antakelig bli forbauset-og da er mye vunnet...Det hun mulig ønsker er nemlig reaksjoner....her må man tenke litt lenger...

Må bare legge til at jeg forstår hi godt.

[Gjesten29]

Slik møter man mennesker med enkelte psykiske lidelser, de elsker å trigge mennesker til "kamp". Sier ikke at dette er tilfelle her, men må jo si at det ikke virker som hun er ute etter "ro i heimen" i hvertfall....

[Varda]

Hvorfor?

Jeg mener man bør skille person og handling, hvis man møter mennesker som man blir forbanna på slik som i dette tilfellet med raseri blir det jo ikke bedre. Hvis man derimot setter seg ned med vedkommende og realitetsorienterer kan det fungere som en åpner til ett bedre liv. Bare det å kalle ett barn "dum" fordi det har adhd forteller meg mye om hvilken person man har med å gjøre. Jeg forstår godt at man blir rasende,men svarer man med samme mynt er man ikke bedre selv. Møter man dette mennesket med respekt og riktig kommunikasjon kan man få gjort mye, hun vil antakelig bli forbauset-og da er mye vunnet...Det hun mulig ønsker er nemlig reaksjoner....her må man tenke litt lenger...

Må bare legge til at jeg forstår hi godt.

←

Når folk oppfører seg ræva/hensynsløst/egoistisk etc etc, så er der faktisk en grense hvor mye en gidder å prøve å kommunisere ut til det menneske som synest å ha fått vettet og forstanden sinn besudlet med kugalskap.

Hadde noen ønsket at min sønn skulle dø, så ville jeg ikke vekslet så mye som en tøddel av en detalj med et slikt menneske, og ja, jeg hadde sikkert tenkt i mitt stille sinn at vedkommende måtte brenne i helvete for den uttalelsen.

Min "løsning" er å overse slike mennesker totalt. Må du befinne deg i samme rom, ja så smil og vær hyggelig med alle andre, men ignorer vedkommende på en diskre måte.

Men å prøve å forklare vedkommende hvordan evt jeg tolket hennes utsagn, hadde jeg ikke giddet å tatt meg bryet med. Når vedkommende ønsker andres barn døde til fordel for sitt eget, så forventer jeg ikke engang at grunnleggende ting som høfflighet, dannelse, hensyn til sine medmennesker skal oppfattes og forstås av slike.