jobber for innadvendte folk

[Seher]

Halloen, jeg lurer på om noen her kan gi meg noen råd.

Jeg er en person som snart skal ta et utdanningsvalg, men saken er at jeg er en ganske sjenert og innadvendt person så vet ikke hvilke jobber som passer for meg.

Jeg liker spesiellt matematikk og fysikk, i tillegg litt kjemi, men ikke så mye.

Hvis man ser på personligheten(sjenert og innadvendt), og akademiske interesser(matematikk, fysikk, litt kjemi, og litt økonomi og faktisk). Hvilke jobber og hvilke utdanninger tror dere kan passe for meg?

Jeg er livredd for å ikke få meg jobb når jeg er ferdig på universitetet om en 5-6år, siden jeg er en så stille person. Går by the way på VGS nå.

Håper at dere kan gi meg noen gode råd her.

Endret 13. mars 2007 av Seher

[Gjest Deception]

Jeg tror det beste er å hele tida jobbe med seg selv når det gjelder det å bli mer modig og utadvendt. Det er svært få jobber hvor du slipper unna en god del utadvendt virksomhet.

[kvinne_]

Jeg tror altfor mange flinke, unge og sjenerte jenter legger begrensninger på seg selv siden de tror de er for lite utadvendte til å ha en utfordrende jobb. Men det er ikke all verden som kreves for å kunne ha en jobb der du må ha kontakt med andre, du må bare slutte å tro at du ikke klarer det! For det første er det ikke sånn man må være stand-up komiker for å kunne oppfattes som utadvendt. Mange legger lista altfor høyt, og tror derfor at de aldri vil klare å bli kvitt sjenansen. Dette fører bare til mer sjenanse og usikkerhet. For det andre vil man når man fokuserer på arbeidsoppgavene vil man se på kontakten med andre mennesker som helt nødvendig. Problemløsning av konkrete arbeidsoppgaver står i sentrum, ikke blottlegging av sjela di. For det tredje lærer man seg å spille en rolle på jobb. Jeg er privat en innadvendt og rolig person, men på jobb må jeg ha masse kontakt med andre mennesker hele tida. Man vender seg til det, samt at det er tvingende nødvendig for å få gjort jobben min. For jeg har et ønske om å gjøre en god jobb, og jeg gjør en bedre jobb når jeg samarbeider med andre. Og når man kommer over sjenansen skjønner man også at det er veldig gøy å treffe på nye mennesker.

Men noen jobber kan man nok med fordel styre unna hvis man ikke er så utadvent. Feks vil ikke selger/markedsføringsjobber være noe for meg. Som en rolig person kan jeg lett bli overkjørt av for dominerende personer, og kompetansen min vil da bli oversett. Jeg er en typisk fagspesialist som ikke har ambisjon om å bli leder. Jeg ønsker å gjøre en god jobb og bli flink til det.

TS: hvis du har ferdigheter innen realfag har du gode muligheter til å bli en fagspesialist som blir lyttet til pga god faglig ekspertise. Sats videre innen den retningen, da det trengs jenter innen slike fagfelt. Akkurat hva du skal studere er litt vanskelig å svare på utfra det du har skrevet til nå. En ide kan være å ta deg et år fri fra studiene etter vdg for å jobbe og dermed lære litt om hvordan arbeidslivet fungerer og for å få testet ut hva du trives med å gjøre. Fokuser helller på det du kan enn det du mener du ikke kan (å være utatvendt).

Kan forøvrig fortelle deg at det er veldig vanlig å være sjenert fram til man er ferdig med vdg, for deretter blomstre opp når man kommer i et nytt miljø der man ikke har en forhåndsdefinert rolle man må ikle seg. På vdg er det fortsatt et miljø der noen er "kule" og andre ikke er "kule". Slik er det ikke i yrkeslivet eller på høyere utd (som regel). Dermed er det mange som "finner seg selv" etter vdg og vokser mye i denne perioden.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har ikke noen konkrete tips å komme med. Bare det at mange som er sjenerte i tenårene, kan vokse dette av seg (eller bli mindre sjenerte). Når man begynner å studere, vil man sannsynligvis oppleve at det er noe man mestrer, siden man gjerne kan mye om dette fagområdet. Dette kan gjøre en mer selvsikker og kanskje ikke så sjenert.

Mener ikke å bagatellisere hvor sjenert du er, bare du vet hvordan det er fatt. Men jeg har sett så mange eksempler på folk som enten har tatt tak i sjenertheten eller som nærmest av seg selv har blitt mindre sjenerte når de etablerer seg som student, blir eldre og mer sikre på seg selv.

Men kunne du være interessert i å studere matematikk eller fysikk på universitetet? Eller ta noe på BI? Du slipper vel ikke fullstendig unna mennesker uansett, og jeg tror det vil gå seg til, selv om det ikke virker sånn akkurat nå (med mindre det er sånn at du har sosial angst - i så tilfelle kunne du kanskje vurdert å oppsøke hjelp mot det?).

[Hobgoblin]

Jeg har ikke noe bra tips til yrke du kan velge, og jeg er enig med de som har svart tidligere: Omtrent i alle yrker må du ha kontakt med folk.

Men jeg har et tips til hvordan å bli bedre på menneskekontakt! Ta deg en deltidsjobb i et serviceyrke. Det kan lære deg mye om hvordan å være "profesjonelt utadvendt".

[Seher]

Tusen takk for svarene er interessant å lese!

Hadde litt lyst til å bli sivilingeniør, men vi var og besøkte en ingeniørbedrift(med skolen) og der sa personlalederen at han hadde hatt mange rare folk på intervju, og man måtte være utadvendt for å jobbe hos dem, ellers hadde man ikke noe der å gjøre.

Nå sies det at dette er et mannsdominert yrke, det er ikke noe som bekymret meg for å måtte forholde seg til menn kan være like vanskelig som damer.

Nå har det seg slik at jeg synes egentlig jeg kan snakke greit om faglige ting med folk(etter min mening da), men det er småprat og slike ting der man prater uformellt om forskjellige ting som jeg ikke kan, og plutselig stopper bare samtalen opp. Dette kan nok være et stort hinder i de fleste yrker siden de fleste ønsker veldig utadvendte folk.

BTW, er det spesielt i ingeniøryrkene av de yrkene som inneholder realfag at man må være veldig sosial, eller er det bare jeg som har fått denne forestillingen?

[punktom]

Det kreves ikke bedre sosiale ferdigheter som ingeniør enn i andre yrker. Og ingeniører kan jobbe med mye rart. Ønsker du å leve for deg selv på et laboratorium hvor du slipper unna med minimal kontakt med andre mennesker, så går dette fint. Forsvinner noe av sjenertheten underveis i studiene, har du samtidig mange andre yrker å velge blant.

[Cata]

Enig med punktom, du vil forandre deg med årene. Jeg var selv av den veldig stille typen da jeg gikk ut av vgs. Tilfeldighetene ville at jeg endte som ingeniør. Allerede i utdanningsfasen forsvant en god del av sjenertheten. Jeg fokuserte bevisst på å være med på en del sosiale ting selv om jeg aldri ble noen partyløve og den taktikken hjalp mye.

Den første jobben jeg hadde var ganske "tilbaketrukket" - jeg jobbet i tilknytning til et laboratorium. Senere har jeg fått mer "utadvendte" jobber og slik jeg jobber i dag må jeg forholde meg til ganske mange forskjellige mennesker - og jeg liker det faktisk.

Poenget mitt er at hvis du tror du vil trives med realfag og ett eller annet ingeniøryrke, så kast deg uti det. Du vil garantert vokse med oppgaven og hvis du jobber litt med sjenansen underveis (kan nesten ikke unngå det i et studentmiljø) så vil du oppdage at du er langt mer selvsikker når du er ferdig utdannet.

Derimot vil sannsynligvis ikke typiske serviceyrker eller salgsjobber være noe for deg.

[Bhrsrk]

Hadde litt lyst til å bli sivilingeniør, men vi var og besøkte en ingeniørbedrift(med skolen) og der sa personlalederen at han hadde hatt mange rare folk på intervju, og man måtte være utadvendt for å jobbe hos dem, ellers hadde man ikke noe der å gjøre.

←

Ikke la deg affisere av personallederen. Ingeniører kan ha alle mulige ulike arbeidsoppgaver. Enkelte jobber som konsulenter tett på eksterne kunder og må ha en viss utadvendt selgende væremåte, men det finnes mange forskjellige arbeidsoppgaver i forskjellige bedrifter med ulike bedriftskulturer. Jeg tviler ikke på at du vil finne en ingeniørjobb som passer for deg i en bedrift der du vil trives.

Det viktigste er at du studerer noe du kan trives med, da du har større sjanse for å bygge opp en viss faglig trygghet som gjør det lettere å hevde dine meninger og synspunkter. Det er lov å ha en mer stille og sjenert personlighet, men dersom du kommer litt ut i studiene og du har inntrykk av at du blir mer usikker og sjenert bør du vurdere å gjøre noe med det eller få litt hjelp, særlig dersom det hindrer gruppearbeid og sannsynligvis vil hemme deg i en arbeidssituasjon senere.

[Seher]

Hmm, veldig interessant synspunkter dere har. Men er fortsatt veldig usikker på dette, for i alle jobbannonsene for ingeniører presiserer de jo at utadvendthet of sosial legning er veldig viktig.

Jeg har Asperger syndrom om det sier noen noe, har hørt at folk med dette syndromet kan gjøre det veldig bra i ingeniøryrket, men om dette fortsatt gjelder det vet jeg ikke.

[punkyB]

Du både vil og kan selv være med på å endre personligheten din i løpet av studietiden.

Du kan jo begynne å 'trene' deg på å bli mer utadvent Vær sosial i studiemiljøet - aktiviser deg litt i foreninger o.l. Tror det er veldig riktig at firma legger vekt på at man er sosial - men da menes det vel også soaialt engasjert. Meld deg inn i foreninger av interesse - og still gjerne opp til verv.

Nå er det jo også forskjell på hvor sosial man er privat og på jobb. På jobb vil jo mye av aktiviteten sosialt også dreie seg om faglige ferdigheter - dvs. det dreier seg om jobb. Da vil du diskutere faglige spm. - og da kommer jo samtalemner naturlig.

[Gjest Frk Åberg]

Du sier at du kan snakke greit om faglige ting, men at du har mer problemer med småprat. Du er ikke den eneste som syns sånt er vanskelig, men mange blir bedre med trening. Det at du har Asperger syndrom kan sikkert gjøre ting ekstra vanskelig for deg, men ikke umulig. Jeg tror løsningen må bli å utsette seg for slike situasjoner man frykter, og få trening. Når det gjelder at arbeidsgivere ønsker sosiale folk, er de sikkert mest opptatt av at man klarer å snakke om det faglige, siden det er det man egentlig er ansatt for.

[Ninen]

Jeg kjenner flere som har studert matematikk og fysikk. En del av dem har vært lite utadvendte, akkurat sånn som du beskriver deg selv: Gode til å snakke fag, men blir mer sjenerte når samtalen er om andre ting. Disse har trivdes godt og passet godt inn i studiemiljøet. Mye av samtalene med studievennene går jo om studiene og det faglige.

Jobbene man kan få etterpå kan variere. Får du en jobb som konsulent, vil du måtte ha mye kundekontakt. Men det er også mange jobber som går mer på å sitte på kontor/verksted/laboratorie og jobbe mye for seg selv. Da vil det vanligvis være avdelingsmøter der man snakker om resultater og videre arbeid - først og fremst faglige diskusjoner.

Etter mine erfaringer tror jeg det vil fungere fint å være sjenert i slike yrker - siden du ikke synes det er vanskelig å snakke om fag. Jeg tror det er mange i slike yrker som har det på den måten. Det er i alle fall mitt inntrykk.

[Tari]

Kan forøvrig fortelle deg at det er veldig vanlig å være sjenert fram til man er ferdig med vdg, for deretter blomstre opp når man kommer i et nytt miljø der man ikke har en forhåndsdefinert rolle man må ikle seg. På vdg er det fortsatt et miljø der noen er "kule" og andre ikke er "kule". Slik er det ikke i yrkeslivet eller på høyere utd (som regel). Dermed er det mange som "finner seg selv" etter vdg og vokser mye i denne perioden.

←

Helt enig i det.

Jeg var egentlig veldig sjenert på videregående, men ble mer eller mindre kastet ut i en sommerjobb som resepsjonist og da måtte jeg jo ta telefonen og snakke med alle som kom forbi og på besøk osv. Det hjalp mye, er veldig utadvendt i dag.

[Varja]

Jeg har i jobbsammenheng vært på endel kurs i presentasjonsteknikk, hvordan takle vanskelige samtaler etc. der vi har blitt tatt opp på video og fått sett oss selv etterpå. Dette grudde jeg meg veldig til første gang, for jeg trodde at jeg selv fremstod som veldig nervøs og usikker ettersom jeg alltid har oppfattet meg selv som innadvendt. Disse kursene var imidlertid en veldig positiv opplevelse. Jeg ser helt annerledes ut enn hva jeg trodde. Det kommer av min fagkompetanse. Jeg kan mine ting og det gir meg en sikker utstråling og gjør meg verdt å høre på. Mitt råd er derfor ikke annet enn å velge en fagrettet utdanning der du blir en person med høy kompetanse og dermed fornuftige ting å komme med. Har man faglig gode innspill og gjør en god jobb så er det det viktigste tror nå jeg. Ønsker du å bli ingeniør så synes jeg du skal velge det. Arbeidsmarkedet for ingeniører skal være bra, tror det vil bli mangel på dem i fremtiden. Nok av utadvendte mennesker som ønsker seg en karriere i media, salg, utøvende kunst eller liknende, men ikke så mange som vil studere realfag seriøst.

[Hobgoblin]

Jeg var egentlig veldig sjenert på videregående, men ble mer eller mindre kastet ut i en sommerjobb som resepsjonist og da måtte jeg jo ta telefonen og snakke med alle som kom forbi og på besøk osv. Det hjalp mye, er veldig utadvendt i dag.

←

Min erfaring også. Kundekontakten hjalp ihvertfall meg til å bli mer utadvendt. Vet ikke hvordan det vil fungere med Aspberger.

[Paradokset]

Høyere utdanning innen realfag, ingeniørfag og IT kan alle lede til type jobber med lite utadvendt virksomhet.

Må bare også nevne at det å være innadvendt nærmest er blitt et skjellsord i jobbsammenheng.

Medmindre innadvendt betyr ekstrem sjenerthet, på grensen til det sykelige, trenger det ikke være noe hinder.

Faktisk er det mange jobber hvor det vil være en stor fordel å kunne fokusere 100% på egne prosjekter. For mange utadvendte mennesker fungerer dette veldig dårlig.

[Cata]

Enig med Paradokset.

Men håper og tror de fleste ledere i dag erkjenner at det skal mennesker med forskjellige egenskaper til for å bygge opp en velfungerende organisasjon. Men jeg kjenner for lite til Asperger til å kunne si hvordan en med syndromet vil samhandle med andre. Noe kontakt med andre vil man jo ha i de fleste jobber.

[Gjest Gjest 1]

Ingeniøryrkene ville kanskje være flott å satse på. Norge har alltid mangel på ansatte innen disse yrkene, lønnen er svært god og du kan velge selv om du vil jobbe innadvendt eller utadvendt.

[dront]

Jeg vet ikke så mye om Aspergers, men utfra det lille jeg likevel vet vil jeg tro man kan klare seg i arbeidslivet så lenge man har evne til å samarbeide og kommunisere om jobbrelaterte ting? Har inntrykk av at folk med syndromet takler sånne ting greit, selv om endel annen "forventet" sosial interaksjon kan være vanskeligere (men hvem er vel perfekt..?). Vet at noen med Aspergers sliter med sosialangst o.l, det kan jo i tilfelle komplisere situasjonen, men det må man jo kjenne etter selv (og be om hjelp fra fagfolk), umulig å si noe på generelt grunnlag.

Sjenanse er også noe man kan vokse av seg, ja, og for mange skjer det mye under utdannelsen. En jeg kjenner som var veldig sjenert og "passiv" i sammenhenger med mange folk, tok videreutdanning som lærer og klarer jobben kjempebra, så man kan lære mye underveis, og få selvtillit på det faglige. Selv var jeg veldig sjenert på vgs, og sikkert tildels ennå, men i jobbsammenheng går det bra - både å stå foran forsamlinger (sjelden, heldigvis), få kritikk/endringsforslag og å si ja til oppgaver jeg synes er "skumle". Det går fordi jeg skiller mellom hva jeg kan av faget mitt, og hvem jeg er som person

Tror også ingeniørfag kan være noe for trådstarter. Ellers noe med data, programmering e.l?

Endret 17. mars 2007 av dront