Forelsket i en annen - hjelp og trøste...

[Gjest svime]

Herregud jeg har rota til livet mitt. Har vært forelsket i en annen i 1 1/2 år nå. Har aldri snakket med han om det, heller ikke med mannen min. Har et godt ekteskap og liv egentlig. Jeg har heller ikke vært utro. MEN i helgen snakket jeg med HAN og fikk vite at han føler på samme måte... Har hatt mistanke om det, men aldri tørt å prøve å finne det ut. Han er jo da typisk kjæresten til en venninne av meg. Vi treffes veldig sjelden og jeg har forsøkt å legge lokk på følelsene mine, jeg vil jo være der jeg er!! Er det normalt å bli betatt/forelsket i andre selv om man er godt gift og har det bra? Jeg elsker virkelig mannen min, men det slår ikke akkurat gnister mellom oss for tiden kan man si Hjelp meg - hvordan kommer jeg ut av dette føret med forstanden i behold????

[lulle]

Jeg synes slett ikke du skal fortelle til partneren din at du er forelsket i en annen. Det vil føre til bekymring for han. Du skriver du vil være der du er , og at du elsker mannen din. Du bør på din måte prøve å leve med denne forelskelsen. Var på en fest her forleden. Vi kom inn på dette med forelskelse. Den ene dama på festen fortalte om hvor utrolig deilig det var med forelskelse. Forelsket var hun hele tiden, ikke alltid i partneren sin, fortalte hun. Dama er gift på 10. året og paret har 2 barn. Jeg tror hun var inne på noe. Det kan være deilig med kilingen i magen, den litt fobudte følelsen, samtidig som du har ditt trygge gode liv sammen med mannen din. Du vet, gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, forelskeleser kommer og går. Se på forelskelsen som et ekstra krydder i hverdagen. - forutsetter at det ikke er alvorlige problemer i ektaskapet ditt da, men det sier du ikke noe om.

[Gjest Madam Felle]

Og jeg er helt uenig med lulle, for det ekstra krydderet bør man klare å finne i det forholdet man allerede er i. Men man må være villig til å jobbe for det sammen, og da vil ærlighet være det mest rettferdige. Samtidig får din mann en sjangse til å oppvarte deg litt ekstra igjen, om han er villig til å kjempe for å beholde deg.

[Gjest svime]

Nå tror jeg kanskje ikke at det nytter å si til min kjære at; hei, hør her, jeg er forelsket i en annen, om du vil jeg skal bli så må du oppvarte meg litt mer Jeg vet at det blir huskestue så det holder om jeg forteller han dette. Jeg er innstillt på å leve med det så lenge det varer, uten å gjøre noe mer ut av det. Som sagt så treffes vi veldig sjelden, toppen 4 ganger i året, og jeg HÅPER at jeg har kommet såpass langt neste gang at jeg kan se han i øynene og ikke føle at hjertet skal hoppe ut av kroppen!!!

Syns dere sier mye fornuftig, selv om jeg kanskje ikke kommer til å fortelle noe. Vil la det roe seg litt ned for min del, prøve å komme i gjenge igjen i hverdagen. Håpe på at angsten i magen legger seg, og kanskje om et par uker ser jeg litt klarere... Jeg vet at gresset ikke er grønnere på andre siden, et forhold til denne mannen er umulig av flere grunner - den største er kanskje at han er kjæresten til ei venninne.

Vi har ingen store problemer i forholdet jeg og mannen min. Vi er vel som folk flest, sliter litt i perioder, man blir fort sliten med jobb og unger og rutine - er lite som skjer liksom. Men nå skal jeg prøve å satse skikkelig - prøve å bedre sexlivet, kanskje reise avsted bare oss to ---- Har jo tross alt ikke vært fysisk utro, og det er jeg jo veldig glad for.... Jeg vil jo være der jeg er, jeg vet han er glad i meg og det er jeg virkelig i han også!

[lulle]

Og jeg er helt uenig med lulle, for det ekstra krydderet bør man klare å finne i det forholdet man allerede er i. Men man må være villig til å jobbe for det sammen, og da vil ærlighet være det mest rettferdige. Samtidig får din mann en sjangse til å oppvarte deg litt ekstra igjen, om han er villig til å kjempe for å beholde deg.

←

. Hvordan hadde du følt det om mannen din kom og fortalte deg at han var forelsket i en annen. For min del ville jeg blitt utrolig "desperat" . Jeg hadde ikke klart å ha noen normal hverdag i den perioden. Det ville blitt sjalusi og mistenksomhet , og masse snakk om saken ( som også ville blitt negativt) Alt i alt tror jeg situasjonen kunne blitt mye verre enn det den egentlig er. Nå er det jo ikke sikkert at mannen til TS ville reagert som meg. Men om TS syns det mangler oppmerksomhet eller andre ting i forholdet , bør hun ta en diskusjon i forhold til det.

[Gjest Gjest]

Jeg tor også at det blir verre om jeg begynner å diskutere dette med han.. Hvis jeg kan klare å la dette gli forbi i stillhet, er det jo ikke noe som er bedre enn det. Også i forhold til min venninne, som ikke heller trenger å vite dette iom vi ikke har gått over streken. Og dette er jo ikke noe jeg ønsker, jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at det ikke hadde skjedd :cry:

Takk for svar.

[Tiit]

Jeg støtter Madam Felle. Veldig. Tror det er viktig å få stukket hull på ballongen, og tror det kan hjelpe til med å ta brodden av følelsene dine. Jeg er av den oppfatning at et forhold skal være basert på ærlighet og ekthet. Jeg mener at utro kan man være om man har et intimt forhold til en annen person uten at det er fysisk. Jeg blir veldig skeptisk når du sier at du har snakket med den du er forelsket i, og han har følelser for deg også. Jeg mener at man da er ute på ville veier, når ikke partneren vet om det. Følelser kan bli svært sterke, og gjøre at man tenker og handler overilt. Når jeg leser det du skriver, kan jeg ikke forstå at du tror at dine følelser vil "gli over". Hardt og brutalt: Du vil gjerne være litt forelsket i denne personen, og syns det er smigrende og spennende at han er forelsket i deg også. Du ønsker å ha følelsene hemmelige, på et ufysisk plan, samtidig som du er i forholdet ditt. Ja takk, begge deler. Jeg tror ikke det går i lengden, og du er ikke ærlig mot mannen din.

[Gjest svime]

Huff, ja det er sikkert best å fortelle om det. Når jeg tenker på det slik, så er det jo større sjanse for at det ikke går lenger. På en annen side treffer jeg sikkert ikke denne personen før til høsten igjen, og mye kan ha skjedd til da....

Dette er rett og slett helt forferdelig vanskelig. - noe jeg må tenke nøye gjennom. Takk for at dere gidder å komme med forskjellige synspunkt, det hjelper å få flere meninger - tror jeg

[Gjest -svime-]

Vel, etter atter en søvnløs natt tror jeg at jeg har kommet frem til at jeg ikke vil snakke med han om det. Føler at det hadde vært anderledes om det hadde vært en annen som vi aldri skulle se igjen, men denne personen kommer jeg/vi til å treffe med jevne mellomrom - riktignok veldig sjelden - men jeg har ikke lyst at det skal bli et helvete de 4 gangene i året. Alternativet er jo selvfølgelig å unngå å treffe i det hele tatt, men familiesitusjonen gjør det vanskelig....

Jeg får heller bite i meg følelsene og satse på at det går over Noe jeg virkelig håper at jeg greier. Dette er ikke en spennende flørt fra min side, jeg syns det er bare trist hele greia og har lyst til å hoppe i havet. Jeg har ikke lyst til å kjenne kriblinga i magen, jeg vil bare at magefølelsen min skal bli normal igjen!!

Herregud som jeg syter - beklager - alt er jo egentlig min feil... Har jo lest litt rundt nå og forstår at det er vanlig å bli betatt av andre selv om man er gift - men det står ikke at det skulle gjøre så vondt!!

[Gjest Gjest]

Stakkars deg, jeg føler virkelig med deg. Dette er en utrolig vanskelig situasjon

Men jeg har et spørsmål. Du sier at dere treffes sjelden og at du derfor bare vil satse på at det skal gå over. Men nå vet dere begge at følelsene er gjensidige. Hva gjør du dersom Han kontakter deg, feks via sms el mail, på en "uskyldig" måte, bare for å si hei liksom?

[Gjest -svime-]

.

Endret 12. november 2010 av -svime-

[Gjest Frances]

Jeg synes du burde ta en alvorlig prat med mannen din. Du trenger ikke nødvendigvis fortelle om disse følelsene, men ting tyder på at du og mannen har glidd fra hverandre og det er det du bør fokusere på nå. Glem "den andre mannen". Det er ikke rettferdig overfor mannen din at du alene skal få bestemme fremtiden til forholdet mellom dere, han fortjener en sjanse til å jobbe med det. Du må ikke ta ham for gitt og tro at han alltid kommer til å være der, for mens du er besatt av en annen mann smuldrer ekteskapet ditt opp sakte men sikkert.

[Gjest -svime-]

Jeg synes du burde ta en alvorlig prat med mannen din. Du trenger ikke nødvendigvis fortelle om disse følelsene, men ting tyder på at du og mannen har glidd fra hverandre og det er det du bør fokusere på nå. Glem "den andre mannen". Det er ikke rettferdig overfor mannen din at du alene skal få bestemme fremtiden til forholdet mellom dere, han fortjener en sjanse til å jobbe med det. Du må ikke ta ham for gitt og tro at han alltid kommer til å være der, for mens du er besatt av en annen mann smuldrer ekteskapet ditt opp sakte men sikkert.

←

Jeg ser at vi sliter. Jeg ser det veldig tydelig nå. Og jeg vet at vi må jobbe med dette. Jeg tar han aldri for gitt, det har jeg aldri gjort... Vi møtte hverandre med å bedra daværende kjærester i lang tid. Jeg var så forelsket jeg kunne hyle, og til slutt ble det oss. Jeg har aldri vært utro mot noen verken før eller siden - mens han har en fortid som veldig ofte utro mot tidligere kjærester.

Jeg har merkelig nok alltid stolt på han fordet om, har bare vært så trygg på at det er oss to. Men jeg tar han altså ikke for gitt. Vi har vært hos familierådgiver i en periode for et par år siden, så vi vet at det må jobbes med. Og ja - det har gått opp for meg at vi må gjøre noe nå igjen...

Jeg er bare så utrolig fortvilet og skuffet over meg selv. At jeg lot disse følelsene komme... Det er liksom jeg ikke kjenner meg selv igjen. Trygge staute kona som aldri ser på andre (vel - kikke kan man jo - men aldri blitt forelska før!!) Det er helt pyton!!!