Fra jobb til utdanning.

[Pearl]

Har nettopp fått permisjon fra jobben for å starte en 4 årig lærerutdanning til høsten. Jeg har 3 barn, hus lån og mann og jeg blir mer og mer vettskremt.

Følelsesmessig er det en berg og dalbane for tiden. Jeg er sikker på at dette er det riktige i det ene øyeblikket, men i neste holder jeg på å spy for jeg er redd jeg ikke vil klare det.

Jeg har tatt opp igjen fag de siste 2 årene for å forbedre karakterer og er ganske sliten av full, jobb, barn med masse aktiviteter, hus som krever sitt og mann som ikke er verdens beste på det huslige, pluss denne skolen.

Håper selvfølgelig at det vil bli bedre å bare ha skole å konse om, men jeg er så redd for at jeg rett og slett har gått lei. At stå på viljen ga seg rundt jul, at lufta har gått ut av positivitesballongen.

Noe som har erfaringer, som har følt noe lignende som kan oppmuntre litt, eller for den saks skyld fortelle litt om hvordan det vil bli som student??

[Hobgoblin]

Nå har ikke jeg lærerutdanning, men jeg har lang erfaring som student...

Du kan både glede deg, og grue deg! Studenttilværelsen gir deg muligheten til å strukturere egen hverdag i mye større grad enn når du er i jobb. Så lenge du gjør det du skal, er det ingen som spør om NÅR du gjør det... Men samtidig har du aldri fri: Skillet mellom arbeid og fritid viskes ut, og det kan føre til stress.

Men jeg synes det var fantastisk å være student - mye bedre enn arbeidslivet. Sukk...

[Gjest gjesta]

Jeg tror det er så enkelt som at det er vanlig å grue seg til forandringer, jeg. Og at man synes det er skummelt å vente på konsekvensene av valg man tar. Jeg tror ikke det er spesielt vanskelig å kombinere studier med familieliv, og tror du kommer til å trives

Endret 12. mars 2007 av liteteita