Går i lås på intervju.....

[pinnestol]

Jeg skal snart på jobb intervju, og er for å si det pent veldig nervøs på slike intervjuer.. Min nervøsitet står ikke i vakker stil til jobben jeg søker, da dette er en meget utadvent jobb. Og egentlig så er jeg jo ganske utadvendt og uredd, men bare ikke i intervjusituasjoner....

Jeg vet at jeg er godt kvalifisert for jobben, men føler altså at denne skrekken ødelegger for meg...

Skal jeg si at jeg holder på å dåne av skrekk, eller hva gjør jeg????

[Kykkelikokos]

Hvis du ikke klarer å holde nervøsiteten i sjakk, så ville jeg vært ærlig og informert om det du sier til oss.

[Gjest Frances]

Si når du kommer inn at du er ganske spent på å høre mer om jobben og arbeidsstedet. Og smil, selv om du er nervøs. Pust med magen og hold hendene i ro, sannsynligvis vil du ikke virke halvparten så nervøs på utsiden som du føler deg inni. Lykke til

[pinnestol]

Si når du kommer inn at du er ganske spent på å høre mer om jobben og arbeidsstedet. Og smil, selv om du er nervøs. Pust med magen og hold hendene i ro, sannsynligvis vil du ikke virke halvparten så nervøs på utsiden som du føler deg inni. Lykke til

←

Ja, jeg skal prøve på det.. Er jo så dumt å bli sånn, men den følelsen av å skulle bli vurdert opp og ned i forhold til kjemien på arbeidsplassen, og vurderes opp mot andre søkere er bare så grusom...

[Gjest gjesta]

Jeg kan også bli veldig nervøs på jobbintervjuer. Det som hjelper meg er å tenke at personen som intervjuer også kan være nervøs! Prøver å puste med magen og tenke at det også er jeg som skal teste ut bedriften.

Var på et intervju der alt gikk galt, og da sa jeg at jeg var nervøs, og det skjønner vel de som sitter der også? De har da blitt intervjuet før de og? Fikk ikke jobben, men det var nok fordi jeg innså underveis at det absolutt ikke var en jobb for meg

Ellers har jeg vært på en del intervjuer de siste ukene, og som regel går jeg ut og tenker at jeg har brukt alt for mye tid på å grue meg på forhånd, for det er ikke så ille som ejg tror det skal være..

Lykke til!!

[Cata]

Tror det kan være lurt å nevne det hvis du klarer pakke det inn sånn at de skjønner at det bare er intervjusituasjonen du er nervøs i og ikke møte med mennesker generelt. Eller så kan du prøve å snu tankegangen litt. (Lettere sagt enn gjort....)

Selv tilhører jeg dem som elsker jobbintervjuer . Årsaken er at jeg har klart å skape meg en forestilling om at "nå skal jeg inn og prate med masse hyggelige mennesker og jeg har fått en glimrende sjanse til å selge meg selv og det jeg kan". Dermed blir hele situasjonen noe positivt for meg.

[Gjest Gjest 1]

Vet du nøyaktig hva det er du frykter eller får skrekk av?

[pinnestol]

Vet du nøyaktig hva det er du frykter eller får skrekk av?

←

Ja, det er de vanlige frasene... Hva tror du dine venner sier om deg? Fortell om deg selv.... Hva pokker skal jeg fortelle? Helt elementære ting.. O g bare tanken på det at de egentig ikke vurderer mine kunnskaper men mest kjemien på intervjuet... altså om de liker meg som person...

[Gjest Gjest 1]

Ja, det er de vanlige frasene... Hva tror du dine venner sier om deg? Fortell om deg selv.... Hva pokker skal jeg fortelle? Helt elementære ting.. O g bare tanken på det at de egentig ikke vurderer mine kunnskaper men mest kjemien på intervjuet... altså om de liker meg som person...

←

Ja, riktig. Det er sannsynligvis ganske vanlig tror jeg, å tenke slik som du sier her, spesielt hvis en er i begynnerfasen av jobbsøkingen. Etter mange slike intervju skulle det være mulig å selv få et mer distansert forhold til dette.

Som du selv sier så er det kjemien og rett og slett om de liker deg (og om du liker dem) samt en avslappet stemning som kanskje gjør at en person foretrekkes fremfor en annen. De sitter vel ikke og vurderer dine kunnskaper under et intervju. De som blir innkalt til intervju er på forhånd vurdert som formelt sett kvalifisert til jobben. Intervjuet/samtalen/treffet er vel ment som en sjanse for arbeidsgiver og mulig arbeidstaker å få et inntrykk av hverandre. Etter 5-10 minutter er det mange som vet hva de føler...likevel må man jo fullføre samtalen.

Slik jeg ser det er det du, og bare du, som kan bestemme deg for hva slags holdning du vil ha til dette. Den holdningen du beskriver i innlegget (som mange kjenner seg igjen i) overlater alt ansvar og innflytelse til de menneskene som skal få treffe deg. Dersom du hadde klart å hente inn et tyngre ståsted hos deg selv også ville det nok ha hjulpet deg. Du er i intervjuet for å treffe disse menneskene som er nysgjerrig på deg (og de andre). De lurer på hvem søkerne er, hvordan de ser ut og hva slags typer de er. De spør seg sikkert om søkeren passer inn hos dem, blant kollegene og i arbeidsmiljøet. Ville ikke du ha lurt på det hvis du eide en bedrift og fikk søkere til en stilling? Du ville vel ikke ansatt folk usett?

Disse menneskene du skal til samtale med kjenner jo ikke deg fra før, så tenk deg selv hvor vanskelig det må være for dem også? Men det kan sies at enkelte rekrutterere er fantasiløse og har kanskje ikke de mest utviklede sosiale evnene når de samtaler med folk. Det beste er dersom de klarer å skape en avslappet og uformell atmosfære med deg og klarer å stille spørsmål uten at du føler at du sitter som en statist i norsk film fra 70-tallet. Utfordringen blir å være deg dersom disse menneskene ikke er flinke til å kommunisere med søkerne sine.

Samtidig setter du unødvendige sperrer for deg selv ved å på forhånd bestemme deg for at spørsmålene er dumme og at du ikke liker dem. Dersom du aksepterer at dette er spørsmål du kan få, skal det ikke være veldig vanskelig for deg å svare på dem. Du behøver ikke være like ærlig og gå helt i dybden men forsøke å holde en grei og ledig tone. Kanskje det er lurt å huske på at det er vel så viktig hva slags inntrykk du får av dem også, altså at du vurderer dem.

Dette blir jo avhengig av hva slags type jobber du søker også, bransje/sektor/fag? Intervjuere kan faktisk være frekke og temmelig uhøflige og en trenger ikke godta all dumskap fra andre. Det er greit å inneha det perspektivet også. En arbeidsgiver/intervjuer står ikke fritatt for å ha en viss standard på hva slags inntrykk de gir av seg selv gjennom spørsmålene de stiller og måten de gjør det på.

Du er ikke på intervju for å vise dine kunnskaper men for å hilse på din eventuelt fremtidige arbeidsgiver. Da må man kunne bedrive litt small talk.

Endret 18. mars 2007 av Gjest 1

[Gjest Orinoco]

Det Gjest 1 her sier er så rett så rett. Når vi intervjuer mennesker til stillingen er det fordi vi er nysgjerrige på dem, og vil gjerne bli bedre kjent.

[pinnestol]

Jeg sier tusen takk til dere som har gitt så flotte og utfyllende svar til meg, særlig Gjest 1 satte ting i perspektiv for meg. Jeg VET jeg er kvalifisert til jobben, så det er bare dette med kjemien som gjenstår. Har nesten begynt å glede meg litt i stedet jeg ;-)

Skal komme med oppdatering om hvordan det har gått ;-)

[Medulla]

de av mine ansatte som jeg verdsetter mest i dag var alle ganske nervøse første gangen de var på intervju.

det er ikke nødvendigvis bare negativt.

det sier iallefall meg som arbeidsgiver at de ønsker å gi et godt inntrykk, og at de gjerne har veldig lyst på jobben. slike mennesker er gjerne hardworking og de blomstrer som regel opp etter at de har falt på plass og funnet seg tilrette. det er iallefall min erfaring.

Lykke til med jobbintervjuene

[Laban75]

Jeg bruker å forberede meg med noen spørsmål til de. Det hjelper meg faktisk - er også ganske nervøs..

Lykke til!

[^me^]

kanskje du kan ta med deg en liten huskelapp?

da jeg skulle til intervju til min nåværende jobb hadde jeg med meg en liten lapp med enkle stikkord om meg selv og hvorfor jeg passet akkuratt den jobben og noen spørsmål til intervjuerne.

det ser bare bra ut at du faktisk har prøvd det beste du kan til og forbederede deg til intervjuet

jeg fikk jobben jeg

[pinnestol]

Liten oppdatering..

Jeg har fått jobben jeg ønsket meg ;-).. Den kom nesten helt ut av luften.. Intervjusituasjonen ble helt annerledes enn det jeg hadde vært med på før.. Ble gjort i en setting der arbeidsgiver var nokså uforberedt, siden jeg mer eller mindre insisterte på å få intervjuet unnagjort DEN dagen, pga. endel personlige ting. Det har iallefall ordnet seg ;-) Jobben jeg ønsker meg har jeg fått, og jeg er strålende fornøyd ;-)

[CheapChampagne]

Gratulerer med jobb!

[murray]

Gratulerer

Slenger med et lite tips i tilfelle andre i samme situasjon som deg leser tråden: Da jeg gikk på intervjuer hadde jeg alltid CV og søknad foran meg. På den måten låste det seg ikke selv om jeg var veldig nervøs. Selv de mest elementære ting forsvinner jo fra hukommelsen når man har prestasjonsangst...

[Gjest Blondie65]

Jeg er også alltid veldig nervøs på intervjuer. Dvs etter at jeg har kommet inn og fått løsnet litt på samtalen pleier det å gå greit.

Jeg også hater alle spørsmål av typen fortell hva andre synes om deg, eller hvorfor skal akkurat du få denne jobben - jeg vet hvorfor, jeg er ikke flink til å fremheve meg selv.

Det jeg gjorde var å øve, øve, øve på disse spørsmålene hjemme. En annen ting jeg gjorde for å dempe nervøsiteten var at jeg laget en notatblokk med spørsmål på og etterhvert som intervjuet gikk noterte jeg svarene. Når det nærmet seg slutten av intervjuet så sjekket jeg om jeg hadde fått svar på alt for de spør jo alltid om du har noen spørsmål. Da hadde jeg alltid et eller to som jeg kunne stille. Dermed virket jeg engasjert og interessert - og jeg kunne se at det hadde langt mer positiv effekt enn å ikke ha noen. Det å ta frem penn og papir og notere virket også positivt.

Gratulerer med jobben!

[Gjest Gjest 1]

Well done, gratulerer.