Slettet

[Grønt blad]

Slettet

Endret 20. juni 2017 av Grønt blad

[Grønt blad]

Slettet.

Endret 20. juni 2017 av Grønt blad

[Batseba]

Jeg har ikke jobbet som lærer mer enn siden høsten 2006, men har da en liten del av erfaringer allikevel.

Jeg synes det er spennende å jobbe som lærer. Mange nye utfordninger i forhold til det nye kunnskapsløftet, L06 eller K06 (vi er for øvrig ikke helt sikker på hva som er pensumet vårt). Det bør vel nevnes at jeg jobber på 1. trinn. På 1.trinn er målet først og fremt at alle skal kunne lese og skrive litt i løpet av året. Det er dèt vi jobber mot.

Jeg har altså primært "norsk" (i alle fag), men er kontaktlærer og har alle fagene på 1. trinn i den gruppa jeg jobber i.

Når det gjelder oppdatering og kursing har jeg inntrykk av at det er temmelig individuelt hva skolene tilbyr. Noen skoler øser om seg med kursing i hytt og pine, andre er litt mer sparsomme. Det koster tross alt ganske mye å sende lærere på kurs. Lite penger i utgangspunktet og vikarlønn i tillegg til vanlig lønn kan virke avskrekkende for mange. Men det som i disse tilfellene tilbys vil jo tenkelig være gode kurs.

Dersom ikke kurs er tingen, kan man alltids søke om permisjoner etter en stund for å ta videre utdanning.

Ellers om læreryrket: Jeg mener presset for å være på jobb er enormt. Jeg tror det er få andre yrker som får sine ansatte til å føle seg så uunværlige, på godt og vondt, som lærere.

Tenke seg til at man blir syk. Da "bør" man jo ha en knallgodt og detaljert opplegg liggende til vikaren. Hvis ikke er det bare å lage et...

Hvis du blir borte en dag og ikke kan lage et opplegg, får en annen "slite" og det er til syvende og sist elevene som sitter igjen som taperne..

Til tross for alle de negative sidene yrket har, er det også så givene og spennende at det veier opp for alt det andre. Det er som man sier om en god venn. En god venn kan veie opp for 10 dårlige!

[Trampe]

Det er forferdelig mye jobb å være lærer. Du går til et yrke der du alltid har mye å gjøre, alltid har arbeid etter endt arbeidstid og overtida aldri er betalt. Ja, du får mer ferie enn andre arbeidsgrupper, men den ferien jobber du inn og vel så det. Møtene og rapportene tar aldri slutt, og man har aldri tid til det man skal gjøre.

Men du går også til et yrke der du har nye utfordringer hver dag. Du får jobbe med barn, du lærer noe nytt hele tida, og følelsen som kommer når en elev endelig sjønner det du har prøvd å lære bort er unik. Det du gjør betyr noe for alle de små som sitter der, og det stilles nye krav til deg hver dag - noe som gjør at du må holde deg oppdatert. Det liker ihvertfall jeg veldig godt.

Jeg jobber meg ihjel, men jeg trives kjempegodt!

[Lillemor Gull]

Det er forferdelig mye jobb å være lærer. Du går til et yrke der du alltid har mye å gjøre, alltid har arbeid etter endt arbeidstid og overtida aldri er betalt. Ja, du får mer ferie enn andre arbeidsgrupper, men den ferien jobber du inn og vel så det. Møtene og rapportene tar aldri slutt, og man har aldri tid til det man skal gjøre.

←

Må bare kommentere dette. Dette gjelder helt sikkert i all høyeste grad for de som virkelig gjør jobben sin skikkelig og er engasjerte. Men jeg vet at det ikke er alle lærere som ofrer noe ekstra, og som bare gjør det de må, og disse har ikke noe mer arbeid enn andre arbeidstakere, ja kanskje litt mindre. (Da tenker jeg at tiden de bruker på arbeidet sitt ikke overskrider 37,5 timer i uken)

[Gjest *Magica*]

Det er flott og givende å arbeide med barn og ungdom.

Dessverre ble ansvaret litt for mye for meg, jeg slet meg ut - og det i bare halv stilling. Man får aldri gjort nok, og møter og rapporter er en evig mare.

Jeg mener at det bør stilles strengere krav til elevene, klarere konsekvenser ved regelbrudd. Det er slett ikke uvanlig at en førsteklassing kaller læreren sin hore, og de fleste lærere har vært utsatt for fysisk eller psykisk trakassering. Det er mange slitne, utbrente og frustrerte lærere i norsk skole, dessverre.

Jeg har funnet en jobb jeg trives bedre i, og savner ikke feriene ett sekund. Håper du vil jobbe med norsk og tysk, det er spennende fag som det trengs engasjerte lærere i!

[Batseba]

Må bare kommentere dette. Dette gjelder helt sikkert i all høyeste grad for de som virkelig gjør jobben sin skikkelig og er engasjerte. Men jeg vet at det ikke er alle lærere som ofrer noe ekstra, og som bare gjør det de må, og disse har ikke noe mer arbeid enn andre arbeidstakere, ja kanskje litt mindre. (Da tenker jeg at tiden de bruker på arbeidet sitt ikke overskrider 37,5 timer i uken)

←

En vanlig arbeidsuke for lærere i 100% stilling er faktisk 44 timer, tror jeg.

[Lillemor Gull]

En vanlig arbeidsuke for lærere i 100% stilling er faktisk 44 timer, tror jeg.

←

Men det betyr slett ikke at alle lærere faktisk bruker 44 timer i uken på arbeidet sitt!

Men det *Magica* sier om trakassering, særlig psykisk, tror jeg er veldig gjeldende. Jeg ble stum av oppførselen til noen av mine tidligere medelever enkelte ganger.

Endret 27. mars 2007 av Lillemor Gull

[Batseba]

Men det betyr slett ikke at alle lærere faktisk bruker 44 timer i uken på arbeidet sitt!

←

Det kan nok godt tenkes. Skal lage nye arbeidstidsavtaler nå. (De er i full gang i alle fall). Kanskje det blir anderledes?

Jeg bruker i alle fall ca. 50 timer i uka på jobben min. (Gjennomsnitlig selvfølgelig. Noen dager går jeg tidlig, andre seint. Liker at det kan være såpass fleksibelt. Men det er jo ikke sikkert alle kan det. Vet om mange steder man MÅ være på skolen fra 8-16. Og det er jo greit nok det. Men det blir ikke mer effektivt av den grunn. Tipper det hadde blitt mer kaffe og surfing i kvinneguiden for min del i alle fall;)

[Kayli]

Jeg er lærer på barneskole, dette er mitt 11. år. Jeg liker jobben min; jeg møter mange mennesker, opplever barns gleder og sorger på nært hold og synes lønna er grei. Likevel har jeg innimellom vurdert å søke andre jobber. Grunnene er mange og sammensatte. Noe av grunnen er all kveldsjobbingen. Dessuten er det et krevende yrke på mange måter. Man skal være tilstede i undervisningen, man møter mange ulykkelige sjebner, det er mye møtevirksomhet og planlegging, gjerne på kveldstid. I løpet av de årene jeg har jobbet, har jeg måttet forholde meg til 3 ulike læreplaner (jada, jeg er så "gammel" at jeg har undervist etter M-87). Det har vært mye jobb ved innføringen av nye planer, og altfor lite penger til kompetanseheving.

Og så er det menneskene du skal forholde deg til.. De fleste foreldrepar er veldig greie, men iblant har jeg vært borti foreldre som er så "ekle" at jeg kunne trengt advokat! Omsorgssvikt og mishandling er også en del av bildet.

Jeg har altså valgt å bli i yrket, enn så lenge. De gode dagene er flere enn de dårlige. Men; jeg har gått ned til 80% stilling. Da har jeg fritimer innimellom undervisningen, som gjør at jeg kan planlegge mye av undervisningen mens jeg er på skolen på dagtid. Tror det har vært positivt for familien også.

Etter alle disse årene har jeg fått erfaring som hjelper meg i vanskelige situasjoner. Jeg vet hvordan systemet funker, og jeg er blitt mer voksen.

Læreryrket er givende og utfordrende. Man må være forberedt til å takle alle typer situasjoner. Akkurat nå har jeg en svært syk jente i klassen som kanskje ikke lever til høsten. Det har skaffet meg nye erfaringer. Man er i personlig utvikling hele tiden, både på godt og vondt.

Om jeg står løpet ut til pensjonsalder tviler jeg på. Jeg ser hvor slitne mine 60 år gamle kollegaer er, og kravene blir stadig større.

[Batseba]

Læreryrket er givende og utfordrende. Man må være forberedt til å takle alle typer situasjoner. Akkurat nå har jeg en svært syk jente i klassen som kanskje ikke lever til høsten. Det har skaffet meg nye erfaringer. Man er i personlig utvikling hele tiden, både på godt og vondt.

←

Dette er noe av det jeg kanskje frykter mest ved læreryrke. Jeg har blitt utrolig glad i alle ungene. Dersom noe slikt skulle skje hadde det hatt stor innvirkning på mitt liv som lærer.

Flagget til topps for en lærer som deg

Håper jeg blir like glad i yrket mitt som du virker! Stå på!

[Kayli]

Tusen takk - det varmer. Kan love deg at det har blitt mange tårer på privaten siste halvåret...

[Batseba]

Tusen takk - det varmer. Kan love deg at det har blitt mange tårer på privaten siste halvåret...

←

Håper du har mange rundt deg som bryr seg om deg. Selv om man har taushetsplikt, kan man jo snakke om situasjoner med noen. Og kanskje har du noen i kollegialet ditt som kan støtte deg!? Håper i alle fall det.

[Kayli]

Håper du har mange rundt deg som bryr seg om deg. Selv om man har taushetsplikt, kan man jo snakke om situasjoner med noen. Og kanskje har du noen i kollegialet ditt som kan støtte deg!? Håper i alle fall det.

←

Jeg jobber på en veldig liten skole, så hele kollegiet er involverte og finner støtte hos hverandre. Vi får også besøk av fagfolk fra helsevesenet rett over påske. Vi prøver i grunnen å forholde oss så normalt som mulig i forhold til denne eleven, slik at noe er som vanlig for henne. Selv om det holder hardt til tider.

[Batseba]

Jeg jobber på en veldig liten skole, så hele kollegiet er involverte og finner støtte hos hverandre. Vi får også besøk av fagfolk fra helsevesenet rett over påske. Vi prøver i grunnen å forholde oss så normalt som mulig i forhold til denne eleven, slik at noe er som vanlig for henne. Selv om det holder hardt til tider.

←

Høers ut som at det er noe bra på gang (for dere). Og det er flott (!) at noe faktisk kan være normalt i en slik situasjon. Jeg regner jo med at man snakker om situasjonen, der det er naturlig. Men at det ikke ligger noe press på at du skal være psykolog for eleven. (Selv om det er en liten del av arbeidet, er vi jo ikke utdannet til å være psykologer.. )

[Kayli]

Høers ut som at det er noe bra på gang (for dere). Og det er flott (!) at noe faktisk kan være normalt i en slik situasjon. Jeg regner jo med at man snakker om situasjonen, der det er naturlig. Men at det ikke ligger noe press på at du skal være psykolog for eleven. (Selv om det er en liten del av arbeidet, er vi jo ikke utdannet til å være psykologer..  )

←

Psykolog-biten har vi unngått så langt. Hadde en tøff periode i vår da eleven fikk diagnosen og var veldig langt nede. Nå er hun for det meste blid og glad og ser ut til å glemme sykdommen sin når hun er på skolen.

Vi krysser fingrene for at det skal gå bra, men prognosen er ikke god...

[Batseba]

Vi krysser fingrene for at det skal gå bra, men prognosen er ikke god...

←

Krysser jeg også

[Batseba]

Sånn er det der jeg jobber.

Totalt meningsløst. Alle har sine undervisningstimer, der man MÅ være på jobb. For- og etterarbeid bør man kunne ta når det passer, hovedsaken er at det faktisk tas- og i motsetning til Lillemor Gull kjenner ikke jeg mange lærere som ikke gjør det de skal, og enda litt til. Men det er ikke sikkert man er i form til å gjøre det etter seks strake timer i klassen. Derfor blir det mye surfing og kaffe, og så gjør man jobben om kvelden, akkurat som før

←

Nettopp...

Jobber med de eldste barneskoleelevene, og det er både flott og slitsomt. Man får mye igjen for jobben, men det er mye papirarbeid, foreldrekontakt og ekstraarbeid- og man føler et veldig press for å være på jobb.

←

Press for å være på jobb, ja. Det er helt underlig. Jeg har vel nevnt noe om dette lenger opp, men verdt å si igjen. Kommer man ikke på jobb sitter man allikevel og tenker på alt det man burde gjort. Og hvor mye man ikke får gjort fordi man er hjemme.

Har vært syk fra jobben i noen dager, bare. Og når jeg kommer tilbake må jeg jo sitte lenge for å ta ingen alt det tapte.. Blandede følelser.. :icon_neutral:

[Gjest Gjesten]

Jeg studerer tysk og nordisk nå, og jeg vurderer arbeide som lærer når jeg er ferdig utdannet. Det jeg lurer på er hvordan det er å være lærer i dagens skole. Hvordan synes dere pensum er i forhold til undervisningstid og det dere selv liker ved faget (først og fremt tysk og norsk)? Hva synes dere om det faglige nivået blant elevene? Blir dere mye mobbet av elevene? Er det hardt arbeidspress? Hvilke muligheter er det til å utvikle seg videre faglig (kurs o.l.++)?

Hadde vært fint hvis de av dere som svarer også oppgir hvor lenge dere har undervist samt hvilket klassetrinn dere underviser på.

←

Eg reknar med at du kjem til å arbeide på ungdomsskule eller vidaregåande om du skal undervise i tysk. Forøvrig så blir ofte folk med univsersitetet sett på som litt mindre anvendelige på barneskulen, for dei med lærarskule skal kunne undervise i alle fag under 8.klasse.

Eg begynte i barneskulen då eg var ferdig med utdanninga mi, men innsåg etter to år at eg ikkje passa der, mykje på grunn av denne forventninga av at eg skulle kunne undervise i alle fag. Så då gjekk eg over i ungdomsskulen, og var der i 4 år. No har eg funne meg noko nytt, og kjem ALDRI til å jobbe som lærar igjen. Det er ikkje fordi eg ikkje var god, for det var eg faktsik, merkelig nok... Klassen min gjekk ut med det beste eksamensresultatet i muntlig på ti år blant anna.

Det som sleit på meg var:

- Evige reformar, implementert før den forrige var evaluert (politikarar sitt evindelege behov for å vise styrke og handlekraft?)

- Møter og rapportar som ikkje fører til noko

- Mykje syting av kolleger, som aldri viste styrke til å vere med og endre ting

- Stadig nye oppgåver uten fjerning av gamle-> stadig auka arbeidsbyrde

- Retting!! Eg hadde norsk og engelsk, sat til saman 28 timar ut over vanlig 44 timers veke rundt kvar tentamen. Det var rettinga som til slutt tok knekken på meg, gjorde meg til slutt fysisk sjuk.

- Dei evindelege bunkane med ting som måtte gjerast, og som aldri tok slutt.

- Måten folk snakka om meg og kollegene mine på (altså lærarar generelt). Synet på oss som mindre smarte og late og... Eg heldt det ikkje ut!

- Foreldre som forventa å kunne ringe meg med småting heile døgnet (klokka 23 på søndag for å sei at junior va sjuk- det ville eg faktisk sett dagen etter, og dei kunne sendt melding i meldingsboka, eller ein mail...)

- Svak leiing som ville unngå negativ publisitet for alt det var verdt, og skubba alle problem under teppet. Når kv.lærarar (ikkje meg heldigvis, elevane var visst litt redde meg, og det er litt rart, sia eg var yngst, minst osv) blei kalt hore blei dette oversett, ikkje rapportert, ikkje notert. Folk kunne gå ut med G i åtferd etter å ha vore jævlige fram til påske i 10., for dei hadde jo endra seg.

- Individuelle lønnstillegg. Eg fekk mine, uten å søke tom, men eg merka kor mykje meir press det blei i kollegiet for å framstå som dyktige og "verdige". Alle skulle gjere ting som viste igjen, som overnatting på skulen, Polentur osv, og dette fekk vi ikkje kompensasjon for i følge tariffavtalen, fordi skulen ikkje hadde råd, så dette gjorde dei på fritida si. Noko som førte til enormt press på oss som ikkje gjorde det.

Positivt:

- Elevane! For meg som barnlaus var det heilt optimalt å kunne krølle meg opp i eit hjørne i klasserommet på fredag etter siste time, og høyre på alt dei hadde opplevd siste veka. Dei som ville vere igjen og skravle så klart, ikkje press. Vi kunne ofte bli sittande ein time eller to og prate. Og når dei slutta i 10. og begynte å komme på besøk for å prate og drikke te. Eg visste alt om alle til ei kvar tid, trygt for meg og foreldra. Elevane visste at dersom dei begynte med noko farleg (stoff ol) så ville eg sei frå heime, og det syns dei var greit.

- Foreldra! (Når dei skjønte koffor eg hadde hemmeleg telefonnummer, og vi tok i bruk mail. Fleire er omgangsvener av meg no når ungane har gått ut)

Og det var vel det... Altfor lite til at det holdt meg der. Sjølv om eg var fornøgd med lønna. Tente 348 000 siste året mitt, då var eg 30. Jobba omlag 50 timar i veka, sjelden mindre. Var klassestyrar i ungdomsskulen.

Lykke til med yrkesvalet ditt!

[Batseba]

- Måten folk snakka om meg og kollegene mine på (altså lærarar generelt). Synet på oss som mindre smarte og late og... Eg heldt det ikkje ut!

←

Får lyst til å si noe om dette her...

For det første er jeg helt enig med deg.., folk jeg kjenner elsker å snakke om lærere med litt nedlatende tone, fordi de vet at jeg blir forbanna og irritert. Folk sier jeg ikke må bry meg om det, bare ignorere dette. Men herregud; det er lett for deg og si. Ingen som snakker dritt om yrket ditt. (Det er tankene inne i hodet mitt i slike situajoner...) Det er sikkert fint å ikke bry seg om snakket, men ikke lett så lenge det er såpass utbredt.. Og hvorfor folk (noen/mange ?) velger og "disse" dem som skal oppdra barna dine. Som tilbringer mer tid sammen med barna dine enn deg selv, og som former ungene som de vil (i alle fall i prinsippet)..

Skjønner ikke helt hvorfor man må snakke om lærere som om de var late, sure og sutrete hele gjengen... Er de SÅ missunelige på yrket vårt? Sant at vi har lang sommerferie, og i tillegg andre ferier. Det mange da ikke vet er jo at kun litt over 4 uker er ferie, resten er avspasering. Hvis folk vil ha laaang somerferie får de sikkert lov til å jobbe masse overtid!! Om de vil det, da??