Hvorfor er det så mange

[Gjesten29]

Jeg håper jeg får voksne mennesker med meg her til å reflektere over dette, jo fler meninger jo bedre, jo mer kan vi lære og drive forebyggende arbeid for våre håpfulle. Jeg har masse tanker om temaet men vil sette fokus på lærere og pedagoger i landet vårt. Det finnes masse bra mennesker som gjør en fantastisk jobb MEN samtidig har jeg merket meg barnehager som er underbemannet, som skifter personale også, stigmatisering av barn og hvordan de kan jobbe feil med barn, det jeg har sett er skremmende og jeg er ikke i det minste tvil om hvorfor barn kan utvikle dårlig selvbilde hvis de ikke har obeservante foreldre, mange barn som blir sett på som håpløse.

Fordommer eksisterer ennå, det er en del av det ennå, barn mobbes-blir ikke fulgt opp av skolen ev "blir ikke trodd", lese og skrive problematikk er utbredt og fører ofte til dårlig følelse av mestring og gir lave skole prestasjoner..HVORFOR.. og hva er lærernes rolle i dette? greit nok at de har en masse arbeid, men alle barn bør bli sett..Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å la være og hjelpe barn pga mye arbeid for å si det slik, eventuellt så kan en drive sosialpolitisk arbeid for å bedre forhold. Oppveksten til barn er til de grader viktig for at de skal ha normal fungering senere i livet. Jeg synes ofte pedagoger leter etter det som er feil i stedet for å fokusere på det positive...det var bare noen få faktorer av det jeg tror er en årsak til at barn og unge utvikler problemer..

[Gjest7]

I barnehager har jeg lagt merke mye feil. Jeg har sett tanter som fiker til unga, og forskjellsbehandling der noen av barna blir tantenes favoritter. En del er maktsyke og lager sine helt interne regler for hvordan man skal f.eks straffe unga. Og mange steder blir ikke barna tatt seriøst nettopp fordi de er barn.

En av de største problemene vil jeg tro er skolesystemet, at opplæringen ikke blir tilpasset barnet. Alle skal være like, man får nesten ikke velge mellom diverse fag og aktiviteter, man må være ca like smart som andre (ikke for lite eller mye) bruke like mye tid på å lære noe som de andre, man får ikke utvikle seg til å bli en reser i det man er god på osv. Unge lærer tidlig å undertrykke det de er gode på eller liker. Lærerne setter ofte elevene sine i bås for å vite hvem som skal få hvilken karakter, de skal jo jevnt fordeles. De tar kanskje med seg disse "båsene" i andre sammenhenger også?

Jeg vil tro at nettopp fordi alle skal være så like, ender de som er litt annerledes opp med å bli mobbet/utestengt/alene. Både elever og lærere behandler ofte disse med mindre respekt. De blir jo fulle av motstridende følelser, indre uro. Mange er faktisk ivrige etter å få ordnet opp i disse problemene en stund. Men pga lite oppmerksomhet, og gradvis lavere selvfølelse utvikles gjerne apati med tiden. Så kommer problemene. Psykiske problemer er ikke noe som kommer plutselig, men noe som oppstår etter forholdsvis lang tid med andre problemer. Derfor må man sette inn tiltak tidlig når man skjønner at noe er galt!

[Gjesten29]

Da jeg var liten mente "fagfolket" at jeg kanskje hadde adhd-fordi jeg var så urolig. Jeg ble behandlet dårlig-jeg ble ikke oppmuntret og de fokuserte på feil med meg hele tiden. Jeg husker jeg som lite barn tenkte "jeg skal vise dem". Det jeg vant på at jeg var veldig skoleflink-det forbauset dem ..jeg roet meg med årene, det var rett og slett utviklingstrekk som jeg måtte i gjennom-og det var helt normalt. Er så mange adhd diagnoser i dag og jeg er ikke sikker på om alle er riktige, jeg håper alle foreldre er på vakt.

[Far til 2]

Jeg kan ikke si så mye om barnehagepersonale og/eller lærere på skolen ettersom jeg er veldig fornøyd med det jeg har sett fra disse yrkesgruppene.

Derimot er jeg litt opptatt av hvordan vi som foreldre gir barna den trygghet og støtte som de trenger i en vanskelig tid.

Jeg TROR at mange foreldre ikke tar seg like god tid til å følge opp barna som tidligere. Mange foreldre er alene om omsorgen og forsøker så langt som mulig å vise frem et like "perfekt hjem" som de som er 2 om oppfølging og/eller husholdningen forøvrig, men mange prioriterer gjerne "de døde tingene" som et pent kjøkken, stue og bad. Andre prioriterer kansje bil eller båt, mens den 3.dje gruppen prioriterer seg selv med trening og helsestudio. Lav deltagelse på foreldremøtene kan være en bekreftelse på dette.

I noen tilfeller sender foreldrene barna på fritidsaktiviteter fordi foreldrene føler de ikke har overskudd til å følge opp barna selv. I andre tilfeller søker barna fritidsaktiviteter fordi venner er der ELLER ! fordi de ikke får den oppmerksomheten de ønsker hjemme. Noe velger kansje fritidsaktiviteter for å vise mor og/eller far hva de er gode for, uten at foreldrene er tilstede på mer enn 1-2 treninger pr. halvår.

Med så lite oppmerksomhet til barna tror jeg vi som foreldre selv er sterkt medansvarlige for en del av de problemene vi ser.

Selv om kravene til f.eks. lærere er vesentlig høyere idag enn for 20 år siden, tror jeg lærerene takler dette forholdsvis greit. Vi som foreldre takler det SOM OFTEST også bra, men det finnes stadig flere unntak. Økt antall samlivsbrudd er også en sterkt medvirkende årsak ettersom overskudd hos bostedsforelder blir stadig mindre mht det press vi legger på oss selv. Kombinert med barnas savn etter den andre forelderen legger vi opp til at det vil bli problemer for stadig flere.

Vi lever i et stadig mer "amerikanisert samfunn" hvor penger og kropp blir en stadig viktigere komponent for å gi inntrykk av hvor vellykket vi er. Barnas del i dette fokuset blir mindre og mindre, og det medfører problemer for mange.

[Gjesten29]

Det viktigste vi kan gi barna er TID og evne til å SE dem, følge dem opp og la dem vite at de er elsket. Foreldre som prioriterer treningsstudier og egenutvikling har jeg fordommer mot. Alt er ikke penger heller, la oss ta vare på barna våre.

[Gjest *Tara*]

Noe av det som er mest skremmende i dagens samfunn er nettopp alle de psykiske problemene blant barn og unge. Det er helt tragisk at det ikke settes inn mer ressurser på dette ...

Dagens regjering er en versting i såtilfelle ... Kristin Halvorsen forkynte at jo snarere vi får full barnehagedekning, jo før skal kontantstøtten fjernes. Hvorfor skal regjeringen sitte og bestemme at alle SKAL i arbeid fra barna er bittesmå ? Hun oppgav grunnen til at det er så mange innvandrere som holder barna sine hjemme for å få mer penger ... Men jeg for min del kjenner flere norske kvinner hvor faktisk kontantstøtten gjorde det mulig for dem å være hjemme mens barna var små .. fordi de ønsket det selv. Og fordi de ville ha en mer fredelig ramme rundt familielivet i barnas viktige første år.

Nå for tiden er det mer snakk om foreldrenes velbehag enn barnas beste ... Alle voksne skal realisere sine drømmer, og velger de å få barn, så er det bare snakk om hvordan få livet med barn til å gå som om man ikke skulle ha barn. Man skal ikke la barn hemme yrkesliv, fritid, hvor man ønsker å bo, og hvordan man ønsker å bo.

Barna våre skal ofte bli alt det foreldrene ikke ble selv. De skal tidlig krøkes både når det gjelder fritidsaktiviteter og studier. Jeg leste her på Kvinneguiden om moren til en 2-3 år gammel jente som ønsket at jenta skulle begynne å spille fiolin ... hun gikk allerede på ballett ... Men det hadde jo vært kjekt for mor å kunne si at datteren er en berømt fiolinspillende ballerina ... (det var mine ord, men det var liksom å lese mellom linjene)

Når skal barna få være barn? Når skal barn få lov til å sove til de våkner selv, gå i pyjamas til venner kommer å ringer på døren og vil ha dem med ut og leke?

Det må settes alvorlig fokus på barns oppvekstvilkår og hva som faktisk er barnas beste ... og ikke bare foreldrenes beste.

Endret 25. mars 2007 av *Tara*

[Gjesten29]

Helt enig, vi må sette fokus på barna.

Jeg tror ikke det er bra for ett barn å være i barnhagen fra tidlig morgen til ettermiddag når det er veldig liten.

Kutt heller på materielle goder, TID er det viktigste vi kan gi våre barn.

[ATV]

hva med foreldrene her?

her skal altså foreldre fra skrive seg alt ansvar og legge skylden på barnehage/skole, samtidig som det er flere her inne som skriker høyt om at det faktisk er foreldrene som oppdrar barna, ikke bhg/skole.

klart det er mye/noen dårlige i disse yrkene også, kenesker som ikke burde hvert der, men så lenge vi foreldre forsetter og ikke stille krav om et minimum av utdanelse eller i det minste egne barn for og jobbe i bhg, så får du heller ikke kvalitet. når førskolelærere lærer at de er de eneste som kan noe om barn, assistentene er kunn tanketomme vesener som selv om de har gjort dette i over 20 år, ikke kan mer enn ei som er ny utdanet.

det er utrolig mye feil i måten og drive bhg/skole på, men kom ikke her og fraskriv dere all skyld i at det blir flere og flere barn uten styring, flere som trenger fosterhjem og flere og flere barnehvernssaker, at barn har psykiskeproblemer kommer ofte av samlivsbrudd, stressa foreldre som ikke setter grenser( mens resten av samfundet gjør det), statusjag og mangel på samvær med foreldre. bhg/skole og har mye og si, men og legge all skyld på de er faktisk drøyt!"

[Gjesten29]

hva med foreldrene her?

her skal altså foreldre fra skrive seg alt ansvar og legge skylden på barnehage/skole, samtidig som det er flere her inne som skriker høyt om at det faktisk er foreldrene som oppdrar barna, ikke bhg/skole.

klart det er mye/noen dårlige i disse yrkene også, kenesker som ikke burde hvert der, men så lenge vi foreldre forsetter og ikke stille krav om et minimum av utdanelse eller i det minste egne barn for og jobbe i bhg, så får du heller ikke kvalitet. når førskolelærere lærer at de er de eneste som kan noe om barn, assistentene er kunn tanketomme vesener som selv om de har gjort dette i over 20 år, ikke kan mer enn ei som er ny utdanet.

det er utrolig mye feil i måten og drive bhg/skole på, men kom ikke her og fraskriv dere all skyld i at det blir flere og flere barn uten styring, flere som trenger fosterhjem og flere og flere barnehvernssaker, at barn har psykiskeproblemer kommer ofte av samlivsbrudd, stressa foreldre som ikke setter grenser( mens resten av samfundet gjør det), statusjag og mangel på samvær med foreldre. bhg/skole og har mye og si, men og legge all skyld på de er faktisk drøyt!"

←

Er vel ingen som legger skylden på barnehager og skoler, jeg tenker det kan være en faktor på samme måte som samlivsbrudd og manglende grensesetting, dårlig barneoppdragelse og utrygghet...

[Gjest Emera]

Veldig enig med *Tara* og ATV.

De ungdommene som står i kø for psykiatrisk behandling i dag er de samme som vokste opp med begrepet "kvalitetstid."

Regjeringens familiepolitkk er hårreisende dårlig, etter min mening. Generelt ser jeg på dagens rød-grønne politikk som en kombinasjon av det verste fra kommunismen med det farligste fra kapitalismen. Dette synes jeg gir et samfunn som blir stadig mer kaldt og kynisk. Alle skal jobbe full tid, enten de vil eller ikke, og kravene til effektivitet og inntjening har aldri vært høyere. Noen må lide for dette, og det ser ut til å være barna (i tillegg til den økende andelen voksne som faller utenfor på grunn av psykiske problemer og kroppslig oppbrukthet).

Her i byen har en av menighetene i sentrum startet et kafé-/trefftilbud til ungdom som driver omkring på gata. Det er smekkfullt av folk der hele tiden. Og det bør fortelle oss foreldre et og annet om det store ansvaret vi har.

[ATV]

Er vel ingen som legger skylden på barnehager og skoler, jeg tenker det kan være en faktor på samme måte som samlivsbrudd og manglende grensesetting, dårlig barneoppdragelse og utrygghet...

←

da misforsto jeg deg totalt, beklager det og håper på tilgivelse.....

[Gjesten29]

da misforsto jeg deg totalt, beklager det og håper på tilgivelse.....

←