Hvorfor på død og liv.....

[Solami]

Et lite hjertesukk fra en kjempesingel jente..

Har vært singel de siste 6 årene nå. Og det er ikke for at ikke har manglet på tilbud bare så det er sagt. Men hvorfor er det så få som ikke kan skjønne at jeg faktisk trives med å være singel? Det å kunne styre min egen hverdag, og nyte stillheten som senker seg når jeg kommer hjem og kan krype opp i sofaen med en god bok og min hund i armkroken.

Ja jeg skal innrømme at en armkrok å krype inn i hadde vært deilig iblandt, men er det dermed sagt at jeg skal springe ut på byn og ta til takke med hvem som helst?

Er det ikke lov til faktisk å ha litt å gå etter? Etterhvert så vet du jo litt hva/hvem du trives med. Å leve i et halvhjertet forhold er vel heller ikke noe særlig.

Så hvorfor får jeg merkelige blikk når jeg sier at jeg ikke stresser, den dagen det er ment at jeg skal ha en mann, ja da så står den nok der og venter på meg.

Noen synspunkter på dette fra andre single, eller er det bare med som er blitt sær??? ( noe som sikkert er mulig )

[Amalie_85]

Nå er ikke jeg singel.

Men jeg er enig med deg.

Ikke noe å stresse etter og det kommer når det kommer

[Jodi]

I know!!

Jeg har vært singel i 2 år nå. Har ei datter på snart 4 år som jeg har hovedomsorgen for.

Når jeg møter folk som ikke har sett meg på en stund, og de spør om jeg har noe type nå, så ser jeg de får medlidenhet i øynene når jeg sier at "neida, jeg er singel". Det virker som om det er synd på meg fordi jeg ikke har noe mann!!

Og det virker heller ikke som de tror meg når jeg sier at jeg trives godt med det og har det bedre enn på lenge.....

[Cata]

Jeg er enig med deg Solami. Jeg er en av dem som tilbudene ikke akkurat drysser over (liker meg best hjemme, så jeg treffer få "kandidater"), men synes det er mye bedre å være alene enn å være i et forhold bare for å være i et forhold. Dermed blir det jo ikke akkurat til at jeg legger meg i selen for å endre sivil status heller.

Kunne selvsagt tenkt meg å være i et godt forhold hvis jeg skulle treffe en mann det klaffet med, men mistrives slett ikke med å styre hverdagen min selv.

[Gjest =tentacle=]

Jeg er singel og opplever ikke noe mas rundt det, annet enn "anbefalinger" fra nyforelskede og nyfrelste venninner som vil at hele verden skal finne kjærligheten umiddelbart fordi de selv har det så bra

[molina]

*hehe*

Kjenner meg igjen.. Trives også godt med å være egen sjef, over egen hverdag. For meg er det viktig at mine interesser kommer i høysete. Er selvfølgelig åpen for å dele interesser om den rette partner skulle dukke opp. Men jeg er en aktiv person, som liker å gjøre ting, også helt uten at kjærsten følger med. Samtidig liker jeg også å kunne trekke meg tilbake, være for meg selv, og gjøre kun de tingene jeg liker best. Av og til er det rett og slett deilig å være sin egen sjef, og ha sitt eget spillerom til enhver tid. Men skal ikke legge skjul på at om man hadde truffet den rette, så ville jeg nok ha valgt meg vekk fra singellivet. Men det å finne noen som skal klaffe er ikke alltid like lett. Men er for glad i singellivet til at det har blitt noe desperat ut av det.. Det er kanskje et tegn på at man har det bra som singel også. Selv om jeg veldig gjerne skulle hatt noen å delt økonomi med.. Det er vel det jeg synes er vanskeligst som singel, men det skal jeg klare.

[Solami]

Takk for svar det er bra det finnes flere i dette lander som også trives som singel.

Nå er ikke jeg noen "mannehater", bare så det er sagt. Men når jeg ser og hører om alle de forholdene som halter og går på halv tolv, stiger ikke lysten på å gå helhjertet inn for å gjøre noe med sivilstatusen min heller. Jeg vet hva jeg har men jeg vet absolutt ikke hva jeg får.

Føler av og til at siden jeg er singel så betyr du lite og ingenting. Det som er viktig er at du minst har en samboer som du kan dra med deg i alle slags situasjoner. For noen er det viktigst at det er to som kommer.... ikke at det er personen(e) som kommer.

Men jeg er åpen for alle muligheter og lever i troen om at når den rette dukker opp så har jeg ikke mye jeg skulle sagt. Og at jeg da også mentalt er klar for å flytte litt på mine egne behov, slik at det blir plass til en til.

Men før dette skjer, så nyter jeg friheten som jeg har som singel.

[Gabriella]

slettet

Endret 19. november 2007 av Gabriella

[Anglofil]

Jeg er også singel og jeg er faktisk helt enig. Singellivet er ikke min drøm eller mitt ønske, jeg kan ikke akkurat si jeg trives med det, men jeg prøver å leve så godt det går som singel. Jeg har i grunn ikke så mye annet valg. Selv har jeg hørt hint fra mine nærmeste om at jeg må få meg kjæreste osv, noe som egentlig bare sårer mer enn det gjør godt. Grunnen til det er jo at jeg aldri har vært flink med gutter, jeg har liten selvtillit overfor gutter og generelt sett så har jeg liten tro på at noen i det hele tatt vil være interessert i meg. Allikevel kunne heller aldri jeg vært i et halvhjertet forhold om sjansen bød seg, for meg er det bare å kaste bort tid.

Mvh Yvonne

Endret 15. mars 2007 av yvonne

[Gjest Frøken Titt]

Selvfølgelig kan man ha det fint som singel.

Man har hele senga alene, man kan spise sjokkis i senga, danse rundt i leiligheten som en gal i mens man hører på dårlig musikk, shoppe og bruke penger på kun seg selv, ja masse. Menne... gud hvor deilig det var å finne en man virkelig likte også.

[Gjest Corto Maltese]

jeg pleier som regel og ignorere hva disse såkalte lykkelige mennesker i forhold sier.

[Lestat]

Noen synspunkter på dette fra andre single, eller er det bare med som er blitt sær??? ( noe som sikkert er mulig  )

←

Selvfølgelig er det lov å være singel og nyte det.

Endret 16. mars 2007 av Lestat

[Evenstar]

Absolutt! Lykken i livet er ikke bestandig det å ha en mann. Det å være singel kan faktisk være ganske befriende.

Jeg har faktisk hørt om kvinner som er redde for å være single, så de er sammen med en mann som de egentlig ikke vil ha, for så å dumpe han når den rette kommer forbi. Huff! Nei.

[Gabriella]

slettet

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er singel og lykkelig. For ikke så lenge siden sa faktisk min mor med et smil at hun ikke tror jeg noensinne kommer til å finne meg en fyr fordi jeg stiller altfor høye krav. Det er helt greit for meg, fordi jeg tidligere har vært i ganske dårlige forhold. Jeg kunne aldri ha beveget meg inn i et forhold der jeg var usikker på om jeg faktisk ville ha fyren.

Jeg skal fortsette å kose meg som singel helt til den dagen "Mr Right" kommer forbi, da skal jeg grabbe han med begge hender og holde fast for harde livet hehe

[Lipstick]

Viktigste er å ha det bra, uansett om du har mann eller ikke. Trives du med singellivet er du heldig, men ikke unormal. Kjenner flere som velger å være single.

[Elze]

Hm, jeg syntes egentlig det var litt motsatt jeg. Synes det var et veldig press på å nyte singellivet. Joda, det var behagelig med friheten til å gjøre hva man ville med hvem man ville, men jeg savnet hele tiden en kjæreste. Var singel i 10 år avbrutt av korte kjærestegreier, og syntes ikke det var noe særlig. Fikk inntrykk av at det var litt gammeldags å ønske seg en kjæreste og at det optimale var å være singel. Må presisere at jeg ikke er en slik som er avhengig av en mann for å være lykkelig, og jeg festet, reiste, jobbet og hadde meg som det seg hør og bør en singel dame i 30-årene i Oslo.

Hadde også nesten bare single venner så problemet var ikke at alle andre var i parforhold. Men jeg synes det er merkelig at så få av mine bekjente ville innrømme at det av og til var litt kjipt å være singel.

Endret 21. november 2007 av Elze

[tineline]

Det at man eventuelt tar seg en kjæreste når anledningen byr seg, betyr jo ikke at man syns det er fælt å være singel? Alt til sin tid. Jeg blir helt skremt av hverdagsaspektene ved et forhold; krangling, at man ikke lenger koser så mye, at sexen blir rutinert, at man aldri finner på noe annet enn tv sammen... Ok, jeg er kanskje litt negativ nå, men jeg er ikke tiltrukket ved disse sidene av et forhold. Jeg vil helst være nyforelsket hele tiden jeg! Bare så synd at jeg ikke har så lett for å bli det...

Å være singel er deilig. Bor sammen med søsteren min, så jeg får akkurat passe mye selskap av en jeg er passe mye nær. Jeg har et sexliv og dater i vei, men jeg trives også godt for meg selv. Det med å bestemme helt og holdent over seg selv er en luksus som må nytes!

Endret 22. november 2007 av tineline

[la Flaca]

Selvfølgelig kan man ha det fint som singel.

Man har hele senga alene, man kan spise sjokkis i senga, danse rundt i leiligheten som en gal i mens man hører på dårlig musikk, shoppe og bruke penger på kun seg selv, ja masse.

Døh, det der gjør man da om man har kjærest og. Jeg tror ikke jeg kommer på en eneste ting som funker bedre når man er singel. Man må jo ikke forandre personlighet selv om man er i et forhold, eller tilbringe 24/7 sammen med mennesket. Det eneste jeg kan komme på er at det ikke er like morsomt å renne på byen lenger, fordi man ikke har den samme motivasjonen.

[Gjest Gjest]

Klart man kan ha det bra som enslig. Ingen som mener noe annet, vel.. ?

Men denne tråden synes jeg var full av antydninger om at man ikke er sin egen sjef eller kan ha et aktivt liv, eller kan spise i senga og danse rundt i leilighete, eller være fri og lykkelig selv om man er i et forhold.

De alle aller fleste som er i et forhold er det fordi de er svært lykkelige i det forholdet, ikke for å "være i et halvhjertet forhold bare for å slippe å være enslig".