Mor flytter fra barnets hjemmplass

[Wilde]

hm..

Endret 7. mai 2007 av Wilde

[Gjest Elastica]

Hvis dere virkelig ønsker å få omsorgen for barnet, vil jeg anbefale dere å ta kontakt med det lokale familievernkontoret for å avtale megling. Dere kan også ta kontakt med en advokat.

Det er heldigvis ikke slik at mor "alltid" vinner, men det er hva som er barnets beste som avgjør. I en slik vurdering er det selvsagt viktig hvor barnet har sin hovedsaklige følelsesmessige tilknytning.

Lykke til! Hvis dere virkelig ønsker dette, vil jeg anbefale dere å stå på.

Endret 21. mars 2007 av Elastica

[lulle]

Vil bare si at jeg i utgangspunktet synes det er rart at samboerne din gikk med på å bare ha barnet hos seg annenhver helg og en dag i uka. Ingen av fedrene i min omgangskrets hadde godtatt noe mindre enn 50/50. Det blir sett på som nederlag innbyrdes i vennegjengen. Om det også er sånn du beskriver får jeg at han ikke har gjort noe tidligere.

[Gjest Madam Felle]

Forstår ikke hvorfor han skal miste en samværsdag + noen timer, for 40 min er ikke langt å kjøre for å hente barnet sitt.

Når det er sagt, ville jeg under slike omstendigheter gått for å få omsorgen. Han har også et ansvar ovenfor barnet, og kan ikke bare la det skure og gå fordi han ikke orker å ta opp en kamp. Kamp vil det bli, men dere får tenke på at det er for barnets beste.

Ta kontakt med jussformidlingen, for de kan kanskje hjelpe dere. De gir gratis råd, og kan kanskje tipse dere om hvordan dere skal gå frem. Uansett ville jeg ikke gitt meg, for vi snakker her om et lite barn som kanskje ikke har det så veldig bra, selv om det selvfølgelig er glad i moren sin.

[regine]

At mor flytter 40 minutter vekk hindrer ikke dagens samværsavtale å fortsette og fungere. Det blir mer kjøring, men det er fullt mulig å ha samværet som før.

Dersom FAR mener at forholdene for barnet ikke er bra hos mor, ja da bør vel FAR ta tak i saken å gjøre noe med det. Det første vil jo da være å innkalle til mekling, hvor FAR og MOR møtes for å diskutere saken, for å finne en løsning som er best for BARNET.

Å snakke stygt om mor og hennes måte å leve på (slik du faktisk gjør) er en særs lite konstruktiv innfallsvinkel. Dersom FAR er opptatt av barnet og barnets ve og vel, så handler han, som sagt er det bare å ta en telefon til familievernkontoret og be om innkalling til megling.

Slik jeg ser det så KAN jo ikke far ha ment at situasjonen er så ille for barnet, siden han ikke har gjort noe med det.

[Gjest Madam Felle]

En annen ting. Kommer barnet innom dere av og til, eller har dere bare barnet når dere skal?

[Gjest allium]

Ingen av fedrene i min omgangskrets hadde godtatt noe mindre enn 50/50. Det blir sett på som nederlag innbyrdes i  vennegjengen.

←

Ja, Gud forby at man skal fremstå som en "taper" overfor vennene sine. Da kan det være det samme hva som er best for barnet.

Ellers er jeg enig med de øvrige som spør hvorfor far ikke prøver å gjøre noe med dette.

[Gjest Elastica]

Å snakke stygt om mor og hennes måte å leve på (slik du faktisk gjør) er en særs lite konstruktiv innfallsvinkel. Dersom FAR er opptatt av barnet og barnets ve og vel, så handler han, som sagt er det bare å ta en telefon til familievernkontoret og be om innkalling til megling.

Slik jeg ser det så KAN jo ikke far ha ment at situasjonen er så ille for barnet, siden han ikke har gjort noe med det.

←

Jeg er enig i at det ikke er en konstruktiv innfallsvinkel, men jeg forstår godt at ts reagerer på det som beskrives.

Ellers er det ikke bare lett å ta denne kampen. Jeg har sett mange tilfeller hvor man kvier seg for å starte en slik prosess, og det er ikke på grunn av at man mener at det ikke er så ille for barnet, slik regine uttrykker det.

[Gjest Elastica]

Vil bare si at jeg i utgangspunktet synes det er rart at samboerne din gikk med på å bare ha barnet hos seg annenhver helg og en dag i uka. Ingen av fedrene i min omgangskrets hadde godtatt noe mindre enn 50/50. Det blir sett på som nederlag innbyrdes i  vennegjengen. Om det også er sånn du beskriver får jeg  at han ikke har gjort noe tidligere.

←

Jeg undret meg også over denne fremstillingen. Er man mer opptatt av status i vennegjengen? Nå mener jeg ikke at det er automatikk i at barnet har det bedre hos mor, men jeg mener motivene må være noe annet enn hva vennene mener.

[Far til 2]

Det er utvilsomt mulig å overta omsorgen ettersom barnets tilhørighet til etablert nærmiljø, barnehage/skole, venner, fritidsaktiviteter, etc, etc er viktigere argumenter idag enn noen gang før.

Om dere kontakter advokat kan dere få til en midlertidig flyttestop slik at dere kan få saken opp for domstolene. Dette behøver ikke koste så mye (noen få tusenlapper). Deretter kan dere velge "rettsmekling (som kke koser noe), men det krever at mor aksepterer en slik ordning. En dommer vil da ta en avgjørelse.

Om det ender med rettsak/rettsmekling bør dere være klar over at dere bør ha dokumentasjon på alle påstandene. Har dere det vil dere fremstå som troverdige og stabile. Barnehagepersonale kan ikke uten videre delta i saken, men det er mulig dere kan få tilatelse til å benytte uttaleslser som du referer til. Det vil være ENORMT viktig.

Flytting med barn er dessverre en av de mest vanlige metodene som bostedsforeldre benytter for å frata barn og samværsforelder samvær ettersom dette i mange år har vært bifalt av myndighetene. Nå har imidlertid til og med "fagfolk" innsett at det å frata barn en oppegående samværsforelder vha flytting er en stor ulempe for barnet.

På dette forumet (og andre forum) vil du utvilsomt møte begge leirene" mht fedres rettigheter. Jeg ser en av gruppene har markert seg ovenfor, og disse vil sikkert påstå at jeg tilhører den andre leiren, selv om jeg selv mener at jeg er objektiv med barnets beste som målsetting. Det viktigste er imdlertid å fremstå som objektiv når det virkelig drar seg til".

Send meg evt. en PM så kan jeg si hva jeg mener dere bør gjøre for å sikkre barnet en god oppvekst med mye kontakt med begge foreldrene.

[lulle]

Jeg undret meg også over denne fremstillingen. Er man mer opptatt av status i vennegjengen? Nå mener jeg ikke at det er automatikk i at barnet har det bedre hos mor, men jeg mener motivene må være noe annet enn hva vennene mener.

←

Selvfølgelig er det andre motiver som er vektlagt , men når det er sagt, så er det hos oss ikke sosialt akseptert å stille mindre opp for barna sine enn når de bodde sammen på fulltid. Må ærliig si at jeg rynker kraftig på nesen om jeg møter menn som er skilt i de senre år, og som har barna sine kun annenhver helg. Med mindre det er tungtveiende grunner for det.

[Dalila]

Må ærliig si at jeg rynker kraftig på nesen om jeg møter menn som er skilt i de senre år, og som har barna sine kun annenhver helg. Med mindre det er tungtveiende grunner for det.

←

Javel, og hva er tungtveiende grunner i dine øyne? Og hva når mor nekter? Skal du laste fedrene for at mor tviholder på barna?

Utsagnet ditt virker lite gjennomtenkt. Vi lever ikke i en perfekt verden, der fedre nødvendigvis får være sammen med barna sine så mye som de ønsker.

Det er fremdeles en del mødre der ute som ser på barna som sine, mer enn farens. Kanskje har de allerede før bruddet sørget for å skyve far godt ut på sidelinja. Han jobber kanskje mer, men lite aner han om at den dagen bruddet er et faktum så sitter han der, uten barn og en god del fattigere, etter å ha jobbet for fellesskapets beste i årevis.

Kanskje burde du heller rynke på nesen overfor en del av mødrene?

Sorry TS, her sporet jeg visst rett av.

Jeg tror det er lurt å ta kontakt med familievernkontoret og høre hvordan veien videre må bli. Jeg synes det er flott at du som stemor er så engasjert i barnet, ingen barn har for mange voksne ressurspersoner.

Endret 21. mars 2007 av Dalila

[lulle]

Det er fremdeles en del mødre der ute som ser på barna som sine, mer enn farens. Kanskje har de allerede før bruddet sørget for å skyve far godt ut på sidelinja. Han jobber kanskje mer, men lite aner han om at den dagen bruddet er et faktum så sitter han der, uten barn og en god del fattigere, etter å ha jobbet for fellesskapets beste i årevis.

Det har du helt rett i. Ektepar som går fra hverandre må møte til megling. I mange tilfeller blir samværet avklart her. Menn /fedre har full mulighet til å ikke skrive under på en avtale de ikke er enige i - for å jobbe videre med saken derfra. Tungveiene grunner kan være så mangt, men helt klart stor avstand i boforhold er et av de. TS skriver her at moren og barnet bor rett nedi gata.....

[Gjest Allinara]

Jeg velger å se bort fra alt du sier om mor, og svarer bare utifra at hun vil flytte med barnet.

Far burde som de andre sier ta kontakt med familievernkontoret og prøve å få til en megling. Siden mor vil flytte, burde han prøve å få hovedomsorgen pga av tilhørigheten barnet har til boplassen/bhg. Vet om flere saker der mor har villet flytte med barnet, og det har endt med at far fikk hovedomsorg pga tilhørighet, men da har barna vært i skolealder.

Men jeg lurer jo litt på hvorfor far bare har annenhver helg og en dag i uka når de bor så nært?Det var rart synes jeg.

Samtidig som jeg synes det er lurt av deg ts, som samboer og trekke deg ut av det, og la mor og far ordne opp. Jeg hadde ikke likt innblanding fra stemor iallefall, så trå varsomt.

[Gjest Allinara]

Javel, og hva er tungtveiende grunner i dine øyne? Og hva når mor nekter? Skal du laste fedrene for at mor tviholder på barna?

Utsagnet ditt virker lite gjennomtenkt. Vi lever ikke i en perfekt verden, der fedre nødvendigvis får være sammen med barna sine så mye som de ønsker.

Det er fremdeles en del mødre der ute som ser på barna som sine, mer enn farens. Kanskje har de allerede før bruddet sørget for å skyve far godt ut på sidelinja. Han jobber kanskje mer, men lite aner han om at den dagen bruddet er et faktum så sitter han der, uten barn og en god del fattigere, etter å ha jobbet for fellesskapets beste i årevis.

Kanskje burde du heller rynke på nesen overfor en del av mødrene?

Sorry TS, her sporet jeg visst rett av.

Jeg tror det er lurt å ta kontakt med familievernkontoret og høre hvordan veien videre må bli. Jeg synes det er flott at du som stemor er så engasjert i barnet, ingen barn har for mange voksne ressurspersoner.

←

Kanskje hun har en annen personlig erfaring til grunn for sitt syn? Jeg har litt det samme synet, at det skurrer med menn som har lite samvær med sine barn. Men det er vel mye pga min erfaring med min egen x. Mitt største ønske er jo at han hadde engasjert seg mye mere i datteren sin enn han gjør. (han har blitt flinkere)Ergo jeg er litt skeptisk til fedre med lite samvær da jeg ser på det som mangel på engasjement i sine barn. Selvsagt er det fedre som sliter med ekle xer der ute, men med litt engasjement og tiltakslyst går alt, og man kan jo gjøre noe med saken. Ikke bare godta at moren gjør som hun vil....

[Dalila]

Jeg kjenner også til forskjellige tilfeller og situasjoner. Man kan aldri dra alle over en kam.

Dersom mor ikke vil at far skal ha mer enn minimumssamvær så er det far som må gå til sak. Dette er omfattende greier, både dyrt og langvarig. Kanskje er man i tillegg en situasjon der samlivsbruddet er dramatisk nok i seg selv, om ikke man skal slåss om barna også. Da er det mors ansvar å sette barnas behov foran sine egne. Såfremt han er omsorgsdyktig har barna rett til å være sammen med han. Jeg kunne selv selvfølgelig tenkt meg å være sammen med barna mine hele tiden. Men når det er sånn at jeg ikke lever sammen med faren deres så kan jeg ikke det.

Jeg skjønner at det finnes håpløse fedre, for all del, men jeg tror ikke at det er det mest vanlige i dag.

[Gjest Allinara]

Poenget mitt var ikke at det er bare håpløse fedre der ute, men noen av de burde absolutt gjøre noe med saken. Så er nok meningene mine farget av mine egne erfaringer.

Men sånn som i ts tilfelle burde jo pappaen gjøre noe. Også er jeg av den formening at ungene er verdt alt, og jeg ville gjort det meste for at mitt barn skulle ha det best mulig. Derfor synes jeg det er rart ikke andre tenker slik. Da mener jeg ikke ha barnet mitt for meg selv nei, for jeg har faktisk kjempa for at pappaen til min datter skulle ha henne mer.

æsj.d ble litt rotete innlegg...unnskyld

[Eureka]

Menn som ikke er de mest stabile, fester når vi har han (greit det selvsagt!!) men da vi leverer han: folk som sover på sofaen... rotete... røykfullt...tomflasker... Og dette er på søndagsKveld!

←

Jeg reagerer på at faren til ungen greier å levere han/henne fra seg under slike omstendigheter. Ærlig talt!

Har han noen gang vurdert å la være å levere ham og heller la ungen overnatte hos dere til dette har blitt ryddet opp i? Og hvis ikke - hvorfor ikke? Hvordan kan han være mer redd for å ta et oppgjør i slike situasjoner enn å levere fra seg en 4-åring i et røykfult bakrus-hus med sovende fremmede i sofaen? Tror han virkelig at noen ville reagert negativt på at han nektet å levere fra seg ungen i forfylla omgivelser slik du beskriver dem? Om OM noen hadde reagert negativt - er ikke dette såpass viktig at det er verd å kjempe for?

Hva med å se litt på hans rolle i dette istedetfor å bruke så mye energi på å rakke ned på mor? Han har et ansvar for å gripe inn - men han tør ikke ta kampen sier du. Finn 5 feil...

[Far til 2]

Poenget mitt var ikke at det er bare håpløse fedre der ute, men noen av de burde absolutt gjøre noe med saken. Så er nok meningene mine farget av mine egne erfaringer.

Men sånn som i ts tilfelle burde jo pappaen gjøre noe. Også er jeg av den formening at ungene er verdt alt, og jeg ville gjort det meste for at mitt barn skulle ha det best mulig. Derfor synes jeg det er rart ikke andre tenker slik. Da mener jeg ikke ha barnet mitt for meg selv nei, for jeg har faktisk kjempa for at pappaen til min datter skulle ha henne mer.

æsj.d ble litt rotete innlegg...unnskyld

←

Jeg er enig i at de fleste foreldre er farget av sin egen situasjon. Det er ikke til å unngå. Samtidig er det med på å skape et "riktig" totalbilde av situasjonen. Forskjellen ligger kansje i at dette er et kvinneforum, mens forum der menn møtes gir det stikk motsatte inntrykket.

"Sannheten" blir som oftest et sted midt imellom (selv om hver enkelt historie sikkert er riktig beskrevet).

Men sett fra mennenes side ER det faktisk vanskelig å delta i den grad de fleste barn ønsker det. Dette vil naturligvios variere fra far til far, men iflg en statlig undersøkelse var det ca 64% av fedrene som ønsket mer samvær. For min egen del måtte jeg trekke meg som idrettsleder for barna fordi ex'en ikke ønsket meg i en slik rolle (truet med å trekke barna fra aktiviteten). Jeg fikk ikke møte dem i fritida slik vår skriftlige samværsavtale tilsa (ble trenert på forskjellige måter). Litt senere flyttet jeg nærmere deres bolig. Da ble barna nektet ukepenger hvis de på eget initiativ besøkte meg på fritiden.

Mange menn gir opp lenge før det jeg gjorde. Noen allerede ved mekling fordi de blir møtt med en holdning som tilsier at de ikke har mulighet til å kreve samvær. Dette bekreftes av fortiden da menn ikke hadde slike muligheter.

Jeg sier altså IKKE at det ikke finnes menn som VELGER å begrense ansvaret mhp samvær. Men at vi farges av vår egen erfaring og at et forum som KG kan gi et skjevere bilde enn set som er realitetene.

Jeg reagerer på at faren til ungen greier å levere han/henne fra seg under slike omstendigheter. Ærlig talt!

Har han noen gang vurdert å la være å levere ham og heller la ungen overnatte hos dere til dette har blitt ryddet opp i? Og hvis ikke - hvorfor ikke? Hvordan kan han være mer redd for å ta et oppgjør i slike situasjoner enn å levere fra seg en 4-åring i et røykfult bakrus-hus med sovende fremmede i sofaen? Tror han virkelig at noen ville reagert negativt på at han nektet å levere fra seg ungen i forfylla omgivelser slik du beskriver dem? Om OM noen hadde reagert negativt - er ikke dette såpass viktig at det er verd å kjempe for?

Hva med å se litt på hans rolle i dette istedetfor å bruke så mye energi på å rakke ned på mor? Han har et ansvar for å gripe inn - men han tør ikke ta kampen sier du. Finn 5 feil...

←

Ja. Jeg tror "noen" ville reagert om far ikke ga fra seg barna. Han ville da bli sett på som kriminell. I slike tilfeller har faktisk ikke fedre noen mulighet til å vinne en slik kamp. Jeg har selv vært i kontakt med barnevernet ved noen anledninger, og de har ikke engang undersøkt saken fordi jeg var far. Da skolen meldte om det snudde alt seg.

Da mor stakk av med ungene 1,5 uke rett før jul for en tid tilbake (jeg skulle ha ungene ifølge samværsavtalen), ble jeg advart av politiet om å hente dem da dette ville bli sett på som kidnapping (jeg visste hvor barna var og vurderte å hente dem med fly). Mor stakk altså av med barna og jeg kunne risikert å bli tiltalt for kidnapping. Logisk ? Nei ikke i mine øyne.

Mye har heldigvis endret seg. Noen kvinner, som av enkelte vil bli betegnet som ekstrimister, har heldigvis ødelagt for seg selv ved å ta loven i egne hender og strukket strikken for langt. Dette er medvirkende årsak til at vi nå ser dramtiske endringer mht barn og fedres rettigheter til samvær.

Mye har skjedd bare iløpet av de siste 5 årene. Mange menn preges likevel av historier de har hørt (tilsvarende det mine barn og jeg opplevde). Dette er hovedårsaken til at altfor få kjemper en kamp de faktisk kan vinne med dagens muligheter. Advokater har gjort dommere og myndigheter forøvrig oppmerksom på de overgrep som har skjedd de siste 10-50 årene, og dommere/politiske myndigheter forsøker å rette opp noe. Til og med meklere ved familierådgivningskontorene/sosionomer er muligens på vei til å åpne øynene. Det er derfor ikke like svart som det en gang var. Men hvordan skal vi få fortalt dette til de mennene som bare hører om hva som HAR VÆRT praksis ?

[Frey]

Om han mister samvær eller ikke er helt opp til far. Det er selvfølgelig fullt mulig å opprettholde vanlig samvær med annenhver helg og en dag i uka om barnet ikke bor lenger unna enn 40 min kjøring.

Men også jeg stusser på at det ikke er delt bosted når barnet er så knyttet til far og bor så nærme som det faktisk har gjort frem til nå..