Foredrag og nervøsitet

[~Coco~]

Bare vær klar over at Johannesurt nedsetter effekten av p-piller. Just in case...

[Gjest gjest nr 1]

Nei, johannesurt er ikke noe for meg, både fordi jeg har prøvd det og funnet ut at det ikke virker, og pga det med p-piller som slutter å virke.

Men tusen takk for gode forslag og råd.

[Drua]

Valeria (urt) kan og legge den demper på nerver, og er mildere enn en del av skolemedisinen. Har god erfaring med det selv, bortsett fra at jeg har blitt ekstremt svimmel et par ganger.

←

Hvilken type bruker du?

[Tiit]

Det kan hjelpe med et par paracet.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare si et par ord om johannesurt. Det er mest fokus på at den nedsetter virkningen av hormonell prevensjon (ikke kun piller!), men den endrer også virkningen på en rekke andre medisiner. Har funnet noen lister her og her. Les videre her for mer informasjon. Vær og klar over at det er forskjellig hvilke merke folk har best nytte av og når det begynner virke. Jeg har vært borti to (begge kjøpt i utlandet pga allergi mot bindemiddel i de norske) og har god virkning av et, men kun bivirkninger av et annet. Det som virker hadde jeg forøvrig en innkjøringsfase på ca 3 uker før jeg ikke hadde nevneverdig med bivirkninger.

I tillegg er det ikke alle som det holder å ta det i tilknytning til situasjonen, men må gå på det konstant. Jeg tilhører siste kategori, men startet på det i hovedsak pga depresjon. At angsten ble sterkt dempet er en overraskende tilleggseffekt for min del. Elfrida, om du klarer finne det du har lest om hvordan johannesurt påvirker angstreaksjoner er jeg svært interessert i en link.

Hvilken type bruker du?

←

Jeg bruker Solaray. 1-3 kapsler, og jeg er enten i søvne eller så likegyldig at jeg kunne fått benet saget av. Må bruke det med forsiktighet pga dette, for når jeg “våkner” vil jeg helst ikke ha en fin bunke pinlige minner

[Gjest Valeriagjesten]

Var meg over

[Gjest Gjest]

Det spørs om du får Inderal/Pranolol av legen så lenge det ikke står angstlidelse etc under indikasjoner i Felleskatalogen. Da må du antakelig ha litt flaks i den forstand at legen din har hørt om dette. Inderal/Pranolol skal vel ikke brukes kontinuerlig mot sosial angst heller, bare før situasjoner som trigger reaksjoner, stemmer ikke det mr.louis? Jeg spør, for det virker som du har litt peiling

(Hvis man søker på generalisert angstlidelse og sosial fobi i Felleskatalogen så får man opp bare fem alternativer til sammen sett bort ifra synonympreparater: Cipralex, Lyrica, Seroxat, Efexor, Zoloft. Ergo ikke store tilbudet )

←

Det er veldig rart at ikke propranolol står oppført som medikament mot angstlidelse, da gjelder det å ha en konstruktiv dialog ovenfor legen sin. Vet han ikke om medisinens glimrene effekt på sosial angst, bør h*n være åpen for forsøksvis å foreskrive det, man bør legge seg frempå og ikke godta avvisning av dette som hver dag hjelper så mange pasienter.

Det er riktig som du sier Drua, propranolol skal ikke taes ved andre anledninger enn når man skal ut i en angstprovoserende situasjon

Seroxat, Efexor og andre lignende preparater er jeg personlig skeptisk til. Her er det snakk om milliarder av dollar til legemiddelindustrien, Inderal koster nesten ingen ting derfor blir de ikke promotert, og mange leger vet kanskje ikke noe om dets effekt.

Mange leger er ivrige på eksponeringsterapi for sosial angst, det kan nok kanskje hjelpe noen, men for de fleste tror jeg det mer oppleves som tortur.

RemedyfFnd, sted hvor pasientene gir behandling og medisiner sin dom. Flott nettsted.

Bare noen benzodiazepiner rangeres høyere, og såvidt jeg har skjøndt trådstarter er det ikke det hun vil ha.

Jeg har litt kjennskap om dette siden en familiemedlem har brukt Inderal for sosial angst i 22år.

[Gjest Gjest]

Det over var meg.

[mr. louis]

Jeg prøver igjen, de to over er meg.Merkelige greier.

[mr. louis]

Betablokkere kan føre til søvnløshet, mareritt og hallusinasjoner i våken tilstand. Det er dessverre en del som får hjerteproblemer som tar livet sitt pga. at de ikke vet at det er bivirkninger av medisinen.

←

Det er viktig med lav dose.

De overnevnte mulige bivirkninger er svært lite hyppige, men leser man på bivirkninger på de fleste reseptbelagte medisiner kan man jo bli livredd for å bruke noen medisiner omtrent.

Hun som har brugt Inderal i 22 år har hatt svært få bivirkninger, de er det beste som har skjedd henne.

Endret 23. mars 2007 av mr. louis

[mr. louis]

Jeg så ikke at du hadde en link til Remedyfind, Drua

[Drua]

Jeg så ikke at du hadde en link til Remedyfind, Drua

←

Tror du har lagt det ut før sånn at jeg har snappet det opp

Jeg skjønte ihvertfall litt mer av meg selv etter å ha studert sidene, veldig nyttig det som står om sosial angst og behandling.

Endret 23. mars 2007 av Drua

[mr. louis]

Tror du har lagt det ut før sånn at jeg har snappet det opp

Jeg skjønte ihvertfall litt mer av meg selv etter å ha studert sidene, veldig nyttig det som står om sosial angst og behandling.

←

Absolutt! Flott nettsted.

[Gjest Gjest]

Jeg slet med å holde foredrag, men øvet hjemme, øvet foran speilet og presset meg selv til og overvinne angsten. I dag er tenker jeg ikke på det en gang, jeg var bevisst på symtom, jeg jobbet meg igjennom det-opplevde mestring og sitter igjen med nyvunnen selvtillit. Det kreves mot, men jeg er ett levende bevis på at man kan klare det

[Gjest gjest nr 1]

Jeg vil ikke si at jeg er en person som mangler selvtillitt akurat. Men når det kommer til dette med prestasjonsangst, så har angsten bare blitt verre jo mer jeg har prøvd å presse meg selv til å utfordre den. Jeg har med det kommet inn i en vond sirkel, som jeg ikke klarer å bryte med egen kraft.

Jeg trenger bare et lite dytt videre, sånn som jeg ser for meg at den medisinen jeg tenker på vil gi meg. Når jeg så har fått oppleve positive erfaringer med det å snakke foran andre, regner jeg med at den positive forsterkningen vil være nok til at jeg skal kunne klare å takle dette på egen hånd.

Jeg har presset meg selv så utallige mange ganger, jeg vet at det ikke hjelper å torturere seg selv på denne måten lenger. Jeg trenger hjelp til å blokkere denne angstfølelsen og oppleve at det går helt fint å holde presentasjoner. Derfra så er det selvfølgelig en jobb å gjøre videre, uten medisiner, men det tror jeg nok at jeg takler bedre da.

[Knøttet]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Det er helt forferdelig, og jeg er så glad jeg ikke er i en skolesituasjon der jeg må holde foredrag og lignende lengre!

Dessverre er det ikke så lett som å øve seg gjennom det, i hvertfall ikke for meg

Det jeg tror virker, er en medisin jeg fikk mot blodprøveskrekken min, nemlig vival . Det er visst sterke tabletter (?) men jeg blir verken søvnig eller uttafor av de, og de hjelper iallfall til blodprøvetaking, nå greier jeg å ta blodprøve uten de

Misforstå meg rett, men det er så "godt" å se at andre har det på samme måte, at jeg ikke er alene!

[Drua]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Det er helt forferdelig, og jeg er så glad jeg ikke er i en skolesituasjon der jeg må holde foredrag og lignende lengre!

Dessverre er det ikke så lett som å øve seg gjennom det, i hvertfall ikke for meg

Det jeg tror virker, er en medisin jeg fikk mot blodprøveskrekken min, nemlig vival . Det er visst sterke tabletter (?) men jeg blir verken søvnig eller uttafor av de, og de hjelper iallfall til blodprøvetaking, nå greier jeg å ta blodprøve uten de

←

Enig med Teria, jeg er så utrolig glad for at jeg er ferdig på skolen, foredrag etc var forferdelig. Øve har ingenting for seg for min del, det går som regel bra- men jeg gruer meg så veldig i forkant. I tillegg er det ihvertfall sånn for meg at jeg blir nervøs for andre ting også-møter på jobben er for eksempel ikke noe særlig.

Kan godt tenke meg at Vival virker, men så er det jo disse benzodiazepinene da, det er ikke mitt førstevalg hvis jeg skal bruke det relativt jevnlig. Samtidig hadde det kanskje vært godt å ha i situasjoner som blir ekstra vanskelige?

[honey21]

I flere år har jeg hatt angst for å holde presentasjoner og snakke foran mange mennesker. Til slutt fikk jeg noen tabletter av legen min. Jeg husker ikke hva de heter, men det er en type beta-blokkere. Jeg "måtte" ha noe som kunne hjelpe meg gjennom skoledagen fordi vi holdt veldig ofte presentasjoner og vi måtte ofte snakke om ting i klassetimen.

Tablettene hjalp litt (og da mener jeg bare litttttt), dog ikke nok til at jeg klarte å holde presentasjoner. Jeg tok de bare en måneds tid, men etter det sluttet jeg og begynte hos psykolog for å minske angsten. Det er det eneste som har hjulpet på meg og nå er jeg mye bedre. Min mening er derfor man ikke skal ta medisiner mot angst og at det bør behandles hos psykolog.

[Gjest Gjest]

Hmm.. Jeg tror det største problemet er at vi ikke får nok øvelse, jeg tror jeg har holdt tilsammen max. 15 foredrag siden jeg begynte på skolen til nå på universitetet (hvor jeg har gått lenge...). Så kanskje vi ikke får nok øvelse likevel? Det som haddde vært flott var om hver elev måtte holde fem minutters foredrag en god del ganger pr. skoleår. Da ville man være bedre forberedt til foredrag på ungdomsskolen og vgs., og sannsynligvis ville man slappe mye bedre av når man måtte snakke foran andre. Hvis man gjør det ofte nok, og man er veldig godt forberedt så vil jeg tro at man blir mindre nervøs for hver gang. Jeg blir selv ganske nervøs, men jeg føler at det har blitt bedre opp gjennom årene.

Jeg har ingen gode råd til å takle det, annet enn å være godt forberedt, bestemme deg for at du klarer det og stole på at øvelse faktisk gjør mester! Det er nemlig sånn at det meste man øver seg til, og ønsker å klare pleier å gå til slutt hvis man står på! Så stå på, stol på at du klarer foredrag uten medisiner! Ikke vær redd for at du ikke er god nok, kan du det du skal snakke om så er du god nok! Hva er det verste som kan skje? Hvis du skulle bli veldig nervøs, så kan du faktisk si at "nå ble jeg veldig nervøs"... De fleste har nok opplevd dette selv, og ingen vil sannsynligvis bli irritert om du sier i fra! (Såfremt du ikke holder foredrag som yrke da...)

Lykke til!

[Nancy]

Dette er noe jeg har slitt med lenge, og det er noe som virkelig plager meg. Jeg har så lyst til å overvinne dette. Jeg føler at hvis jeg klarer dette vil jeg få en mye bedre selvtilitt, selv om jeg egentlig ikke har behov for det, fordi jeg trenger ikke å holde foredrag lenger.

Det begynte på ungdomsskolen. I begynnelsen var det lett nervøsitet. Jeg er en person som ikke liker å stikke av ting... så jeg presset meg alltid til å gjøre det, og tenkte at jeg må ta meg sammen, for alle andre takler det så fint. Det endte med panikkangst. Det er noe av det mest grusomme jeg har opplevd. Mens jeg stod og holdt foredrag ble det helt svart for meg. Jeg var svimmel, kvalm og begynte og kaldsvette. Klassen merket dette, og flere sa at jeg var helt grønn i ansiktet. Etter dette endte det med skulking hver gang vi hadde framføring.

Så begynte jeg på vgs, og der var enda flere framføringer enn ungdomsskolen. Derfor tenkte jeg at jeg må virkelig mestre dette. Jeg kan ikke skulke hver gang vi hadde framføring. Dessuten ville folk skjønne det, noe som jeg syntes var veldig flaut. Jeg stilte opp på både den første og andre framføringen vi hadde, som begge endte med panikkangst. Dere kan ikke forestille den følelsen av å føle at man skal dø... samtidig stå der og late som ingenting, og håpe at sistemann er ferdig snart så jeg slipper å svime av foran hele klassen. For selv når jeg er ferdig så fortsetter den følelsen, selv om jeg taklet foredraget ok. Det endte med at jeg gikk til læreren og sa ifra, slik at jeg slapp dette helvetet resten av skoletiden. Jeg ble en helt annen person. Begynte å smile igjen, og sluttet å bekymre meg. Før gråt jeg meg i søvn nesten hver dag, og gikk og grudde meg til neste foredrag.

Det jeg lurer på er om jeg egentlig lider av sosial angst? Jeg personlig tviler på det. Jeg er en veldig selvsikker person. Jeg går på universitet nå, og har ikke problemer med å rekke opp håndå og snakke i timene. Det er bare når jeg blir plassert foran en mengde mennesker at jeg får sånn "sceneskrekk".