Jeg blir lei

[Kaffeavtalen]

Det var en tråd her denne uken om at nå er menn på banen. Vel det er i allfall ikke på min bane. Nå begynner jeg å være ganske lei.

Mannen er pendler og er borte søndag til tordag hver uke. Det er helt greit og jeg er innstilt på at da faller ansvaret og jobben på meg.

Så kommer han hjem på tordagen. Etter middag er det rett bort til PC'n og der blir han til det er leggetid .

Et par eksempel.

Forrige uke var det natt før han kom hjem så på fredag hendte dette:

Jeg står opp vekker unger og tar med minstemann på SFO. (De store ordner seg selv) Så drar jeg på jobben. like før jeg skal hjem ringer han og spør hva vi skal ha til middag, for han orker ikke å finne på noe

Siden jeg skal forbi butikken må jeg kjøre innom og handle både middag og helgehandel.

Når jeg kommer hjem ser han opp fra PC'n akkurat så lenge at han oppdager jeg kommer hjem før han er "borte" igjen.

Jeg setter på plass matvarene og lager middag. Etter maten går jeg vekk fra bordet, for jeg synes han kan rydde opp.

Så legger jeg sammen tøy og henger opp nytt, småplukker og rydder litt overalt.

Når ungene skal spise kveldsmat rydder jeg opp etter middagen, som fortsatt står på bordet. Så lager jeg mat til ungene og får dem i seng, før jeg segner sammen og tar kveld.

Lørdag; Han står opp like etter meg, og mens jeg legger sammen klær og lager frokost, sitter han ved PC'n. Etterpå skal han til en kompis å snekkere. Da forlanger jeg at ungene blir med, for jeg vil være hjemme alene. Heldigvis godtar han dette (han har jo uansett ingen problemer med dem, da det er unger dit de drar) Så jeg fikk for andre gang i 2007 noen timer helt alene.Da baker jeg brød, vasker gulv og scrapper mens jeg nyter stillheten.

På søndag fikk jeg dratt han vekk fra PC akurat så lenge at vi fikk dratt på besøk til hans bror. Så dro han igjen.I kveld kom han nok en gang hjem. Denne gangen rett til middagsbordet. Etterpå har han vært "opptatt" Mens jeg har ryddet etter middagen, vært på butikken, kjørt på trening og ryddet inn matvarene

Mulig jeg er storforlangende, men jeg forventer faktisk litt hjelp etter å ha vært alene hele uken.

Jeg skjønner han er sliten etter jobben, men det er jeg også. Og jeg får ingen forståelse for det, for jeg sitter jo bare på rumpa allikevel

Nå har jeg skrevet av meg litt frustrasjon, så da skal jeg straks dra på et møte. Håper virkelig at han har fått ungene i seng når jeg er tilbake.

[Gjest Silje Vanilje]

du har feil innstilling jenta mi. Han skal ikke hjelpe deg. Han skal ta sin del av jobben.

Neste gang han er borte lager du en liste over alt som skal gjøres de dagene han er hjemme. Ned til minste detalj, som handling, matlaging, vasking, brødbaking og så videre. SÅ velger dere jobber, annenhver gang. Først setter han sitt navn bak en jobb, så du, til dere har lke mange og alle jobbene er fordelt. Det eneste som funker med sånne menn er synliggjøring. Dont take it anymore!!

*sender styrke*

[~white lady~]

Mulig det er sånn som dette i de mange norske hjem rundt om -og hvem er det sin feil?

Opp til deg å avgjøre, men jeg personlig vil, iallefall i dette tilfellet, påstå at TS må ta litt av skylda selv. Ifølge det jeg har lest behandler hun mannen sin som en guttunge, mannen godtar det fordi det er "lettvint" og han slipper unna med mye. Hun sier ingenting til ham om hva hun tenker og syns, men stillferdig rydder opp etter alle måltidene, tar alt det andre husarbeidet pluss ungene.

Kanskje mannen hennes tror at det er det hun vil? Det er jo hun som er hjemme størstedelen av tiden, og mannen hennes føler kanskje at det er hennes "domene", og at det er slik hun vil at det skal være. Han vil ikke komme og ødelegge /forstyrre familiens rutiner. Det kan være det, eller også en blanding av det og at han ikke gidder å engasjere seg.

Hadde han vært "the perfect man", hadde han klart å komme seg på banen selv, både fordi han vil fortsette å ha et godt samliv til kona, og knytte livsviktige bånd til ungene sine.

Men i dette tilfellet tror jeg TS bør åpne munnen, og protestere. Gjøre det klart at sånn som det er nå er ikke ok! La han ha ansvar for å lage middag, la være å rydde opp etterpå osv osv. La han forstå at dette er noe dere skal samarbeide om, så vil han nok etterhvert ta mer og mer av det huslige.

Som samboer så synes jeg det er effektivt å komme med: "Jeg lagde middagen, så da kan du rydde av." Det er rettferdig, og noe enhver mann burde forstå

[Gjest =tentacle=]

Mulig det er sånn som dette i de mange norske hjem rundt om -og hvem er det sin feil?

←

Tja, kanskje mannen har litt ansvar for å se sin egen rolle i forhold til arbeidsoppgaver og oppmerksomhet? Bittebittelitt?

Så jeg fikk for andre gang i 2007 noen timer helt alene.

Hvis det ikke nyttet å prate med fyren, ville jeg rett og slett sagt til far og barn at neste gang far kommer hjem skal dere være hjemme med bare pappa, siden dere da har vært med bare mamma i flere dager, og så vekslet mellom å være ute av huset og å dyrke hobbyer i enerom. Og etter en eller to slike helger, ville jeg sagt at det kommer til å komme mange flere av dem hvis han ikke begynner å dele ansvaret.

[Gjest Bertine]

Jeg setter på plass matvarene og lager middag. Etter maten går jeg vekk fra bordet, for jeg synes han kan rydde opp.

←

Må bare kommentere denne setningen, fordi det jeg har erfart er at mannfolk tar ikke det hintet

De kan desverre ikke lese tankene våre, og de ser rett og slett ikke rotet!

Så om du vil han skal rydde middagsbordet, så må du si det til ham.

Og ja, jeg vet det er slitsomt å mase... har samme problemet selv..

Men fikk ett godt råd av en venninne: heng en ukes kalender på kjøleskapet og skriv hvilke oppgaver som er hans. Så må han pent krysse av når han er ferdig

[Kaffeavtalen]

Men i dette tilfellet tror jeg TS bør åpne munnen, og protestere. Gjøre det klart at sånn som det er nå er ikke ok! La han ha ansvar for å lage middag, la være å rydde opp etterpå osv osv. La han forstå at dette er noe dere skal samarbeide om, så vil han nok etterhvert ta mer og mer av det huslige.

Som samboer så synes jeg det er effektivt å komme med: "Jeg lagde middagen, så da kan du rydde av." Det er rettferdig, og noe enhver mann burde forstå

←

Gjett om jeg har prøvd. Det har faktisk gått så langt at jeg hadde bestemt meg for å flytte ut, men ombestemte meg mens jeg ventet på et sted å bo.

Det går bra en stund og så går alt tilbake til det gamle. Så resultatet er at jeg gjør ting i stedet for å bruke masse energi på å mase og ikke minst irritere meg.

Jeg vet det ikke er vegen å gå, men det har vært min løsning. Men så er det når forventninger ikke innfris da. For selv om jeg vet at det blir slik, så håper jeg på at det skal skje noe.

Men sklajeg bli nødt til å true med skilsmisse for å få mannen å banen da? Det burde jo være hans ønske å ha kontakt med ungene, finne på noe med dem, hjelpe/avlaste meg osv.

[Kaffeavtalen]

Må bare kommentere denne setningen, fordi det jeg har erfart er at mannfolk tar ikke det hintet

De kan desverre ikke lese tankene våre, og de ser rett og slett ikke rotet!

Så om du vil han skal rydde middagsbordet, så må du si det til ham.

Og ja, jeg vet det er slitsomt å mase... har samme problemet selv..

Jeg sa faktisk fra, men da "overlot" han ryddingen til guttungen.

Men fikk ett godt råd av en venninne: heng en ukes kalender på kjøleskapet og skriv hvilke oppgaver som er hans. Så må han pent krysse av når han er ferdig

←

Ja kanskje det hadde vært en ide.

[Gjest gjesta]

Jeg tenker litt at siden han er borte mye av uka, har han ikke lagt seg til vaner rundt husarbeidet hjemme hos dere. F eks når jeg er hos foreldrene mine en uke, kan jeg tenke at jeg burde hjelpe til litt med å lage mat, vaske opp osv. Men siden vi har hver våre vaner blir det til at jeg glemmer meg, eller at de bare gjør ting før jeg rekker å tenke meg om eller ta initiativ.

Samtidig synes jeg jo han høres ut som han virkelig ikke prøver heller - og DET er ikke greit. At han ikke gidder å dra i butikken når alternativet er at du må gjøre det rett etter jobb, er latskap som går utover deg. Dere bør ta en skikkelig samtale om dette, og bli enige om oppgaver/ting han skal gjøre når han er hjemme. Å rydde etter middagen burde ikke akkurat være vanskelig å huske på, og en liste eller at det blir satt av litt tid til noe husarbeid hvor han også må bidra kan kanskje fungere.

Hvis ikke blir det kanskje enda klarere for deg hva du synes om "innsatsen" hans. Kan faktisk forstå at du har tenkt på skilsmisse hvis det er slik at han ikke tar initiativ til å bidra med noe annet enn penger til familien, men håper jo dere finner en løsning.

[Hu i Svingen]

du har feil innstilling jenta mi. Han skal ikke hjelpe deg. Han skal ta sin del av jobben.

Neste gang han er borte lager du en liste over alt som skal gjøres de dagene han er hjemme. Ned til minste detalj, som handling, matlaging, vasking, brødbaking og så videre. SÅ velger dere jobber, annenhver gang. Først setter han sitt navn bak en jobb, så du, til dere har lke mange og alle jobbene er fordelt. Det eneste som funker med sånne menn er synliggjøring. Dont take it anymore!!

*sender styrke*

←

Er i prinsippet enig i dette, men likevel får slike tråder meg til å tenke at jeg aldri skal (bør) stifte familie.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Er i prinsippet enig i dette, men likevel får slike tråder meg til å tenke at jeg aldri skal (bør) stifte familie.

←

Så, så.. Det finnes da mange menn der ute som tar det som en selvfølge at de skal ta sin del av husarbeid osv.

(men å stifte familie med en som ikke gjør det.. det ville ikke jeg gjort heller.. )

[Rakel]

Jeg står opp vekker unger og tar med minstemann på SFO. (De store ordner seg selv)  Så drar jeg på jobben. like før jeg skal hjem ringer han og spør hva vi skal ha til middag, for han orker ikke å finne på noe

←

Da ville jeg sagt: Jeg orker heller ikke finne på noe egentlig, men.. -Dersom du handler, så kan jeg lage middag. Eller motsatt...

-Deal or no deal?

Dersom han sa nei: -Ok. Da kjøper jeg meg bare noe på veien, for jeg skal til en venninde senere. Trenger ikke ha middag, jeg.

Ungene?

Jamen, de skal jo HAN overta...

Siden jeg skal forbi butikken må jeg kjøre innom og handle både middag og helgehandel.

←

Hvorfor MÅ du ta helgehandel?

Tror jeg er flink i manneoppdragelse, slik jeg har fått det etterhvert.

Det eneste problemet jeg har, er at han ikke rydder helt etter min standard. he,he..

Endret 16. mars 2007 av Rakel

[Gjest Miss Guided]

Så, så.. Det finnes da mange menn der ute som tar det som en selvfølge at de skal ta sin del av husarbeid osv.

(men å stifte familie med en som ikke gjør det.. det ville ikke jeg gjort heller.. )

←

Du vet ikke hvordan det blir før ungene er der. Før barna så delte vi på alt husarbeidet og jeg syntes jeg hadde gjort et kupp av en mann. Og så kom det barn og jeg sto der som et nek med alt ansvar for hus og barn selv.

I forelskelsens rus er vi alle soulmates og liker det samme og tenker det samme.

Etter flere år med lister over hva som skal gjøres i huset og av hvem, og hvor begge var enige om listen sånn at jeg slapp å bli sur over det som ikke ble gjort og han slapp en sur kjerring. Listene fungerte ikke, ikke så han selv hva som skulle gjøres og til slutt fikk jeg beskjed om at jeg måtte jo fortelle hva som skulle gjøres for han så ikke det selv. Og når jeg gjorde det så var det masing.

Noe utvikling bør man forvente av en mann også. Jeg er enig med tentacle om at mannen også har et ansvar for å se sin rolle i forhold til arbeidsoppgaver i familien. Det skal ikke være nødvendig å be en voksen mann om at han skal ta ansvar. Basta!

](litt pms kanskje?)[/SIZE]

[Gjest Mayamor]

Fikk denne på mail en gang og måtte klippe det inn til TS.

Godt vi ikke levde da...

TIPS FOR LYKKELIG SAMLIV

Dette er utdrag fra en heimkunnskapsbok fra tidlig på 50-tallet. Denne lærdommen, som er rettet til kvinnen er

artig å lese og gode tips til kvinnen for å få et lykkelig samliv.

Få arbeidet unnagjort

Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en

time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot

han når hører deg bryte ut ” Er du hjemme allerede?”

Ha middagen klar

Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg

om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og

en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.

Forbered deg selv

Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da

blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg.

Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren.

Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløftning. Når du står opp, ta

hånd om utseende ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært

sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han

kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.

Rydd vekk rotet

Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller

søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i

ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å

ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du virkelig bryr deg om hans hjemkomst.

Forbered barna

Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom

de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.

Minimer all lyd

Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem eliminer all lyd fra

vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke

litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.

Vær glad for å se ham

Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere

verdi til dagens hans. Han trenger all romantikken han kan få fra deg.

Ikke!!

Ikke motta ham med plager eller klager. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til

kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i

forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller

krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.

Vær hyggelig mod ham

Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham.

Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham med en myk og avslappende

stemme. La ham slappe av.

Hør på ham

Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke

først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.

La kvelden være hans

Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og

trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur eller irritabel, ikke slå tilbake

igjen, forstå hans stressende verden.

Målet

Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du

dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna.

Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem

til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.

Fra spøk til alvor.

Jeg tror desverre at en del menn ikke innehar ryddegenet. Min har det ikke så mye heller. Jeg må mase for at han skal gjøre ting. Men han sitter ikke og surfer på nettet, ser tv, leser el. Han jobber. Men han jobber jo mye da... Men med den viten i bakhodet - finner jeg meg i mer enn om situasjonen var som din. Da jeg var i full jobb, og eksen i full jobb - ble det langt flere konflikter av dette ja. Men dette med liste på kjøleskapet er kanskje ikke så dumt (selv om det er hva vi har til barna...). Men tar han ikke ansvar (som barn) - er det muligens veien å gå.

Lykke til med mannen.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Du vet ikke hvordan det blir før ungene er der. Før barna så delte vi på alt husarbeidet og jeg syntes jeg hadde gjort et kupp av en mann. Og så kom det barn og jeg sto der som et nek med alt ansvar for hus og barn selv.

Selvfølgelig vet man ikke hvordan det blir å ha barn før man har fått det. Men jeg tror heller ikke at det "plutselig" blir slik at den ene sitter helt med alt husarbeidet dersom man har en bevist holdning til at det ikke skal være slik. Er først et mønster med likeverdig "husarbeiding" etablert gjennom flere års samliv vil det være mulig å holde på kjernen av dette, tror jeg. Men man må selvfølgelig være litt bevist, da.

I forelskelsens rus er vi alle soulmates og liker det samme og tenker det samme.

Eh?

Uansett så er det vel mange som har vært sammen i årevis før man får barn, så jeg tror man er ute av den verste "ruståka"..

[Varja]

Uffameg, jeg føler med deg! Jeg hadde det på samme måte som deg de siste par årene før skilsmissen. Mannen var riktignok litt sammen med datteren etter at han kom hjem fra jobb og frem til hun la seg (jeg la henne). Etter det satte han seg ved PCen til langt på natt. I helgene sov han halve dagen og stod aldri opp med henne. Fikk faktisk ikke sove lenge en eneste søndag før etter vi ble skilt.

Jeg synes ikke skilsmisse er en god ting, men jeg nådde ikke frem på noen måte, så det ble bare "å holde ut" og vente på bedre dager. Det endte imidlertid overraskende nok med at _han_ ønsket å flytte, og gjorde det. Jeg må si jeg har fått et mye bedre liv og mye mere overskudd etter skilsmissen! Når man i realiteten er "alenemor" så er det like greit å være det og slippe å belastes med å være trist/irritert/lei over at mannen ikke bidrar. Er man alene så er man alene og det er greit å forholde seg til.

Nå må du ikke misforstå dette dithen at jeg anbefaler deg å gå fra mannen! Det anbefaler jeg ingen! Høres jo ut som du ennå kan nå fram til ham, ved at han skjerper seg fra tid til annen. Kanskje dere ennå har mulighet til å redde ekteskapet. Ikke bare "holde ut", men faktisk blåse liv i det og gi det fornuftig innhold? Gjør isåfall noe nå før det er for seint! Er han villig til å gå til familieterepi? Kan dere snakke ordentlig sammen når barna har lagt seg så du er sikker på at han forstår din situasjon osv?

[Mrs]

Vi hadde en slitsom periode i livet vårt, da jeg var ute av stand til å ta meg av hus, hjem og barn som vanlig.

Da MÅTTE samboer trå til.

Han kjørte unger, bakte pepperkaker, vasket toalettet, badet ungene, handlet osv osv....

Jeg kan love deg at han lærte da hva det vil si å ha ansvar for alt.

Resultat er at vi nå har et vldig greit forhold til fordeling av oppgaver hjemme.

Jeg er mest hjemme, han jobber borte mandag-fredag, så mye faller på meg.

MEN...hvis jeg har en strevsom uke, masete unger, mye å gjøre på jobben så kan samboer til meg i telefonen: - La ting ligge til jeg kommer hjem, så kan jeg ordne det, eller vi tar det sammen.

Han kommer hjem og støvsuger, vasker over gulvene, lager mat, vasker klær osv.

Selvfølgelig gjør jeg også ting i helgene, men vi fordeler det etter evne.

Mannfolk må få prøve seg.

Kast dem ut på dypt vann og la dem klare seg i land selv. Gi dem ingen flytevest.

Men da må de også få lov til å gjøre ting på sin måte. Vi kan ikke stå over dem som hauker og pirke og klage.

I helgen skal jeg bake kake til gubben. Han er så snill og god mot meg at jeg vil glede ham med det.

Forrige helg bakte han pizza til oss :-)

Hold ut, men bit ikke ting i deg. Slå neven i bordet...HARDT!

[Vannkvinne]

Hvis du har prøvd å ta opp problemet med ham, og han ikke viser noen forståelse og evne til forbedring, kan det virke som skilsmisse er det beste. Det virker jo ikke som du trives med situasjonen, og da suger det bare krefter å ha en slik mann (stort barn????) i hus.

Er det noe som tilsier at han må sitte med PC'n hele tiden, har han en veldig travel jobb? Hvis det er jobben hans som gjør til at det er umiulig for ham å hjelpe til på andre plan, er det kanskje på tide å skifte jobb. Da antar jeg at dere samtidig må være villige til å gå ned i lønn.

Sistnevnte avsnitt kommer etter erfaring med en del veninner som klager over at mannen jobber hele tiden (mens de selv gjerne har redusert stilling i dårlig betalt jobb), men de er veldig glade for lønna..Man kan ikke alltid få i pose og sekk!!

[Kaffeavtalen]

Jeg må nok ta en ny runde med ham, jeg ser det, men gruer litt for jeg vet hvordan stemningen blir i huset et par dager da. (Jeg har dessverre alt for lett for å bite i med ting og heller irritere meg)

Og grunnen til at han sitter ved PC' er kun spill. Han jobber med helt andre ting som han legger fra seg lenge før han kommer på flyplassen.

[Far til 2]

Jeg tror dette har med manglende kommunikasjon å gjøre i tillegg til at du kansje har gjort han bortskjemt på et tidligere tidspunkt. Dermed ser han ikke problemet.

Å fortelle han hvordan du føler det (sannsynligvis må du fortelle det MANGE GANGER ) vil det gradvis synke inn.