Kontakt med søsken i voksen alder

[Kaffekoppen]

Hvor mye kontakt har dere med søsken? Har dere et godt forhold eller ikke så godt forhold?

Jeg har selv en bror, men vi har omtrent ikke kontakt.

[Gjest Primula]

Jeg har et godt forhold til mine søsken. Vi treffes ca 1 gang i måneden. ( bor et par timer unna hverandre) I tillegg ringes vi, sender sms og prater på msn. Forholdene våre har blitt bedre etterhvert som de har blitt eldre og blitt mer etablerte. ( er yngre enn meg.)

[Gjest baby-E]

Har en storesøster, som jeg så og si har kontakt med hver dag, enten på msn, sms eller på telefonen. Sees vel ca en gang i uken også.

Mine to småbrødre snakker jeg med i telefonen når jeg ringer til pappa, eller de ringer meg. Ser de når jeg er hjemme (kanskje en gang i mnd). Men nå er de små enda da, og vi bor i hver vår by.

[Gjest Skya]

Jeg og den eldste søsteren min har veldig mye kontakt nå. Vi bor ikke på samme sted, men snakker sammen på telefonen flere ganger i uka, noen ganger daglig. Og er da kjempevenner. Men vi har våre krangler og da, men det er som regel når vi ser hverandre hver dag i ferier o.l. Jeg hadde nok ikke trodd at vi ville få et slikt forhold da vi krangla som hund og katt det meste av ungdomstid vår. (det er litt over 2 års aldersforskjell mellom oss)

Jeg har også mindre søsken, men vi har ikke kontakt på den samme måten, ennå. Kanskje aldri pga. stor aldersforskjell.

Endret 24. mars 2007 av Skya

[Malama]

Jeg har en bror, som jeg treffer noen få ganger i året. Normalt sett 2-3 ganger i året (men oftere de siste par årene, av årsaker jeg gjerne skulle unnvært, vi møtes jo også i begravelser...)

Dette fordi han bor igjen i min "hjemby", men jeg har bosatt meg 35 mil unna. Når jeg er "hjemme" treffer jeg ham jo, men da skal vi også treffe annen familie, så det blir ikke så mye lenger.

Vi snakker av og til på telefonen, men jeg synes vi i stor grad har mistet kontakten, og prøverå gjenoppta den, derfor sender vi en del mailer for tida (vi er jo aldri hjemme og "tilgjengelig" på samme tid, så jeg sender en mail etter middag, så svarer han etter jeg har lagt meg, som jeg leser neste dag)

Skulle gjerne hatt igjen den nære kontakten med min bror (for all del, når vi møtes så "er den der", men det er det at vi møtes så sjelden) så vi får prøve å sende masse mailer, kanskje få til litt telefonprating utenom "jeg står på butikken, hva skal jeg kjøpe til mamma i bursdagsgave fra oss?" eller i forbindelse med dødsfall...

Søskenkontakten verdsetter jeg, så derfor er det trist at vi har mistet det litt de siste årene.

[ToveM]

Har en fin og god kontakt med mine søsken, men de bor 5t kjøretur unna, så kontakt blir jo begrenset

[Gjest Mayamor]

Snakker med søsteren min så godt som hver dag. Vi er vokst opp sammen. Jeg har vært fadder 2 av 4 barn. Hun er fadder på yngstemann. Var forlover da min søster giftet seg. Har fulgt med henne på sykehus og dratt på ferier sammen med og uten barn. Annser min søster som en venninne.

Min far fikk en jente da jeg var 15 år - henne har jeg alltid hatt liten kontakt med. Hun har liksom sine søsken hun er vokst opp med. Har ikke den søskenfølelsen til henne.

[Arkana]

Jeg har en tre år yngre bror. De første åtte årene etter at jeg flyttet hjemmefra bodde vi på to vidt forskjellige kanter av landet (og jeg bodde også tre år i utlandet), da hadde vi liten kontakt utenom en mail i ny og ne og jeg var hjemme på ferie tre ganger i året. For to år siden flyttet han også hit til Oslo, og bor bare 5 minutters gange fra meg. Vi treffes ofte og søndagsmiddag hos oss er fast, og vi drar på kino og finner på andre ting sammen. Vi har et godt forhold, og jeg er glad han bor i nærheten. Vi har alltid vært en ganske sammensveiset familie og det setter jeg pris på.

[momo]

Har en søster som er 13 år eldre. Vi har et veldig godt forhold. Pleier og treffes 1-3 ganger i uka og snakkes like ofte på telefonen.

Veldig glad for og ha så godt forhold til henne.

[Gjest Ulva35]

Jeg har to eldre søsken. En søster og en bror. Broren og søstra mi er oppe i en hatkonflikt som aldri løser seg. De vil begge to at vi andre skal ta parti, men vi var ikke tilstede engang når dråpen som fikk begeret til å flyte over skjedde.

Min bror har etterhvert forstått dette og vi har bedre kontakt enn før. Han respekterer at vi i familien ikke uttaler oss.

Min søster derimot gjør alt hun kan for å splitte resten av familien. Fryser oss ut alle sammen, og selv om jeg er kjempeglad i henne er det mye søm visner når hun hele tiden "straffer" meg/oss fordi hun ikke får den "støtten" hun mener hun fortjener. Veldig trist alt sammen :cry: Særlig fordi jeg og henne hadde et fantastisk forhold før. Og det er jo ikke bare henne, men hennes mann og barn også(mine tantebarn)

Men glad jeg har fått så fin kontakt med min bror da

[hjertesukka]

Har en bror som jeg elsker. Og vi har kjempegod kontakt og kan snakke om absolutt alt, det er trivelig.

[nallemaja]

Har kjempegodt forhold til søstera mi. Da vi var små og i hele oppveksten tålte vi ikke trynet på hverandre, men de siste 10 åra har det bare blitt bedre og bedre, og nå er vi kjempegode venner og møtes flere ganger i uka, sender sms og ringer, reiser på ferie sammen osv

[Bomull]

Jeg har et veldig godt forhold til min søster, vi bor 5 min unna hverandre. Men det er først de siste årene forholdet har blitt så bra. Hun er ganske mye eldre enn meg.

[Gjest Miss Guided]

Jeg har en bror, som jeg treffer noen få ganger i året. Normalt sett 2-3 ganger i året (men oftere de siste par årene, av årsaker jeg gjerne skulle unnvært, vi møtes jo også i begravelser...)

Dette fordi han bor igjen i min "hjemby", men jeg har bosatt meg 35 mil unna. Når jeg er "hjemme" treffer jeg ham jo, men da skal vi også treffe annen familie, så det blir ikke så mye lenger.

Vi snakker av og til på telefonen, men jeg synes vi i stor grad har mistet kontakten, og prøverå gjenoppta den, derfor sender vi en del mailer for tida (vi er jo aldri hjemme og "tilgjengelig" på samme tid, så jeg sender en mail etter middag, så svarer han etter jeg har lagt meg, som jeg leser neste dag)

Skulle gjerne hatt igjen den nære kontakten med min bror (for all del, når vi møtes så "er den der", men det er det at vi møtes så sjelden) så vi får prøve å sende masse mailer, kanskje få til litt telefonprating utenom "jeg står på butikken, hva skal jeg kjøpe til mamma i bursdagsgave fra oss?" eller i forbindelse med dødsfall...

Søskenkontakten verdsetter jeg, så derfor er det trist at vi har mistet det litt de siste årene.

←

Jeg har det på samme måten, bor 10 timers kjøring unna ene broren og 7 timers kjøring unna den andre. Så det går i sms og mail her også, siden vi alle er tilgjengelig til forskjellige tider.

Jeg savner kontakten med mine tantebarn, kunne godt tenkt meg å vært en "ordentlig" tante ikke bare avstandstante. Men samtidig har jeg ikke lyst til å flytte herfra og må bare innse at jeg kan ikke få alt.

[Spire]

Jeg har to eldre brødre som jeg egentlig ikke har mye kontakt med. De er 7 og 10 år eldre enn meg og begge bor 80-90 mil unna meg (på/nær hjemstedet mitt). Vi møtes to-tre ganger i året i forbindelse med ferie, og av og til utenom hvis de skal på kurs o.l. der jeg bor.

Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde mer kontakt enn vi har nå. Noe av problemet tror jeg ligger i at vi alle er veldig opptatte med vårt og at de er gutter... Det å ta kontakt faller visstnok ikke naturlig for dem (mamma ringer alltid dem og ikke omvendt, f.eks.) og de er heller ikke så glad i å sende e-poster og tekstmeldinger.

Særlig min eldste bror er svært dålrig på å ta initiativ til kontakt og vi har uansett ikke så mye å prate om hvis vi ringer hverandre. Han er liksom ikke typen til å tørrprate...

Min yngste bror har jeg derimot bedre kontakt med. Han kan finne på å ringe bare for å ringe, men det blir stadig skjeldnere. Han jobber veldig mye og har i tillegg en sønn å ta seg av.

Jeg prøver i ny og ne å ta mer kontakt, men føler ofte at det blir litt krampeaktig. Særlig med min eldre bror. Man gidder til slutt ikke å prøve mer heller når han aldri svarer på hverken mail, tlf. eller sms.

Jeg føler egentlig ikke at vi har et dårlig forhold til hverandre. Når vi først treffes har vi det veldig hyggelig sammen. Tror rett og slett at det er avstanden både fysisk og årsmessig som gjør at vi ikke er nærmere hverandre. Tror som nevnt også at det at de er menn spiller en stor rolle. De er nemlig ganske like min far som heller aldri ringer bare for å ringe eller tar særlig kontakt selv.

Tenkte faktisk på det i går at jeg skulle ønske vi hadde mer kontakt... Vet ikke helt om det er mulig, men jeg får vel bare forsøke mer...

[Hobgoblin]

Jeg har en eldre søster som bor i samme by som meg. Vi treffes nesten bare når vi er i hjembyen vår hos mamma og pappa. Litt mailer og av og til noen tekstmeldinger sender vi jo, men vi sees aldri her i Oslo for "gjøre noe sammen". Kanskje litt trist, men det har sine grunner - vi har aldri gått så veldig bra sammen i lengden...

Av og til lurer jeg på hva som vil skje når det engang bare er oss igjen i familien. Vil vi møtes da? Opprettholde noen familietradisjoner? Jeg vet ikke helt, men jeg håper vi får det til - og at vi vil ønske å gjøre det.

[Gjest vimselot]

Jeg og mine to søstre er bestevenner. (selv om vi krangler av og til) Vi har mistet broren vår i ung alder, så kanskje vi har lettere for å ta vare på hverandre nå, enn vi hadde før?

Selvfølgelig krangler vi og er uenige, men vi tar ikke opp gamle krangler. Jeg er blitt flinkere til å gi mine søstre komplimenter og da mener jeg det, så vi har roet oss ned fra vi var tenåringer.

[dront]

Jeg har et godt forhold til broren min, jeg er veldig glad i ham Tror det er gjensidig også. Samtidig har vi ikke så mye kontakt, bor langt fra hverandre og snakkes sjelden - det "blir bare sånn". Men jeg føler meg velkommen på besøk hos ham og familien hans, ikke noe problem å overnatte eller bli noen dager, og det er like hyggelig å ha dem på besøk hos oss. Skulle bodd nærmere, og det kommer vi vel kanskje til å gjøre etter hvert.

Vi var forøvrig erkefiender da vi var barn, men det er liksom glemt nå.

[Helen]

Jeg har to søstre som er 2 og 4 år yngre enn meg. De bor på en annen plass enn meg med ca en halvtimes kjøring. Vi har mye kontakt, vi besøker ikke hverandre så ofte men vi har mye kontakt via tlf og msn.

Jeg har også en halvbror som er snart 15 år, det blir spennende å se hvilke kontakt vi får når han blir voksen og flytter hjemmefra. Slik det er nå har vi en del kontakt da vi er på besøk hos min far eller jeg snakker med han på tlf.

[Gjest Elastica]

Dette minner meg på at jeg må ha MYE mer kontakt med søsknene mine enn jeg har idag. Vi bor på hver vår kant av landet, men jeg er fryktelig glad i dem og barna deres.

Takk for påminnelsen, jeg skal ringe dem i kveld!