"Han er ikke den rette for meg...?"

[Efelia]

Har ett litt rart spörsmål. Er kanskje ikke noe spörsmål egentlig, men en liten fundering ;

Jeg og samboer har värt sammen i 8 år, bodd sammen i 7.

Har det fint med han, men har hatt og har fremdeles noen "problemer" i forholdet. Litt dårlig kommunikasjon, noe "bögg" i sex-livet", + annet småtteri. Men det virker som om det begynner å lösne litt.

Kjenner at jeg er glad i ham, og tanken på at det noen gang skal bli slutt mellom oss er närmest absurd. Vet jeg klarer meg uten ham, men synes det er ulogisk å gjöre det slutt med en man er glad i. Men likevell, så sier magefölelsen min,- tror det er den da,- at "Det er ikke rette mannen for deg". Den er der nesten hver dag, titter litt innom. Jeg synes det er så rart!

Er litt vanskelig å forklare hva jeg egentlig mener, men er det slik det skal väre? Vet jo at forelskelse går over etterhvert, forhold er ikke perfekte, de må jobbes med osv. Men jeg blir litt forvirra. Er ikke noen andre menn inn i bildet, og önsker ikke å "pröve" noen nye heller.

Nå föler jeg mer en ömhet for ham, varme som kommer ett eller annet sted fra.Synes han er pen å se på, og vi har det veldig morsomt sammen av og til. Han kan også irritere vettet av meg, men det er vel helt normalt.

Kankje det er pga de problemene vi har, at det smyger litt i bakohodet ar vi er ganske ulike på sett og vis. At de problemene vi har hatt har gått over lang tid? Jeg blir bare ganske forvirra. Jeg synes de magefölelsene vi får er ganske viktig å höre på, men de kräsjer med det hjertet föler. Kansje er det ett tegn på at fölelsene kommer til å dabbe av snart, starten på slutten?

Samtidig kan jeg bli ganske misunnlig på andre forhold, hvis det er noe der som jeg selv savner. Sjelden jeg og typen går ut og spiser bare vi to, blir kun kjappmat på ei burgersjappe eller lignende. Synes vi ikke "koser" oss sammen, selv om det finnes det og, bare virker som om det er så vanskelig for oss. Vi har nesten ikke noe felles... hm, der svarte jeg kansje på mitt eget spörsmål?

Hoff, er det noen som kanskje har fölt litt det samme? Som kan dele litt med meg? Har det ikke vondt akkurat, men disse tankene bare svirrer innom hodet mitt av og til. Värt fint med noen tilbakemeldinger...Kunne skrevet mye mer, men det skal jo ikke bli for langt heller...

[Edie]

Tror du vet svaret selv jeg...Virker slik..

Hvis du ikke elsker han, vil du få det mye bedre med deg selv ved å gjøre noe med situasjonen du er i nå. Og jo lengre du venter, jo verre blir det!

[L@dy]

Kankje det er pga de problemene vi har, at det smyger litt i bakohodet ar vi er ganske ulike på sett og vis. At de problemene vi har hatt har gått over lang tid? Jeg blir bare ganske forvirra. Jeg synes de magefölelsene vi får er ganske viktig å höre på, men de kräsjer med det hjertet föler. Kansje er det ett tegn på at fölelsene kommer til å dabbe av snart, starten på slutten?

Om du "glemmer" disse problemene får du en "annen følelse" ovenfor han da? Det er klart at har en vedarende problemer i forholdet så kan nok det ta knekken på et hver forhold. Jeg har vært samboer i litt over 3 år, og det er ikke alltid like enkelt, det er vertfall sikkert.

Hva med å invitere han ut på middag en kveld?

[Bimbo]

Kommunikasjon er alfa og omega. Begge må jobbe for at det skal fungere

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde den samme magefølelsen som deg. Vi hadde vært sammen/samboere i 5 år. Nå har jeg vært singel i snart ett år, og vet at jeg gjorde det rette, både for ham og for meg.

[Gjest Anonymous]

Jeg har akkurat avsluttet et forhold med lignende trekk

jeg savner ham, men ikke på langt nær så mye som jeg var redd for.

Du må tenke over følgende:

Trenger du trygghet mest?

Blir du lykkelig av å være sammen med din beste venn?

Tror du at du fortjener noe bedre?

Tror du det finnes noe bedre?

Er det naivt å søke den store kjærligheten?

Stoor klem fra meg

Lykke til!!