Jobbintervju

[AlmaCity]

Jeg fikk nettopp innkallelse til jobbintervju for drømmejobben (vikariat). Var bare nødt til å takke ja, selv om det innebærer å flytte til en annen kant av landet om jeg får det.

Har vært sammen med min nye kjæreste i to måneder, og nå er jeg så redd for at det ryker om jeg drar

[MsRP]

Hvis det er vikariat så er det vel bare for en stund??

Det går sikkert bra!!

[Gjest lazuli]

Er det noe dybde i forholdet så går det bra!! Lykke til

[Scorpina]

Tråden ryddet for unødvendige kommentarer.

Scorpina

(mod)

[CeeCee]

Go for it!! Er det ment til å vare vil det også overleve en stund med avstandsforhold.. Det er jo DRØMMEJOBBEN jo!!!

Lykke til!!!!!

M.v.h.

-CeeCee-

[Daiquiry]

Her passer det med klisjeen som min mor alltid kom med til meg og som faktisk stemmer: Hvis det er meningen at det skal bli dere to, så blir det sånn...

Det hjalp ikke mye når jeg var tenåring, men det er jo riktig!! (mødre kommer faktisk med ganske mange gullord.. ) Håper det ordner seg...

[AlmaCity]

Jeg fikk jobben!!!

Det er helt sykt

Men kjæresten ble (naturlig nok) alt annet enn glad. Og vi må ha oss en prat nå sier han. Det er uaktuelt for han å flytte til den andre siden av landet, og avstandsforhold er også uaktuelt. Mao er det svært få alternativer igjen

Hvorfor må det være sånn???? Det føles som om jeg velger en jobb foran kjæresten min. Jeg blir den kalde karriere-bitchen som ender opp barnløs og ensom på gammelheimen....

[regine]

Gratulerer! Må være toppers å få en jobb en virkelig vil ha!!

Jeg skjønner at kjæresten blir lei seg for at du må flytte, men IKKE at han ikke unner deg at du har fått drømme jobben.

Hva ville du gjort hvis situasjonen var omvendt - ville det vært HELT uaktuelt for deg å flytte evt. ha avstandsforhold en stund? Eller ville du syntes det var flott at han fikk drømmejobben, og støttet han i dette, til tross for de ulemper det ville innebære for dere?

Et forhold skal - i min verden - være en berikelse. Ikke et stengsel. Dersom det er slik at dette er drømme jobben din, da bør kjæresten være stor nok til å støtte deg i det. Er han ikke det, så ville jeg iallfall tvilt på verdien av dette forholdet.

(og jeg har nå i ca 2 år levd med et avstandsforhold med en helt fersk kjæreste da jeg dro - og det har aldri vært snakk om fra hans side at det var "galt" av meg å reise!)

Endret 3. april 2007 av regine

[AlmaCity]

Slik jeg forstår det, så er han glad på mine vegne og ønsker selvfølgelig at jeg tar den. Men vi hadde begge to avstandsforhold da vi ble kjent, og det gikk ikke så bra for noen av oss. Eller, vi ble jo sammen etterpå da, så det ordnet seg jo

Jeg har alltid ønsket å jobbe med dette, og trodde ikke jeg hadde sjans i havet til å få den. Søkte bare for gøy, egentlig...

Det skar seg så totalt med eksen da jeg flyttet for å ta utdanningen min. Han slo opp ganske brått etter bare to mnd. Selv om jeg ikke angrer på valget mitt, så var det drittvondt. Å bo i en helt ny by, ikke kjenne noen, være helt alene...Nysingel og jævlig. Jeg vil ikke oppleve det igjen!

Og jeg er så utrolig forelsket og glad i min nye kjæreste. Han er en sånn jeg faktisk kunne tenkt meg å få barn og familie med.

Vil at han skal bli med! Men han vil jo ikke flytte til storbyen. Han har sin egen karriere å tenke på sier han. Såvidt jeg vet har han imidlertid gått og bekymra seg litt for hva han skal ta seg til til høsten. Så han har faktisk mulighet om han virkelig vil. Han har ingen jobb, og er nytutdannet. Kan jo ikke kreve at han blir med, men....

Jeg hadde garantert blitt med om situasjonen var omvendt. Men det er jo meg. Jeg kan gjerne bo i storbyen, fordi det kunne vært bra for min karriere uansett.

[aline]

skjønner at han synes det er vanskelig jeg, og det ER faktisk ikke alle som ønsker å bo i storbyer.

hva slags utdannelsen har han da? noe som er enklest å jobbe med der han bor eller er det mer sannsynlig for ham med hans ønsker yrkesmessig å jobbe i storby?

uansett, vil han ikke, så vil han ikke. Å flytte vekk fra alt nært og kjært pga en kjærste man har hatt i to mnd, er for noen litt vel sjansespill... (jg kunne gjort det, men vet flere som aldri hadde gjort det etter så kort tid)

så på en måte velger du jo karrieren din fremfor ham, selv om jeg ikke nødvendigvis synes det er fei.

Du må tenke på deg først, fordi du er helt sikker på at du alltid kommer til å ha deg i livet ditt og det er viktig at du oppnår ting som er viktig for deg og din fremtid.

Om det tilsier at det ikke er deg og han for alltid, da er det slik det er. Det finnes helt garantert andre for dere begge, eller ting endrer seg og en av dere velger å endre på slik ting er.

er det langsiktig vikariat med mulighet for fast jobb etterpå, så vil det jo faktisk si at han må vurdere å flytte fra sine nære og kjære for alltid, det er ikke alle som er typen til det.

Kjempegøy likevel at du har fått den muligheten da, grip den og gjør det beste ut av det. Om det ressulterer i singelliv, så gjør det det dessverre. Ellers må du droppe dine drømmer for å bli med ham, go det er vel neppe riktig heller?

Du kan ønske han endrer mening, og kanskje han gjør det, men kanskje ikke. Kanskje han er ment for å bli der han er, og du ikke. Ta livet litt som det kommer, å ta de valgene som føles riktige for deg.

[viren]

Gratulerer med ny jobb!

Når det gjelder typen så kan du selvfølgelig ikke tvinge han til å flytte sammen med deg, selv om jeg synes det er synd at han ikke vil vurdere det engang. Det samme gjelder avstandsforhold, man vet jo ikke om det fungerer før man har gjort et forsøk. Jeg er så heldig å ha en samboer som sa opp jobben sin og flyttet uten spørsmål da jeg kom inn på utdanningen jeg hadde lyst på, det er utrolig godt å ha den støtten i bakhånd.

Å droppe drømmejobben for et 2 mnd gammelt forhold tror jeg derimot ikke er noen god løsning, kanskje vil du angre, kanskje skjærer forholdet seg , kanskje får du ingen slik mulighet igjen. Jeg håper dere finner en løsning som kan fungere for dere begge to, kjempesynd at et forhold skal ta slutt fordi man har fått drømmejobben sin. Likevel: dersom han virkelig er Mannen så burde han kunne strekke seg litt for at du skal få dette til og dere skal være sammen, enten det betyr å midlertidig bo i en by eller å prøve et avstandsforhold.

[AlmaCity]

Vi har samme utdannelse, så det er store muligheter for han også karrieremessig. Han trives ikke så godt i storby. Det gjør egentlig ikke jeg heller. Men nå er det en gang slik at min drømmejobb befinner seg der, og det er bare for ett år. Jeg har ingen som helst planer om å ende opp der til slutt. Kanskje får jeg jobb i en mindre by, eller lokalt etterhvert. Erfaring som denne er gull verdt.

Vi har kjent hverandre i snart tre år, så da vi ble sammen har vi likt hverandre lenge, selv om det er bare to mnd siden vi ble sammen.

Jeg vil ikke kreve det av han at han flytter. Men jeg føler at man må satse litt om man ønsker å være sammen. Siden jeg hadde gjort det motsatt så er det trist om han ikke vurderer det.

Han skal tenke over påsken nå, så får vi se hva det blir til. Jeg vil i allefall vite hvilken innstilling han har. Et halvhjertet avstandsforhold orker jeg ikke. Da må han ville det heller enn at det blir slutt. Vil ikke trygle meg til noe.