Har vi foreldre det med å se det vi vil

[c",)]

Jeg lurer rett og slett på om vi foreldre har det med å se det vi vil med hensyn til barna våre.

Jeg kan bruke min søsters datter som eksempel. Jenta er 18 år, hun var skoleflink og hadde klare planer for fremtiden. Hun skulle fullføre utdannelsen sin, få seg jobb og etablere seg før hun ville etablere seg med mann og barn. Hun var også veldig sosial og fsmiliær.

Plutselig slutter denne jenta på skolen etter 2. året på videregående. Hun drar til Oslo siden hun ikke vil råtne bort på det stedet hun kommer fra.

Hun blir forelsket i en mann på 32 år som er "tidligere" narkoman. De flytter sammen, og hverken han eller hun jobber. De lever på sosialen.

Vi synes alle at det er noe som skurrer her.

Min søster og min mor sender henne stadig mld, og da får de svar, men jeg vil gjerne høre stemmen hennes siden jeg tror at ikke alt er som det skal. Hun svarer aldri på tlf når jeg ringer, men sender noen ganger mld om at hun ikke hørte tlf, dusjet når jeg ringte eller var opptatt med andre ting.

Min søster som egentlig er en oppegående og våken person har dratt til Oslo for å møte datteren flere ganger. Jeg har også vært med 2 ganger, og vi har møtt datterens samboer. Det er ikke pent å si det, men samboeren er vel en type som jeg vil kalle en svigermor's mareritt. Ingen vil se sin datter med en sånn type. Jeg vet at man skal ikke være for raskt ute med å dømme noen, men man kan få en magefølelse av hvordan en person er, å denne mannen gir ingen god magefølelse.

Søstern min var nylig i Oslo igjen for å møte datteren, og når jeg spurte om hvordan tilstanden var, og om hvordan det så ut hjemme hos datteren og samboeren (det var en svinesti der den ene gangen vi var der) så sa min søster at hun ikke hadde vært hjemme hos dem. Hun ville ikke dit, så hun møtte datteren i byen.

Jeg mener at det er flere ting som får meg til å tro at det er narkotika med i bildet her, bl.a en episode som skjedde første gang hun var hjemme etter at hun dro til Oslo. Noe av det første hun gjør er å dra på fest med søskene sine. Der kolapser hun, å havner på sykehuset. Hun må pumpes, og hun har fått i seg noe som ikke er alkohol. Dette skjer kun med denne jenta, og ingen av de andre hun er sammen med.

En annen ting som får meg mistenksom er at noen ganger når jeg har ringt så har hun sendt meg mld om at jeg kan ringe henne dagen etter til et visst klokkeslett. Det får meg til å tro at hun er ruset når jeg ringer, og at hun kan planlegge å ikke være ruset når jeg da kan ringe.

Jeg tror at jenta bruker narkotika (selv om jeg ikke har bevis for det), mens det virker som om min søster og mor ikke vil innse eller tro det.

Dette ble en lang historie på det ene lille spørsmålet mitt

Har vi foreldre det med å se det vi vil, og det som er for vondt for oss, det "ser" vi ikke, selv om det er så opplagt at vi hadde sett det om det hadde vært andre det gjaldt enn barna våre?

[Gjest Tweek]

Jeg tror mange foreldre ikke ser det som skjer, men at de bare vil det beste.

Datteren som du forklarer her er akkurat som veninna mi før. Og moren prøvde masse, men likevel "så" hun ikke det som skjedde. Hun kunne ikke hjelpe fordi hun visste ikke hvordan og fordi hun ikke så alt som var der. Mange av dem vil heller ikke ha hjelp og motarbeider hele tiden, men trekker man seg litt unna og for øye på alt kan man komme nærmere og presse på så går det som oftes etter lang tid.

[Gjest Elastica]

Det høres ut som hun er midt oppi noe man ikke ønsker for sine barn. Jeg hadde nok prøvd å prate med foreldrene, og tilbudt hjelp med å få datteren ut av det miljøet hun vanker i. Man skal selvsagt ha respekt for en 18-årings meninger, men når det gjelder en så alvorlig ting som misbruk av narkotika (kanskje) er det verdt å bruke litt harde midler. Senere i livet vil nok ingen angre på det. Det vil man kanskje hvis man lot være. Lykke til.

[c",)]

Det er en veldig ubehagelig situasjon, og jeg/ vi er hele tiden urolig for jenta.

Man føler seg maktesløs for man har bare lyst til å dra å hente jenta, men det kan vi ikke siden hun er myndig. Vi har vært i Oslo og brukt mye av tiden på å snakke med henne, prøvd å få henne til å innse hvor ødeleggende det er å rote til livet sitt. Fortalt henne at det er mange "hjemme" som er glad i henne og savner henne. Vi har sagt at uansett hva som skjer og hva hun ev. har rotet seg borti så har hun mennesker som bryr seg mye om henne og alltid vil være der og hjelpe henne. Hun skal ikke være redd for å be om hjelp, og hun behøver ikke være redd for å komme hjem.

Vi er redd for å skyve henne bort fra oss ved å mase for mye, men samtidig kan vi ikke gå å se på at hun ødelegger livet sitt. Utrolig vanskelig situasjon dette her.

Min søster vet nok, men vil ikke se. Når hun drar til Oslo, avtaler hun med datteren først istedenfor å reise innover på overraskelsesbesøk - noe jeg mener at hun burde.

Første gang vi reiste til Oslo, kom vi overraskende. Datteren svarte ikke på våre tlf og mld før vi skreiv at vi var på vei til politiet for å melde henne savnet. På den tiden hadde hun ikke noe sted å bo, å jenta og kjæresten bodde midlertidig hos noen venner av kjæresten. Vi møtte derfor jenta i byen, å jeg satt å så etter henne. Når hun kom gående så kjente ikke jeg igjen jenta før hun prøvde å få min oppmerksomhet og smilte til meg. Hun så rett og slett sjuskete ut og virka sliten. Å dette er ei jente som alltid har vært veldig nøye på utseende sitt.

Jeg har ikke erfaringer på dette området, men har sagt til min søster at jeg er her og hun må bare si ifra.

Jeg får rote litt rundt på nettet og se om jeg finner noen sider for sånne tilfeller. Kanskje vi kan få litt informasjon derfra om hva vi kan gjøre og hvordan vi skal forholde oss.

[Gjest Eir]

Jeg får rote litt rundt på nettet og se om jeg finner noen sider for sånne tilfeller. Kanskje vi kan få litt informasjon derfra om hva vi kan gjøre og hvordan vi skal forholde oss.

←

Ta kontakt med LMS, Landsforeningen Mot Stoffmisbruk. Dette er en pårørendeorganisasjon, som drives av folk som selv er/har vært pårørende, og hvor man kan få råd fra dem, og utveksle erfaringer.

[c",)]

Ta kontakt med LMS, Landsforeningen Mot Stoffmisbruk. Dette er en pårørendeorganisasjon, som drives av folk som selv er/har vært pårørende, og hvor man kan få råd fra dem, og utveksle erfaringer.

←

Takk for tipset.

Har sett litt på siden, å der er det mange gode råd å få + linker til andre nettsider.