Hva tenker dere om narkomane?

[Gjest Fairy]

Tenker da spesielt på sprøytebrukerne, enten det gjelder amfetamin eller heroin. Ser dere ned på disse menneskene? Synes synd på? Forakter? Er redd for? Dersom du fikk vite at en i din bekjentskapskrets, en person som tilsynelatende fungerer normalt, er i full jobb osv, faktisk er sprøytemisbruker (amfetamin) men har klart å holde det skjult, hvordan hadde du reagert da? Hadde du tenkt negativt om personen, kuttet kontakten eller hva?

Endret 13. mars 2007 av Fairy

[Gjest Gjest]

Kommer helt an på...

For det første ville jeg ikke stole på denne personen så lenge han/hun var misbruker, uansett hvor god og snill denne personen er i utgangspunktet. Det er nå stoff og penger som gjelder, og da kan alt skje.

Ellers synes jeg litt synd på de, jeg synes de er dum som ødelegger for seg selv og sine.

En stoffmisbruker som fungerer normalt, tilsynelatende i alle fall... Vel, ingenting varer evig. Det kan kanskje gå for en stund, men vil nok gå over stokk og stein til slutt.

[Gjest Eir]

Jeg tenker ikke noe spesielt eller generaliserende om narkomane, siden jeg har møtt så mange som både bruker og misbruker rusmidler, og har erfart at ikke to personer eller historiene deres er like. Jeg hadde forholdt meg til personen som før, bare som at nå vet jeg en ting til om vedkommende. Siden jeg har mye erfaring med disse tingene ville jeg nok tilbudt personen å prate om det, dersom han/hun har problemer med det. Hadde jeg hørt det fra andre enn personen selv og det var en god venn, så ville jeg også tatt det opp med vedkommende, bare for å høre om det stemmer.

[Fønix]

Veldig enig med deg her, Eir.

Jeg har hatt (og har) flere narkomane i min omgangskrets. For de fleste narkomane er misbruket et problem. Derfor forsøker jeg å hjelpe og bidra konstruktivt i forhold til problemet, selv om det ofte kan være veldig vanskelig. Men jeg lar ikke vennskapet påvirkes av rusmisbruket deres.

[Solaa]

Har hatt en meget nær person som har vært rusmissbruker siden han var veldig ung (16 år første gang han prøvde heroin)

Han kom seg ut av mijøet og var ute i seks år etter at han fylte 20, fikk et barn og det så ut som det skulle ordne seg for han.

Men så en dag brøt fasaden, han hadde sjult at han hadde missbrukt narkotiske stoffer igjennom hele denne seks års perioden hvor vi andre trodde han var ren, han hadde løyet og berdatt alle rundt seg, og det gikk ikke minst meget hardt utover hans fem år gamle sønn.

Han hadde stjålet fra oss og vår familie, han hadde brukt både oss pg sønnen sin i jakten på penger og piller

Da han ble tilbudt hjelp så vil han ikke ha det, han støter bort enhver som vil gi en hjelpende hånd.

Jeg sitter desverre igjen å hater denne personen, han har ødelagt et lite liv på fem år, sønnen hans vet at pappa bor på gata og selger stoff som dreper andre (hvor han har fått tak i denne definisjonen vet jeg ikke) Han hadde kontakt med sønnen sin et par ganger, men ødela for seg selv ved å være beruset når de møttes, og både luktet og så ut som om han bodde i en konteiner, så sønnen vil ikke se han lenger.

Jeg har desverre ingen sympati for de som velger hans utvei lenger!! Han har valgt hele dette løpet selv, han har hatt mennesker som har støttet han igjennom alle de nærmere 20 årene han har drevet med dette, men han har til en hver tid valgt den ruten som gjør det enklest for han selv, nemlig å fortsette å være en rusmissbruker, for det gir han ingen form for ansvar. Han eneste bekymringer er i få tak i stoff, og det får han alltid, på et eller annet vis, gjerne ved å rane eldre mennesker!

Nå har jeg beskrevet en type rusmissbruker som det heldigvis ikke er overtall av, de fleste har et ganske mye mildere missbruk, men ALLE har valg å ta den første formen for dop selv, og det finner jeg ikke noen unnskyldning for, det er uansett ingen utvei å velge dette livet, endten det er party dop, for å slanke seg eller for å få heroindosen daglig.

Jeg har vært borti mange forskjellige dopmissbrukere, og jeg har fått tilbud om å prøve selv, må innrømme at jeg har prøvd å røyke hasj, fant det ufattelig ubehagelig, og det holdt med den ene gangen.

Jeg står for det jeg har gjort selv, og jeg fant fort ut av det overhode ikke var noen løsning for meg, jeg angrer ikke på at jeg har prøvet, for jeg lærte mye av det, og kan fremdeles ikke forstå at noen klarer å velge å ødelegge livet på denne måten!

[Helen]

Jeg synes de er idioter som har begynt med denne dritten. Så opplyst som det er i dag om hvor farlig og hvor fort man blir avhengig så skjønner jeg ikke at folk begynner med dette.

Selv om jeg mener at de har seg selv å takke for at de ble avhengige så synes jeg alikevel synd på de, jeg mener også at de må få all den hjelp de trenger for å komme seg ut av dette helvete de lever i.

[mysan]

eg har desverre ingen sympati for de som velger hans utvei lenger!! Han har valgt hele dette løpet selv, han har hatt mennesker som har støttet han igjennom alle de nærmere 20 årene han har drevet med dette, men han har til en hver tid valgt den ruten som gjør det enklest for han selv, nemlig å fortsette å være en rusmissbruker, for det gir han ingen form for ansvar. Han eneste bekymringer er i få tak i stoff, og det får han alltid, på et eller annet vis, gjerne ved å rane eldre mennesker!

De velger å prøve det, men de velger ikke hva dette skal gjøre med hjernen deres og kroppen dere senere.

Du får det til å høres så enkelt ut å bare kutte ut, men du vet ikke et skvatt om det før du har vært i hans sko selv.

Kom deg ned fra hesten din.

[Gjest Eir]

Jeg synes de er idioter som har begynt med denne dritten. Så opplyst som det er i dag om hvor farlig og hvor fort man blir avhengig så skjønner jeg ikke at folk  begynner med dette.

←

Synes du det samme om folk som prøver alkohol, siden vi vet hvor farlig alkohol kan være, og hvor mange som er avhengige av det? De som forsøker dop har statistikken på sin side, da flertallet av de som prøver det ikke blir avhengige.

[Gjest Eir]

Eg er heilt enig med deg i dette! Uansett kor fælt noken har det og kor jævlig dei syns livet sitt er, korleis kan dei tru at narktika/rus vil hjelpe.

←

Narkotikaen hjelper jo. For en stor del av de narkomane er alternativet å ta livet av seg, fordi de bærer på så mye indre smerte at de må ha en form for bedøvelse for å holde det ut. Og da er det ett nokså selvsagt valg, så lenge man har ett snev av livslyst igjen. Når de i tillegg har blitt rævkjørt av samfunnet fra de var små, så forstår jeg også at de ikke har verdens største tiltro til hjelp derfra, spesielt når det tilbudet som finnes er svært mangelfullt.

[Gjest Bellatrix]

Jeg kjenner både narkomane og folk som har vært det og blitt rusfrie. Hva jeg tenker om narkomane? Jeg synes synd på dem og håper de klarer å komme seg til et liv uten rus.

[Helen]

Synes du det samme om folk som prøver alkohol, siden vi vet hvor farlig alkohol kan være, og hvor mange som er avhengige av det? De som forsøker dop har statistikken på sin side, da flertallet av de som prøver det ikke blir avhengige.

←

Alkohol er langt i fra så vanedannende som narkotika er, så de to tingene er litt vanskelig å sammenligne.

Om man tar seg en øl/vin eller 3 i helgene blir man ikke avhengig, men tar man et skudd eller tre med nakotika i helgene så skal det ikke mye til før man blir avhengig.

[Gjest Frances]

Jeg har selv vært syk og fått bl.a. morfin og følelsen jeg fikk av det var helt utrolig. Det føles rett og slett så godt at alle tanker om hvor farlig det kan være forsvinner og alt man føler er velvære. Og dersom man av ulike grunner føler at livet er tungt kan jeg faktisk forstå hvorfor det virker attraktivt.

[Gjest Eir]

Alkohol er langt i fra så vanedannende som narkotika er, så de to tingene er litt vanskelig å sammenligne.

Om man tar seg en øl/vin eller 3 i helgene blir man ikke avhengig, men tar man et skudd eller tre med nakotika i helgene så skal det ikke mye til før man blir avhengig.

←

Alkohol og heroin er de to rusmidlene som er mest fysisk vanedannende, og på det punktet stiller de likt. Begge gir abstinenser etter første gangs bruk, og faren for misbruk er dermed høy. Hovedgrunnen til at flere får problemer med heroin er at vi ikke har like mye kultur for "kosebruke" dette stoffet, som vi har med alkohol. 80% av de som forsøker heroin blir ikke avhengig, og det er mange her i Norge som har ett moderat sprøyteforbruk, og ellers lever ett normalt liv. (Noe det først ble ført statistikk på da de opprettet sprøyterom i Oslo.)

[Gjest baby-E]

Jeg "kjenner" en narkoman jeg prater med hver morgen. Han var en oppegående mann, men god jobb og familie, så havnet han i bilulykke. Han fikk mye sterke smertestillende, og etterhvert ble han avhengig av disse for å komme seg gjennom dagen. Han gikk til legen, og legen skrev ut mer uten å sette spørsmål ved det. Det ene førte til det andre. Han mistet jobben, huset og familien.

[Grønn]

Jeg har vondt av dem. Jeg vil gi dem en klem, jeg vil prate med dem, jeg vil hjelpe dem, jeg vil fortelle dem at det finnes håp. Det er ikke mye som skiller oss ikke-narkomane fra de som sitter på gata. Pussig nok virker det som folk tror det er så stor forskjell. Men veien dit kan være ufattelig kort.En ulykke, smertestillende fra legen og pang:så er man i uføret.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal se ned på dem, rett og slett.

[Gjest vimselot]

De fleste som begynner med stoff, er påvirket av alkohol når de prøver f.eks. amfetamin. Jeg ser ikke ned på noen som er blitt rusmisbrukere. De valgte ikke å bli det da de prøvde første gangen. Hvis de hadde visst hva det førte til, ville de aldri tatt sin første pils engang. Deres eneste problem er ikke tanken på neste dose, men også skyldfølelse og frykt og angst, redsel for døden (overdose), sorg av tap av venner, vonde minner... At de kan stjele når de er påvirket eller har abstinenser er en del av misbruket og ikke en egenskap personen har. Det er ikke alle som stjeler heller.

Det er en vond spiral og det er få de kan snakke med om dette åpent. De møter stengte dører nesten overalt og forstår ikke hvordan de skal komme tilbake til et vanlig liv igjen, fordi det har skjedd så mye i deres liv som ingen andre enn de som har vært misbrukere kan sette seg inn i.

Jeg hadde en narkoman venninne. Hun døde av overdose da hun var 23... Hun stjal av og til, men når hun ble nykter igjen leverte hun tingene tilbake. Hun tok ikke livet sitt med vilje, og hun hadde vært på et senter. Hun sprakk dessverre, og nå er hun ikke mer. Selv om hun var narkoman, forstod hun mer enn de fleste og var en livsglad og ærlig dame.

Foreldrene hadde bare ett barn. Det var henne og jeg savner henne kjempemasse.

Narkomane er forskjellige og ikke en ensartet gruppe som raner folk og slår. De er akkurat like forskjellige som de som ikke er narkomane.

[Frujuli]

Har hatt en meget nær person som har vært rusmissbruker siden han var veldig ung (16 år første gang han prøvde heroin)

Han kom seg ut av mijøet og var ute i seks år etter at han fylte 20, fikk et barn og det så ut som det skulle ordne seg for han.

Men så en dag brøt fasaden, han hadde sjult at han hadde missbrukt narkotiske stoffer igjennom hele denne seks års perioden hvor vi andre trodde han var ren, han hadde løyet og berdatt alle rundt seg, og det gikk ikke minst meget hardt utover hans fem år gamle sønn.

Han hadde stjålet fra oss og vår familie, han hadde brukt både oss pg sønnen sin i jakten på penger og piller

Da han ble tilbudt hjelp så vil han ikke ha det, han støter bort enhver som vil gi en hjelpende hånd.

Jeg sitter desverre igjen å hater denne personen, han har ødelagt et lite liv på fem år, sønnen hans vet at pappa bor på gata og selger stoff som dreper andre (hvor han har fått tak i denne definisjonen vet jeg ikke) Han hadde kontakt med sønnen sin et par ganger, men ødela for seg selv ved å være beruset når de møttes, og både luktet og så ut som om han bodde i en konteiner, så sønnen vil ikke se han lenger.

Jeg har desverre ingen sympati for de som velger hans utvei lenger!! Han har valgt hele dette løpet selv, han har hatt mennesker som har støttet han igjennom alle de nærmere 20 årene han har drevet med dette, men han har til en hver tid valgt den ruten som gjør det enklest for han selv, nemlig å fortsette å være en rusmissbruker, for det gir han ingen form for ansvar. Han eneste bekymringer er i få tak i stoff, og det får han alltid, på et eller annet vis, gjerne ved å rane eldre mennesker!

Nå har jeg beskrevet en type rusmissbruker som det heldigvis ikke er overtall av, de fleste har et ganske mye mildere missbruk, men ALLE har valg å ta den første formen for dop selv, og det finner jeg ikke noen unnskyldning for, det er uansett ingen utvei å velge dette livet, endten det er party dop, for å slanke seg eller for å få heroindosen daglig.

Jeg har vært borti mange forskjellige dopmissbrukere, og jeg har fått tilbud om å prøve selv, må innrømme at jeg har prøvd å røyke hasj, fant det ufattelig ubehagelig, og det holdt med den ene gangen.

Jeg står for det jeg har gjort selv, og jeg fant fort ut av det overhode ikke var noen løsning for meg, jeg angrer ikke på at jeg har prøvet, for jeg lærte mye av det, og kan fremdeles ikke forstå at noen klarer å velge å ødelegge livet på denne måten!

←

Det var da voldsomt. Du fant din vei (den rette)men ikke regn med at alle gjør de rette valgene her i livet.

Om du er bruker og avhengi, så er ikke avhengiheten borte pga det kommer et barn til verden. Brukeren sliter vel mest?

Har ingen tro på at folk kan bruke stoff over lengre tid og fungere normalt. En dag sprekker fasaden.

For noen kan det være nok å prøve hasj,men det for noen så stopper det ikke der. Desverre.

Det er akseptabelt i Norge å se ned på narkomane. Komme med ord som: kom deg på beh,kom deg i jobb. Vi skynder oss forbi der de sitter å tigger. Vi går utenom da det kommer en sliten,møkkete og fillete narkoman forbi.

Dette er de narkomane vi ser. De slitne som begynte i u-tiden som har holdt på i hele sitt voksne liv.

Så har vi mange andre som går på "finere" stoff. De som har de fine jobbene, kjører de fine bilene. De vi ser opp til. De som kan skjule misbruket pga dehar nok av penger. Du ser ikke på dem at de går på stoff.

Det kan være naboen i den store villaen med god jobb. Det kan være legen din, det kan være advokaten din. Det kan være hvem som helst.

Du reagerer ikke før du får tilfeldig vite det. Og du får ikke samme reaksjonen som det var den fillete,møkkete, tannløse narkomanen.

Så har du de som misbruker piller. Det kan være mange grunner til et. De fleste har vert utsatt for skade/sykdom som har gjort de avhengi. De er i trafikken hver dag, de er på jobb hver dag. De blir sett annerledes på. Hva er det som er så annerledes?

Så har du de som drikker mye alkohol hver dag. Alkohollikere. Du har de som ruller seg i fylla på gata,men så har du finalkolikerne. De som kan skjule det, de som har økonomi til å drikke hcer dag. De utgjør fare for andre og seg selv hver dag. Jeg vet om leger.arkitekter, advokater og lærere som har vert full hver dag på jobben. At arbeidsløse herr Hansen er på fylla hver dag, det fnyser vi i. Komme seg i jobb og bli edru sier vi. lege hansen er dritings ,men skjuler det godt. Eneste vi vet er at de tok lappen hans pga fyllekjøring. Han har drukket tett i 30 år nå.

Uansett hvem du er, hva du gjør, så ha respekt for andre. Alltid en grunn for noe.

Rusomsorgen er bygd ned i Norge. narkomane dør i kø før de får hjelp. De sendes på avrusing,men ettervernet er lik 0. Det er da hjelpen virkelig trengs.

Så til det du skriver om sønnen. At en sånn liten gutt kan vite at pappa selger dop som dreper andre...det vitner om dårlig innsikt hos den voksne og liten respekt for sønnen.

Et barn har krav på foreldre uansett hvordan de er. At pappa er ruset ved besøk? Hva venter du av en narkoman? Der det er vilje til, så kan man tilrettelegge besøk med far/barn selv om man er narkoman. Slik at besøket kan bli trygt for barnet, men om omgivelsene er slik du beskriver, så forstår jeg at det ikke går.

[Gjest Bodillen]

Det kunne ikke falle meg inn å se ned på en narkoman. Jeg har og har hatt rusmisbrukere i familien, og jeg har aldri følt det riktig å se ned på dem.

Når jeg går forbi en narkoman på gata, tenker jeg at h*n har sin historie, som alle andre.

[Frujuli]

Har hatt en meget nær person som har vært rusmissbruker siden han var veldig ung (16 år første gang han prøvde heroin)

Han kom seg ut av mijøet og var ute i seks år etter at han fylte 20, fikk et barn og det så ut som det skulle ordne seg for han.

Men så en dag brøt fasaden, han hadde sjult at han hadde missbrukt narkotiske stoffer igjennom hele denne seks års perioden hvor vi andre trodde han var ren, han hadde løyet og berdatt alle rundt seg, og det gikk ikke minst meget hardt utover hans fem år gamle sønn.

Han hadde stjålet fra oss og vår familie, han hadde brukt både oss pg sønnen sin i jakten på penger og piller

Da han ble tilbudt hjelp så vil han ikke ha det, han støter bort enhver som vil gi en hjelpende hånd.

Jeg sitter desverre igjen å hater denne personen, han har ødelagt et lite liv på fem år, sønnen hans vet at pappa bor på gata og selger stoff som dreper andre (hvor han har fått tak i denne definisjonen vet jeg ikke) Han hadde kontakt med sønnen sin et par ganger, men ødela for seg selv ved å være beruset når de møttes, og både luktet og så ut som om han bodde i en konteiner, så sønnen vil ikke se han lenger.

Jeg har desverre ingen sympati for de som velger hans utvei lenger!! Han har valgt hele dette løpet selv, han har hatt mennesker som har støttet han igjennom alle de nærmere 20 årene han har drevet med dette, men han har til en hver tid valgt den ruten som gjør det enklest for han selv, nemlig å fortsette å være en rusmissbruker, for det gir han ingen form for ansvar. Han eneste bekymringer er i få tak i stoff, og det får han alltid, på et eller annet vis, gjerne ved å rane eldre mennesker!

Nå har jeg beskrevet en type rusmissbruker som det heldigvis ikke er overtall av, de fleste har et ganske mye mildere missbruk, men ALLE har valg å ta den første formen for dop selv, og det finner jeg ikke noen unnskyldning for, det er uansett ingen utvei å velge dette livet, endten det er party dop, for å slanke seg eller for å få heroindosen daglig.

Jeg har vært borti mange forskjellige dopmissbrukere, og jeg har fått tilbud om å prøve selv, må innrømme at jeg har prøvd å røyke hasj, fant det ufattelig ubehagelig, og det holdt med den ene gangen.

Jeg står for det jeg har gjort selv, og jeg fant fort ut av det overhode ikke var noen løsning for meg, jeg angrer ikke på at jeg har prøvet, for jeg lærte mye av det, og kan fremdeles ikke forstå at noen klarer å velge å ødelegge livet på denne måten!

←

Det var da voldsomt. Du fant din vei (den rette)men ikke regn med at alle gjør de rette valgene her i livet.

Om du er bruker og avhengi, så er ikke avhengiheten borte pga det kommer et barn til verden. Brukeren sliter vel mest?

Har ingen tro på at folk kan bruke stoff over lengre tid og fungere normalt. En dag sprekker fasaden.

For noen kan det være nok å prøve hasj,men det for noen så stopper det ikke der. Desverre.

Det er akseptabelt i Norge å se ned på narkomane. Komme med ord som: kom deg på beh,kom deg i jobb. Vi skynder oss forbi der de sitter å tigger. Vi går utenom da det kommer en sliten,møkkete og fillete narkoman forbi.

Dette er de narkomane vi ser. De slitne som begynte i u-tiden som har holdt på i hele sitt voksne liv.

Så har vi mange andre som går på "finere" stoff. De som har de fine jobbene, kjører de fine bilene. De vi ser opp til. De som kan skjule misbruket pga dehar nok av penger. Du ser ikke på dem at de går på stoff.

Det kan være naboen i den store villaen med god jobb. Det kan være legen din, det kan være advokaten din. Det kan være hvem som helst.

Du reagerer ikke før du får tilfeldig vite det. Og du får ikke samme reaksjonen som det var den fillete,møkkete, tannløse narkomanen.

Så har du de som misbruker piller. Det kan være mange grunner til et. De fleste har vert utsatt for skade/sykdom som har gjort de avhengi. De er i trafikken hver dag, de er på jobb hver dag. De blir sett annerledes på. Hva er det som er så annerledes?

Så har du de som drikker mye alkohol hver dag. Alkohollikere. Du har de som ruller seg i fylla på gata,men så har du finalkolikerne. De som kan skjule det, de som har økonomi til å drikke hcer dag. De utgjør fare for andre og seg selv hver dag. Jeg vet om leger.arkitekter, advokater og lærere som har vert full hver dag på jobben. At arbeidsløse herr Hansen er på fylla hver dag, det fnyser vi i. Komme seg i jobb og bli edru sier vi. lege hansen er dritings ,men skjuler det godt. Eneste vi vet er at de tok lappen hans pga fyllekjøring. Han har drukket tett i 30 år nå.

Uansett hvem du er, hva du gjør, så ha respekt for andre. Alltid en grunn for noe.

Rusomsorgen er bygd ned i Norge. narkomane dør i kø før de får hjelp. De sendes på avrusing,men ettervernet er lik 0. Det er da hjelpen virkelig trengs.

Så til det du skriver om sønnen. At en sånn liten gutt kan vite at pappa selger dop som dreper andre...det vitner om dårlig innsikt hos den voksne og liten respekt for sønnen.

Et barn har krav på foreldre uansett hvordan de er. At pappa er ruset ved besøk? Hva venter du av en narkoman? Der det er vilje til, så kan man tilrettelegge besøk med far/barn selv om man er narkoman. Slik at besøket kan bli trygt for barnet, men om omgivelsene er slik du beskriver, så forstår jeg at det ikke går.

[Brunhilde]

Alkohol er langt i fra så vanedannende som narkotika er, så de to tingene er litt vanskelig å sammenligne.

Om man tar seg en øl/vin eller 3 i helgene blir man ikke avhengig, men tar man et skudd eller tre med nakotika i helgene så skal det ikke mye til før man blir avhengig.

←

Hva da med alle alkoholikerne? Tror du ikke at de begynte med en øl eller tre i helgene, og plutselig fant ut at det ikke var nok? Tror du at narkomane havner på kjøret etter den første hasjrusen? Nei, det er nemlig problemet med både alkohol og narkotika, brukeren tror at h*n mestrer, men plutselig en dag er avhengigheten et faktum!

Det kunne ikke falle meg inn å se ned på en narkoman. Jeg har og har hatt rusmisbrukere i familien, og jeg har aldri følt det riktig å se ned på dem.

Når jeg går forbi en narkoman på gata, tenker jeg at h*n har sin historie, som alle andre.

←

Jeg siterer deg fordi du sier noe av det jeg tenker. Jeg ser den narkomane, svarer hvis h*n snakker til meg, og stikker til og med til ham eller henne en tier, selv om jeg vet at pengene går til neste skudd. Jeg kjøper bladet de selger for å tjene penger, men jeg tror at det viktigste jeg gjør er å smile til dem som møter blikket mitt, jeg ser dem.

Jeg tenker også at jeg er heldig som ikke har opplevd at noen i min nærmeste familige har havnet på det kjøret.