Tommy Skrevet 16. mars 2007 #1 Skrevet 16. mars 2007 Nå har jeg fått negativt svar fra dommeren og det verste av alt er denne setningen: "Mer tungtveiende for avgjørelsen er at mor har hatt den sterkeste følelsesmessige tilknytningen til *barnetsnavn* frem til nå og tre - åringen er mest knyttet til henne." Loven taler at det skal ikke vises hensyn til foreldrenes følelser. Hvordan i all verden skal en kunne gjøre barnets beste med slike fordommer?
Far til 2 Skrevet 16. mars 2007 #2 Skrevet 16. mars 2007 Nå har jeg fått negativt svar fra dommeren og det verste av alt er denne setningen: "Mer tungtveiende for avgjørelsen er at mor har hatt den sterkeste følelsesmessige tilknytningen til *barnetsnavn* frem til nå og tre - åringen er mest knyttet til henne." Loven taler at det skal ikke vises hensyn til foreldrenes følelser. Hvordan i all verden skal en kunne gjøre barnets beste med slike fordommer? ← Jeg tror du tar feil mht at foreldrenes følelser ikke taes hensyn til. Men det er vel riktig at det skal taes mest hensyn til barnet. Problemet er at noen mener at barn ikke skal ha relasjoner til far før barnet er 4-5 år. DET synes jeg er langt værre. At foreldre samtidig velger å ta med seg barnet og flytte langt bort etter bruddet synes ikke å være viktig for myndighetene.
Gjest =tentacle= Skrevet 19. mars 2007 #3 Skrevet 19. mars 2007 Nå har jeg fått negativt svar fra dommeren og det verste av alt er denne setningen: "Mer tungtveiende for avgjørelsen er at mor har hatt den sterkeste følelsesmessige tilknytningen til *barnetsnavn* frem til nå og tre - åringen er mest knyttet til henne." Loven taler at det skal ikke vises hensyn til foreldrenes følelser. Hvordan i all verden skal en kunne gjøre barnets beste med slike fordommer? ← Er det jeg som er dum, eller sier teksten her at det oppfattes som at barnets sterkeste tilknytning er til mor?
Gjest Elastica Skrevet 19. mars 2007 #4 Skrevet 19. mars 2007 Er det jeg som er dum, eller sier teksten her at det oppfattes som at barnets sterkeste tilknytning er til mor? ← Uten at jeg har lest resten av dommen; den ene setningen tyder på at det er barnets tilknytning til mor som har vært det avgjørende. Helt i tråd med intensjonen i barneloven.
ATV Skrevet 20. mars 2007 #5 Skrevet 20. mars 2007 en kamerat tapte saken på grunnlag av at mor var uten arbeid og hadde da mere overskudd til og ta seg av barnet, ca 3 uker etter saken var ferdig fikk hun jobb, skift, og må ha barnevakt ofte om kvelden....
Gjest Madam Felle Skrevet 20. mars 2007 #6 Skrevet 20. mars 2007 Nå har jeg fått negativt svar fra dommeren og det verste av alt er denne setningen: "Mer tungtveiende for avgjørelsen er at mor har hatt den sterkeste følelsesmessige tilknytningen til *barnetsnavn* frem til nå og tre - åringen er mest knyttet til henne." Loven taler at det skal ikke vises hensyn til foreldrenes følelser. Hvordan i all verden skal en kunne gjøre barnets beste med slike fordommer? ← Man leser tydeligvis dokumentet som man selv ønsker, men kanskje du skal lese dette en gang til: "og tre - åringen er mest knyttet til henne"
Gjest Madam Felle Skrevet 20. mars 2007 #7 Skrevet 20. mars 2007 Jeg tror du tar feil mht at foreldrenes følelser ikke taes hensyn til. Men det er vel riktig at det skal taes mest hensyn til barnet. Problemet er at noen mener at barn ikke skal ha relasjoner til far før barnet er 4-5 år. DET synes jeg er langt værre. At foreldre samtidig velger å ta med seg barnet og flytte langt bort etter bruddet synes ikke å være viktig for myndighetene. ← Kan du for en gang skyld lese det som står, for det står da tydelig at barnet er mest knyttet til mor.
Elodi Skrevet 20. mars 2007 #8 Skrevet 20. mars 2007 Er det jeg som er dum, eller sier teksten her at det oppfattes som at barnets sterkeste tilknytning er til mor? ← Sånn oppfatter jeg det også
Tommy Skrevet 23. mars 2007 Forfatter #9 Skrevet 23. mars 2007 I dommen så står det at barnet på sikt vil få det bedre hos far. Har hatt dommen med til diverse advokater og alle er enig med meg at dommeren har tatt noen beslutninger som h*n ikke er i stand til å ta som det dere henger dere opp i "barnet er mest tilknyttet til mor", "barnets beste" (dette er faktisk noe som trengs utdannelse for å kunne vite og retten skulle utnevnt en sakkyndig) Advokaten jeg hadde har nå trekt seg da han så at han ikke hadde gjort jobben sin og har gitt meg villedende råd, som f.eks unngå sakkyndig, bevisføre endel viktige bevis osv. Er nå på jakt etter en advokat som KAN jobben sin og nå er jeg endel erfaringer klokere. Barnet har forøvrig spiseforstyrrelser og mor har også tendenser til dette, og for dem som kjenner til forskningen så skjønner dem også min bekymring på dette området. Advokaten ville ikke ha BH inne som vitne da de kan bekrefte spiseproblemene. Desverre så ser det nok ut til at jeg må anke og dem som har lest dommen lurer litt på hva dommeren har drevet med. Jeg ønsker ikke legge ut dommen i sin helhet da den kan bli brukt feil av andre.
Tommy Skrevet 23. mars 2007 Forfatter #10 Skrevet 23. mars 2007 Men helt usannsynlig at media kommer inn i bildet er det ikke da det viser klart hvordan enkelte ser på saker som omhandler barnefordeling og mener at mor skal ha barnet uansett omtrent. Dette er jo også ikke helt etter loven. Og for dem som måtte lure på dette med tilknyttningen av barnet til foreldrene så kan jeg fortelle at det uten tvil er far barnet foretrekker og dette kommer fram når far og mor er på samme plass og barnet skader seg eller på andre måter ønsker oppmerksomhet. Og for dem som kjenner faget så vet dem at det uten tvil er kvaliteten på samværet som spiller rolle og ikke tiden som retten her har lagt vekt på. Og når det i tillegg gjelder tiden så er det faktisk så små marginer at det kanskje er snakk om 1 til 2 timer om dagen. Dvs siste året har faktisk barnet vært mer hos far, men dette er jo da selvsagt vanskelig å bevise da mor ikke ønsker å legge frem timeliste over jobb, trening, studier og fyll. Far derimot har lagt frem timer over jobb og utover dette kan det skaffes omtrent uendelig med vitner som kan bekrefte at alle fritid fra jobb har vært med barnet.
Tommy Skrevet 23. mars 2007 Forfatter #11 Skrevet 23. mars 2007 Men selvfølgelig så er jo ikke barnets beste det som står i høysetet hos enkelte dommere og hva kan en da forvente. Hvertfall når en faktisk aner utfallet allerede like etter dommeren har uttalt seg i begynnelsen av saken.
Gjest Madam Felle Skrevet 23. mars 2007 #12 Skrevet 23. mars 2007 Vi svarte ut i fra ditt første innlegg, og der sto det bare at barnet var mest knyttet til mor. Det sto ikke noe om at barnet ville få det best hos deg på sikt, Hvordan har man funnet ut at en treåring har spiseforstyrrelser? Det virker totalt fjernt for meg, for en treåring er IKKE opptatt av kroppen sin på den måten i den alderen. Så beklager, men jeg klarer ikke i min villeste fantasi å tro at denne treåringen sliter med spiseforstyrrelser. Om mor har spiseforstyrrelse, er det ikke dermed sagt hun er en dårlig mor. Og selv om mor har spiseforstyrrelse, er det ikke dermed sagt at barnet har det. Kanskje ditt syn på mor er så vrengt, at du ser det du ønsker å se for å få viljen din igjennom.
Gjest =tentacle= Skrevet 24. mars 2007 #13 Skrevet 24. mars 2007 Vi svarte ut i fra ditt første innlegg, og der sto det bare at barnet var mest knyttet til mor. Det sto ikke noe om at barnet ville få det best hos deg på sikt, Hvordan har man funnet ut at en treåring har spiseforstyrrelser? Det virker totalt fjernt for meg, for en treåring er IKKE opptatt av kroppen sin på den måten i den alderen. Så beklager, men jeg klarer ikke i min villeste fantasi å tro at denne treåringen sliter med spiseforstyrrelser. Om mor har spiseforstyrrelse, er det ikke dermed sagt hun er en dårlig mor. Og selv om mor har spiseforstyrrelse, er det ikke dermed sagt at barnet har det. Kanskje ditt syn på mor er så vrengt, at du ser det du ønsker å se for å få viljen din igjennom. ← Små barn kan ha spiseforstyrrelser, selv om de ikke skjønner kalorier, fett og kroppsestetikk på samme måte som voksne. Det kan ha psykiske forklaringer, mistrivsel, fysiske plager mm. som årsak.
Gjest Lovely Skrevet 25. mars 2007 #14 Skrevet 25. mars 2007 Hvordan har man funnet ut at en treåring har spiseforstyrrelser? Det virker totalt fjernt for meg, for en treåring er IKKE opptatt av kroppen sin på den måten i den alderen. Så beklager, men jeg klarer ikke i min villeste fantasi å tro at denne treåringen sliter med spiseforstyrrelser. Jeg tror du bør sette deg inn i en del ting før du kommer med hva du synes er "fjernt" eller som ikke kommer under dine villeste fantasier. Til Ts: Forsett kampen for barnet ditt
Gjest Madam Felle Skrevet 25. mars 2007 #15 Skrevet 25. mars 2007 Små barn kan ha spiseforstyrrelser, selv om de ikke skjønner kalorier, fett og kroppsestetikk på samme måte som voksne. Det kan ha psykiske forklaringer, mistrivsel, fysiske plager mm. som årsak. ← Ok, vis meg noe som viser at treåringer kan ha spiseforstyrrelse, for jeg har virkelig liten tro på at dette stemmer. At litt større barn kan ha det er jeg med på, men jeg sliter med å tro at en treåring kan ha det.
Gjest Madam Felle Skrevet 25. mars 2007 #16 Skrevet 25. mars 2007 Jeg tror du bør sette deg inn i en del ting før du kommer med hva du synes er "fjernt" eller som ikke kommer under dine villeste fantasier. Til Ts: Forsett kampen for barnet ditt ← Da syns jeg du skal vise meg noen artikler, steder de skriver om dette osv, for jeg har liten tro på at en treåring kan ha spiseforstyrrelse. og siden jeg har liten tro på det, så har det faktisk med min kunnskap på det området. Så opplys meg, for jeg er villig til å lære.
jomfrua Skrevet 25. mars 2007 #17 Skrevet 25. mars 2007 Jeg synes det hele ser ut til at Tommy har låst seg fullstendig på sin side og ikke tar innover seg det som skjer rundt eller råd. Når en advokat trekker seg......... så er nok fordi saken er for dårlig eller ikke skulle ha vært ført for retten. I den forbindelse så har nok også blitt sagt en del som har blitt fortrengt, vil jeg tro. Jeg er enig med Madame Felle; treåring med spiseforstyrrelse???? Vel, da har du vel en diagnose og vise til satt av en lege? Hvis ikke så kan ikke du, Tommy, gå rundt og lage diagnoser. At mor ikke gir fra seg sin timeplan???? Hvorfor skal hun det?? Fordi du vil se den??? Innse heller at du går for langt og prøv å redd saken med å få bedre samarbeidsforhold........... for uansett har du ikke det, så får du også lite samvær.... for hittil så kommer du med bare lite konstruktive argumenter uten dekning.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå