Hjelp, dama mi er ei tøyte.

[Gjest Lars35]

Hei

Har funnet meg en nydelig jente som jeg er blitt kjempeglad i. Hun er i begynnelsen av 30 årene, og jeg litt eldre. Ble sammen med henne for endel måneder siden, og vi har hatt det utrolig fint sammen. Vi ble veldig forelsket i hverandre, og ville virkelig satse sammen.

Jeg spurte henne etter en stund hvor mange menn hun hadde vært med, og hun svarte et antall som var relativt gjennomsnittlig. Etter en stund skjønnte jeg at det hun hadde sagt ikke kunne stemme, og jeg spurte henne igjen. Denne gangen svarte hun et mye høyere antall, og hun sverget på at hun nå hadde fortalt sannheten. Jeg fortalte henne at jeg syntes at dette var mange, og at jeg ikke var komfortabel med dette. Ble ikke overbevist om at hun hadde fortalt meg sannheten nå heller. For noen dager siden kom det fram at hun ikke hadde vært ærlig denne gangen heller. Det viser seg at hun har hatt veldig mange "onenightstand" med fremmede menn som hun hverken aner hva heter, eller hvem de er. Hun har og hatt sex med mange som hun kjenner helt overfladisk.

Når vi ble sammen, var det helt uaktuelt for henne å ha sex før vi var blitt godt kjendt, og vi hadde sjekket oss hos lege. Jeg var jo veldig glad for dette, og trodde naturligvis at hun var en "skikkelig" jente. Føler meg veldig lurt nå, og at hun har bedrevet skuespill ovenfor meg. Hun har hatt sex med minst mellom 30 og 40 forskjellige menn. Hun kommer stadig på flere, og aner ikke hvor mange det egentlig er.

Jeg har hatt langt færre, og stort sett bare i kjærlighetsforhold. Vet mange vil si dette er fortiden, og at man må se framover, men jeg føler at hun er en billig tøyte nå. Forholdet har mistet viktige dimensjoner nå, føler ikke noe eksklusivitet lenger, og tilliten er sterkt svekket.

Noen som har tanker om dette?

[Gjest Gjest]

Jasså, har du lagt inn samme innlegget her også nå. Du likte kanskje ikke svarene du får under 'Seksualitet'. Svaret er det samme: På tide at du oppdaterer deg. Damer har også et sexliv. Og dama di er på ingen måte en tøyte. Tvert i mot har hun hatt et moderat sexliv som single. Synes det er rart hun holdt ut med så lite sex. Vet hvor vanskelig det er.

[Gjest Camma]

Tja... folk er jo ulike. For noen er det veldig viktig at deres partner ikke har hatt mange før dem, det må man jo bare respektere. MEN; det er jo egentlig synd at du ser henne som en tøyte fordi hun har hatt et frisinnet forhold til sex og nytt dette selv om hun var single. Samtidig må du selvsagt få ha ditt syn på saken også.

Dette blir først et problem dersom du ikke klarer å se henne sånn du så henne FØR du fikk vite antallet. Er du helt fastlåst på at dama di er en tøyte, så kan du like gjerne avslutte først som sist. Det er for det første blodig urettferdig ovenfor henne at du ser henne slik. Selv om du prøver å behandle henne pent er sjansen stor for at du underbevisst misliker henne, og det fortjener hun ikke! For det andre; om du VIRKELIG tenker slikt om henne, vil du da fortsatt være sammen henne?!

At hun ville vente lenge med deg, og være sikker på at du var sykdomsfri tyder jo bare på at hun er ansvarsfull, og at hun nettopp SER deg som en spesiell og ekslusiv, som hun ikke bare ville hoppe til sengs med. Ser du ikke dette så har dere nok et problem... dessverre!

Lykke til!

Tilføyer litt etter å ha sett tilleggsinfo i den andre tråden om dette emnet;

Det at hun unnskylder seg kan vel så mye være fordi hun føler du dømmer henne som at hun faktisk angrer! At hun har ubehag pga dette ser jeg mer som et tegn på det jeg har skrevet over, at det ikke er rettferdig for henne å være sammen en som ser henne som en tøyte! Selvsagt vil hun angre seg når hun ser reaksjonen din. Men i virkeligheten så tror jeg ikke hun egentlig angrer, dette har nok vært helt bevisst fra hennes side. Man gjør ikke den samme feilen 3-5 ganger i året, 8 år på rad!

Hun har et syn på seksualitet som avviker fra ditt. Enten kan du leve med det, eller så kan du ikke, enkelt å greit! Men å få henne til å føle skyld, er IKKE greit!!

Endret 12. mars 2007 av Camma

[Solskinnsbolla]

Hei

Har funnet meg en nydelig jente som jeg er blitt kjempeglad i. Hun er i begynnelsen av 30 årene, og jeg litt eldre. Ble sammen med henne for endel måneder siden, og vi har hatt det utrolig fint sammen. Vi ble veldig forelsket i hverandre, og ville virkelig satse sammen.

Jeg spurte henne etter en stund hvor mange menn hun hadde vært med, og hun svarte et antall som var relativt gjennomsnittlig. Etter en stund skjønnte jeg at det hun hadde sagt ikke kunne stemme, og jeg spurte henne igjen. Denne gangen svarte hun et mye høyere antall, og hun sverget på at hun nå hadde fortalt sannheten. Jeg fortalte henne at jeg syntes at dette var mange, og at jeg ikke var komfortabel med dette. Ble ikke overbevist om at hun hadde fortalt meg sannheten nå heller. For noen dager siden kom det fram at hun ikke hadde vært ærlig denne gangen heller. Det viser seg at hun har hatt veldig mange "onenightstand" med fremmede menn som hun hverken aner hva heter, eller hvem de er. Hun har og hatt sex med mange som hun kjenner helt overfladisk.

Når vi ble sammen, var det helt uaktuelt for henne å ha sex før vi var blitt godt kjendt, og vi hadde sjekket oss hos lege. Jeg var jo veldig glad for dette, og trodde naturligvis at hun var en "skikkelig" jente. Føler meg veldig lurt nå, og at hun har bedrevet skuespill ovenfor meg. Hun har hatt sex med minst mellom 30 og 40 forskjellige menn. Hun kommer stadig på flere, og aner ikke hvor mange det egentlig er.

Jeg har hatt langt færre, og stort sett bare i kjærlighetsforhold. Vet mange vil si dette er fortiden, og at man må se framover, men jeg føler at hun er en billig tøyte nå. Forholdet har mistet viktige dimensjoner nå, føler ikke noe eksklusivitet lenger, og tilliten er sterkt svekket.

Noen som har tanker om dette?

←

hjelp! du er en konservativ mann som setter dama di i bås. skam deg!

""Når vi ble sammen, var det helt uaktuelt for henne å ha sex før vi var blitt godt kjendt, og vi hadde sjekket oss hos lege.""

det er forskjell mellom et knull og rå sex og sex med en man har tillit til og er glad i!! hun er tydeligvis glad i deg, men du respekterer henne ikke en gang. du lar redselen din og din mannlige stolthet stå i veien for deg selv og muligens kvinnen i ditt liv

[Gjest glamourgirl]

Tror ikke svarene du får her vil avvike så mye fra de du får under seksualitet.

[Annikken]

Kjære Lars.

Kjenner meg igjen i situasjonen. Jeg tror nok kjæresten min også har tenkt for seg selv et par ganger at jeg er tøytete, fordi jeg har en "promiskuøs" fortid.

Sannheten er så langt ifra det bildet han tegner for seg selv, men det er vanskelig å forklare. Men jeg skal prøve å si det kort.

Alle de andre gutta var bekreftelsestrang og over forbi. Jeg lærte ikke så mye rent seksuelt av opplevelsene heller, så de var vel kanskje unødvendige. Men jeg var singel, jeg var fri til å gjøre det jeg ville, og jeg skadet som sagt ingen.

Så hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde? Jeg hadde hatt en kjæreste som var veldig dominant og likte å kalle meg frigid, og da jeg gikk ut av det forholdet følge jeg meg tom, ikke satt pris på og aseksuell. Da jeg opplevde at andre menn kunne sette pris på det vi gjorde på en annen måte enn det han klarte å uttrykke, ble det lett en kort vei til selvbekreftelse.

I dag innser jeg at er man med på leken, må man tåle steken, og jeg kan ikke si jeg ikke angrer på noe, men jeg har ikke tenkt å sette meg i skammekroken heller. Alle gjør vi noe rart når vi er unge.

Må få understreke at jeg synes alle jenter har like stor rett til å knulle rundt om de vil, men at, som det finnes jenter som ikke liker rundbrennere, så finnes det gutter som ikke gjør det heller.

Det som jeg tenkte poengtere her er at kjæresten min er den mest fantastiske fyren jeg har møtt i hele mitt liv. Han slutter aldri å overraske meg over hvor tålmodig, hjertelig og søt han er -- samtidig som han er ur-sexy som det bare står til. Sexen jeg har med han kan ikke sammenlignes med de andre fyrene i det hele tatt. Han har gjort meg til et nytt og bedre menneske, og ikke minst -- han får meg til å ville være et nytt og bedre menneske. Noen ganger skulle jeg ønske at han kunne sitte på innsiden av hjernen min og se alt det fine jeg tenker om han, fordi ord og handling kan ikke dekke hvor mye jeg holder av han. Rent instinktivt nede i hjerterota har han gjort ting for meg og åpnet sinnet mitt, vunnet tilliten min, som ingen andre noensinne kan måle seg mot. Hvordan kan han sammenligne seg selv med noen små, teite eskapader?

Så når du skriver at "nå har bare den utspekulerte tøyta bestemt meg for å bruke snille, dumme meg som spermdonor" (dette leser jeg hvertfall) så har du tatt så feil av hele situasjonen. Det er ikke slik at de andre var "tiger" og du er "pusekatt". Jeg tror nok hun synes du er hottere enn du kan forstå selv. Du skjønner, jenter tror de vil ha bad boys når de er yngre, men det er de som finnes en knakende fantastisk kar som faktisk får det de vil ha. Og mennesker er forskjellig. Det er når to mennesker klarer kommunisere at man får et godt seksualliv.

Jeg kjenner selv at når jeg tenker over hvor enestående kjæresten min er, det er da jeg blir tent. Når jeg tenker på at vi faktisk "fikser det", det er det som gjør meg kåt og lykkelig. Kroppslige funksjoner og reaksjoner har faktisk lite å si for et kvinnehode. De fleste kvinner elsker med hodet også (ref "om du ikke støvsuger og respekterer meg vil jeg ikke ligge med deg".) Rart som det er, sånn er vi bare.

Så har kjæresten din tatt noen valg da hun var yngre som ikke bifaller deg. Det er nok noe du må velge om du vil leve med eller ikke. Men vit at det hun har gjort gjør henne ikke til et dårligere menneske, og du må prøve å finne ut om du har tenkt å la slike filleting komme i veien for din egen lykke.

En annen ting jeg vil poengtere at mye ONS er ikke lik utroskap. Selv om man hoppet lett i køya da man var 25, betyr ikke det at man har tenkt å hoppe tilbake når man først er i et forhold. Men jeg skjønner at dette faktisk er en tanke mange kan ha, min egen kjæreste tenkte omtrent det samme. Jeg kan bare ikke forstå hvorfor. Har man valgt noen, har man valgt dem fordi man velger dem, og da er ikke veien kortere til noen andre bare fordi man var flyktig da man var singel!

Vær heller glad hun har brukt tid på å finne ut at flyktige affærer ikke er noe for henne. Nå vil hun ha en kjæreste, og det er ikke fordi hun vil ha babyer. Det er fordi hun er på et sted i livet der hun vil ha en person hun kan dyrke og elske, og hun har valg deg av alle de andre! Er ikke det heller et kompliment?

Jeg vet ikke om du kommer til å være i stand til å forstå hva hun tenker på innsiden, og for det virker ikke som du er villig til å prøve å forstå en gang hva det er hun tenker. Det er synd, for jeg lover deg at hun er minst like pålitelig og kjærlig som en annen jente med betraktelig færre eventyr bak seg. Om du ikke klarer omstille deg, synes jeg du, for hennes del, og din egen, skal takke pent for deg på en høflig måte. Jeg tror det er håp, men du må ta et valg på om du skal fortsette å være bitter for dette, eller om du skal la fortid være fortid.

[Gjest Frøken Titt]

på'n igjen ja.

[Aftenvandrer]

Jeg som er ny her, skjønner hva som er det tidsriktige svaret å gi,

men er 30-40 moderat?

Å kalle noen ei tøyte har jeg lite sans for, men det er ikke bare 30-40 ganger x-antall stunts med hver det er snakk om, det er jo også uærlighet, og at hun selv ikke vil oppgi tallet, indikerer vel at hun selv synes det er høyt?

Jeg mener ikke noe annet om dette enn å sette spørsmålstegn ved den bastante avvisningen trådstarter blir møtt med.

[Annikken]

og at hun selv ikke vil oppgi tallet, indikerer vel at hun selv synes det er høyt?

←

Kan godt så være. Eller så kan det være hun har "lært". Ei venninne sier til meg at hun har fortalt sannheten en gang, og etter det gjør hun det aldri. Har hørt det samme fra flere. Jeg tror nok mange jenter kutter ned på antallet for å unngå ting som nettopp dette. Men er ikke det bedre enn å fortelle sannheten, når sannheten ikke trenger komme for en dag? Jeg tror også han har større problemer med at hun ikke var ærlig i utgangspunktet. Men når ærligheten kan ta rotta på deg, hva gjør man da? Like greit å si det som det er? Krysse fingra og hoppe utenfor stupet?

[Aftenvandrer]

Hva med å begrense seg -gud forby- litt slik at man ikke trenger å lyve?

Eller er det helt i det blå, liksom?

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Litt på siden her, men jeg bare MÅ si dette til deg, Annikken:

Det første innlegget ditt var fantastisk klokt og flott!

Veldig bra skrevet.

Og, bare for å gjøre det helt klart: Jeg er hjertens enig med deg i det du skriver om hvordan TS bør forholde seg til kjæresten sin.

Serriøst, mann: Enten må du godta henne som hun er, med fortid og det hele. Hun har tydeligvis endret adferden sin - og det er DEG hun vil ha nå, ikke sant? Alternativet er å pakke snippeska, og gi jenta en sjanse til å finne en som aksepterer henne.

[Annikken]

Hva med å begrense seg -gud forby- litt slik at man ikke trenger å lyve?

Eller er det helt i det blå, liksom?

←

Men spist er jo spist.

Skal man forsikre seg på første deit om det er greit? Litt sånn allá jeg har kreft eller jeg har HIV?

Litt på siden her, men jeg bare MÅ si dette til deg, Annikken:

Det første innlegget ditt var fantastisk klokt og flott!

Veldig bra skrevet.

Takk

Endret 14. mars 2007 av Annikken

[aline]

og det er jo faktisk ikke værre en det: takler man ikke den andres fortid eller verdier, avslutt forholdet og la både deg selv og den andre finne en som aksepterer en som en er, med verdier, fortid og alt.

men skal si jeg syntes det var litt dumt av henne å lyve på antallet opptil flere ganger... DET er en minus som jeg nok også hadde reagert negativt på. Den uærligheten hadde vært vanskeligere en selve saken for min del.

selv ville jeg slitt mer med en fyr som aldri hadde hatt sex, en en som hadde hatt mange, om han hadde løyet på seg endel først, så innrømmet at det kun var to, for så igjen å innrømme at det også var løgn og at han ikke hadde hatt sex med noen.... løgnen ville på en måte forsterket det at det var noe å henge seg opp i i utgangspunktet, så på en måte forstår jeg den delen ts er inne på med løgnen.

[Aftenvandrer]

Utgangspunktet er at du har funnet ei nydelig jente som du er blitt skikkelig glad i.

Det er et fint utgangspunkt, og kanskje du rett og slett bare skal ta fatt og i det og la det andre fare?

Hva vi har gjort før, bør ikke hindre oss i å oppleve gode ting senere.

Jeg sier med det ikke at hun har gjort noe galt, det er en privatmoralsk sak hun selv må avgjøre med mindre hun søker andres råd, og gir dem rett til å uttale seg, som du gjør her.

Samle ikke støtte til din side av saken, men heller klokskap og råd til å handle rett overfor henne og deg selv.

Sett kjærligheten deres i fokus, og la samfunnets normer, eventuell etikk for single, sex og følelser i sammenheng og slike ting tilhøre en mer generell debatt uten din egen kjæreste som skyteskive.

[Gjest *Snart medlem*]

Hvis du var ubekvem med høye partnertall, burde du ikke spurt i utgangspunktet.

Dersom dette er et forhold som er verdt å satse på, lærer du deg å leve med det.

[Gjest Bobcat]

Hvordan andre forholder seg til sånt får være deres sak, men sånn for min egen del så er dette en ikke-sak. Hvor mange hun har hatt før meg i bingen interesserer meg egentlig veldig lite sånn i den store sammenhengen.

Man lærer etterhvert at alle har en historie, og at vi alle har gjort ting man er mer eller mindre stolt av. Jeg stoler faktisk mer på et menneske med erfaringer, postive som negative, og som likevel velger å dele livet sitt med meg, enn et menneske som har vært skjermet for livets realiteter. Og da snakker jeg om mer enn bare antallet tidligere sexpartnere.

Når noen velger deg, og du vet at dette mennesket faktisk har referansepunkter og sammenlikningsgrunnlag, så burde man egentlig ta det som en tillitserklæring.

[Gjest Nox]

Innlegg nr. 6 fra Annikken.

Først, alle kvinner er ofre. Offer for en grusom mann som ødela selvtilliten hennes, ja han la nærmest hele selvet i ruiner. Er det rart hun drives ut i selvbekreftelseshandlinger som nærmest er som overlevelsesinnstinkt å regne? Samme er det helt sikkert med TS sin kjæreste, hun er garantert en vandrende lidelseshistorie av undertrykkelse, offer for omstendigheter som har drevet henne til fornedrene ONS'er på løpende bånd. Egentlig er det fryktelig synd på damer som har bigtime antall tilfeldige eventyr under beltet, de har nemlig en fæl offerhistorie de drar på.

Hvordan skal menn klare å etablere et jevnbyrdig forhold til kvinner som bare kan heise offerflagget så fort noe blir vanskelig?

Menn har verdi er utelukkende bestemt av at han har evner og egenskaper som er egnet til å tilfredstille behov. Tenker alle kvinner slik? (Hun i innlegg nr.6 gjør seg jo til talskvinne for alle kvinner, så da kan du sikkert svare for alle også). TS skal altså bare være glad til at hun har valgt ham, han burde være mer enn fornøyd med at hun har funnet ham verdig. Menns hensikt er å være verdig kvinnen som velger ham.

Noen forhåpninger hos ham til hva hun kunne være for ham, det kan han jo bare slå fra seg, ikke sant?

Har ikke menn noen verdi i seg selv, altså utover å være en som fyller behov og forventninger? Hvorfor er (f.eks utlegningen i innlegg nr. 6) om at mannen er bra for henne helt blottet for at han har verdi i kraft av at hun kan være noe for ham?

Jeg vemmes over denne nedlatenheten. TS får bare prise seg lykkelig over at han blir valgt, om hun lyver eller har herjet i halmen. Hun er enten offer eller han skal i det minste være fornøyd med at han nå kan fylle hennes behov, reise hennes selvtillit og tenne henne seksuelt, han er dødsheldig fordi hun er på et sted i livet der hun vil ha en person hun kan dyrke og elske.

[Annikken]

Innlegg nr. 6 fra Annikken.

Først, alle kvinner er ofre. Offer for en grusom mann som ødela selvtilliten hennes, ja han la nærmest hele selvet i ruiner. Er det rart hun drives ut i selvbekreftelseshandlinger som nærmest er som overlevelsesinnstinkt å regne? Samme er det helt sikkert med TS sin kjæreste, hun er garantert en vandrende lidelseshistorie av undertrykkelse, offer for omstendigheter som har drevet henne til fornedrene ONS'er på løpende bånd. Egentlig er det fryktelig synd på damer som har bigtime antall tilfeldige eventyr under beltet, de har nemlig en fæl offerhistorie de drar på.

Øøh... det var da voldsomme saker. Er det janteloven som er ute og springer og løper? Eller har du blitt undertrykket av mange kvinner i ditt liv? I så fall kan vi møtes på middleground som "ofre". Jeg kunne sikkert reagert tidligere og kommet meg ut av det forholdet, men alt for mange jenter er "flinke piker" og prøver til siste slutt. Kanskje kan jeg klandres for det, og kanskje har jeg ingen "rett" til å "syte". Jeg tror du skal være litt forsiktig med å si at ingen har rett til å føle seg tråkket på. En annen ting er at jeg er veldig forsiktig med å vrenge sjela mi om slike ting. Og når jeg prøver å gjøre det må en mest mulig ærlig måte så er dette svaret jeg får. Du må huske at du oppmuntrer ikke til dialog ved å skyte på folk med hagle. Men det var kanskje ikke poenget heller?

Min ONSing var en reaksjon på forholdet jeg var i. Dessuten hadde jeg alltid vært et dydsmønster. Det var på en måte litt et forsinket ungdomsopprør også. Kanskje kunne jeg stanset, men det var slik jeg levde på den tiden. Og jeg trodde alvorlig talt ikke det skulle få følger for senere tid. (Sånn er det vel med alle utskeielser. Man tenker ikke over det som skjer senere.)

Nå begynner jeg faktisk å lure på, hva er det egentlig dere VIL? Skal jeg angre meg og skrape og bukke? Skal jeg ikke angre meg og heller gå med hevet hode? Skal jeg forsvare min rett til å pule rundt for mine medsøstre? Jeg er bare like forvirra. Jeg skylder ikke på noen, men det er lett å begynne å finne grunner og skylde på ting når man blir angklaget for å ha gjort noe som virker som det er like alvorlig som noe man havner i fengsel for... jeg blir så fette frustert av detta her.

Hvordan skal menn klare å etablere et jevnbyrdig forhold til kvinner som bare kan heise offerflagget så fort noe blir vanskelig?

Jeg tror jeg kan si at jeg er i et meget jevnbyrdig forhold, og jeg reiser ikke flagget for det minste spøtt. Det tror jeg heller ikke andre kvinner gjør. De fleste tror jeg faktisk prøver å gjøre det som står i deres makt før de gir opp. Jeg kjenner hvertfall mange par der mannen har vært mer tilbøyelig til å bare gi opp når det blir tøft enn kvinnen.

Menn har verdi er utelukkende bestemt av at han har evner og egenskaper som er egnet til å tilfredstille behov. Tenker alle kvinner slik? (Hun i innlegg nr.6 gjør seg jo til talskvinne for alle kvinner, så da kan du sikkert svare for alle også). TS skal altså bare være glad til at hun har valgt ham, han burde være mer enn fornøyd med at hun har funnet ham verdig. Menns hensikt er å være verdig kvinnen som velger ham.

Noen forhåpninger hos ham til hva hun kunne være for ham, det kan han jo bare slå fra seg, ikke sant?

Har ikke menn noen verdi i seg selv, altså utover å være en som fyller behov og forventninger? Hvorfor er (f.eks utlegningen i innlegg nr. 6) om at mannen er bra for henne helt blottet for at han har verdi i kraft av at hun kan være noe for ham? 

Jeg tror faktisk du har vært et "offer" selv jeg. Argumentasjonen som går på "verdi i seg selv" er veldig lik min egen argumentasjon i etterkant av det dårlige forholdet mitt. Selvfølgelig har menn verdi i seg selv! Det har vi alle. Men man må jo også innrømme at mennesker er sammen fordi de ser noe i hverandre som gjør at de kan vokse som mennesker. Man "feeder" kanskje av den andre personen, men dette er et sunt utveksel. Å trenge noen er jo et behov, men samholdet opprettholdes ved at man trenger hverandre. Det er kanskje egoistisk å se etter egenskaper i en annen person som kan gjøre det "bedre" for seg selv, men det betyr ikke at man går inn i et forhold for å "spise" av den andre personen. Det er jo tvert imot det jeg mener er bra. I forholdet jeg var i, ble jeg "spist opp". Det var snakk om å gi og ikke få noe tilbake, og det var alltid noe "feil" med meg. Jeg var aldri avslappet og komfortabel, uansett hvor mye jeg innbilte meg det. Offerrolle? Jo kanskje. Men det er merely en forklaring på hva som skjedde, sett fra mine øyne. Eksen min vil jo selvsagt fortelle en helt annen historie. Men poenget er at vi var ikke bra for hverandre, og i et usunt forhold. Og da er det ikke mer å si om den saken egentlig. Jeg er bare glad det tok slutt.

Jeg vemmes over denne nedlatenheten. TS får bare prise seg lykkelig over at han blir valgt, om hun lyver eller har herjet i halmen. Hun er enten offer eller han skal i det minste være fornøyd med at han nå kan fylle hennes behov, reise hennes selvtillit og tenne henne seksuelt, han er dødsheldig fordi hun er på et sted i livet der hun vil ha en person hun kan dyrke og elske.

←

Det er en vanskelig diskusjon det der. Hvorfor får man barn? Er det egoistisk? Hvorfor gifter man seg? Er ikke det like egoistisk? Tror du virkelig kjæresten hans utnytter han? Jeg prøvde bare å forklare at de egenskapene han har, er tiltrekkende for henne, og at hun velger ham fordi det er HAM hun vil ha, og ikke bare fordi "det passet så bra nå". Jeg tenker, hvilke egenskaper vektlegger DU når du skaffer deg kjæreste? Og hvorfor skaffer du deg/ har du kjæreste i det hele tatt?

I og med at du skriver med slikt sinne, tror jeg nok at du har mye "personlig ballast" på temaet, og av den grunn skal jeg ikke vræle og skrike tilbake.

Og jeg gikk ut i fra at du er mann. Om du er kvinne, er jeg litt mer usikker på hva motivet ditt er...

Endret 15. mars 2007 av Annikken

[Besson]

Kan ikke forstå at du bryr det om hvor mange hun har vært med før? Min sambo har aldri spurt meg om dette, og jeg ikke ham. Det betyr absolutt ingenting hva han har funnet på før han traff meg, det er jo hvordan han er med meg og det vi har sammen som betyr noe.

Hvis du er glad i denne jenta, bør du bare la dette ligge. Det hjelper vel ingenting å gå rundt å mase om det, hun kan ikke bli jomfru igjen. Tenk på at all hennes historie er med til å gjøre den hun er i dag - ei jente som du har blitt utrolig glad i tydeligvis, betyr ikke det noe?

Men utfra din reaksjon tror jeg hele forholdet kommer til å gå dukken, kanskje har du for dårlig selvtillit til å takle hennes fortid. Så sånn sett burde du nok aldri spurt i det hele tatt.

Endret 15. mars 2007 av Besson

[Isadora]

Kan ikke forstå at du bryr det om hvor mange hun har vært med før? Min sambo har aldri spurt meg om dette, og jeg ikke ham. Det betyr absolutt ingenting hva han har funnet på før han traff meg, det er jo hvordan han er med meg og det vi har sammen som betyr noe.

Hvis du er glad i denne jenta, bør du bare la dette ligge. Det hjelper vel ingenting å gå rundt å mase om det, hun kan ikke bli jomfru igjen. Tenk på at all hennes historie er med til å gjøre den hun er i dag - ei jente som du har blitt utrolig glad i tydeligvis, betyr ikke det noe?

Men utfra din reaksjon tror jeg hele forholdet kommer til å gå dukken, kanskje har du for dårlig selvtillit til å takle hennes fortid. Så sånn sett burde du nok aldri spurt i det hele tatt. 

←

Dette var det første som slo meg... hvorfor i all verden spør du om hvor mange hun har vært sammen med før?? Fortid er fortid. Min mann har aldri spurt meg om dette og jeg har aldri funnet på og spør han. Det er vi to som er det viktige og jeg bryr meg ikke om hvem han har vært sammen med før. Vi har det godt sammen og hvorfor skal jeg da gå og tenke på hva han har gjordt i fortiden? Vi var i slutten av 20 åra da vi traff hverandre for litt over 10 år siden - og så klart har vi begge vår fortid. Men det spiller ikke noen rolle for noen av oss.

Hadde jeg blitt sammen med en type som relativt fort spurte meg om dette spørsmålet så hadde jeg faktisk dumpet han - hadde tenkt sjalusi med engang.

Det ser for meg ut som dette forholdet ikke kommer til å funke - når du faktisk ikke klarer å takle at hun har hatt flere sex partnere før deg - ja da har du som hun over skriver ikke selvtillit nok til å takle svaret.