Kroppen min oppfører seg merkelig!

[Gjest Noia]

Jeg har de siste tre dagene vært i en merkelig tilstand.

Jeg våkner omtrent en time før klokka ringer, og da er jeg så rastløs at jeg ikke klarer å ligge stille. Jeg kaster meg irritert fra side til side, snur dyna rundt og rundt, men samtidig så føler jeg meg for trøtt til å stå opp. Det er liksom som om det kribler i hele kroppen, men ikke på en god måte.

På jobb har jeg store problemer med å konsentrere meg, jeg er veldig irritabel og orker omtrent ikke å snakke med folk. Har masse energi og skulle ønske jeg kunne løpe ut herfra. Så jeg sitter og planlegger alt jeg skal gjøre når jeg kommer hjem, vaske hele huset, jogge en tur osv, alt for å få vekk rastløsheten. Føler at jeg ikke har kontroll på humøret, at hvis noen sier noe galt til meg kan jeg enten klikke og kjefte dem ut, eller begynne å grine...

Så kommer jeg hjem om kvelden, full av planer for hva jeg skal gjøre, men når det kommer til stykket har jeg ikke energi nok til å lese en bok engang. Jeg har alle de tre siste kveldene sovnet på sofaen, og sovet fra 3 til 6 timer før leggetid. Det er ikke noe jeg gjør med vilje, men øynene detter igjen og jeg klarer rett og slett ikke holde dem åpne. Det føles som om jeg skulle ha vært oppe en hel natt. Jeg har til tross for de ekstra søvntimene lagt meg tidlig (kl elleve) og sover jo gjennom hele natten, jeg våkner bare en time tidligere.

Noen som har opplevd dette eller noe lignende?

Jeg venter på at det skal gå over, men føler egentlig at det blir litt verre for hver dag...

[Gjest Gjest]

Manisk?

[Gjest Gjest]

For høyt stoffskifte?

[såpedispenser]

Depresjon? Den har mange ansikter....

[Gjest Noia]

Takk for svar, men det hadde vært kjempefint om dere som har skrevet et ord kunne utdype litt mer?

Jeg føler meg ikke deprimert. For høyt stoffskifte vet jeg ikke hva går ut på, og det med manisk, mener du sånn manisk/depressiv?

Jeg har hatt det sånn som sagt i tre dager, aldri hatt snev av noe lignende før...

[Grønn]

Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din. Det kan virke som det er angst du opplever, uten at jeg skal være for bastant nå. Hvis dette fortsetter, er det uansett lurt å oppsøke lege for å evt utelukke at det feiler deg noe fysisk.

Har det skjedd noe nytt i livet ditt i det siste som kan ha ført til en reaksjon? Er du stresset, har du mye å gjøre etc? Dette kan være kroppens måte å fortelle deg at det er på tide å gå i seg selv og tenke over om du tar vare på deg selv.

Bare noen tanker fra meg.

[såpedispenser]

Enig med Grønn der. Kjenner også meg igjen på enkelte punkter... Depresjon merker man heller ikke alltid selv. Men gjerne de rundt deg. Angst følger ofte sammen med depresjon, og omvendt. Nei ta en tur til legen og ta en angst og en depresjonstest!

[Gjest Gjest]

Har det skjedd noe nytt i livet ditt i det siste som kan ha ført til en reaksjon? Er du stresset, har du mye å gjøre etc? Dette kan være kroppens måte å fortelle deg at det er på tide å gå i seg selv og tenke over om du tar vare på deg selv.

←

Tenkte jeg også på. Jeg har hatt det sånn et par ganger i livet, den ene gangen pga kjærlighetsorg, andre ganger svakere, men pga stress og at ting (jobb etc) "vokste over hodet" på meg. Synes også det kan minne om depresjon/angstsymptomer, men det kan være forbigående. Ville tenkt over ting som skjer i livet og om det er noe du ikke trives med, vanskelige avgjørelser etc.

[Solskinnsbolla]

jeg tenkte litt på utbrenthet jeg... du snakker om fysiske ting som: rastløs, hyperaktiv, men trøtt.... kan dette komme av psykiske problemer(nå mener jeg ikke sinnsykdom: men mer sånn høy tankeaktivitet, stresss...)

hva med kjedsomhet? er du fornøyd med jobben og livet? virker som om du har lyst til å løpe fra jobben

innestengt sinne/frustrasjon over lengre tid, kan også føre til et enormt søvnbehov...

nå har jeg nevnt mer psykiske ting... men det kan jo være noe kroppslig også: mangel på B vitaminer feks

mangel på fysisk aktivitet....

nei, ikke veit jeg... men du kan jo feks kartlegge livet ditt de siste tre mnd- se om det er noe spesielt som har skjedd eller grodd fram og vokst over tid...

veit ikke din alder, eller kjønn...men overgangsalder?

ellers så har jeg ikke hatt den opplevelsen du beskriver som jeg kan komme på...

[Gjest Gjest_såpedispenser_*]

Stress er et annet ord for angst....

[Gjest Deception]

Stress er et annet ord for angst....   

←

Men ikke alle som er utsatt for stress, utvikler angst. Her forenkler du kanskje litt i overkant mye?

[Gjest Gjest]

Stress er et annet ord for angst....   

←

Angst er en stressreaksjon, det er riktig, men stress kan jo også ta andre former enn angst. Dessuten er det lett å tenke at stress har en konkret og kanskje forbigående årsak som for store krav på jobben, tidspress osv, mens angst i diagnosesammenheng like ofte handler om at man får angst av ting som andre takler helt fint, som folkemengder, sosiale sammenhenger osv.

Jeg har vært stressa mange ganger i jobb og studier, men det ville vært urettferdig ovenfor folk med diagnose angst å likestille det med deres plager.

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale deg å gå til legen, før du blir overbevist her om at det er psykisk. Det kan jo være fysisk, og da og det er nok greit og få tatt blodprøver for å finne ut av om det er det, og høre hva legen tror. Det blir veldig lettvint å høre symptomene dine og si, du har angst, er deprimert, stresset osv uten å vite mer.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, men det hadde vært kjempefint om dere som har skrevet et ord kunne utdype litt mer? 

Jeg føler meg ikke deprimert. For høyt stoffskifte vet jeg ikke hva går ut på, og det med manisk, mener du sånn manisk/depressiv?

Jeg har hatt det sånn som sagt i tre dager, aldri hatt snev av noe lignende før...

←

Mani - symptomer

Øket aktivitet enten sosialt, i arbeid eller seksuelt.

Mer pratsom enn vanlig.

Den ene ideen etter den andre kommer, eller opplevelse av at tankene raser av sted.

Sterkt øket selvfølelse som kan anta form av vrangforestilling.

Nedsatt søvnbehov.

Lett for å bli distrahert.

Overdreven opptatthet av aktiviteter som innebærer en stor risiko for ubehagelige følger som pasienten ikke innser

kopiert fra Lommelegen.no

[Gjest Noia]

jeg tenkte litt på utbrenthet jeg...

...

hva med kjedsomhet? er du fornøyd med jobben og livet? virker som om du har lyst til å løpe fra jobben

...

innestengt sinne/frustrasjon over lengre tid, kan også føre til et enormt søvnbehov...

....

mangel på fysisk aktivitet....

....

veit ikke din alder, eller kjønn...men overgangsalder?

←

Utbrenthet og kjedsomhet høres logisk ut... Jeg er virkelig lei av jobben min, og det er tungt å gå hit hver eneste dag.

Kan jo hende dette også har ført til frustrasjon...

Mangel på fysisk aktivitet er ikke en logisk grunn for meg.

Jeg er 24, jente...

I går klarte jeg å holde meg våken hele kvelden fordi jeg sørget for å holde meg i aktivitet, jeg la meg kl 23, sovnet fort, men forsov meg, selv om jeg da fikk ni timers søvn... Jeg pleier aldri å forsove meg!!

Burde kanskje ta en tur til legen uansett?

Takk til alle for svar!!

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at stress KAN være et annet ord for angst. Mener ikke definitivt at det er det. Kjenner endel til dette selv... Lurt å ta seg en tur til legen uansett, mener nå jeg. Lykke til!