Samlivsproblemer - kan det skyldes medisiner?

[Fortvilet]

God kveld alle sammen...gutt, 28 år her.

Etter et 5 års langt forhold har jeg nå fått beskjed om at jeg "bare kan reise", hun har ikke noen følelser for meg lengre. Dette synes jeg var ganske drastisk og kom veldig overraskende på meg, og kanskje derfor sliter jeg med hva jeg skal gjøre videre.

Vi får begynne med en kort oppsummering av de siste 5 åra: Vi møttes kort tid etter at hun gikk ut av en skilsmisse som de fleste virket glade for at faktisk skjedde (giftet seg 18år gammel og skilte seg som 20-åring.) Nok om det, vi ble ihvertfall stormende forelsket og flyttet inn hos henne etter kort tid. "Alt" var i sin skjønneste orden det første året, det var nesten ikke grenser for hvor og når vi kunne finne på og ha sex innenfor husets fire vegger. Dermed var vi vel også istand til å overse hverandres skjønnhetsfeil i forelskens rus... klart det er mere moro å hoppe i senga enn å brette tøy!

Uansett, med tiden så roer jo de fleste seg, men vi klarte jo å få henne gravid. Etter nesten to års samboerskap ble verdens skjønneste sønn født, og ting var fremdeles rosenrødt. Men så gikk ting nedover... hun hadde problematisk fødsel, og ble skadet nedentil noe som sørget for at hun kunne få helt uforutsigbare smerter nedentil når vi hadde sex. Dette bidro nok til at hun ble skeptisk til sex; og hva gjør så den dumme mannen når han får avslag? Furter. Griner. Blir irritert. Kanskje ikke veldig alvorlig ment, men uansett så har vi da trådd inn i den onde sirkelen - mindre sex - mer furting - mindre sex. Føler dog at vi fikk brutt ut av mønsteret etterhvert, og hun har jo også blitt helt "fin" igjen der nede, ihvertfall så vidt jeg kan forstå. Ting gikk dermed veldig fint for nøyaktig 6 måneder siden, sexen var plutselig tilbake i gamle takter, vi var plutselig lekne og hadde det moro når vi hadde sex.

Men det var ett skjær i sjøen: vi ønsket oss flere barn. Etter legebesøk fikk hun beskjed om at sjansene for å kunne bli gravid igjen var nok ganske små grunnet cyster (ikke bra for humøret mao.), men hun ble ihvertfall satt på hormonkur (Provera) for å få igang menstruasjonen igjen. Da begynte "helvetet"... for å si det sånn: etter to måneder begynte hun med p-piller (Trionetta), og da gikk det enda rakere utfor med forholdet.

Så straks etter vinterens snøstorm her på sørlandet hvor jeg jobbet 14-15 timer hver dag mens hun satt influensa syk hjemme, fikk jeg beskjed om at hun ikke har noen følelser for meg lenger. Hun virker i det hele tatt veldig innesluttet og hun veksler fort fra blid til forbannet og så til helt stille og uttrykksløs. Å få den beskjeden jeg fikk var litt av ett sjokk og også litt av en vekker, så jeg gikk umiddelbart til verks for å hjelpe henne. (Sa blant annet opp jobben i håp om å bedre arbeidstidene mine, sånn ting er og har vært har det ikke vært noe familieliv på oss.) Men uansett for mye jeg hjelper, steller og tar meg av huset, henne og vår sønn, hun er like bestemt: det er over. Noe jeg sliter med å forstå - vi har aldri vært utro med hverandre, kun hatt korte og intense krangler over småting som ved ett tilfelle utviklet seg slik at valpen vår kom i skuddlinjen - noe som heller ikke hjalp, da ble jeg stemplet dyremishandler også. Men dette er jo ting som vi var over, forholdet tok seg egentlig ikke en knekk før hun begynte på den f...s hormonkuren. (Og påfølgende p-piller.)

Kan virkelig noen piller ha så stor kraft over noens humør, eller er det jeg som trenger en stor dose virkelighet slått inn i holdet mitt? Alt hun nå trekker frem er ting som ihvertfall ikke har kommet frem siden vi hadde det så fint for 6 måneder siden.

[Gjest Gjest]

God kveld alle sammen...gutt, 28 år her.

Etter et 5 års langt forhold har jeg nå fått beskjed om at jeg "bare kan reise", hun har ikke noen følelser for meg lengre. Dette synes jeg var ganske drastisk og kom veldig overraskende på meg, og kanskje derfor sliter jeg med hva jeg skal gjøre videre.

Vi får begynne med en kort oppsummering av de siste 5 åra: Vi møttes kort tid etter at hun gikk ut av en skilsmisse som de fleste virket glade for at faktisk skjedde (giftet seg 18år gammel og skilte seg som 20-åring.) Nok om det, vi ble ihvertfall stormende forelsket og flyttet inn hos henne etter kort tid. "Alt" var i sin skjønneste orden det første året, det var nesten ikke grenser for hvor og når vi kunne finne på og ha sex innenfor husets fire vegger. Dermed var vi vel også istand til å overse hverandres skjønnhetsfeil i forelskens rus... klart det er mere moro å hoppe i senga enn å brette tøy!

Uansett, med tiden så roer jo de fleste seg, men vi klarte jo å få henne gravid. Etter nesten to års samboerskap ble verdens skjønneste sønn født, og ting var fremdeles rosenrødt. Men så gikk ting nedover... hun hadde problematisk fødsel, og ble skadet nedentil noe som sørget for at hun kunne få helt uforutsigbare smerter nedentil når vi hadde sex. Dette bidro nok til at hun ble skeptisk til sex; og hva gjør så den dumme mannen når han får avslag? Furter. Griner. Blir irritert. Kanskje ikke veldig alvorlig ment, men uansett så har vi da trådd inn i den onde sirkelen - mindre sex - mer furting - mindre sex. Føler dog at vi fikk brutt ut av mønsteret etterhvert, og hun har jo også blitt helt "fin" igjen der nede, ihvertfall så vidt jeg kan forstå. Ting gikk dermed veldig fint for nøyaktig 6 måneder siden, sexen var plutselig tilbake i gamle takter, vi var plutselig lekne og hadde det moro når vi hadde sex.

Men det var ett skjær i sjøen: vi ønsket oss flere barn. Etter legebesøk fikk hun beskjed om at sjansene for å kunne bli gravid igjen var nok ganske små grunnet cyster (ikke bra for humøret mao.), men hun ble ihvertfall satt på hormonkur (Provera) for å få igang menstruasjonen igjen. Da begynte "helvetet"... for å si det sånn: etter to måneder begynte hun med p-piller (Trionetta), og da gikk det enda rakere utfor med forholdet.

Så straks etter vinterens snøstorm her på sørlandet hvor jeg jobbet 14-15 timer hver dag mens hun satt influensa syk hjemme, fikk jeg beskjed om at hun ikke har noen følelser for meg lenger. Hun virker i det hele tatt veldig innesluttet og hun veksler fort fra blid til forbannet og så til helt stille og uttrykksløs. Å få den beskjeden jeg fikk var litt av ett sjokk og også litt av en vekker, så jeg gikk umiddelbart til verks for å hjelpe henne. (Sa blant annet opp jobben i håp om å bedre arbeidstidene mine, sånn ting er og har vært har det ikke vært noe familieliv på oss.) Men uansett for mye jeg hjelper, steller og tar meg av huset, henne og vår sønn, hun er like bestemt: det er over. Noe jeg sliter med å forstå - vi har aldri vært utro med hverandre, kun hatt korte og intense krangler over småting som ved ett tilfelle utviklet seg slik at valpen vår kom i skuddlinjen - noe som heller ikke hjalp, da ble jeg stemplet dyremishandler også. Men dette er jo ting som vi var over, forholdet tok seg egentlig ikke en knekk før hun begynte på den f...s hormonkuren. (Og påfølgende p-piller.)

Kan virkelig noen piller ha så stor kraft over noens humør, eller er det jeg som trenger en stor dose virkelighet slått inn i holdet mitt? Alt hun nå trekker frem er ting som ihvertfall ikke har kommet frem siden vi hadde det så fint for 6 måneder siden.

←

Piller og hormonkurer kan forandre humøret til kvinner fullstendig! Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om.

Men piller og hormoner kan ikke forandre meninger/følelser i så brutal retning. Det som kan være tilfellet her er at det humøret hun nå har fått har fått henne til å se på ting annerledes...

Hva legger hun til grunn at hun ikke ønsker å være mer med deg?

Samme som skjedde med meg. Begynte på piller som helt forandre humøret mitt og fikk samme tanker/følelser. Selv når jeg byttet, ble ting aldri de samme.. Vi endte opp med å gjøre det slutt..

Sier ikke at det skjer her, men prøv å snakke rasjonelt om konkrete årsaker til at hun ønsker å gjøre det slutt.

Lykke til!

[Fortvilet]

Piller og hormonkurer kan forandre humøret til kvinner fullstendig! Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om.

Men piller og hormoner kan ikke forandre meninger/følelser i så brutal retning. Det som kan være tilfellet her er at det humøret hun nå har fått har fått henne til å se på ting annerledes...

Hva legger hun til grunn at hun ikke ønsker å være mer med deg?

Samme som skjedde med meg. Begynte på piller som helt forandre humøret mitt og fikk samme tanker/følelser. Selv når jeg byttet, ble ting aldri de samme.. Vi endte opp med å gjøre det slutt..

Sier ikke at det skjer her, men prøv å snakke rasjonelt om konkrete årsaker til at hun ønsker å gjøre det slutt.

Lykke til!

←

Den konkrete grunnen hun oppgir er at hun ikke har lyst på sex, og hun tror at hun heller aldri vil få den lysten igjen. Så ja, jeg synes jo at hun har et godt poeng, et sexliv er jo i mine øyne en nødvendig i ett forhold for noen på vår alder...

Men hva jeg ikke forstår er hvorfor hun er så konsekvent og ikke ønsker å gå i dialog eller snakke om det på noen måte - det er tross alt ikke mere enn 5-6 uker siden vi sist hadde sex og nå har hun altså gitt opp håpet allerede? Vi bor fremdeles under samme tak og deler seng, men ethvert forsøk på noe mere enn sengevarme medfører hysteriske anfall, så det sluttet jeg fort med. Nå prøvde vi akkurat å se på TV, men jeg orket ikke å sitte på siden av et menneske som omtrent skjærer tenner i sinne over ingenting.

Håper hun vil revurdere bruken av hormoner, for akkurat nå så er hun en tikkende bombe.

[Gjest Gjest]

Den konkrete grunnen hun oppgir er at hun ikke har lyst på sex, og hun tror at hun heller aldri vil få den lysten igjen. Så ja, jeg synes jo at hun har et godt poeng, et sexliv er jo i mine øyne en nødvendig i ett forhold for noen på vår alder...

Men hva jeg ikke forstår er hvorfor hun er så konsekvent og ikke ønsker å gå i dialog eller snakke om det på noen måte - det er tross alt ikke mere enn 5-6 uker siden vi sist hadde sex og nå har hun altså gitt opp håpet allerede? Vi bor fremdeles under samme tak og deler seng, men ethvert forsøk på noe mere enn sengevarme medfører hysteriske anfall, så det sluttet jeg fort med. Nå prøvde vi akkurat å se på TV, men jeg orket ikke å sitte på siden av et menneske som omtrent skjærer tenner i sinne over ingenting.

Håper hun vil revurdere bruken av hormoner, for akkurat nå så er hun en tikkende bombe.

←

Grunnen til at hun ikke ønsker å gå i dialog med deg er antakeligvis hormonene.

For meg virker det som type: "Jeg har bestemt meg og uansett hva du sier så kommer jeg ikke til å endre mening så jeg gidder ikke å prøve å diskutere det med deg engang og jeg skjønner ikke at du gidder å prøve" Sta og bastant, som gun kanskje ikke er i så stor grad?

Hvis jeg traff riktig på type oppførsel kan jeg anbefale at du skriver et brev til henne og ber henne lese det. Fortell hva du føler i brevet, uten å legge så stor vekt på selve sexen. Skriv heller om hva du føler om å få et barn til og hvordan du føler for henne og sønnen deres og hva du ønsker videre i forholdet.

Lurer på om det kan stikke dypere enn sex...det at hun faktisk trenger medisinsk hjelp til å bli gravid igjen, og kanskje ikke kan bli det allikevel...

[Fortvilet]

Grunnen til at hun ikke ønsker å gå i dialog med deg er antakeligvis hormonene.

For meg virker det som type: "Jeg har bestemt meg og uansett hva du sier så kommer jeg ikke til å endre mening så jeg gidder ikke å prøve å diskutere det med deg engang og jeg skjønner ikke at du gidder å prøve" Sta og bastant, som gun kanskje ikke er i så stor grad?

Hvis jeg traff riktig på type oppførsel kan jeg anbefale at du skriver et brev til henne og ber henne lese det. Fortell hva du føler i brevet, uten å legge så stor vekt på selve sexen. Skriv heller om hva du føler om å få et barn til og hvordan du føler for henne og sønnen deres og hva du ønsker videre i forholdet.

Lurer på om det kan stikke dypere enn sex...det at hun faktisk trenger medisinsk hjelp til å bli gravid igjen, og kanskje ikke kan bli det allikevel...

←

Selv om vi er enige om at det nok er hormonene som sender henne på en berg- og dalbane tur med følelser, så er det store problemet nok å få henne til å innse det. Selv mener hun at forholdet har vært på kanten i tre år... noe som ikke kan stemme. Vi kjøpte hus sammen sent i fjor sommer...

Jeg har prøvd å konfrontere henne med at det nok er medisinene som har tatt kontrollen over humøret, men da reagerer hun med å avfeie det med at hun har gått på samme p-piller før eller med at problemene oppsto lenge før hun begynte på Provera-kuren, noe som ikke stemmer. Hvordan kan jeg få henne til å innse dette? Har syslet med tanken om å vise henne denne tråden hvis vi får nok gode forslag, men er redd det kan slå tilbake det at jeg har spredd private detaljer over internett.

[Malama]

P-piller kan jo drepe sexlysten fullstendig da, så om grunnen til at hun vil gjøre det slutt er mangel på sexlyst, så ville det nok ikke vært dumt å sjekke hvordan hun fungerer uten dem...

(trionetta går nå ut av markedet, gjorde vel det ved nyttår, så hun TVINGES til et merkebytte da når de hun har i hus er oppspist, som muligen kan ha en effekt, hvem vet? For noen hjelper det å bytte merke, for andre hjelper det egentlig bare å slutte.)

[Fortvilet]

P-piller kan jo drepe sexlysten fullstendig da, så om grunnen til at hun vil gjøre det slutt er mangel på sexlyst, så ville det nok ikke vært dumt å sjekke hvordan hun fungerer uten dem...

(trionetta går nå ut av markedet, gjorde vel det ved nyttår, så hun TVINGES til et merkebytte da når de hun har i hus er oppspist, som muligen kan ha en effekt, hvem vet? For noen hjelper det å bytte merke, for andre hjelper det egentlig bare å slutte.)

←

Nå har faktisk hennes tidligere gynekolog sørget for at hun har 4-5 pakker liggende, nok til ett halvt år til mao.

At hun gikk til en annen gynekolog en den hun fikk Provera-kuren av for å få p-pillene sier vel sitt om at dette ikke er noe hun helt kan forsvare...

Endret 19. mars 2007 av Fortvilet

[Malama]

Nå er det ikke gynekologer som normalt ustyrer noen med p-piller da, man får resept, men må hente på apoteket, og der selges ikke trionetta lenger. Men om hun hentet en 6-månederspakke eller to før nyttår kan hun ha liggende noen brett ja...

Vel, du kan jo ikke tvinge henne til noe, men for hennes egen del burde hun vært uten dem for å se hvordan hun fungerer. Men jeg kal jo ikke råde noen til å droppe p-piller om de trenger prevensjonen.

(Selv slutta jeg med p-piller rett og sett for, hva skulle jeg med prevensjon når jeg aldri hadde sexlyst? Jeg har det mye bedre nå. Vurderte dog aldri å gå fra min forlovede av den grunn, jeg elsket ham jo, selv om jeg aldri hadde lyst på ham. Men jeg innså jo at det ikke var forholdet det var noe grunneggende galt med, og foreslo ovenfor min kjære at jeg kunne slutte med pillene, og han går med glede med på å bruke kondom i de "farlige" periodene (som med mine håpløse sykluser er leeeeeeeeeeenge, nesten hele tida) ettersom det i det minste medfører at jeg har lyst... Grunnleggende for at dette skulle funke for oss er jo dog kommunikasjon og åpenhet. Og det faktum at ingen av oss tvilte på kjærligheten. Jeg visste at jeg elsket ham, og at sexlysten ikke hadde noe med det å gjøre, og han tvilte heller ikke på at jeg elsket ham. Hadde han tolket min manglende lyst som mangel på følelser hadde vi vært på feil vei...)

[Fortvilet]

Ja...så har det gått nesten ett halvt år og jeg føler nå for å tenke litt høyt igjen.

Det har blitt samlivsbrudd av dette, og i disse dager får vi endelig oppløst sameiet av huset etter en veldig opprivende krangel hvor begge sider av familiene virkelig falt ut. Temperaturen var virkelig høy her en stund, og vi inngikk ett kompromiss i tolvte time før det ble forliksråd og eventuell rettsak på oss. For å si det sånn så gikk det med noen kroner i advokatsalærer...

Men nok om det - tingen er den at nå har den tidligere fruen tydeligvis fått en del tid i tenkeboksen, noe jeg også har, og vi har i løpet av den siste tiden blitt veldig gode venner igjen og trives veldig godt i hverandres selskap. Hun har også vært så ærlig at hun har lagt kortene på bordet med tanke på en tidligere venn som hun hadde en romanse med nå i vår - noe hun nektet tvert på tidligere. Hun sier at det ikke var noe mellom de før jeg flyttet ut, men det har jeg vanskelig for å tro - de hadde veldig intens og hyppig kontakt kort tid før forholdet vårt klappet sammen. Men det er fortiden.

Uansett, jeg sitter nå med ett dilemma - jeg vet selv at jeg elsker henne, og jeg tok virkelig samlivsbruddet tungt, og prøvde alt jeg kunne gjøre for å rette ting opp. Jeg hadde på mange måter kommet meg over henne inntil hun nå så smått begynte å kontakte meg igjen. Det begynte med en tur til Dyreparken sammen med vår sønn for over en måned siden, og så har vi bare hatt mer og mer kontakt. Hun sier selv at hun vil bli sammen med meg igjen, men mangler "de rette følelsene". Hun sier at hun håper de vil dukke opp etterhvert... Med de "rette følelsene" forstår jeg det slik at hun har lyst på sex igjen, alt annet går virkelig som om vi skulle vært nyforelsket. Når jeg så sør henne om hva vi kan gjøre for å finne disse følelsene, får jeg bare beskjed om at jeg "maser". Hun har i det hele tatt vanskelig for å snakke om hvordan vi kan ta forholdet videre, det virker som om det er noe som sperrer.

Så nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Mest av alt har jeg lyst til å vente på henne så lenge jeg klarer uten å bli koko, men jeg føler at så lenge vi bare gjør ting sammen på vennskapelig nivå så vil ingenting skje med tanke på disse følelsene, så langt så sover vi hver for oss og hun har ikke lyst til å dele seng med meg. Hun er veldig redd for å gi meg falske forhåpninger om at ting er i orden igjen er beskjeden jeg får da. Så what to do? Jeg er redd hun konsentrerer seg så om det å få lyst igjen at hun ikke klarer det...2 flasker vin for å løse hemningene virker som den beste ideen så langt...

[Gjest lissi32]

Jeg syns du burde gå videre med livet ditt! Finn ei som forguder deg, det fortjener du.

[Fortvilet]

Jeg syns du burde gå videre med livet ditt! Finn ei som forguder deg, det fortjener du.

Ser den, men så var det det med sønnen vår da...

[Gjest lissi32]

Jeg skjønner den biten, men denne dama har sveket deg. Vil du kunne stole på henne? Dere får finne en god løsning slik at du får se sønnen din så masse som mulig. Det er vanligere i dag med to hjem enn et, så dette kan gå seg til om du klarer få en god avtale med mora. Man har jo noen rettigheter. Å dele seng med en kvinne som ikke vil ha deg, blir for dumt.

[Nabodama]

Det beste du kan gjøre nå er å være litt laid-back i forhold til henne.

La henne slite litt for å få deg.

Du burde forresten ikke være så altfor ivrig uansett mht til deres fortid. Kjøpe hus, selge hus, advokater, tidligere venn osv, burde være nok til at du tar det litt med ro, og tenker litt over hva det er hun egentlig vil. Er det trygghet? Elsker hun deg? Er det bedre å være to om barn og økonomi?

Så lenge hun vet at det er hun som styrer hele greia, vil hun også kunne være tilbakeholden og fokusere på problemet med lyst osv.