Når er man etablert?

[Karianne78]

Eller må det et leilighetskjøp til? Økonomisk binding.

Ferdig utdannet - med jobb?

Man kan like fint være etablert uten partner. Eller hva mener du?

Hva legger dere i begrepet, "å være etablert"?

[dront]

Tja, jeg mener man er etablert når man har bundet seg til ting som ikke er bare-bare å forandre. Lån og huskjøp, ekteskap eller barn er for meg "veldig" etablert, også hver for seg. Fast jobb også Men det er jo også å være etablert å være et sted i livet hvor man ikke har _lyst_ til å forandre ting. Jeg er samboer og leier bolig, og har ikke fast jobb. På en måte er vi ikke kjempeetablert, og vi har fortsatt tid til å gjøre masse egoting, men vi sitter nå her... og har ikke planer om å røske opp røttene heller, tvert i mot.

[Solskinnsbolla]

noen tanker:

ja, jeg tror at etablert er et uttrykk som er et produkt av materie og økonomi. å være etablert blir da å ha en del økonomiske forpliktelser- som igjen fører til at man må ha fast jobb for å vedlikeholde det etablerte.

eller:

det er vel et ganske moderne uttrykk, et uttrykk som kanskje kom som en følge av at folk ikke lenger nødvendigvis gifter seg,men blir samboere. man sier sjelden at gifte folk er etablerte, man sier at de er gift

eller:

de er godt etablerte- dette henspeiler igjen på materie og økonomi- økonomiske og karrieremessige forpliktelser...

tja, ikke veit jeg... nå kom jeg hvertfall fram til at det er et teit ord. haha

hvertfall i denne konteksten.

[Gjest Eir]

For meg er etablert først og fremst en følelsesmessig greie. Jeg og kjæresten er etablerte som par, fordi vi har vært sammen lenge, holdt ut igjennnom tykt og tynt, og endt opp med ett veldig solid forhold. De materielle tingene som at vi bor sammen, har tatt på oss ansvaret for dyr sammen osv, er bare ett uttrykk for den følelsesmessige etablertheten vi har.

[Arkana]

For meg er etablert først og fremst en følelsesmessig greie. Jeg og kjæresten er etablerte som par, fordi vi har vært sammen lenge, holdt ut igjennnom tykt og tynt, og endt opp med ett veldig solid forhold. De materielle tingene som at vi bor sammen, har tatt på oss ansvaret for dyr sammen osv, er bare ett uttrykk for den følelsesmessige etablertheten vi har.

←

Jeg er enig med deg.

[Karianne78]

Altså:

Summen av det vi satser og investerer i følelsesmessige forhold såvel materielle, danner grunnlag for bestemmelsen av etablert/ikke etablert eksistens??

Haha

Endret 20. mars 2007 av Karianne78

[dront]

Det dekker jo alt Jeg tror faktisk jeg tenker mer på materielle ting som binder enn enn følelser når jeg prøver å definere etablert. Men det kan jo bare være min private tolkning. Dessuten - er barn og det å være gift materielt? Ble litt usikker nå.

[Gjest Gjest 1]

Man kan like fint være etablert uten partner. Eller hva mener du?

Hva legger dere i begrepet, "å være etablert"?

←

En person er etablert når den har jobb, inntekt og eget bosted, tenker jeg. Å være etablert er likevel noe mange sier i forbindelse med at de har "slått seg til ro", noe som betyr betyr at de har samboer eller er gift. Den ultimate etableringen er når parforholdet har barn. Hvis kjernefamilien skilles er den ikke etablert på samme måte som før skilsmissen. Jeg tror det å være etablert i kjernefamilien er det store målet. Likevel er det stadig flere som trives med å være etablert som single.

[Karianne78]

En person er etablert når den har jobb, inntekt og eget bosted, tenker jeg. Å være etablert er likevel noe mange sier i forbindelse med at de har "slått seg til ro", noe som betyr betyr at de har samboer eller er gift. Den ultimate etableringen er når parforholdet har barn. Hvis kjernefamilien skilles er den ikke etablert på samme måte som før skilsmissen. Jeg tror det å være etablert i kjernefamilien er det store målet. Likevel er det stadig flere som trives med å være etablert som single.

←

Interessant.

Jeg mener ikke at kjernefamilen er i sentrum idag, men derimot individet. Jeg tror man strever etter et godt og rikt følelsesmessig liv, være seg med eller uten partner og/eller barn. Det materielle er på vei ut tror jeg....

Den opprinnelige "Kjernefamilien" som vi kjenner til, er ikke like "etablert" i vårt samfunn og vår kultur lengre, og oppfatning om hvordan livet skal og bør leves forandres derfor drastisk, mener nå jeg.

Jeg føler meg iblant som en freak som har skaffet meg dette, fordi/og jeg ønsker å leve slik.

Det økonomiske siden av at ting er forandret er ennå ikke fult utviklet. Men jeg tror vi vil se at alene-mammaene og -pappaene vil ha en mye større økonomisk fordel og frihet om ikke lang tid. Noe som igjen vil gynne den "nye kjernefamilien"; individene som tilhører de mange gruppene som oppstår innenfor en stor familie.

Det å "være etablert" forandrer mening, i takt med tiden....

[Gjest Gjest 1]

Interessant.

Jeg mener ikke at kjernefamilen er i sentrum idag, men derimot individet. Jeg tror man strever etter et godt og rikt følelsesmessig liv, være seg med eller uten partner og/eller barn. Det materielle er på vei ut tror jeg....

Den opprinnelige "Kjernefamilien" som vi kjenner til, er ikke like "etablert" i vårt samfunn og vår kultur lengre, og oppfatning om hvordan livet skal og bør leves forandres derfor drastisk, mener nå jeg.

Jeg føler meg iblant som en freak som har skaffet meg dette, fordi/og jeg ønsker å leve slik.

Det økonomiske siden av at ting er forandret er ennå ikke fult utviklet. Men jeg tror vi vil se at alene-mammaene og -pappaene vil ha en mye større økonomisk fordel og frihet om ikke lang tid. Noe som igjen vil gynne den "nye kjernefamilien"; individene som tilhører de mange gruppene som oppstår innenfor en stor familie.

Det å "være etablert" forandrer mening, i takt med tiden....

←

Jeg er enig i mye av det du sier...likevel tror jeg den gjengse gjennomsnittsperson i Norge har en målsetting om å skaffe seg en familie. Jeg tror også det stadig blir flere single husstander fremover. Familiemønstrene er klart i endring i forhold til "mine, dine og våre barn".

Endret 21. mars 2007 av Gjest 1

[Gjest Gjest]

Det varierer nok veldig med øynene som ser.

Selv har jeg fast jobb og eier et rekkehus sammen med min mann (som jeg har vært gift med i 2 1/2 år).

Men pappa snakker stadig om "den gangen du skal til å etablere deg"

[Hu i Svingen]

Ordbok.no: etable're v2 (fra fr, av lat. stabilire 'gjøre fast') grunnlegge, opprette e- en fabrikk / e- kontakt / refl: e- seg slå seg ned; stifte familie, få seg fast jobb, bolig osv; starte eget firma; skaffe seg en sikker posisjon innenfor et område, jf etablert

[MsRP]

Nå har jeg lest ordet etablert så mange ganger at nå er det liksom blitt til et rart ord som jeg bare må le av...

Tenker egentlig at å etablere seg er å ordne seg sånn man vil ha det. Vil jeg ikke ha mann og barn, så etablerer jeg meg med hus eller leilighet.

Jeg føler selv jeg er etablert nå, jeg har den mannen jeg gjerne vil fortsette å ha, og vi har kjøpt det huset vi vil ha. Vi har også snakket om barn og er enige om å få det med tiden, så derfor føler jeg meg etablert, alt er ordnet sånn jeg vil ha det.

Det er hvertfall mine tanker om det da...

[Gjest Gjest]

Vi har også snakket om barn og er enige om å få det med tiden, så derfor føler jeg meg etablert, alt er ordnet sånn jeg vil ha det.

Det er hvertfall mine tanker om det da...

←

Jepp, det må jo bli opp til hva hver enkelt legger i ordet. Så kan man jo følge det opp med "etablert med hus og fast jobb", "etablert med mann, barn og hund på landet" etc