Truer med å gå gang på gang!

[Gjest Gjest]

Jeg har en type som jeg har vært ilag med i over ett år nå.Hver gang vi krangler eller er uenige truer han med å gå!Nei dette orker jeg ikke mere..!Sier han og tar jakka si og går.Eller er det sånn d u oppfører deg så orker iallefall ikke jeg mer av dette osv..Nei nå tar jeg med meg alt mitt og kommer aldri til bake osv..Dette tærer noe veldig på meg at han oppfører seg slik.Så kommer han plutselig tilbake og angrer og sier at han ikke mente det slik.Han vil jo være med meg osv..Samme leksa hver gang!Nå begynner jeg å bli lei av slike barnslig oppførsel.Jeg har tross alt barn som jeg må ta hensyn til som er blitt glad i han-Slike ting kan han si fremfor barna også og det skaper jo usikkerhet for dem!Nå vet jeg ikke om jeg orker å fortsette mitt forhold til han.For jeg blir jo usikker av dette hver gang.Mener han det så må han jo stå for det og ikke bare si noe bare for at han er sint!Han er jo en voksen person og vi må jo kun snakke sammen på en voksen måte istedet for disse truslene hele tiden!Hva skal jeg gjøre?Bryte ut av forholdet for det skaper jo usikkerhet hos meg?.Eller skal jeg holde ut tiltross for at han fortsetter slik?HAR tatt det opp med han,men det samme skjer fordet!

[Smascha]

Hjelpe meg! For en fyr!

Fortell han eventyret om "Gutten som ropte ulv" og spør om han kjenner seg igjen!

[Gjest Camma]

Du skriver at du har forsøkt å snakke med han om dette, men at det samme skjer igjen og igjen.

Hvordan oppfører du deg når han sier slikt? Er det han som kommer krypende tilbake, eller er det du som kryper til korset og unnskylder deg uten at du egentlig skulle trenge det?

Hvis sistnevnte, så må du iallfall slutte med det! Ut fra innlegget høres det dog mer ut som det er han som angrer seg, men hva hjelper det når han gjør det igjen og igjen??

Du har barn du må ta hensyn til, og ikke minst skaper dette enorm usikkerhet for deg. Du må rett og slett bestemme deg hva du kan klare å leve med; enten må du finne deg i dette, eller så må du avslutte forholdet. At han forandrer seg kan du neppe regne med.

Neste gang det samme skjer, så har du bestemt deg, og hvis du da har funnet ut at du ikke orker å leve i usikkerhet, så fortell han det når han kommer krypende, at denne gangen var siste gangen!! Og gjennomfør det! Kanskje han skjønner alvoret i det etter en tid fra hverandre??

[Gjest Gjest]

Jeg dro også til slutt. Dette er faktisk en form for psykisk trakassering.

[Gjest Gjest]

Det er han som kommer tilbake og angrer og sier han ikke mente det.Jeg forholder meg rolig,og jeg springer ikke etter han når han går.Har hatt flere forhold,mens dette er hans første

[FantasDick]

Eks'en min truet med å gå fra meg så så si hver gang vi kranglet, tok bilnøklene og stakk av. Ante aldri når han kom tilbake. Jeg gikk fra han tilslutt, for jeg orket ikke mer. Har nå en samboer som klamrer seg fast i meg å sier at jeg ikke må gå fra han, hver dag.

[Gjest Gjest]

Eks'en min truet med å gå fra meg så så si hver gang vi kranglet, tok bilnøklene og stakk av. Ante aldri når han kom tilbake. Jeg gikk fra han tilslutt, for jeg orket ikke mer. Har nå en samboer som klamrer seg fast i meg å sier at jeg ikke må gå fra han, hver dag.

←

Nei jeg har sagt til han at skjer det en gang til,så går jeg!For denne usikkerheten gidder iallefall ikke jeg mer!Jeg har jo tross alt barn også å ta hensyn til

[Gjest Gjest]

Eks'en min truet med å gå fra meg så så si hver gang vi kranglet, tok bilnøklene og stakk av. Ante aldri når han kom tilbake. Jeg gikk fra han tilslutt, for jeg orket ikke mer. Har nå en samboer som klamrer seg fast i meg å sier at jeg ikke må gå fra han, hver dag.

←

Akkurat som om det er så mye bedre...*grøss*

Truer de med å gå, ja så la dem gå.

[Gjest vimselot]

Bare si at går du nå, så kommer du ikke tilbake igjen.

Men jeg ville helst sparka han rett ut, for han finner sikkert på noe annet hvis du setter foten på bremsen.

[Gjest Gjest]

Nå har han gjort det igjen! Pakket sakene og gått og etterpå ringt og grått for han er jo så glad i meg???

Hallo, har han psykiske problemer eller? Har prøvd å snakke med han om det men han sier bare at han vet ikke hvorfor han gjør det, men han gjør det bare i sinne og mener ikke ett brudd med det??

Whats the point? Når en fyr pakker sakene sine, indikerer ikke det ett brudd da? Når han drar i raseri?

[Gjest Mayamor]

Hadde ikke stusset lenger: det hadde vært slutt for godt.

[Gjest regine ii]

Når en fyr pakker sakene sine og drar - da indikerer det helt klart et brudd. Høres ut som fyren trenger profesjonell hjelp hvis han ikke forstår det, men tror at han bare kan gråte en skvett og så komme tilbake og alt er greit

Tror nok jeg ville forlangt at HAN gjorde noe med seg selv og SINE problemer, før jeg ville innlatt meg med han igjen - du kan vel ikke fortsette sånn?!? , og det ville jeg også forlangt at han gjorde noe med før jeg hadde orket å fortsette sånn.

[Gjest Gjest]

Når en fyr pakker sakene sine og drar - da indikerer det helt klart et brudd. Høres ut som fyren trenger profesjonell hjelp hvis han ikke forstår det, men tror at han bare kan gråte en skvett og så komme tilbake og alt er greit

Tror nok jeg ville forlangt at HAN gjorde noe med seg selv og SINE problemer, før jeg ville innlatt meg med han igjen - du kan vel ikke fortsette sånn?!? , og det ville jeg også forlangt at han gjorde noe med før jeg hadde orket å fortsette sånn.

←

Ja jeg lurer også på det og jegkan vel ikke ta han tilbake når dette skjer hele tiden? MEN hva skal jeg si da? At han må jobbe med dette før jeg eventuelt tar han tilbake? Har egentlig lyst å fortsette forholdet, men ikke når han er slik! Han slutter jo aldri med det! aarrghh!

[Gjest =tentacle=]

Ja jeg lurer også på det og jegkan vel ikke ta han tilbake når dette skjer hele tiden? MEN hva skal jeg si da? At han må jobbe med dette før jeg eventuelt tar han tilbake? Har egentlig lyst å fortsette forholdet, men ikke når han er slik! Han slutter jo aldri med det! aarrghh!

←

Slik det er nå, kan han "dumpe deg" så ofte han vil, uten at han merker at det får konsekvenser for ham selv eller hans muligheter til å fortsette forholdet.

Truer du med at du tar ham på alvor, og så slipper ham inn igjen etter en stund, forsterker du hans inntrykk av at det er trygt å dumpe deg uten å mene noe med det. Da lærer han at du også roper "Ulv, ulv!"

Du kan dumpe han tvert hvis du tror det ikke er håp om forbedring, kanskje er det det beste.

Alternativt kan du tenke på om det er noen konsekvenser du kan innføre for å "oppdra" (hvis du ikke heller vil gi opp og finne en som er ferdigoppdratt ).

F.eks, når han har marsjert ut i sinne, plukker du opp telefonen, ringer til hans nærmeste familie og venner, forteller at han har avsluttet forholdet, sier at det var hyggelig å bli kjent med dem, og takker for en fin tid.

Ikke sitt og vent på ham når han har slått opp, da du singel. Du kan date, flørte på byen osv.

Ha en karantenetid, slår han opp, får han ikke ha kontakt med deg på f.eks en måned.

Eksemplene er bare funnet på i farten, poenget er å la det gå opp for ham at forholdet ikke bare er under hans kontroll. Du er voksen, og det er helt frivillig for deg å være sammen med ham. Han må altså respektere deg, og legge bånd på seg også når han er sint. Det skal ikke være en selvfølge at veien tilbake alltid vil være åpen.

Jeg hadde nok dumpet ham kjapt selv, for jeg greier bare ikke å respektere folk som oppfører seg sånn. Kan derfor ikke hjelpe deg med erfaringer for å gjette hvor mye arbeid som ligger i å få han til å forstå at han må forandre seg på dette punktet, og om det er verdt det i forhold til å la fyren seile sin egen sjø og komme videre med eget liv nå.

Skjerm barna dine, sier han sånt foran dem, får han nøye seg med å treffe deg når de er hos barnevakt eller hos faren sin.

Lykke til uansett

Endret 16. april 2007 av =tentacle=

[Gjest Gjest]

Slik det er nå, kan han "dumpe deg" så ofte han vil, uten at han merker at det får konsekvenser for ham selv eller hans muligheter til å fortsette forholdet.

Truer du med at du tar ham på alvor, og så slipper ham inn igjen etter en stund, forsterker du hans inntrykk av at det er trygt å dumpe deg uten å mene noe med det. Da lærer han at du også roper "Ulv, ulv!"

Du kan dumpe han tvert hvis du tror det ikke er håp om forbedring, kanskje er det det beste.

Alternativt kan du tenke på om det er noen konsekvenser du kan innføre for å "oppdra" (hvis du ikke heller vil gi opp og finne en som er ferdigoppdratt  ).

F.eks, når han har marsjert ut i sinne, plukker du opp telefonen, ringer til hans nærmeste familie og venner, forteller at han har avsluttet forholdet, sier at det var hyggelig å bli kjent med dem, og takker for en fin tid.

Ikke sitt og vent på ham når han har slått opp, da du singel. Du kan date, flørte på byen osv.

Ha en karantenetid, slår han opp, får han ikke ha kontakt med deg på f.eks en måned.

Eksemplene er bare funnet på i farten, poenget er å la det gå opp for ham at forholdet ikke bare er under hans kontroll. Du er voksen, og det er helt frivillig for deg å være sammen med ham. Han må altså respektere deg, og legge bånd på seg også når han er sint. Det skal ikke være en selvfølge at veien tilbake alltid vil være åpen.

Jeg hadde nok dumpet ham kjapt selv, for jeg greier bare ikke å respektere folk som oppfører seg sånn. Kan derfor ikke hjelpe deg med erfaringer for å gjette hvor mye arbeid som ligger i å få han til å forstå at han må forandre seg på dette punktet, og om det er verdt det i forhold til å la fyren seile sin egen sjø og komme videre med eget liv nå.

Skjerm barna dine, sier han sånt foran dem, får han nøye seg med å treffe deg når de er hos barnevakt eller hos faren sin.

Lykke til uansett

←

Takk for det Skal snakke med han senere i dag, så får jeg iallefall si hva jeg mener om dette , vet ikke om jeg orker en slik runde til

[LaraCroft]

Her var det mange gode forslag til deg håper det ordner seg for deg, for dette er et slitsomt mareritt antar jeg, og hvertfall med tanke på barna dine.

Lykket til

[aline]

og uansett om du ønsker å fortsette forholdet, hold ungen uttafor!!!

gjør det helt klart at han IKKE kan oppføre seg slik og samtidig få ta del i ditt barns liv, så om han skal tilbake, så blir det kun som kjæreste ikke som samboer! og han får kun være sammen med deg når barnet ikke er sammen med dere og du altså må få barnevakt for å treffe ham.

en ting er at du lar ham ødelegge for deg, en annen ting er å la ham ødelegge for barnet ditt som faktisk ikke har noe det skulle sagt til eller fra i dette.

og ikke gi etter uansett, når du først finner ut hva du vil for deg og ditt barn, ikke gi etter for hans trygling.

[Gjest Gjest]

Jeg har snakket med han nå og jeg sa at jeg ikke orket dette mer. Det var ikke bra for barna mine og det skapte usikkerhet i forholdet. Jeg ville ikke leve lengre om det var sånn. Han sa at han aldri skulle gjøre det mer, men jeg sa at jeg ikke stolte på det! Jeg sa at jeg måtte tenke for vet ikke om jeg klarer å ha det sånn om han ikke holder det denne gangen heller!

Så nå ringer og smser han til meg, men jeg gir ikke etter nå iallefall!

Vet ikke hva jeg skal gjøre, men en ting er at dette må ta slutt!

Han har jo innsett det selv og at det er helt idiotisk av han å oppføre seg sånn, men enn om han ikke mener at han aldri skal gjøre det igjen?

Nei jeg må iallefall ha tenkepause. Takk for alle råd iallefall!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også en sånn kjæreste. Og da jeg sa fra til ham at jeg ikke kunne ha det sånn, med overopphetede krangler og stadige "brudd", så trodde han at jeg lekte samme leken som han, og at jeg ikke mente det alvorlig, men bare truet med å gjøre det slutt

Til slutt var alle følelsene mine borte, oppførselen hans fikk meg til å føle at jeg hadde en tenåring i huset i tillegg til barnet vårt, og at jeg var alenemor til to.

Nå, etter to-tre år, har han skjønt at det faktisk er slutt mellom oss, og at bruddet ikke bare er pressmiddel jeg har prøvd å bruke på ham.

Tentacle hadde noen gode råd, kanskje de kan funke?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også en sånn kjæreste. Og da jeg sa fra til ham at jeg ikke kunne ha det sånn, med overopphetede krangler og stadige "brudd", så trodde han at jeg lekte samme leken som han, og at jeg ikke mente det alvorlig, men bare truet med å gjøre det slutt 

Til slutt var alle følelsene mine borte, oppførselen hans fikk meg til å føle at jeg hadde en tenåring i huset i tillegg til barnet vårt, og at jeg var alenemor til to.

Nå, etter to-tre år, har han skjønt at det faktisk er slutt mellom oss, og at bruddet ikke bare er pressmiddel jeg har prøvd å bruke på ham.

Tentacle hadde noen gode råd, kanskje de kan funke?

←

Ja det er jo det da. Er jo også sånn at han tror vel at jeg tar han tilbake nå igjen, men han skal ialllefall få slite litt!

Ja de rådene kan være gode å ta med seg