Hvor galt skal det være

[Trampe]

Tanken slo meg nå nettopp da jeg var inne i en annen kanintråd, og jeg tenkte jeg skulle lage en tråd bare for å se deres meninger. Det er ikke sånn at jeg har vurdert å få ham avlivet, men jeg må ærlig innrømme at det ikke er mye kos å ha han lenger.

Jeg har en hermelingutt på to år. Han var kosete og skjønn som liten, før han vokste opp og ble verdens verste ugangskråke. Vi fikk han kastrert for å se om det hjalp, men forandringen er ikke særlig stor.

Han har et bur av grei størrelse, men må jo være ute og hoppe et par ganger daglig. Før slapp vi han ut og lot han være ute flere timer daglig, men nå må han ha tilsyn, ellers ødelegger han alt han kommer over. Det er jo begrenset hvor lenge jeg kan sitte og passe på han, så nå luftes han i gangen. Tidligere holdt han et leven uten like i buret om han ikke fikk være ute, gnager på sprinkler og graver i hjørner. Han gjør dette av og til fremdeles, men nå når han står i gangen lukker vi bare døra så vi ikke hører han.

- han biter på møbler, han har ødelagt sofaen

- han graver i hjørner og biter på dører, han har ødelagt parketten i gangen

- han biter på klær og sko

- han går til angrep på oss når vi forer han i buret, klorer og skal skremme

- han lager sterke lyder og er tydelig misfornøyd når vi løfter ham opp

- han liker ikke å bli strøket eller kost med

- når jeg lufter ham i gangen, og sitter og passer på, biter han meg uten at jeg har rørt ham

Det med kosingen er jo greit nok, jeg kan jo ikke tvinge ham til å kose, men det er håpløst å ikke kunne ha ham løs noen steder fordi han biter. Jeg har kjøpt leker til ham for å stimulere, han er ikke interessert. Jeg har hatt andre kaniner på besøk for å se om det var en løsning, han angrep dem. Jeg har vært på forskjellige kaninforum og spurt. Jeg har sendt mailer til kaninfolk og spurt, jeg har spurt veterinær når vi har vært der. Hvor går grensa deres? Hva ville dere ha gjort? Skal man ha et dyr uten å ha glede av det, bare fordi man har tatt på seg ansvaret med å ha dyret?

[Gjest bada]

Det ser ikke ut til at han har det særlig bra, så jeg ville ha fått ham avlivet. Jeg ser overhodet ikke noe galt med det.

[Gjest vimselot]

Noen ganger er det vanskelig å svare, men kaniner overlever i artiske strøk. DE formerer seg og lager huler, men du må vente på våren...

Du kan gå til veterinær og få kaninen avlivet. Det virker ikke som om den trives, men det kan være andre og mange ting som plager den.

Det går an å slippe han fri, men sette ut halm og høy og en ute-kasse. Men du bor sikkert ikke på landsbygda...

Det er dessverre for sent å kastrere (i alle fall hester, men noen kastrerer sent for å beholde hingstpreget). Det samme gjelder kaniner, vil jeg tro. Jeg håper noen har noen fornuftlige svar å gi, men jeg regner med at kaniner er forskellige og ulike selv om de er kaniner f.eks...

Hvor mye oppmerksomhet gir du kaninen daglig i snitt, uten å gi den mat og vann?

Er den bare i bur og blir den straffet når den urinerer (det gjør den for å markere reviret?

1. Hvor mange turer går du med den daglig ute?

2. Kanskje spørre dyrlegen om lykkepiller for kaniner?

3. Ct kan også hjelpe...

4. Du er altfor snill og har skjemt bort kaninen din.

Endret 17. mars 2007 av vimselot

[Trampe]

Nei, han har det ikke bra.. jeg har prøvd det meste, jeg vil jo det beste for ham! Men det er helt umulig når han er så vrang. Han vil leve sitt eget liv, med å gnage på alt mulig, uten innblanding fra oss... og det går ikke når man er kanin.

[Trampe]

Kaninen er kastrert. Det hjalp ikke.

Han er hvit, og vil fort bli tatt av rovdyr, så jeg vil ikke sette ham ut. Jeg bor midt i en by, men om det var aktuelt ville jeg såklart kjørt langt for å slippe ham. Men det ville vært tortur for meg, jeg ville tenkt på ham hele tida..

Da han var liten og lett å ha med å gjøre, var han ute mange timer om dagen. Jeg la vekt på å ha ham nært meg, han lå på magen min når jeg så på tv f. eks. Men etterhvert nektet han å kose, så da er det vanskelig å gi oppmerksomhet. Om jeg "tvangskoser" ham (som jeg gjør av og til ) blir han bare sint. Når han er ute er jeg jo der sammen med ham, men han gir klart uttrykk for at jeg er i veien, og han kommer ikke bort for å være nært meg. Han vil rett og slett ikke ha oppmerksomhet. Men han er ute ca en time om dagen, jeg tar med meg ei bok eller noe og setter meg i gangen med ham for at han skal få rørt på seg.

[Gjest Eir]

Iom at jeg bor på landet ville jeg prøvd om han vil være utekanin først, i ett romslig bur. Har man ikke hage/uteområde skjønner jeg at de blir vanskelig. Ville kanskje prøvd å omplassere han, men en rabiat kanin er vel ikke det letteste å finne ett nytt hjem til. Å sette ut tamdyr i skogen vil vel i praksis si det samme som å avlive dem, så det synes jeg ikke noe om. Og iom at han tydelig ikke har det så veldig bra selv, og ødelegger inventaret, så kan det være nødvendig å avlive.

[Gjest vimselot]

Bit han tilbake...

Nei, men jeg kan kanskje gi par fornuftige råd. Men først har jeg to spørsmål...

Er han ute i boligen mens dere ikke holder oppsyn (jeg vet middagslaging og alt), så la han være i buret hele tiden når dere /du ikke har tid til å ha oppsyn. ...det virker litt som du hater å holde dyr i bur, og er oversnill...?

Jeg ville faktisk gått til veterinæren, for han virker ikke frisk. Da mener jeg fysisk, og har han smerter noen steder kan han lett bite. Biter han deg til blods eller er det bare biting i leik? Det virker som han har et fysisk problem, og som en ansvarlig eier av et dyr, har du bare en ting å gjøre og det er å gå til veterinæren.

[Trampe]

Lykkepiller for kaniner?? Finnes det?? Har aldri hørt om...

Jeg har ikke skrevet noe om hvordan jeg har oppdratt ham, så det er da merkelig at du kan slå fast at han er bortskjemt. Han har aldri blitt straffet for å urinere, han har aldri gjort det noen andre steder enn i buret. Når han har bitt på ting, noe han begynte med etter han ble kastrert, har han fått et klart nei og en vannsprut fra vannflaska. Han har ikke sluttet med bitingen og gnagingen uansett, og til slutt ga jeg meg med vannflaska, det kan jo umulig være bra for dyret å være våt hele tida. Da er det bedre å lufte ham andre steder. Nå luftes han i gangen, det er et stort område med tre etasjer (fellesgang i blokka) og han liker å hoppe i trapper.

Han har ikke vært ute siden i sommer, jeg har ham ikke ute på vinteren. Dessuten liker han ikke båndet, så turene består mest av at han gnager og spreller for å komme seg fri. Jeg satte band på ham da han var bitteliten, for å venne han til det, men det nytter lite. Vi har øvet mange ganger inne også, at han har løpt rundt inne med selen på seg, og han hater den. Jeg har hatt mange kaniner, men ingen som denne.

[Gjest bada]

Dere ser jo virkelig ut til å ha prøvd alt. Hvis han ikke trives selv og dere ikke trives med ham, ser jeg ingenting galt i å avlive ham. Å sette ham ut må dere ikke finne på, og omplassering er vel ingen god idé når han har den personligheten han har.

Det eneste er at du må være sikker på at du kan leve med den avgjørelsen i ettertid, og det er vel delvis for å få aksept for et slikt valg at du skriver inn her?

[Trampe]

Bit han tilbake...

Nei, men jeg kan kanskje gi par fornuftige råd. Men først har jeg to spørsmål...

Er han ute i boligen mens dere ikke holder oppsyn (jeg vet middagslaging og alt), så la han være i buret hele tiden når dere /du ikke har tid til å ha oppsyn. ...det virker litt som du hater å holde dyr i bur, og er oversnill...?

Jeg ville faktisk gått til veterinæren, for han virker ikke frisk. Da mener jeg fysisk, og har han smerter noen steder kan han lett bite. Biter han deg til blods eller er det bare biting i leik? Det virker som han har et fysisk problem, og som en ansvarlig eier av et dyr, har du bare en ting å gjøre og det er å gå til veterinæren.

←

Skal svare så godt jeg kan. Han var tidligere ute i boligen uten at vi fulgte med ham, fordi han oppførte seg ordentlig. Nå er han i buret når vi ikke har tid til å se etter ham. Vi kunne sikkert tatt oss mer tid til ham, men jeg kan ikke ha han ute og se på tv samtidig, han er lynkjapp når han gnager hull i noe. Jeg tror at det er en sammenheng her, at han er irritert fordi han ikke får være ute så mye som han tidligere har fått. Kanskje han er bortskjemt,da.. men jeg kan jo ikke sitte hvert ledige sekund og glane på kaninlørva i en tom gang...??

Jeg har hatt burdyr så lenge jeg kan huske, så jeg har ingen problemer med å holde dyr i bur, men jeg mener at burdyr må være ute av buret også pga mosjon og kos.

Han biter ikke spesielt hardt, men det er ikke i lek. Han stormer mot oss med ørene flat mot nakken og munnen åpen, og biter for å advare (tolker jeg det som). Han har ikke bitt oss til blods, men jeg har mange arr etter kraftige klor, jeg har blødd en del etter kloring fra det dyret ja...

Jeg har snakket med veterinær, og tok opp problemet da jeg var der sist for å kastrere. Hun sa at han virker helt frisk, han har ingen problemer med tenner eller noe, og hun mente det var et atferdsproblem, ikke et fysisk problem. Jeg kan jo ta han med meg en gang til, men jeg tror jeg får samme svaret...

[Trampe]

Dere ser jo virkelig ut til å ha prøvd alt. Hvis han ikke trives selv og dere ikke trives med ham, ser jeg ingenting galt i å avlive ham. Å sette ham ut må dere ikke finne på, og omplassering er vel ingen god idé når han har den personligheten han har.

Det eneste er at du må være sikker på at du kan leve med den avgjørelsen i ettertid, og det er vel delvis for å få aksept for et slikt valg at du skriver inn her?

←

Jeg har jo ikke lyst til å avlive. Det er som å gi opp, og jeg kan ikke avlive uten å være sikker på at jeg har prøvd alt. Jeg har ikke lyst til å gi ham bort, kanskje han havner hos noen som vil straffe ham for alt han gjør. Og da får han det enda verre enn han har det nå... Det eneste måtte være at han kunne være stallkanin eller noe i den duren. At han fikk være mye i fred på et stort område uten mye menneskekontakt, da ville han vært fornøyd, dumme kaninen min.

Ja, du sier noe om det å få aksept. Jeg synes det er grusomt å avlive friske dyr, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest vimselot]

Du vet sikkert mer om kaniner enn jeg gjør.

Jeg har hatt kanin da jeg var tenårene gammel. Jeg omplasserte den og den ble til middag.

Jeg har ikke noe i mot kaniner, men jeg spiser ikke kjøtt...

Jeg har alt sagt at du bør gå til en veterinær som er spess på smådyr. Finnes det inge der du bor, så ring andre og høre om kaniner er sånn som din eller om han er abnormal.

[Trampe]

Jeg snakket med en hermelinkaninoppdretter i høst, han mente at noen kaniner er vanskelige - men det er spesielt hunnkaniner. Han kjente seg ikke igjen i noen av mine beskrivelser, men så hadde han flest hunner og få hanner. Og han holdt ikke kaninene sine for kos, så han visste ikke hvordan det var å ha innekanin. Jeg skal ringe rundt jeg, vimselot. Det skader ihvertfall ikke. Takk for tips!

[dront]

Jeg synes han høres veldig territoriell ut, kanskje han er en veldig dominant kanin? Hermeliner er jo også "kjent" for å kunne ha nokså dårlig temperament, så kanskje du har vært uheldig med linjen han stammer fra. Har selv hatt en veldig snill hermelinhann, så vet at det ikke alltid er slik at de er vanskelige.

En ting jeg vet andre har hatt god erfaring med er å bytte miljø for kaninen, f eks nytt bur (de kan av og til bli mer ivrige på å forsvare reviret i store bur), eller dersom man har flere kaniner - bytte om på hvor de står; høyde over bakken og hvem de haer ved siden av seg. Men det høres kanskje ikke ut som den rette løsningen for dere. Dersom du nå eller seinere har mulighet for å ha han ute i et sikkert utebur, kan det hende han ville trives med det - med mulighet for å grave i jorda (uten å ødelegge møbler... graveinstinktet er veldig sterkt hos enkelte kaniner) og grise som han vil.

Jeg tenker ellers som Bada, at sånn som det er nå, så er sikkert kaninen like frustrert som dere, og han skjønner jo ikke hvorfor. Jeg mener også at et dyr med atferdsproblemer som fører til stress for det, bør avlives når alle muligheter er prøvd. Det går jo ikke BARE på eiers tålmodighet, men trivsel for dyret også. Men jeg ville nok, dersom jeg hadde mulighet for det, prøvd å ha han utendørs eller på en veranda i et stort bur med aktiviseringsmuligheter. Så kunne han heller levd et litt asosialt liv der - kaniner er ikke alltid så opptatt av kos som vi skulle ønske, for noen er det viktigere å passe på reviret sitt...

[Gjest Pia 30.08.08]

Jeg snakket med en hermelinkaninoppdretter i høst, han mente at noen kaniner er vanskelige - men det er spesielt hunnkaniner. Han kjente seg ikke igjen i noen av mine beskrivelser, men så hadde han flest hunner og få hanner. Og han holdt ikke kaninene sine for kos, så han visste ikke hvordan det var å ha innekanin. Jeg skal ringe rundt jeg, vimselot. Det skader ihvertfall ikke. Takk for tips!

←

Hmm... I løpet av tiden jeg og ei venninne hadde kaninoppdrett hadde vi vel 2 hunner som var vanskelige og 5-6 hanner, så jeg vil si at det er hannene som har lett for å bli "rampete". Men i ditt tilfelle vil jeg heller tro at det er noe galt, for det er jo absolutt ikke normal adferd. Er du sikker på at han ikke ser eller hører dårlig? Ville tatt han med til vet. for det høres ut som han enten er veldig redd eller har vondt et sted (siden han reagerer når du gir mat i buret og når du løfter han).

[Trampe]

Mamma har en hermelin som er verdens nydeligste. Han elsker å ligge i armkroken, er så snill som dagen er lang og har aldri gjort noe galt, så jeg vet jo at hermeliner kan være sånn også... kanskje det er jeg som har vært uheldig med linjen som du sier.

Jeg har testet syn og hørsel på han med enkle tester. Han reagerer på lyd, og har ikke problemer med synet heller. Om jeg f. eks. har han i et tomt rom ei stund, tar han vekk derfra og setter noe midt på gulvet, løper han sporenstreks dit for å sjekke hva det er når han kommer inn igjen. Han reagerer også når jeg fører fingeren over øynene hans.

Hadde han hatt bare en av disse tingene, så hadde jeg også trodd at han har vondt et sted. Men siden han er vrang på alle punkter har jeg vanskelig for å tro det. Såklart kan jeg ta han til veterinær for å være helt sikker, men hun sjekket ham sist og mente det gikk kun på atferd.

Mannens kusine har hest, og jeg vet de har hatt kaniner i stallen der tidligere. Om de har kaniner nå er jeg ikke sikker på, men de har ihvertfall plass til dem. Jeg kan jo få mannen til å ringe henne og spørre om de vil prøve å ha ham der ei stund, kanskje det blir bedre med ei lita miljøforandring. Jeg har så lite lyst til å avlive ham, jeg er jo glad i trollet!

[Trampe]

Mannen ringte kusina si, hun skulle sjekke med de stallene hun kjente til! Kanskje det blir en løsning på dette da