Musikertilværelse og tilpassing av samliv

[Veroniq]

Hei

Jeg har fått et lite dilemma jeg ikke helt vet hvordan jeg skal løse, og lurer på om noen andre der ute kanskje har erfaringene jeg søker.

Har hatt et gjennombrudd med min livs største fritidsinteresse - musikk. Jeg har sunget i et band i lang tid, og nå får jeg endelig sjansen til å utvikle dette videre. Problemet er bare det at jeg for det første trives veldig godt i den jobben jeg allerede har, og så kommer problem nummer to: reisingen kontra det å ha en samboer.

Slik det er nå, så ser det ut til at jeg kan bli ca. 90 dager i året utenfor norge for å produsere og reklamere meg selv. Det virker i første kast ikke så mye, men når man tenker seg litt om så er det en hel del... Jeg er veldig redd for at dette skal få uheldig utfall for meg og sambo..

Og som sagt, jeg trives i jobben min og vet ikke helt om det er verd å gi slipp på den. Jeg tror aldri jeg får den sjansen tilbake - men det gjør jeg heller ikke med musikken.

Jeg trenger SÅRT råd!

- oppgitt -

[Mistyen]

Når det gjelder jobben din, er det kanskje mulig å søke om permisjon en tid?

Ang samboerforholdet, vel det er vel noe dere to i fellesskap må finne ut av. Der er det vanskelig å gi råd ettersom jeg ikke har vært i den situasjonen. Men jeg vet om flere par hvor den ene har mange reisedøgn i året, og det går helt fint. Tror det har mye med innstilling å gjøre.

Lykke til hvertfall

[Gjest Cruella]

Gratulerer med gjennombruddet!

Synes det måtte være en god idé og søke om permisjon...

Ikke gi slipp på drømmen din!!!

Lykke til!

Lisa-Beth

[Veslejenta]

Jeg har noe av det samme dilemmaet som ditt, men med et litt annerledes utgangspunkt. Jeg har studert i England i snart 3 år og skal tilbake til kjæresten min til sommeren. Han har venta på meg i disse årene og nå skal vi endelig snart flytte sammen. Problemet mitt er at en del jobber jeg kan søke på krever at man er mobil. For eksempel å jobbe på prosjekt i utlandet som kan vare et helt år. Dette er noe jeg personlig vil takke nei til de nærmeste årene ihvertfall. Men nå har kjæresten min allerede ventet i tre år på meg da.

Jeg syns du skal gå for drømmen din. Det var det jeg gjorde da jeg bestemte meg for å studere i utlandet, selv om jeg hadde kjæreste hjemme.

Permisjon syntes jeg også var et godt råd.

Nå vet jeg ikke hva samboeren din jobber som, men hadde han hatt mulighet til å ha hjemmekontor? For da kunne han kanskje vært med deg av og til mens du er i utlandet.

[Veroniq]

Jeg har liten (ingen) lyst å gi denne sjansen fra meg. Jeg har drevet med musikk siden jeg var liten, og nå får jeg endelig igjennom sangen og min egen skriving. Men jeg innrømmer at jeg ikke tror forholdet tåler dette.

Så på en måte så kanskje jeg håpet det var noen som kunne fortelle meg at det er verd det...

Jeg er veldig glad i ham, jeg elsker ham og setter pris på alt vi har, men faktum er at han er velig veldig inngrodd i gamle hus-skikker hvor kvinnen skal være hjemme og mannen skal ha den store karriæren. Det på tross av at vi møtte hverandre via jobb.

Idag har han en høyere stilling enn meg, men det hadde vi ikke da vi traff hverandre. Jeg har offret en del av mitt yrkesliv for vårt forhold, og jeg er ikke så sikker på at jeg vil mer av det. Samtidig så vil jeg ikke miste ham...

Vi jobber begge innenfor politietaten, så hjemmekontor eller reise er ikke noen mulighet for ham. Han er 100% avhengig av å være tilgjengelig ved kontoret.

Jeg får permisjon selv, men jeg kan desverre ikke så mye om reglene rundt dette. Noen andre som vet?