Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 11. mars 2007 #1 Skrevet 11. mars 2007 Hei! Har virkelig lagt gullegget igjen nå.... Har blitt tatt i å juge for samboeren min for tredje gang nå (vært sammen i et snaut år)... Bare vært små filleting hver gang, uten at det har noe å si... Hun ble utrolig skuffa og lei seg de forrige gangene, og slet lenge med å stole på meg igjen. Vi har det UTROLIG bra sammen ellers og jeg vet at jeg elsker henne over ALT annet og at hun føler (ihvertfall følte...) det samme, og aner ikke hva jeg skal gjøre om hun velger å gå fra meg. Jeg har selvfølgelig lagt meg så flat jeg kan, og unnskyldt meg etter beste evne, men siden dette er tredje gang skjønner jeg at det er vanskelig å tro på meg når jeg sier at det ikke skal skje mer... Skjønner ikke selv hvorfor jeg gjør det heller, hun betyr jo virkelig alt for meg og jeg hadde heller gått over brennende kull enn å såre henne... men allikevel gjør jeg altså dette... Hun sier at hun fortsatt vet hvor viktig hun er for meg, men at hun må få tid til å tenke på om jeg skal få en ny sjanse. dette skjedde i kveld, og nå har hun lagt seg på gjesterommet (jeg sa jeg godt kunne legge meg der). Kommer til å dra ut og se om jeg får tak i noen fine blomster på en eller annen bensinstasjon nå i natt, og kanskje vekke henne med frokost på sengen imorgen, men vet ikke om det kanskje kan gjøre vondt værre? Er bare desperat etter å få tilbake tilliten hos henne...
Amalie_85 Skrevet 11. mars 2007 #2 Skrevet 11. mars 2007 Vel, hadde jeg fått blomster og oppmerksomhet hadde jeg vel skjønt at det er anger hvertfall. Men folk er forskellig om de vil være i fred eller ikke. Du må lære deg å slutte å lyve da. lykke til
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2007 #3 Skrevet 11. mars 2007 Selvfølgelig må jeg slutte å juge... Det er ikke noe jeg heller vil. Jeg vet jo hvordan det sårer henne, og at jeg i det hele tatt kan tenke på å gjøre noe sånt skremmer meg... og nå har jeg altså gjort det for tredje gang... Hva skal det si om meg? Jeg vet jo forskjell på rett og galt og ser på meg selv som ganske oppegående ellers, så jeg fatter ikke hvordan jeg kan få meg til å gjøre det? Jeg er nok en tanke konfliktsky, men det sier seg jo selv at det er mye bedre med en krangel enn å miste den man har lyst til å dele resten av livet sitt med... men jeg er jo nødt til å slutte med det, bare så utrolig frustrerende at jeg får meg til å gjøre det gang på gang...
Amalie_85 Skrevet 11. mars 2007 #4 Skrevet 11. mars 2007 vet du hvorfor du lyver i det øyeblikket du lyver da?
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2007 #5 Skrevet 11. mars 2007 Det er nok fordi jeg gjerne vil gjøre alt riktig, og at det derfor er vanskelig å innrømme noe jeg vet vil skuffe henne / gjøre henne sint. I alle tilfellene har det vært små filleting, som i værste fall kunne ført til en bitteliten krangel, så det er jo helt mot sin hensikt.
Gjest Sativa Skrevet 11. mars 2007 #6 Skrevet 11. mars 2007 Hvis du lar vær å gjøre ting du vet vil såre / skuffe henne, så slipper du jo å juge. Ren samvittighet er digg!
Amalie_85 Skrevet 11. mars 2007 #7 Skrevet 11. mars 2007 eller si det med en gang og la henne ha sin utblåsning der og da. for det blir bare værre når det innhenter deg på denne måten som det har gjort nå
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2007 #8 Skrevet 11. mars 2007 Ja, tro meg det vet jeg veldig godt... Jeg angrer jo selvfølgelig noe helt jævlig, og hadde heller tatt mange utblåsninger enn å forårsake dette...
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2007 #9 Skrevet 11. mars 2007 Det er jo selvfølgelig åpenbart det beste, men det hender jo dessverre at man får gjort ting man helst ikke skulle gjort. Kan være mange grunner til det... misforståelser f.eks... og jeg har overhodet ingenting å skjule ovenfor henne, hun får f,eks lese alt av msn/sms-meldinger om hun har lyst til det...
Solskinnsbolla Skrevet 12. mars 2007 #11 Skrevet 12. mars 2007 Hei! Har virkelig lagt gullegget igjen nå.... Har blitt tatt i å juge for samboeren min for tredje gang nå (vært sammen i et snaut år)... Bare vært små filleting hver gang, uten at det har noe å si... Hun ble utrolig skuffa og lei seg de forrige gangene, og slet lenge med å stole på meg igjen. Vi har det UTROLIG bra sammen ellers og jeg vet at jeg elsker henne over ALT annet og at hun føler (ihvertfall følte...) det samme, og aner ikke hva jeg skal gjøre om hun velger å gå fra meg. Jeg har selvfølgelig lagt meg så flat jeg kan, og unnskyldt meg etter beste evne, men siden dette er tredje gang skjønner jeg at det er vanskelig å tro på meg når jeg sier at det ikke skal skje mer... Skjønner ikke selv hvorfor jeg gjør det heller, hun betyr jo virkelig alt for meg og jeg hadde heller gått over brennende kull enn å såre henne... men allikevel gjør jeg altså dette... Hun sier at hun fortsatt vet hvor viktig hun er for meg, men at hun må få tid til å tenke på om jeg skal få en ny sjanse. dette skjedde i kveld, og nå har hun lagt seg på gjesterommet (jeg sa jeg godt kunne legge meg der). Kommer til å dra ut og se om jeg får tak i noen fine blomster på en eller annen bensinstasjon nå i natt, og kanskje vekke henne med frokost på sengen imorgen, men vet ikke om det kanskje kan gjøre vondt værre? Er bare desperat etter å få tilbake tilliten hos henne... ← mannfolk som "har det i kjeften" men ikke i handling, klarer ikke JEG å være sammen med... det er forskjellen på en moden og en umoden mann! en moden mann gjør det han sier og sier det han gjør!! dette er veldig viktig i alle forhold. det hjelper lite at du sier at du vil gå på glødende kull og ofre alt og blablabla, når du ikke gjør det!! du må moderere deg selv! vær ærlig med deg selv, vær ærlig mot henne. hvem trenger du å imponere egentlig?
Gjest niomi Skrevet 12. mars 2007 #12 Skrevet 12. mars 2007 mannfolk som "har det i kjeften" men ikke i handling, klarer ikke JEG å være sammen med... det er forskjellen på en moden og en umoden mann! en moden mann gjør det han sier og sier det han gjør!! dette er veldig viktig i alle forhold. det hjelper lite at du sier at du vil gå på glødende kull og ofre alt og blablabla, når du ikke gjør det!! du må moderere deg selv! vær ærlig med deg selv, vær ærlig mot henne. hvem trenger du å imponere egentlig? ← La hun være litt i fred du. ← Enig med disse to talerne. Hadde du vært min kjæreste ville blomster, gaver, oder og gudene vet hva bare gjort ting enda verre. La hun være i fred, og dersom hun bestemmer seg for å gi deg en sjanse til er du heldig. Og slutt og ljuge!
Gjest Mamelkat Skrevet 24. oktober 2012 #13 Skrevet 24. oktober 2012 Hvordan gikk det? Jeg har nettopp blitt løyet for av min egen samboer, og kjenner at tilliten har fått seg en knekk. At han løy om en filleting - over tid - gjør det bare verre, for da tenker jeg at terskelen for å lyve om alvorligere ting er veldig lav... Ble du tilgitt?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå