Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er så frustrert om dagen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre :tristbla:

Jeg har en far som er en notorisk løgner, og veldig egoistisk. Tidligere i år døde en i familien vår, og jeg var en av de som var tilgodesett i testamentet, men det var ment fra familiemedlemmet at dette var noe faren min skulle ha, mens jeg skulle stå som eier fordi faren min er gått personlig konkurs og ikke kan eie noe. Det jeg derimot tror er at faren min har manipulert familiemedlemmet ved å være der mye for h*n for h*n døde, og jeg vet at det var han som "oppmuntret" h*n til å sette opp et testament. Familiemedlemmet var senilt, og jeg tror ikke h*n var klar over verdien på det h*n satt på faren min. Det eneste jeg vet sikkert er at familiemedlemmet ønsket at vi skulle få en del mer enn vi ville fått uten et testament fordi vi alltid har hatt et nærere forhold enn det h*n har hatt til de som egentlig ville vært arvingene (det finnes ingen livsarvinger). H*n hadde lenge snakket om at h*n ikke ville at disse "arvingene" skulle f å noe (noe det også står i testamentet).

Flere i familien min mener at faren min har manipulert familiemedlemmet fordi h*n var senil, de har nå gått til advokat, og det kommer til å bli en rettsak ut av dette fordi faren min står på sitt.

Jeg har fått et papir fra de som går i mot det sin advokat om at jeg kan si i fra meg min del av testamentet, eller holde på det, og dette må svares på snarest. Jeg aner ikke hva som er det rette å gjøre! Om jeg sier det i fra meg blir faren min dritforbanna på meg (det er snakk om ganske store verdier, det er snakk om hvertfall et par millioner), og jeg sier i fra meg en del penger som jeg kanskje kunne fått om vi hadde solgt det som arves. Om jeg velger å holde på det så er det som å si at jeg støtter faren min i en ulovlig handling dersom han faktisk har manipulert dette familiemedlemmet, og dette kan vel få konsekvenser for meg dersom dette går til en rettsak (noe det mest sannsynlig nå gjør)? Det er også en sjanse for at testamentet blir ugyldig uansett, selvfølgelig. Jeg blir dratt med i dragsuget.. Uff. I tillegg får da disse arvingene som h*n ikke ønsket at skulle ha noe særlig det meste. Jeg syns ikke det er rett at de skal få alt, men jeg syns ikke det er rett at faren min skal få alt heller! :tristbla:

Dette ble visst litt langt..

Kan noen hjelpe meg, vær så snill? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Auda, denne var tricky. Særlig fordi det virker som om du ikke er klar over motivene til dine egne familiemedlemmer.

Er du sikker på at faren din har manipulert avdøde?

Og hvis det virkelig er slik, gjør det egentlig så mye hvis avdøde ikke ønsket å overlate arven til sine andre slektninger uansett?

Personlig ville jeg ikke fraskrevet meg arven. Avdøde tilkjente arven til deg (og din far), og ville ikke at de andre slektningene skulle ha den. Det er jo ikke din avgjørelse, og ikke noe du bør ha skyldfølelse for.

Men det kommer jo an på hvor viktig det er for deg å komme overens med de andre slektningene, for du må jo regne med negative reaksjoner, dessverre.

Lykke til!

Skrevet

Her har jeg et veldig godt råd. Det koster litt, men er verd hver ei krone.

Gå til advokat og få han / henne til å hjelpe deg. ;)

Skrevet
Auda, denne var tricky. Særlig fordi det virker som om du ikke er klar over motivene til dine egne familiemedlemmer.

Er du sikker på at faren din har manipulert avdøde?

Og hvis det virkelig er slik, gjør det egentlig så mye hvis avdøde ikke ønsket å overlate arven til sine andre slektninger uansett?

Personlig ville jeg ikke fraskrevet meg arven. Avdøde tilkjente arven til deg (og din far), og ville ikke at de andre slektningene skulle ha den. Det er jo ikke din avgjørelse, og ikke noe du bør ha skyldfølelse for.

Men det kommer jo an på hvor viktig det er for deg å komme overens med de andre slektningene, for du må jo regne med negative reaksjoner, dessverre.

Lykke til!

Hun var veldig dement (hadde ikke peil på pengesummer etc), og da er det jo ikke egentlig ikke "lov" å skrive testament. Derfor vet jeg egentlig ikke om det egentlig var hennes vilje, eller om det var kun fordi hun ble påvirket/manipulert.

Pappa begynte å snakke mye om arven flere år før h*n døde, så jeg vet han var veldig opptatt av det. Dessuten vet jeg nesten 100% sikkert at h*n brukte minst et par hundre tusen på pappa (eller ga til han) det siste året/de siste par årene (dvs alt av penger som h*n hadde), og jeg tror ikke h*n var klar over at h*n brukte så mye på pappa. Jeg har sett kontoutskrifter for ca 1 1/2 år siden, og alle disse pengene er nå borte, og jeg vet at h*n ikke har brukt noe særlig penger på seg selv, h*n har ikke engang brukt hele pensjonen hver mnd.

Pappa vil ha meg til å lyve i en rettsak, si at jeg ikke visste om testamentet (det har jeg nektet, men han sier at jeg hvertfall da må si at det eneste jeg visste var at det forelå et testament, men ikke ante hva som var innholdet, noe jeg derimot gjorde). Han vil også at jeg skal la vær å si at det er han som skal ha bruksrett på arven.

Det er ganske innviklet.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre, og jeg er nødt til å ta et standpunkt til dette nå :tristbla:

Gjest Parispoop
Skrevet

æ ville beholdt arven siden det er snakk om mange mill

Skrevet

Hvis du ikke vet med sikkerhet, men bare har fått dette fra de som mener de er de egentlige arvingene, at din far har manipulert avdøde så synes jeg ikke du skal si fra deg noen arv. Hvis du likevel ikke stoler helt på din far angående dette så trenger han uansett ikke å få noe av deg - det er jo du som arver ikke ham.

Men en advokat til å hjelpe deg er nok veldig greit å ha!

Skrevet

Sannsynligheten er uansett stor for at testamentet blir ugyldig. Siden hun var dement, pga evt. manipulering, og i tillegg er det noe med at pappa sannsynligvis hadde et forhold til en av vitnene.

*Frustrert*

Skrevet

Enig med Frey i alt.

Skrevet
Hvis du ikke vet med sikkerhet, men bare har fått dette fra de som mener de er de egentlige arvingene, at din far har manipulert avdøde så synes jeg ikke du skal si fra deg noen arv. Hvis du likevel ikke stoler helt på din far angående dette så trenger han uansett ikke å få noe av deg - det er jo du som arver ikke ham.

Men en advokat til å hjelpe deg er nok veldig greit å ha!

Grunnen til at jeg tror det er fordi jeg kjenner faren min, og vet at han har manipulert andre tidligere, både for penger og andre ting som kan gagne han.

Skrevet

hei

ujs dette var ikke lett, men det du bør gjøre er.

1. Kontakte en advokat for og få vite hvor du står og får og få hjelp til va du skal gjøre

2. Ut fra det du sier så kan det virke mener jeg som at det er stor sjanse for at testamentet blir kjent ugyldig, kravet for og kunne sete testament er at man skal vere ved sine fulle fem og skjønne det som blir skrevet og det som det fører til, di som skal skrive under pa det kan ikke være tilgodeset i testamentet om di er det blir det ugyldig

3. Du sier du har kjent til at det var testamente da bor du vere erlig med det, en annen ting er at du skal kanskje ha et forhold til noen av dise menneskene senere det er og viktig og tenke på, kanskje gå inn en avtale om at du selger det og deler noen av pengene med di andre arvingene, forstår det slik at det er et sted eller noen som det er bruksrett pa

4. hvis du mener han hun ikke ville at arvingene ikke skal arve noe så må du veie va som veier tyngst av det eller da og jelpe faren din

Jeg skjønner at dete ikke er let men du må bare gjore det beste ut av det, lykke til :klem: lurer foresten pa om det er et jus forum her og

hilsen

Gjest Gjest 1
Skrevet

En skulle tro at du kommer et stykke på vei dersom det kan påvises at den avdøde led av senil demens i lang tid før hun døde. Hvis det kan påvises av en lege som fulgte henne opp, blir da testamentet erklært ugyldig?

Hvis testamentet ikke kan erklæres ugyldig så må man vel forholde seg til det som er skriftlig og ikke alle spekulasjonene. Det som står skriftlig gjelder og slik jeg tolker det er det du som arver, ikke din far.

Dette blir nok en spekulasjon men det kan høres ut som om din far har tatt din lojalitet til ham for gitt i og med at han stoler på at du overgir arven til ham selv om den står i ditt navn. Juridisk sett er det ikke noe som tilsier at du nødvendigvis må overføre arven til ham. Moralsk sett vil din pliktfølelse og lojalitet være bestemmende for om du oppfyller hans ønsker.

Skrevet

Jeg har vært i slike saker selv og her er mitt råd:

1. Si til din far og til de andre slekningene at du ønsker at alt skal gå rett for seg. Derfor ønsker du at en utenforstående (rettenn) tar bestemmelsen her og avgjør hvordan det skal være.

2. Si til din far at du IKKE kommer til å lyve, og at det er utrolig frekt av ham å be deg om dette. Si også at du IKKE ønsker at ting skal skje "under bordet", og at retten også skal ta standpunkt i hva duu skal ha, og event. hva han skal ha.

DU ønske ikke å avgjøre dette etterpå. (Er det ditt, så ER det ditt)

3. Legg fra deg alle bekymringer og overlat dette til erfarne eksperter på området.

4 Ikke la deg manipuleres av noen, men følg rettens beslutning. Overlat dette til dem. Dette kan du også si til de andre familiemedlemmene at du har bestemt. Si at du vil være ærlig, og dersom det blir kjent ugyldig, så blir det kjent ugyldig. Dersom de endrer det, så blir det slik!

På denne måten sliipper du å tenke på noe, og ingen kan klandre deg.

Skrevet

Ta kontakt med en advokat, og fortell at hun var dement. Ikke hold tilbake opplysninger for advokaten. Følg advokatens vurdering - det er ikke sikkert at det er noe poeng i å dra det for retten dersom testamentet er klart ugyldig.

Om du evt blir tilkjent pengene - hvorfor gi alt til faren din? Du er tross alt arving i testamentet! Er du sikker på at testator ønsket at faren din ville ha pengene - eller er det noe din (i følge deg) manipulative far har sagt?

Gjest Reven
Skrevet
Om du evt blir tilkjent pengene - hvorfor gi alt til faren din? Du er tross alt arving i testamentet! Er du sikker på at testator ønsket at faren din ville ha pengene - eller er det noe din (i følge deg) manipulative far har sagt?

Jeg sier meg enig med de som har svart før:

Dette er advokatmat.

Du sier at du er oppført som arving, men at det i realiteten er faren din som skal arve.

Så vidt jeg vet er ikke dette mulig, med mindre du arver, betaler alle avgifter, og deretter gir bort arven din til faren din. Det er vel ikke særlig realt, vel?

Du sier sjøl at han ikke kan eie noe pga konkurs osv. Hva om han roter bort disse verdiene også, verdier som du formelt eier? Om han er så manipulerende som du sier, så er han kanskje troende til å låne penger med sikkerhet i dine verdier (la oss si at det er et hus) og misligholde dette lånet slik at huset blir tvangssolgt.

Jeg høres kanskje kynisk ut, men jeg har sett slike tilfeller før.

Derfor:

Kontakt en advokat, få en vurdering av testamentet, og sørg for at denne advokaten sikrer DINE verdier dersom testamentet blir stående. Slik kan konflikter unngås før de blir for store.

Gjest Talula
Skrevet
Jeg sier meg enig med de som har svart før:

Dette er advokatmat.

Du sier at du er oppført som arving, men at det i realiteten er faren din som skal arve.

Så vidt jeg vet er ikke dette mulig, med mindre du arver, betaler alle avgifter, og deretter gir bort arven din til faren din. Det er vel ikke særlig realt, vel?

Du sier sjøl at han ikke kan eie noe pga konkurs osv. Hva om han roter bort disse verdiene også, verdier som du formelt eier? Om han er så manipulerende som du sier, så er han kanskje troende til å låne penger med sikkerhet i dine verdier (la oss si at det er et hus) og misligholde dette lånet slik at huset blir tvangssolgt.

Jeg høres kanskje kynisk ut, men jeg har sett slike tilfeller før.

Derfor:

Kontakt en advokat, få en vurdering av testamentet, og sørg for at denne advokaten sikrer DINE verdier dersom testamentet blir stående. Slik kan konflikter unngås før de blir for store.

:Nikke:

Skrevet (endret)

Takk for hjelp alle sammen.

Jeg har nå bestemt meg for å si det fra meg, på tross av deres råd. Det er det som føles best, og hvis jeg faktisk får disse pengene vil jeg føle at jeg har "stjålet" dem, for jeg vet at den avdøde ikke egentlig ville at vi skulle ha alt, og jeg har ikke lyst til å måtte ha dette på samvittigheten resten av livet.

Jeg er 99% sikker på at det blir ugyldig uansett. Den andre delen av familien skal anmelde faren min for at han brukte opp pengene til den avdøde mens h*n fortsatt levde (de har kontoutskrifter osv), og anmelde det ene vitnet fordi hun hadde et forhold til faren min, og fortsatt skrev under (noe hun burde visst at er ulovlig) + at de har visst legeærklæring på at hun var demen (disse tingene vet jeg har skjedd, så det er ikke noe de som bestrider testamentet har fortalt meg).

Denne delen av familien sier også at de skal gi meg og søsknene mine pappas del (1/6) på deling (noe jeg faktisk tror de kommer å gjøre).

Faren min blir nok veldig forbanna, men..

Endret av Winifred
Skrevet
Takk for hjelp alle sammen.

Jeg har nå bestemt meg for å si det fra meg, på tross av deres råd. Det er det som føles best, og hvis jeg faktisk får disse pengene vil jeg føle at jeg har "stjålet" dem, for jeg vet at den avdøde ikke egentlig ville at vi skulle ha alt, og jeg har ikke lyst til å måtte ha dette på samvittigheten resten av livet.

Jeg er 99% sikker på at det blir ugyldig uansett. Den andre delen av familien skal anmelde faren min for at han brukte opp pengene til den avdøde mens h*n fortsatt levde (de har kontoutskrifter osv), og anmelde det ene vitnet fordi hun hadde et forhold til faren min, og fortsatt skrev under (noe hun burde visst at er ulovlig) + at de har visst legeærklæring på at hun var demen (disse tingene vet jeg har skjedd, så det er ikke noe de som bestrider testamentet har fortalt meg).

Denne delen av familien sier også at de skal gi meg og søsknene mine pappas del (1/6) på deling (noe jeg faktisk tror de kommer å gjøre).

Faren min blir nok veldig forbanna, men..

hei

jeg tror etter og ha tenkt på det lit, at det du sier her er den riktige løsningen, som du sier hvis hun var dement og den ene vitnet var sammen med faren din kan det gjøre at de ka få omstøt testamentet, men det er mulig dere må til skiftereten for og få gjort det uansett, det vil koste lit av arven i utgifter men det er det vel vert

vis familien vil gi deg og søskene dine det du vile ha uanset så virker det som di forstar din situasjon, da tror jeg det vil gå bra for deg ovenfor dem videre også at det er di som gar til sak mot faren din kan kanskje frita deg og

fortsat lyke til. :klem:

hilsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...