Hva forventes av mannen under fødselen.

[Asle]

Hei

Jeg skal selvfølgelig være med når min kjære skal føde i slutten av juni.

Men jeg lurer fælt på hva som vanligvis blir forventet av oss menn.

Har de på sykehuset noen forventninger?

Hva med den fødende? Hva slags forventninger er vanlige der?

Har selvfølgelig tatt dette opp med min kjære, men fikk et standard svar av typen:

"Bare at du er der"

Derfor spørsmålet her.

Håper på mange og gode svar.

Asle

[jordbær]

Nå har jeg ikke født noen barn enda da menne..

Når jeg skal føde barn en gang i fremtiden forventer jeg at han er med og deler opplevelsen med meg. Man er to om å få barn.

Du bør være der som psykisk støtte, som pappa til ditt kommende barn.

Hva du vil delta med, er jo opp til deg

[Mistyen]

Hmmmm....jeg tror ikke jeg har så store forventninger til hva min mann skal gjøre for meg under fødselen. Stryke på ryggen, massere litt, være der slik at jeg kan holde han hardt i handa under de værste riene og kunne kjefte litt på han fordi han har satt meg i en sånn situasjon

Nei, jeg tror nok at han vil finne sin oppgave etterhvert, men jeg forventer hvertfall at han er tilstede.

[Gjest Lottemor]

Man tar jo med seg en person man føler seg trygg med under føselen ...en parson man kan stole på....

jeg hadde med min mor...netopp fordi at hun var da den tryggeste personen jeg kunne tenke meg å ha der....

Så jeg må si at trygghet det er vel det som forventes og støtte.....for å ikke snakke om å dele en fantastik opplevelse med den personen som du bryr deg om.....

[Babyface]

Vanskelig å svare på. Jeg har termin om 3 1/2 uke og sambo skal være med på fødselen. Vi har ingen konkrete planer om hva han skal gjøre der, men det viktigste for meg er at han er der, selv om du synes dette er et litt svevende svar. Jeg vil ha en jeg stoler på der, en jeg kan snakke med, en som oppmuntrer meg, en som maserer meg litt, rett og slett en som støtter meg. Dette er jo en ukjent verden for meg også, ettersom det er det første barnet. Dessuten blir dette en av de største opplevelsene i livene våre og det vil selvfølgelig ingen av oss gå glipp av.

Helt praktisk blir kanskje oppgavene dine å støtte henne fysisk under veene og selve utpressingen, masere henne, hente drikke, hente jordmor, klippe navlestrengen, ringe den nærmeste familien når det hele er overstått ol.

Lykke til!

[viwi]

Jeg har ikke mange forventninger, bare at han er med meg og holder meg med selskap. Det er godt å ha en kjær ilag med seg når man ikke føler seg på topp.

MEN EN TING har jeg sagt klart ifra: HAN SKAL HOLDE SEG PÅ OPPSIDEN AV NAVELEN MIN UNDER FØDSELEN!!!!! og det var iallfall greit for han

[Gjest Hilde K S]

Skulle ønske han kunne utføre hele fødselen, så kunne jeg hentet kalde kluter og syntes synd på han...........................

[Nala]

Det jeg satte aller mest pris på ved mannen min under fødselen var at han gjorde AKKURAT SOM JEG BA OM hele tida

Ville jeg ha isbiter henta han det, ville jeg masseres gjorde han det og nesten viktigst av alt: Ville jeg at han skulle holde helt kjeft og bare sitte der og IKKE TA PÅ MEG, ja så gjorde han det! Da jeg hadde det vondt føltes det naturlig for han å skulle ta på meg og stryke og si trøstende ord, men dette passa rett og slett ikke for meg. Ville bli tatt på og trøstet MELLOM riene. UNDER riene ville jeg bare slite for meg selv, uten noen forstyrrende elementer.

Mitt råd: Lytt til din kjære hele tida. Gjør det hun ber deg om, så går dette så bra så. Det viktigste er at du er der for henne.

Lykke til!

[nirvana]

Unngå å si "jeg vet hvordan du har det" og "jeg skulle gjort hva som helst for å gjenngå dette for deg" (jævla lett å si når man vet det er umulig, eller hva?) Slike ting kan føre til store smerter. For pappa'n.

Ellers bør du ha i bakhodet at det som kommer ut av din kjæres munn under riene ikke nødvendigvis gjelder når barnet er ute

[Taurus]

Vil egentlig bare si det samme som de fleste over. Har ikke født enda, men det å ha mannen min der nå den tid kommer, vil være absolutt nødvendig. Dette er jo VÅRT.

Skjønner at du synes det er svevende å få høre "bare at du er der", men det er jo det som er saken.

Du har en KJEMPEVIKTIG oppgave, glem ikke det. Du er hennes støtte og trygghet. Du kan massere, holde i hånda, hente isbiter eller hva det nå måtte være, ta imot litt kjeft, si ifra hvis du ser at hun er redd eller ukomfortabel. Ikke føl deg tilovers, for du er så viktig for henne. og jeg er enig med viwi, min mann sakl også stort sett få holde sge på oppsiden av navelen min, det er jeg som trenger ham, ikke kjønnet mitt!!!

Lykke til!!!

Klem fra

[Asle]

Hei

Takker for alle svar.

Personlig føler jeg at de alle bare bygger opp under "Bare at du er der" svaret. Ja nærmest gir meg en bedre forståelse av hva man mener med et så enkelt, men akk så vanskelig svar.

Når det gjelder hva sykehuset eventuelt forventer av meg, kan jeg jo ta det opp under jordmorsamtalen.