Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2007 #1 Skrevet 15. mars 2007 Jeg har vært sammen med kjæresten/samboeren min siden jeg var ganske ung. Vi snakker tenårene. Vi har vært sammen i seks år, og har det fint sammen. Jeg føler dessverre at det er sider av meg selv jeg ikke får utviklet ordentlig- har jeg ordentlig god kjemi med en person, mannlig eller kvinnelig, har jeg mange impulser om å flørte og få denne til å le- men lar være, for den flørte-siden av meg ser ikke samboeren særlig ofte, for å si det sånn. Er redd for hva han ville tenke om jeg plutselig flørtet med alle andre, bare ikke ham. Eller for den saks skyld, om jeg flørtet med ham også- kanskje han ville lurt på hvem som inspirerte meg? :klø: Eller så bare konstruerer jeg problemer. Bottom line er her at jeg vil fortsette å være i det forholdet jeg er i, uten trøbbel, samtidig som jeg gjerne vil føle meg fri til å flørte og utvikle meg i forhold til andre mennesker, uten å hele tiden være redd for å gå over noen grenser. Dette er selvpålagte grenser, for all del. Kjæresten min er særdeles lite mistenksom, og finnes ikke sjalu. Nå er jeg stiv og rar når jeg prater med (særlig) menn jeg har god kjemi med- er redd for å slippe meg løs og sprudle, for tenk om jeg sender signaler jeg slett ikke hadde tenkt å sende? Samtidig er flørtingen og tullingen en del av meg, og jeg kan ikke fortsette å gå på nåler sånn som dette. Noen som har noen tanker til meg?
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2007 #2 Skrevet 15. mars 2007 Husk å sjekke om du har noe utviklingspotensiale, gå i deg selv, se om du treffer noen hjemme....
Solskinnsbolla Skrevet 16. mars 2007 #3 Skrevet 16. mars 2007 Jeg har vært sammen med kjæresten/samboeren min siden jeg var ganske ung. Vi snakker tenårene. Vi har vært sammen i seks år, og har det fint sammen. Jeg føler dessverre at det er sider av meg selv jeg ikke får utviklet ordentlig- har jeg ordentlig god kjemi med en person, mannlig eller kvinnelig, har jeg mange impulser om å flørte og få denne til å le- men lar være, for den flørte-siden av meg ser ikke samboeren særlig ofte, for å si det sånn. Er redd for hva han ville tenke om jeg plutselig flørtet med alle andre, bare ikke ham. Eller for den saks skyld, om jeg flørtet med ham også- kanskje han ville lurt på hvem som inspirerte meg? :klø: Eller så bare konstruerer jeg problemer. Bottom line er her at jeg vil fortsette å være i det forholdet jeg er i, uten trøbbel, samtidig som jeg gjerne vil føle meg fri til å flørte og utvikle meg i forhold til andre mennesker, uten å hele tiden være redd for å gå over noen grenser. Dette er selvpålagte grenser, for all del. Kjæresten min er særdeles lite mistenksom, og finnes ikke sjalu. Nå er jeg stiv og rar når jeg prater med (særlig) menn jeg har god kjemi med- er redd for å slippe meg løs og sprudle, for tenk om jeg sender signaler jeg slett ikke hadde tenkt å sende? Samtidig er flørtingen og tullingen en del av meg, og jeg kan ikke fortsette å gå på nåler sånn som dette. Noen som har noen tanker til meg? ← vel, du sier noe sentralt: du legger bånd på deg selv. du har en dommer i hodet ditt. en som dømmer seg selv, slik at du blir litt anspent. du har et godt poeng, som flere skulle tenkt på: at man må være seg selv, og være det beste av seg selv!! og du sier at du nå ikke er tro mot deg selv. kroppsspråk er mer "talende" enn ord, så uansett hva du tror så sender du ut signaler. hva er feil med flørting? jeg flørter og smiler selv om jeg har mann. jeg sier til han at jeg gjerne vil flørte, og det er greit for han- vi begge veit at det blir med flørtingen. samtidig nøler jeg aldri med å fortelle at jeg har samboer!! ikke vær redd for å sprudle, vær aldri redd for å nyte livet!! (å nyte livet betyr ikke å kline og ha sex med andre!! å nyte livet betyr blant annet å være seg selv 100%) men er det lurt å snakke litt med kjæresten din om dette kanskje...?... at du føler at du ikke kan være deg selv... kanskje han også vil nyte godt av at du blir den sprudlende deg
Kenda Skrevet 16. mars 2007 #4 Skrevet 16. mars 2007 Etter å ha vært i et langt forhold med en sjalu mann der jeg har måttet legge bånd på meg selv stadig vekk, angrer jeg veldig nå. Føler nærmest at jeg er blitt en helt annen person sosialt sett. Derfor er mitt råd: vær deg selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå