Gå til innhold

Hva slags hunderase passer for oss?


Anbefalte innlegg

Jeg og samboeren min vurderer om vi skal skaffe oss hund. Jeg er veldig opptatt av at denne hunden skal passe oss sånn at den ikke lider ved at vi har den. Vi ønsker oss en "kosehund" som trenger moderat med turer. Det vil si at vi kan gå tur med den 1-1 1/2 time hver dag. Den må også kunne være alene på dagen når vi er på jobb. Det vil da kunne være snakk om opptil 6-7 timer. Er det noen som kan hjelpe meg å snevre inn valgene vi da har, er så vanskelig å lese seg opp om alle. Jeg kunne godt tenke med en labrador el.l eventuelt en type spaniel. Er dette noe som kan passe?

Lenke til kommentar
https://forum.kvinneguiden.no/topic/259409-hva-slags-hunderase-passer-for-oss/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror ikke labrador er den rette rasen for dere, de krever masse aktivitet og mosjon, og kan lett bli veldig aktive og voldsomme inne hvis de ikke får nok aktivitet.

Spanieler kjenner jeg ikke så mye til, men hva med en cairn terrier f eks? De krever ikke voldsomme mengder med aktivitet, men kan sagtens gå i timesvis i fjellet hvis det blir aktuelt. Dessuten er det jo mye mer littvindt å ha en liten hund:)

Hei hei

Jeg var også veldig i tvil om hvilken rase jeg skulle velge da jeg skulle skaffe meg hund, og jeg leste en god del om de ulike rasene.

Hadde omtrent samme kriterier som dere, en lett rase som ikke trenger 8 timers tur hver dag og som klarer seg fint alene ;)

De rasene jeg til slutt endte opp med å velge mellom var:

Mops

Cavalier

Shetland sheep dog

Hvis dere ikke har hatt hunder før, så er kanskje mops en litt utfordrende hund, men det var den hunden jeg endte opp med :)

De er utrolig elskelige, men har en helt sinnsyk energi det 1. året, nesten litt for mye av det gode :) Når det gjelder tur så er behovet deres litt lavt, ihvertfall min, hun vil for eksempel ikke gå så lang tur i snøen :fryser::ler:

Cavalier er jeg ikke så godt kjent med, men det skal være en ypperlig "første gangs" hund.

Shetland sheep dog er mammas favoritt :) De er veldig hengivne, og selvom de ikke trenger så mye mosjon så blir de veldig glad når de først fårt komme ut, og de kan gå i timesvis hvis du vil det! Et lite tips er å sosialisere de godt, for de er litt skeptiske av natur,og som min samboer kaller dem: små pyse hunder :ler: Men da vil jeg gjerne presisere at han bare har møtt mamma sin lille tispe, og hun er veldig forsiktig av seg.

Jeg fant det jeg trengte av informasjon i en bok som heter "Velg rett hund for deg" av Gwen Bailey ISBN: 82-458-0704-4

Håper noe av dette var til hjelp :icon_razz:

Annonse

Skal ikke Eurasier være en god førstegangshund? Har ihvertfall lest at den krever moderat med mosjon, og gjør lite utav seg innendørs, men er aktiv og livlig ute. Tilpasser seg lett og har et rolig og harmonisk vesen. Og ikke minst er nå Eurasier en utrolig vakker rase! :hjerter_rundt:

Jeg har heller hørt det motsatte, at eurasieren ikke egner segsom førstegangshund siden den er veldig stri. Men det ermulig at jeg husker feil :)

:ler: Ja, der kan du se.

Leste litt om temperament nå på hjemmesiden til en av de større oppdretterne av Eurasier, og der står det; "Den har vist seg å være en ideell familiehund p.g.a. sitt rolige vesen og passer bra inn i alle hverdagslige situasjoner og er en fin hund for førstegangskjøpere." Men siden den er et resultat av Samojed Wolfspitz og Chow Chow er det vel ikke utenkelig at den kan være stri?. :forvirret:

Endret av la Flaca

Wikipedia sier "Eurasier er en selvsikker, rolig og avbalansert hund, som er vanskelig å provosere og som regnes som meget renslig. Den er vaktsom og oppmerksom uten å skjelle alt for ofte. Den knytter sterke bånd til familien og er en god familiehund. Den skal ikke være aggressiv. Den regnes som varsom, snill og leken med barn, men er ofte reservert overfor fremmede. Den trives ikke alene, hverken inne eller ute."

Men ja, det er en spisshund med chow chow i seg så jeg blir overrasket dersom det ikke er en viss jobb med rasen :ler:

Hvis man ikke ønsker seg en liten hund, og ikke er redd for litt hundehår - og man ikke bor i en liten leilighet er newfoundlandshund en flott hund. Den er rolig og fin å ha inne, kan godt være alene noen timer om dagen, og krever ikke veldig mye aktivisering - kosete er den også.

Tusen takk for alle råd. Vi er ikke helt ferdig med å diskutere om vi virkelig har mulighet til dette og hva det faktisk innebærer. Det blir jo nesten som å skaffe seg en baby.. Jeg skal sette meg å lese om en del av de rasene dere har nevnt, så får vi se hva som skjer :)

Annonse

Hvis du ikke nødvendigvis må ha en liten hund, anbefaler jeg leonberger. Store, deilige, kosete bamser som lett tilpasser seg ditt aktivitetsnivå. Kan brukes til masse forskjellige aktiviteter, og elsker å være sofagris. De er vennlige, barnevennlige og veldig greie å oppdra, så de passer godt som førstegangshund. Til å være hund med lang pels, er det veldig lite pelsstell, krever kun børsting en gang i uka for å holdes fin. Og så er det verdens peneste hunder også...

Begynner bli veldig uenig i at setteren egentlig er så krevende, min kjære og jeg har hver vår, og det er ikke noe stressende i det hele tatt. De får sine turer pr. dag, og det holder så lenge vi ukentlig kan ta oss en lengre tur i utmarken og få la dem løpe litt i fra seg. Til nød holder det med å ta med på sykkeltur, og hadde det ikke vært snakk om Gordon så hadde det sikkert vært rikelig.

De er utrolig snille og godlynte, tillitsfulle og lekne. De krever litt oppmerksomhet i form av kos og pelsstell, men slik er det nå å ha hund.

Vær oppmerksom på at det finnes to størrelser setter; en vanlig og en amerikansk størrelse. Den amerikanske rasen pleier å være en del større enn den sedvanlige.

Jeg pleier å ha min med meg over alt der det er mulig, det er svært tilpassningsdyktige hunder. Og han greier helt suverent å være hjemme alene innen en normal tid.

Disse hundene er av mange beskrevet som litt mindre intelligente, men det er nå ikke helt sant - de er bare ufattelig sleipe. Så man må være litt konsekvent på grensesettingen, ellers skaper du et problem ;)

Og ikke minst, de er utrolig fine skaptninger med sine Pluto-trekk.

Som førstegangs ville jeg nok anbefalt Engelsk Setteren, den er litt mykere enn de to andre. Gordon Setteren er litt mer jaktpreget og mer energisk. Irsk Setter har jeg ikke så mye erfaring med, kun hatt de to andre, men den skal visstnok være mer "stressende".

Jeg er ikke helt enig i at man kan anbefale en jakthund til en familie som ønsker seg en hund som skal være hjemme alene i 6-7 t hver dag, og som kun kommer til å få moderat med mosjon. Jeg har møtt min andel stressede settere (har selv vorsteh korthår, så vi treffer endel settere i forbindelse med jakt), og de kan være utrolig krevende, spesielt hanhunder, mht til aktivitet. Hvis disse hundene ikke får nok stimuli kan noen av dem bli forferdelig stressede. Dessuten vil de fleste som driver oppdrett av fuglehunder ikke selge valper til folk som ikke skal bruke hunden på jakt. TS skriver ingenting om jakt, så jeg går ut fra at hun ikke tenker i de baner.

Men, for all del; det er ingenting galt med settere altså, men det er noe med rett rase til rett menneske, til rett bruk:)

Annonse
Nåja, det er forferdelig få jakthunder som blir brukt til jakt.

Det er et forferdelig dårlig argument, og hvorfor skal man anbefale en jakthund til noen som ikke er jegere selv om det finnes andre som ikke er jegere som har jakthund? Det fremmer vel ikke akkurat avlsarbeidet for de som faktisk avler jakthunder. Nei, det finnes hauger og lass med hunderaser hvor instinktene i stor grad allerede er avlet bort (retrievere er jo i utgangspunktet også jakthunder) som er fine familiehunder. Man trenger vel ikke å avle bort enda flere instinkter..

Det er et forferdelig dårlig argument, og hvorfor skal man anbefale en jakthund til noen som ikke er jegere selv om det finnes andre som ikke er jegere som har jakthund? Det fremmer vel ikke akkurat avlsarbeidet for de som faktisk avler jakthunder. Nei, det finnes hauger og lass med hunderaser hvor instinktene i stor grad allerede er avlet bort (retrievere er jo i utgangspunktet også jakthunder) som er fine familiehunder. Man trenger vel ikke å avle bort enda flere instinkter..

Så kun jegere kan ha jakthunder? Gosh. Makan til bullsquat.

Slenger meg på de andre her som har foreslått Cavalieren og Shetland Sheepdog.

Begge er raser som er veldig omgjengelige og generelt lette å ha med å gjøre.

Men mindre man har stor interesse for å trene og oppdra hund bør man faktisk se på de såkalte anbefalte førstegangshundene.

Da er det størst sjanse for at både eiere og hunder blir fornøyde.

Lykke til med valget!

Og må selvfølglig nevne at å få hund er det beste jeg noengang har gjort (nei.. har ingen barn enda.. ;) )

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...