Folk som facineres av døden

[Gjest Corto Maltese]

Jeg har merket meg at mange finner det skremmende at det går ann og facineres av døden ?..Vil dere her inne kalle en person som facineres av døden for gal ?

Eller er det bare en person som en litt unormalt syn på døden en hva man burde ha i den vestelige kulturen hvor døden er et tabu ?

[Amalie_85]

ville vel verken sagt gal eller unormal, men anderledes fra meg.

[Gjest Corto Maltese]

hvorfor det egentlig ?

[Gjest Corto Maltese]

Fordi hver ting til sin tid, kanskje.

Hvis en 80-åring tenkte mye på døden, så hadde jeg syntes det var helt naturlig. Hvis en 20-åring, etter eget utsagt, var "fascinert av døden", så burde vedkommende etter min mening få seg en jævla hobby. Beklager hvis det er støtende, men jeg synes det blir ualminnelig poengløst å fråtse i død og lidelse så lenge man er et ungt og friskt menneske.

←

nei støttende er det ikke...men jeg er i 20 årene og er facinert av døden...men jeg har sikkert 10-20 hobbyer som jeg driver på med skal jeg da finne meg en ny hobby ?

[Gjest gjesta]

Jeg synes ikke det er noe galt i å være litt opptatt av eller bevisst på døden eller at man er dødelig. Jeg kjenner unge folk som har dødd eller hatt alvorlig sykdom, så det er ikke så dumt å prøve å forholde seg til at man ikke vet hvor lang tid man har. Samtidig synes jeg det er veldig rart å være "fascinert" av døden. Får assosiasjoner til fjortisgothere, emo-kids o.l som i grunn bare leter etter en god nok begrunnelse for å være sytete og negative.

Det å være bevisst at man er dødelig, og kanskje gjøre det beste ut av livet sitt på grunn av dette, har i mine øyne ingenting til felles med negativitet. Så fjortiser, gå og tørk snørr og bort med lommekniven

[Ms.Marple]

Jeg er ikke sikker på hva du legger i ordene "fascineres av døden."

Betyr det at du er nysgjerrig på hva som skjer i det man forlater dette livet, eller mener du fascinert i den forstand at du tiltrekkes av det dystre og morbide aspektet ved døden ?

[Gjest Corto Maltese]

Jeg er ikke sikker på hva du legger i ordene "fascineres av døden."

Betyr det at du er nysgjerrig på hva som skjer i det man forlater dette livet, eller mener du fascinert i den forstand at du tiltrekkes av det dystre og morbide aspektet ved døden ?

←

Det er det mystiske ved døden jeg finner facinerende. Det som er etter dette livet. Men jeg går ikke rundt og tenker på det helle tiden

[Gjest Kaffomann]

Fordi hver ting til sin tid, kanskje.

Hvis en 80-åring tenkte mye på døden, så hadde jeg syntes det var helt naturlig. Hvis en 20-åring, etter eget utsagt, var "fascinert av døden", så burde vedkommende etter min mening få seg en jævla hobby. Beklager hvis det er støtende, men jeg synes det blir ualminnelig poengløst å fråtse i død og lidelse så lenge man er et ungt og friskt menneske.

←

Vel vi har forskjellige interesser. Noen synes det er spesielt å fascineres av døden, andre synes det er rart at noen gidder å ha KG og moderering som hobby.

[Sluagh]

Jeg syns ikke folk som er fascinert av døden er gærne. Da er jeg gæren selv. Jeg er ikke fascinert av det morbide i det, men mer nysgjerrig. Ikke i den grad at jeg ønsker å ta livet mitt for å finne ut av det fortest mulig, det er for meg absurd. Mitt største yrkes-ønske var å bli patolog/rettsmedisiner. At jeg ikke ble det skyldes vel at jeg ikke er sterk i de fagene jeg måtte være det, dessverre.

Vanskelig å forklare det her uten å høres fullstendig tullerusk ut...

[Gjest Eir]

Fordi hver ting til sin tid, kanskje.

Hvis en 80-åring tenkte mye på døden, så hadde jeg syntes det var helt naturlig. Hvis en 20-åring, etter eget utsagt, var "fascinert av døden", så burde vedkommende etter min mening få seg en jævla hobby. Beklager hvis det er støtende, men jeg synes det blir ualminnelig poengløst å fråtse i død og lidelse så lenge man er et ungt og friskt menneske.

←

Jeg synes alder er nokså irrelevant i sammenhengen, vi kan alle dø i morgen. Jeg synes det er en fordel at man er klar over sin egen dødelighet, uansett alder.

Da foretrekker jeg å vurdere dette utifra hvordan fascinasjonen utarter seg.

[Gjest gjesta]

Vel vi har forskjellige interesser. Noen synes det er spesielt å fascineres av døden, andre synes det er rart at noen gidder å ha KG og moderering som hobby.

←

Jeg skjønner ikke spørsmålet :klø:

[Gjest Kaffomann]

Ikke jeg heller. Hvor er spørsmålet?

[Gjest Corto Maltese]

men det kan godt hende jeg bare mistolket trådstarter.

←

det er nøyaktig hva du gjør

[Tabris]

Jeg synes det er flott om man reflekterer over døden i ung alder, spesielt siden vi lever i et samfunn som fremmedgjør døden veldig.

Døden er en helt naturlig ting, og jo større sjanse for å akseptere den, jo bedre.

[Gjest Eir]

Formuleringen "fascinert av" gir meg derimot assosiasjoner til en litt overdreven interesse, gjerne av typen fjortis-wannab-okkult eller lignende- men det kan godt hende jeg bare mistolket trådstarter.

←

Og den måten å være fascinert på synes jeg hadde vært like ille om 80-åring var sånn, som om en 20-åring var det...

[Ms.Marple]

Det er det mystiske ved døden jeg finner facinerende. Det som er etter dette livet. Men jeg går ikke rundt og tenker på det helle tiden

←

Da skjønner jeg deg bedre, jeg misforstod nok litt i og med at du brukte ordet "fascinerende".

Jeg får assosiasjoner til dyrking av det mørke og dystre, selvskading og å nærme seg det suicidale når man bruker døden og ordet fascinerende i samme setning.

Når vi nå har fått klarhet i hva du legger i det, så syns jeg ikke man er gal (men heller helt normal) når man gjør seg tanker om hva døden er og hvordan det kommer til å bli.

Døden er ukjent og dermed er det helt naturlig å reflektere over at livet slik vi lever det i dag ikke er for evig og alltid.

[Gjest Bellatrix]

At man reflekterer over døden ser jeg ikke noe galt med, men når folk blir veldig opptatt av døden tenker jeg enten at de er suicidale eller, som flere har sagt, at de er gother-wannebe-deprimerte.