Pappa slår meg,sier hun

[sommermor]

Jeg er livredd,og føler jeg er midt i marerittet.Hun er hos faren annenhver helg,og hver tirsdag.Da hun kom hjem forje gang,sa hun at pappa slo meg på hånda.

Hun har også sagt at han har slått ho på foten og foran på rompa.

Jeg føler meg så skyldig,som må sende henne dit til en slik drittsekk.Hun står også utfordrende med naken rompe,og sier at pappa sier jeg har prinsesserompe.

Tankene mine lar meg ikke få fred,jeg tenker det verste.

Hun er bare 3.5 år,og helsestasjonen har bedt meg skrive ned alt hun sier.

Barnehagen skal følge med om hun sier,eller gjør noe rart ang kroppen sin.

Heldigvis overnatter hun ikke hos han.

Jeg er redd jeg overdriver min egen frykt,han mishandlet meg da jeg var gift med han.

Jeg vet jo at hun er i den alderen der tiss og bæsj er artig.Den som kunne være synsk avogtil.

[Gjest =tentacle=]

Håper dette blir avklart så fort som mulig for din del, og at lille jenta har det bra.

[Gjest Bøllefrøet]

Skjønner deg godt, hvertfall siden han mishandlet deg da dere var sammen. Håper du finner ut av det

[Loevinna]

Vil bare si jeg synest det er flott at du har en åpen dialog med helsestasjonen og barnehagen om dette. Da er jo du på en måte ikke helt alene om dette.. Og du får andres synspunkter i saken...

Håper dette ordner seg, og at barnet ditt har det bra!

[Gjest Mayamor]

Det er vanskelig å gi råd i en slik sak da jeg kun vet det du skriver her. Men inntrykket jeg får er at du er redd eksen din. Og at det er helt naturlig at da blir du redd for barnet ditt når det er hos far. Hvorvidt du har rett i din frykt eller ikke, er ikke lett å si.

Jeg tror deg når du sier du ble mishandlet i forholdet deres, har ingen grunn til annet. Men det er mange menn som er flotte fedre og drittsekker til ektemenn. Derfor er er det ikke bare å dømme eksen di nedenom og hjem pga din frykt...

Du bør søke hjelp for din frykt. For det er en "sykdom" du ikke kan hjelpe for.

Barn sier de rareste ting; så utsagn derifra skal en lytte til, men samtidig ta med en klype salt... Det er jo aldri noen av mine barn som har sagt "i dag var ikke jeg så snill" - det er snarere tvert i mot "alle andres feil"...

Og for alt du vet kan jenten si de merkligste ting om deg til far...

En lærer sa en gang på et foreldremøte: "Tro ikke alt du hører om oss på skolen, så skal vi ta ting med en klype salt hva barna forteller om dere hjemme..."

Fornuftig å snakke med helsesøster og barnehage. De er gjerne mer profesjonell og kjenner barnet ditt godt og kan se ting lettere enn hva muligens du kan (da du er farget av ditt syn...)

Jeg mener ikke noe vondt med innlegget og håper du ikke tar det feil opp, for det er godt ment. Noen ganger kan det være interessangt å høre andres synspunkter som gjerne er annerledes enn de en har selv. Ønsker deg og jenten din lykke til.

[MsRP]

Huff, det hørtes litt ekkelt ut ja...

Men samtidig er det jo sant at barn sier utrolig mye rart da!

Jeg tror du har gjort det aller beste du kan ved å koble inn barnehagen og helsesøster, de har ofte erfaring med sånt og vet bedre hvilke tegn de skal se etter, både når det gjelder vold og seksuelt misbruk.

Håper virkelig ikke du har rett i dine mistanker!

[Gjest Madam Felle]

Det er vanskelig å gi råd i en slik sak da jeg kun vet det du skriver her. Men inntrykket jeg får er at du er redd eksen din. Og at det er helt naturlig at da blir du redd for barnet ditt når det er hos far. Hvorvidt du har rett i din frykt eller ikke, er ikke lett å si.

Jeg tror deg når du sier du ble mishandlet i forholdet deres, har ingen grunn til annet. Men det er mange menn som er flotte fedre og drittsekker til ektemenn. Derfor er er det ikke bare å dømme eksen di nedenom og hjem pga din frykt...

Du bør søke hjelp for din frykt. For det er en "sykdom" du ikke kan hjelpe for.

Barn sier de rareste ting; så utsagn derifra skal en lytte til, men samtidig ta med en klype salt... Det er jo aldri noen av mine barn som har sagt "i dag var ikke jeg så snill" - det er snarere tvert i mot "alle andres feil"...

Og for alt du vet kan jenten si de merkligste ting om deg til far...

En lærer sa en gang på et foreldremøte: "Tro ikke alt du hører om oss på skolen, så skal vi ta ting med en klype salt hva barna forteller om dere hjemme..."

Fornuftig å snakke med helsesøster og barnehage. De er gjerne mer profesjonell og kjenner barnet ditt godt og kan se ting lettere enn hva muligens du kan (da du er farget av ditt syn...)

Jeg mener ikke noe vondt med innlegget og håper du ikke tar det feil opp, for det er godt ment. Noen ganger kan det være interessangt å høre andres synspunkter som gjerne er annerledes enn de en har selv. Ønsker deg og jenten din lykke til. 

←

Så du mener at det ikke skal taes alvorlig, at barnet sier at far slår henne på foten, på hånden og på rompa, men at man skal ta det med en klype salt fordi hun selv kanskje ikke har vært så snill der og da? Hmm, er det lov å tro så stygt om sitt eget barn, at man rett og slett tror det sprer løgner om slikt? Og tror du virkelig at en 3 åring er så utspekulært, at hun sier sånne ting for å skjule over det hun selv har gjort?

Og moren tror liksom det verste, fordi hun selv ble misshandlet? hallo, har du fått med deg at jenten selv har sagt hun ble slått? Eller velger du å overse det? Eller mener du at en 3 åring lyger om de tingene, bare for å få sympati?

Til ts:

Jeg ville tatt kontakt med ppt, bup eller noen andre, som kan hjelpe deg med denne saken. For er det slik at han slår henne (spiller ingen rolle omd et er på hånden, foten eller rompen), så bør du få stopp på det med en gang.

[Gjest Silmarill]

Har du tatt dette opp med faren? Du skriver ingenting om det.

Jeg mener du burde gjort dette evt. før du tok det opp med andre utenforstående.

Hva om dette ikke er tilfelle, og du utleverer dine misstanker om faren til andre uten at han aner noenting om det!

Jeg ville ha tatt dette opp med han og søkt hjelp sammen hos en familierådgiver.

Barnet deres er hos faren annenhver helg i tilegg til den ene dagen, men ligger ikke over hos han! Hvorfor ikke det? Er det fordi du hele tiden har hatt misstanke om at han kanskje er voldelig mot datteren deres eller er det fordi datteren din ikke vil det?

Hvor ofte har dette skjedd at hun har sagt dette?

Griner hun når hun sier dette?

Hyler hun de gangene hun skal til faren?

Han var voldelig mot deg da dere var gift, men hvordan har du selv opplevd at han da var og nå er mot datteren deres? Mener du selv at han er istand til å slå datteren deres?

Barn sier mye rart også i den alderen der! Dette skal selvsagt tas alvorlig, men finner det merkelig at du ikke har tatt dette opp med faren! (du skriver det ihvertfall ikke at du har gjort det)

Endret 21. mars 2007 av Silmarill

[sommermor]

At jeg ikke har tatt det opp med faren hennes burde da være innlysende,jeg er redd han.Han snakker ikke med meg når han henter og leverer.Og jeg er blitt rådet til ikke å konfrontere han alene.

Jeg reagerte på det hun sa,hun skal jo føle at mamma tror på henne.

At hun ikke sover hos faren,er fordi han prøvde å ha henne på natta,men hun bare gråt etter mamma.Og da ville han ikke ha hun mer på natta.

All kontakt angående samvær,skjer via advokaten hans.

Jeg ønsker at samværet med faren skal fungere,men da må han oppføre seg skikkelig.

Ja,små unger sier mye rart,men at han ikke er snill med henne,det tror jeg på.

Å sitte på familievernkontoret sammen med han,er helt uaktuelt.Jeg ble helt psyket ned da jeg prøvde det.Han slipper heller ikke inn i min leilighet.

Jeg kan tåle å leve et liv i frykt,bare jeg vet at gullungen min er trygg.

Å snakke med barnehagen synes jeg er viktig,de ser henne jo hver dag,og de kan registrere ting hun gjør,sier.

Å måtte frykte at barnet ikke har det godt under samvær,unner jeg ingen å oppleve!

Og det har ingenting med at han mishandlet meg under tiden vi var gift.Det gjør meg bare mer observant.

Hun sa det etter siste samværshelg,og hun var på gråten da hun sa det.

Hun hyler ikke når hun skal til han,men vil hun ikke til han,blir hun hjemme.

Han mishandlet meg for det meste psykisk,jeg gikk fra han da jeg var høygravid.

Ja,han er istand til å slå alle,han har et farlig sinne.Han har vært voldelig mot meg foran barnet,da hun var baby.

[Amalie_85]

Så du mener at det ikke skal taes alvorlig, at barnet sier at far slår henne på foten, på hånden og på rompa, men at man skal ta det med en klype salt fordi hun selv kanskje ikke har vært så snill der og da? Hmm, er det lov å tro så stygt om sitt eget barn, at man rett og slett tror det sprer løgner om slikt? Og tror du virkelig at en 3 åring er så utspekulært, at hun sier sånne ting for å skjule over det hun selv har gjort?

Og moren tror liksom det verste, fordi hun selv ble misshandlet? hallo, har du fått med deg at jenten selv har sagt hun ble slått? Eller velger du å overse det? Eller mener du at en 3 åring lyger om de tingene, bare for å få sympati?

←

ikke sånn jeg leste innlegget. jeg forsto det sånn at ikke tro det værste med en gang, for det kan være mye rart. Selvfølgelig skal man ta det alvorlig, og registrere det som blir sagt. Men man kan ikke kappe hånden av synderen før man vet at den har syndet.

F.eks en gutt i en barnehage hadde klart å løpe på et tau som jentene hoppa med, tauet skrapet han og han ble litt rød og sår. Da mor hentet lurte hun på hva som hadde skjedd. Barnet ville først ikke si det, men så sa han "pappa prøvde å kvele meg" det som det viste seg var at pappa hadde sagt nei til noe barnet ville, og "hevnet" seg med å prøve å få noe negativt på far.

det er en kjempe ekkel situasjon uansett om man er venn med sin x eller ikke. Hva skal man tro? og har man opplevd noe ekkelt er det enda lettere å tro at noe er galt.

Jeg håper for både mor og barn at dette kan være missforståelse mellom partene.

masse lykke til

[Gjest Madam Felle]

Har du tatt dette opp med faren? Du skriver ingenting om det.

Jeg mener du burde gjort dette evt. før du tok det opp med andre utenforstående.

Hva om dette ikke er tilfelle, og du utleverer dine misstanker om faren til andre uten at han aner noenting om det! 

Jeg ville ha tatt dette opp med han og søkt hjelp sammen hos en familierådgiver.

←

Tror du selv at faren vil innrømme at han har slått jenten? Skal moren tro mer på faren enn på datteren, er det egentlig det du sier?

jeg blir kjempe forundret over hvor lett enkelte tar på dette, og mer eller mindre sier at man ikke skal tro på det barnet sier. Jeg hadde trodd på barna mine, til det motsatte var bevist. Så hadde jeg faktisk trodd det verste om en mann som ahr misshandlet meg, til det motsatte var bevist. ikke søren at jeg hadde valgt å tro på en slik fyr, uten noen beviser for det.

Syns du har en merkelig måte å se det på, som om det er TS sitt ansvar å sørge for å beskytte faren. Hva da med barnet? Og kom nå ikke med en masse piss, om at barn lyger osv. En 3 åring lyger neppe om slike ting, for hvorfor skulle hun gjøre det?

[Gjest Silmarill]

Tror du selv at faren vil innrømme at han har slått jenten? Skal moren tro mer på faren enn på datteren, er det egentlig det du sier?

jeg blir kjempe forundret over hvor lett enkelte tar på dette, og mer eller mindre sier at man ikke skal tro på det barnet sier. Jeg hadde trodd på barna mine, til det motsatte var bevist. Så hadde jeg faktisk trodd det verste om en mann som ahr misshandlet meg, til det motsatte var bevist. ikke søren at jeg hadde valgt å tro på en slik fyr, uten noen beviser for det.

Syns du har en merkelig måte å se det på, som om det er TS sitt ansvar å sørge for å beskytte faren. Hva da med barnet? Og kom nå ikke med en masse piss, om at barn lyger osv. En 3 åring lyger neppe om slike ting, for hvorfor skulle hun gjøre det?

←

Selvsagt så tror jeg ikke at faren vil si til moren: "ja, det stemmer at jeg slår henne"

Om hun tar dette opp med faren så vet han at hun vet i det minste at han KANSKJE slår!

Ja, jeg mener at hun først bør ta dette opp med faren før hun evt. tar dette opp med utenforstående! Det mener jeg fortsatt ut fra det første innlegget!

Jeg sier IKKE at hun ikke skal ta det opp med utenforstående, men at hun også bør ta det opp med barnefaren!

Nå har TS skrevet mer om situasjonen, og utfra det så mener jeg at hun fortsatt skal ta dette opp med faren! Om det er slik spm TS skriver skjønner jeg ikke at hun i det hele tatt tørr å la datteren være hos barnefaren!

Som jeg sier så skal man ta dette alvorligt, SELVSAGT, og jeg sier ikke at barnet nødvendigvis lyver, men at det er viktig å ta dette opp med barnefaren også!

Om hun ikke tørr å gjøre det fordi hun er livredd for x-mannen, sier jeg igjen at da bør hun heller ikke la barnet været hos far!

Endret 21. mars 2007 av Silmarill

[Gjest Silmarill]

At jeg ikke har tatt det opp med faren hennes burde da være innlysende,jeg er redd han.Han snakker ikke med meg når han henter og leverer.Og jeg er blitt rådet til ikke å konfrontere han alene.

Jeg reagerte på det hun sa,hun skal jo føle at mamma tror på henne.

At hun ikke sover hos faren,er fordi han prøvde å ha henne på natta,men hun bare gråt etter mamma.Og da ville han ikke ha hun mer på natta.

All kontakt angående samvær,skjer via advokaten hans.

Jeg ønsker at samværet med faren skal fungere,men da må han oppføre seg skikkelig.

Ja,små unger sier mye rart,men at han ikke er snill med henne,det tror jeg på.

Å sitte på familievernkontoret sammen med han,er helt uaktuelt.Jeg ble helt psyket ned da jeg prøvde det.Han slipper heller ikke inn i min leilighet.

Jeg kan tåle å leve et liv i frykt,bare jeg vet at gullungen min er trygg.

Å snakke med barnehagen synes jeg er viktig,de ser henne jo hver dag,og de kan registrere ting hun gjør,sier.

Å måtte frykte at barnet ikke har det godt under samvær,unner jeg ingen å oppleve!

Og det har ingenting med at han mishandlet meg under tiden vi var gift.Det gjør meg bare mer observant.

Hun sa det etter siste samværshelg,og hun var på gråten da hun sa det.

Hun hyler ikke når hun skal til han,men vil hun ikke til han,blir hun hjemme.

Han mishandlet meg for det meste psykisk,jeg gikk fra han da jeg var høygravid.

Ja,han er istand til å slå alle,han har et farlig sinne.Han har vært voldelig mot meg foran barnet,da hun var baby.

←

Nei, i det første inlegget ditt er det ikke innlysende at du ikke tar det opp med han fordi du er redd han!

Det at noen har rådet deg til å ikke ta det opp med han alene, er ikke ensbetydende med at du ikke skal ta det opp med han i det hele tatt!

Selvfølgelig så skal du VISE barnet ditt at du tror henne, spesielt når hun gråter når hun sier dette!

Du ønsker at samværet skal fungere skikkelig, og det er 100% forståelig, men du bør uansett ta dette opp med han også!

Du har tatt dette opp med barnehagen og helsesøster! Hva skal de gjøre med saken NÅ?

De kan som du sier observere, slik at du senere har dem som såkalte vitner, men tør du det! Tørr du virkelig å sende barnet ditt til barnefaren dersom han kanskje slår barnet ditt og du er såpass sikker i din sak som du er? Hvor lenge skal det fortsette da, til barnehagepersonalet og helsesøster sier at nå har vi observert at det kanskje er tilfelle!?

Du sier at du tror han ikke er snill med henne og at han er istand til å slå alle, tom.ditt eget barn!

Hvorfor sender du barnet ditt til han da, om du er så sikker!

Sier det igjen! Ta det opp med han, familievernkontoret og hold datteren din unna han til du vet mere sikkert om hele saken!

[Gjest Eir]

En lærer sa en gang på et foreldremøte: "Tro ikke alt du hører om oss på skolen, så skal vi ta ting med en klype salt hva barna forteller om dere hjemme..."

←

Det synes jeg er en svært merkelig holdning å innta, og hadde blitt svært kritisk til en lærer som sa noe slikt. Barn skal i utgangspunktet alltid tas alvorlig, når de forteller om fysiske eller psykiske overgrep. Man bør selvsagt ha i bakhodet at det kan være at de drar på litt de også, men å ha som utgangspunkt at man ikke skal tro på dem synes jeg er helt horribelt.

[Donpedro]

men å ha som utgangspunkt at man ikke skal tro på dem synes jeg er helt horribelt.

←

Det har vel ikke læreren formidlet heller? At man ikke trenger å tro alt sånn uten videre, vil ikke si at man skal ha løgn som utgsngspunkt.

Kjenner selv en 3-åring som etter å ha badet klatret naken rundt på mormor, og tissen hans kom borti leppene hennes. Mor var tilstede og så det, de voksne lo og sa at nå var det nok på tide å ta på seg klær. Og hva sa 3-åringen neste dag i barnehagen da mor leverte? "I går hadde jeg tissen i munnen til mormor!!"

[Murron]

Forferdelig situasjon.

Du er redd han sier du, og det er uaktuelt å snakke med han tom. på evt. familievernkontor.

Men du har faktisk nettop fått vite av din datter som sier han slår henne, da burde alarmklokkene dine ringe kraftig! Om du er redd eller ikke, dette må du ta opp med han og må settes klarhet i. Om han er skyldig er jo ikke mannen skikket til å ha noe med barn å gjøre. Å involvere bhg, helsestasjon osv er flott, men foreldrene til dette barnet må jo på et vis kommunisere for barnets skyld.

Jeg mener ikke du skal ta alt den mannen sier for god fisk men han må jo få vite hva som foregår.. og hold han borte fra barnet til du vet mer!

Han mishandlet deg i ekteskapet, har det falt noen inn at han kan gjøre noe med barnet også? da omsorgsrett ble avtalt mener jeg..

[Gjest Mayamor]

Jeg blir helt matt over hvordan mitt velmenede råd kan bli vridd på til de grader.

Ts: lykke til, håper du ikke misforsto, men leste hva jeg skrev.

[Gjest Mayamor]

Det har vel ikke læreren formidlet heller? At man ikke trenger å tro alt sånn uten videre, vil ikke si at man skal ha løgn som utgsngspunkt.

Kjenner selv en 3-åring som etter å ha badet klatret naken rundt på mormor, og tissen hans kom borti leppene hennes. Mor var tilstede og så det, de voksne lo og sa at nå var det nok på tide å ta på seg klær. Og hva sa 3-åringen neste dag i barnehagen da mor leverte? "I går hadde jeg tissen i munnen til mormor!!"

←

Glimrende eksempel på hva jeg mente!

[Gjest Mayamor]

Så du mener at det ikke skal taes alvorlig, at barnet sier at far slår henne på foten, på hånden og på rompa, men at man skal ta det med en klype salt fordi hun selv kanskje ikke har vært så snill der og da? Hmm, er det lov å tro så stygt om sitt eget barn, at man rett og slett tror det sprer løgner om slikt? Og tror du virkelig at en 3 åring er så utspekulært, at hun sier sånne ting for å skjule over det hun selv har gjort?

Og moren tror liksom det verste, fordi hun selv ble misshandlet? hallo, har du fått med deg at jenten selv har sagt hun ble slått? Eller velger du å overse det? Eller mener du at en 3 åring lyger om de tingene, bare for å få sympati?

←

Du vrir til de grader på hva jeg har skrevet.

Les innlegget mitt en gang til samt resten av tråden, så skjønner du bedre.

[white feather]

Barn sier de rareste ting; så utsagn derifra skal en lytte til, men samtidig ta med en klype salt... Det er jo aldri noen av mine barn som har sagt "i dag var ikke jeg så snill" - det er snarere tvert i mot "alle andres feil"...

Og for alt du vet kan jenten si de merkligste ting om deg til far...

En lærer sa en gang på et foreldremøte: "Tro ikke alt du hører om oss på skolen, så skal vi ta ting med en klype salt hva barna forteller om dere hjemme..."

Fornuftig å snakke med helsesøster og barnehage. De er gjerne mer profesjonell og kjenner barnet ditt godt og kan se ting lettere enn hva muligens du kan (da du er farget av ditt syn...)

←

Jeg vil bare støtte Mayamor litt jeg, vet å sitere hennes innlegg...

Så du mener at det ikke skal taes alvorlig, at barnet sier at far slår henne på foten, på hånden og på rompa, men at man skal ta det med en klype salt fordi hun selv kanskje ikke har vært så snill der og da? Hmm, er det lov å tro så stygt om sitt eget barn, at man rett og slett tror det sprer løgner om slikt? Og tror du virkelig at en 3 åring er så utspekulært, at hun sier sånne ting for å skjule over det hun selv har gjort?

Og moren tror liksom det verste, fordi hun selv ble misshandlet? hallo, har du fått med deg at jenten selv har sagt hun ble slått? Eller velger du å overse det? Eller mener du at en 3 åring lyger om de tingene, bare for å få sympati?

←

Mayamor skriver da visselig at barnet skal lyttes til! Slik jeg forstår henne så mener hun da virkelig at moren skal følge opp dette og finne ut mer sikkert hva som foregår, men hun råder vel moren til å ikke miste hodet fullstendig i all redselen. Det er utrolig lett å la følelsene styre fornuften og da er ikke alltid lett å komme fram til en konstruktiv løsning.

Tror du selv at faren vil innrømme at han har slått jenten? Skal moren tro mer på faren enn på datteren, er det egentlig det du sier?

jeg blir kjempe forundret over hvor lett enkelte tar på dette, og mer eller mindre sier at man ikke skal tro på det barnet sier. Jeg hadde trodd på barna mine, til det motsatte var bevist. Så hadde jeg faktisk trodd det verste om en mann som ahr misshandlet meg, til det motsatte var bevist. ikke søren at jeg hadde valgt å tro på en slik fyr, uten noen beviser for det.

←

Igjen; hun sier ikke at man ikke skal tro på barnet! Mayamor har vel heller ikke sagt at hun bare skal tro på faren heller!!

Jeg blir litt oppgitt over at alt skal betraktes i svart/hvitt.

Å snakke skikkelig med barnet og observere jenta over tid er veldig fornuftig tror jeg (noe moren og barnehagen gjør). Men det er da ikke dumt å snakke med far heller, så langt det er mulig å få til?! Om faren lyver eller vrir seg unna, eller kanskje komme med andre opplysninger så kan kanskje trådstarter tegne seg et litt mer nyansert bilde. Så må hun selvsagt stole på sin egen magefølelse til syvende og sist.

Det synes jeg er en svært merkelig holdning å innta, og hadde blitt svært kritisk til en lærer som sa noe slikt. Barn skal i utgangspunktet alltid tas alvorlig, når de forteller om fysiske eller psykiske overgrep. Man bør selvsagt ha i bakhodet at det kan være at de drar på litt de også, men å ha som utgangspunkt at man ikke skal tro på dem synes jeg er helt horribelt.

←

Jeg tror jeg tar på meg "humor-brillene" jeg når jeg leser utsagnet til denne læreren...

Jeg leser faktsk ikke at han har sagt at man som utgangspunkt ikke skal tro på barna. Det som er budskapet er vel "Ikke tro alt!!"

Ved å ikke tro alt så betyr ikke det at alt barnet sier er tull, men før du lager et nummer ut av en episode, så sjekk ut om det er hold i det barnet sier.

Så til TS: Jeg har ingen gode råd å gi deg. Det er godt å høre at jenta di har en mor som tar det hun sier på alvor. Du har jo satt i gang tiltak, selv om du føler det kanskje ikke hjelper dere noe akuratt nå. Hva du bør/ikke bør gjøre videre har jeg ingen råd. Du er jo med henne og kan observere ansiktsutrykk, kroppsspråk og ting hun gjør opp mot det hun faktisk sier.

Du snakker ikke med far sier du, og jeg har forstått at du er redd ham. Og slik jeg har forstått deg så er det også umulig å få til et godt samarbeid (?).

Jeg bet meg fast i en liten setning du skrev: "Jeg ønsker at samværet med faren skal fungere,men da må han oppføre seg skikkelig".

Du har jo sagt at han ikke var god mot deg da dere var sammen, og jeg tror deg på det. Jeg kjenner jo ikke deg og hva du har gjort for å få dette til å fungere. Men jeg vet jo at det finnes skilte foreldre som står beinhardt på sitt og hele tiden krevde at den andre skulle forandre seg; "Jeg har nemlig gjort alt jeg kan for at dette skal fungere! BASTA!!" De kommer sjelden til en god løsning.

Det kan hende at dere har en annen situasjon enn denne, og det finnes alltid foreldre som ikke skulle ha vært foreldre, for å si det sånn...(Da tenker jeg ikke på deg, men på faren) Det er til syvende og sist bare du som vet hvilken situasjon du står i.

Jeg ønsker deg og jenta di lykke til og håper dere finner en løsning dere kan leve med.