Husmor 2007

[Gjest Maksprell]

Alderen på førstegangsfødende har steget ganske mye de siste årene. Vi studerer lengre og det kan nesten virke som om mange frykter tiden etter studiene og velger å studere enda mer.

Jeg blir snart 25 år og har siden vgs startet på 3 forskjellige studieretninger og ingen av dem har passet meg. Til slutt skjønte jeg at det var på tide å trekke seg unna. Jeg ble rett og slett syk til slutt av mappeskriving og alt stresset med studier osv.

Jeg har ALDRI likt meg så godt på skolebenken med andre ord.

Jeg har en litt "sær"drøm om at husmor kan bli et yrke som er lønnet

Jeg trives veldig godt i arbeid,ikke misforstå! Men jeg trives veldig godt med å være hjemme,vaske og stelle. Jeg er veldig husmoraktig av meg sånn sett

Og jeg må nesten innrømme at jeg har veldig lyst på en liten bebis..

Men uansett,poenget mitt; Jeg føler det er veldig få kvinnfolk av "denne typen"

Jeg føler det nesten litt flaut at jeg føler det på denne måten siden flertallet av samfunnet tydligvis følger en annen strøm...eller?

Noen som har noen formeninger?

edit:retta skriveleif.

Endret 13. mars 2007 av Maksprell

[Gjest enois]

Jeg liker også husarbeid, men jeg vil ikke se på meg selv som en husmor, og hadde heller ikke trivdes med å kun være det.

Jeg liker å late som jeg er husmor, så blir ikke presset så stort. Jeg ville dessuten vært lite effektiv og ganske lat, og bare jobbet når jeg selv ville, og hadde absolutt ikke fortjent å fått betalt for det..

[Gjest =tentacle=]

Enn så lenge er husmorjobben ikke betalt, det er ikke noe oppsigelsesvern, og heller ingen trivselsgaranti i forhold til "sjefen".

For de fleste er det derfor et veldig risikabelt prosjekt hvis det skal gjennomføres over mer enn noen få år med barn hjemme. Vil du ha et barn, bør du ha en plan for hvordan du kan forsørge dere etter et eventuelt brudd, i tillegg til at du trenger en mann som har høy nok inntekt til en hel liten familie. Du har gjerne også studielån?

Mere utdanning er kanskje ikke tingen for deg, i hvertfall ikke en lang en, og kanskje ikke nå. Men du kan få en del jobber uten. Å ha sin egen inntekt er nødvendig for å ha kontroll på livet sitt.

[Gjest vimselot]

Jeg valgte å være hjemme da jeg fikk barn. Barnet fikk barnehageplass fordi jeg var enslig forsørger, men jeg hentet puddingen lenge før barnehagen stengte. En nabo hentet aldri sin unge og jeg spurte henne hvorfor ikke. Svaret var logisk. Hun hadde lite nettverk rundt seg og trengte sin alenetid. Jeg fikk jo jobb etterhvert, men da de spurte hvorfor jeg hadde hull i cven, svarte jeg at jeg hadde vært hjemme med barn. Da fikk jeg jo spørsmålet. Hvor mange barn jeg har? Jeg fikk jobben, selv om jeg bare har ett barn og ikke regnet med det kjipe spørsmålet.

[Gjest gjesta]

Tja, jeg synes ikke det å være husmor er noe å hige etter, særlig fordi man kommer dårlig ut av det økonomisk. Man er gjerne avhengig av å bli forsørget, og det er noe jeg personlig har problemer med å føle meg vel med.

Min lille erfaring (via venner) er at det kanskje er i situasjoner hvor man ikke finner seg til rette i arbeidslivet, eller, som du, føler at "alle" studier man har valgt er feil, at det å være hjemmeværende kan friste dersom man har mulighet til det. Og det skjønner jeg jo, i hvert fall i teorien. Det er "trygt" å være hjemme, og pr i dag tar ikke husarbeid like mye tid som verken en 50 eller 100% stilling, så man blir mindre sliten enn av å jobbe.

NB - Jeg ser her bort fra evt omsorg for små barn, et par av de jeg kjenner som kunne ønske seg å være hjemme, har ikke barn - ei heller planer om det. Slik jeg ser det blir det noe annet å være hjemme med barn (så lenge de er små; f eks 1-3 år), men det kan vel også diskuteres.

Jeg har selv hatt "fri" ca et år, mye fordi jeg lette etter relevant jobb og hadde råd til å ikke ta "hva som helst" annet i mellomtiden. Selv trivdes jeg ikke med å gå hjemme, jeg fikk dårlig selvtillit av det fordi jeg jo ikke presterte særlig annet enn å gjøre reint og lage mat. Jeg har også lite nettverk, og vil tro manglende kontakt med omverdenen bidro til dårlig selvtillit, selv om jeg har en snill samboer som alltids gir komplimenter. Og selv om jeg antar at det at det tok tid å få jobb og jeg egentlig ØNSKET meg jobb spilte inn, kan jeg bare ikke se for meg selv trives med et liv hvor dagens viktigste prestasjoner - og det jeg i stor grad blir definert utfra - er rene gulv og laging av sunn mat. Førstnevnte er ikke viktig for meg, det andre får jeg fint til selv om jeg jobber.

Pr i dag jobber jeg hjemmefra med noe som både er utfordrende og "meg", og jeg har det SÅ mye bedre Men jeg vet jo at jeg sikkert er heldigere enn gjennomsnittet. Mange jobber jo fordi de "må", ikke fordi de trives spesielt med arbeidsoppgavene eller at det gir dem noe. I slike tilfeller er kanskje ikke husmoralternativet mindre fristende, selvsagt.

Endret 13. mars 2007 av liteteita

[Gjest Maksprell]

Mulig jeg formulerte meg litt feil.. Ang å være husmor så var det for å sette det litt på spissen. Jeg skjønner det at man må ha jækla god råd om man skal være hjemmeværende.

Men jeg føler at fleste parten rundt meg studerer og skal gjøre det i flere år framover og er nesten litt redde for å få et a4 liv om de begynner å jobbe.

Føler meg litt gammeldags som velger å jobbe isteden for å studere og som "drømmer" litt om å være husmor med barn og kar..

[Gjest gjesta]

Ok, det blir jo noe litt annet. Jeg tror det presset mange har på seg til å absolutt SKULLE studere, fører til endel lett forvirra folk som i tillegg til å havne på feil hylle, har studielån. Kjenner noen som er i den situasjonen, og som på en måte sitter helt fast i det å skulle "bli noe" (gjerne noe fornuftig), men som virkelig ikke trives med studiene eller studieretningen. Men så skal man liksom "realisere seg selv" på denne måten - enda det kanskje ikke er en selv...

Jeg synes du skal ta konsekvensen av det du tror du vil, jeg, og prøve deg på arbeidslivet. Min erfaring er at jobber man får som ufaglært gjerne er nokså slitsomme og lite interessante i lengden, men du kan jo være heldig, og det finnes muligheter for å ta kurs og fagbrev underveis også. Ikke bry deg om at det er A4 - for det første er du 25 og voksen nok til å velge det du selv ønsker, for det andre er det veldig mange som prøver å ikke være A4, som er det likevel Veldig mange ønsker seg jo stabilitet, et hjem, hund/barn osv etter hvert uansett.

Endret 13. mars 2007 av liteteita

[Yrjenia]

Jeg er husmor! Med stil!

Men det er mangre krefter i samfunnet som jobber i mot husmor/mamma yrket mitt.

[Amalie_85]

å nå må jeg bare kverulere

førstegangsfødende som alderen har steget på.

ikke på den førstefødte

beklager. jeg klarte ikke la vær

skal gå nå og plage andre i stedet