Bedre råd, dyrere presanger

[Tabris]

I Norge har vi bedre råd nå enn noen gang, og veldig mange familier har allerede kjøpt seg alt de trenger og mer til av klær og husholdningsprodukter. Dette har vært med å bidra til at vi ønsker oss dyrere ting enn før, både til oss selv og barna.

Jeg er redd dette er med og bidrar til en ond sirkel hvor mange ikke lenger setter pris på små ting, og at vi overfører dette til våre barn. Familier slår seg sammen om å kjøpe PC, TV og andre dyre ting til barn, i stedet for at hvert familimedlem kjøper en mindre gave.

På en måte kan man si at dette er et resultat av vår gode økonomi, men er det en bra utvikling, eller noe vi bør være bevisst på? Hva med grupper som f.eks studenter, alenemødre og uføre som kanskje ikke klarer å holde følge med disse dyre gavene? Vil deres gaver bli mindre verdsatt av rike voksne, eller av deres (bortskjemte?) barn?

Et alternativ slik jeg ser det, er å gå mer over til å kjøpe opplevelser enn luksusartikler. Kinobilletter til større barn, tur i et lekeland til småbarn osv. Veldedige gaver - sånn som geiter og grønnsakshager til jul - til voksne er også en bra ting, men setter alle virkelig pris på det?

Hva mener andre om dette? Har dere gjort dere opp noen tanker om dette, evt. allerede bestemt dere for hvordan dere vil "løse kabalen"?

[Gjest Elastica]

Min eldste går i andre klasse, og der er regelen at man kjøper presang til 50 kr når de er invitert i bursdag. Lite, men med litt fantasi absolutt mulig å finne en morsom ting. Erfaringen min er at alle gutta stort sett blir veldig glade for det de får.

Jeg tror ofte det er oss voksne som ødelegger med å skjemme de bort - barna blir glade for små ting også.

[Gjest Gjest 1]

Har det ikke alltid vært slik? I det gamle bondesamfunnet, var det ikke forskjeller også der? Storbonden med den største gården og eiendommen hadde mer og større enn de andre i bygda, samme tilstand i "byene". Ting var ikke mer idyllisk før, tror jeg. Folk vil aldri tjene det samme overalt slik at alle kan kjøpe hva de vil.

Kjøp av opplevelser er en flott gave men det kan ikke kompensere for at et barn ikke har PC når alle de andre har. En tur på teater, konsert eller kino vil ikke endre på det faktum at det er og vil være viktig blant barn og ungdom dette med ytre staffasje og teknisk utstyr.

De som er aleneforsørgere for barn og samtidig har lav eller gjennomsnittlig inntekt vil da få en utfordring i de tilfeller der de ikke evner å henge med på de materielle tingene.

Denne oppgaven (google-søk på Bourdieu) sier at unge vil fortelle hvem de er gjennom ytre symboler, som f.eks. mobiltelefoner. Hvis det stemmer er det ikke vanskelig å forstå at det er viktig med helt spesielle klær, mobiltelefoner, utstyr og annet for ungdom:

http://www.hf.ntnu.no/itk/ikon/tekster/mob..._mobil_2003.pdf

Endret 21. mars 2007 av Gjest 1

[Gjest Madam Felle]

I vår familie kjøper vi heller en litt større ting, enn mange små ting. Vi har en maksgrense for hva vi gir, så barna får jo ikke for større beløper bare fordi vi går sammen. Men de ønsker seg gjerne større ting, og det syns jeg de skal få lov til å gjøre også.

Noen ganger må de spare litt selv, for det kommer helt an på hva tingen koster. Men de hadde ikke fått data i julepresang, for å si det slik. Sånne beløper opererer vi ikke med.

Når de har hatt bursdagsbesøk med klassen, har prisen på gaven lagt på 50 kr opp til 4 klasse, 75 kr i 5-6 klasse og 100 kr i 7 klasse, om de har hatt besøk.

Og selvfølgelig vil barna i dag få dyrere gaver, for vi har bedre økonomi i dag enn mange hadde før. Kunne ikke falle meg inn å la mine barn få en 50 kroners gave, bare fordi det var det de fikk før i tiden. Vi må leve i den tiden vi lever i, men enkelte burde kanskje tenke litt over om barna virkelig behøver det de får.

Endret 21. mars 2007 av Madam Felle