Ting som ikke taler til min fordel ovenfor kvinner

[Cognizance]

Det begynner nå etterhvert å demre for meg at visse typer informasjon om meg selv er det best å være tilbakeholden ovenfor single kvinner i min egen alder:

- Jeg har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

- Jeg går på minstetrygd og er fattig

- Jeg bor på hybel i leiligheten til søstra mi

- Jeg er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

- Jeg har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

I en alder av 32 gjør disse tingene at jeg - - skiller meg litt ut.

Bortsett fra dette er jeg langt på vei drømmemannen for veldig mange kvinner.

På den ene siden så tenker jeg at jeg kansje kaster bort mye tid hvis jeg ikke forteller om tingenes tilstand tidlig, for hvis de stikker, kan de liksågodt stikke med en gang. Men på en annen side så kan det være lurt av meg å få presentere sidene med meg selv som mest sannsynlig trekker i positiv retning, før jeg sier noe som kan trekke ned.

[Gjest StockDama]

vel, folk viker sjeldnere unna fra noen de kjenner enn en totalt fremmed.

vent litt med å fortelle det, helst ikke på første date.

[Gjest Pax]

Jeg kan også si at jeg er drømmedama for veldig mange menn, bortsett fra...

Så lenge tilstanden din er midlertidig, synes jeg heller drømmemann-påstanden hørtes ut som et større minus enn det andre du listet opp. Fordi jeg tror ikke på drømmemannen, men på "rett person til rett person". Men nå henger jeg meg kanskje opp i detaljer.

[Badlands]

- Jeg har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

- Jeg går på minstetrygd og er fattig

- Jeg bor på hybel i leiligheten til søstra mi

- Jeg er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

- Jeg har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

←

Sjølv kan eg vere veldig lite tolerant - i teorien. Før eg får kjensler for nokon.

Når eg derimot blir betatt av nokon, utan at eg veit så mykje om han, ville saka vere heilt annleis. Dersom han eg går og er litt avstandsforelska i for tida viser seg å bu hjå familie, eller aldri ha hatt kjæreste / samleie, ville eg ikkje hatt problemer med det. Eg ville kanskje trudd at EG kunne vere den som kunne ha endra mannens liv til det betre, kanskje ville personen bli meir lykkeleg, og få mindre psykiske problemer, dersom han blir saman med MEG, etc etc. (kanskje urealistisk, men kven tenkjer vel klart når ein er forelska?)

Det einaste av dette som eg ville hatt store problemar med, er det med biseksualitet. Dette ville for meg vere ein stor trussel mot forhaldet vårt, og gjere meg utrygg, for dette er noko eg ikkje heilt forstår, og konsekvensane av dette er altså vanskeleg for meg å spå.

Altså ville eg vente litt, det er ikkje naudsynt å seie alt dette ved første møte. Men det er slett ikkje håplaust!

[Gjest Heloise]

I en alder av 32 gjør disse tingene at jeg - - skiller meg litt ut.

Bortsett fra dette er jeg langt på vei drømmemannen for veldig mange kvinner.

På den ene siden så tenker jeg at jeg kansje kaster bort mye tid hvis jeg ikke forteller om tingenes tilstand tidlig, for hvis de stikker, kan de liksågodt stikke med en gang. Men på en annen side så kan det være lurt av meg å få presentere sidene med meg selv som mest sannsynlig trekker i positiv retning, før jeg sier noe som kan trekke ned.

←

Jeg skjønner godt hvis du er engstelig for å være helt åpen og ærlig med det samme, hadde nok jeg også vært. Men hvis jeg hadde møtt deg, og du hadde fortalt meg alt dette tidlig/om min kjæreste hadde presentert denne listen for meg så hadde mine reaksjoner vært ;

- har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

: Kommer ann på problemene, men det er ikke noe grunnlag for å løpe sin vei. (har kjæreste med psyk.prob.)

- går på minstetrygd og er fattig

: Javel, Det går det ann å ordne. Heller ingen grunn til å flykte. (Eksen min hadde trygd, og det var ikke stort..)

- bor på hybel i leiligheten til søstra mi

: Ok.

- er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

: Ikke noe problem bortsett fra enda flere man kan miste kjæresten sin til

- har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

: Eneske skumle her er at man kanskje vil utforske mer etterhvert?

Nå er jeg riktig nok litt yngre enn deg, men er nok mange kvinner på din alder som ikke slår for hardt ned på dette heller.... eller?

Lykke til da! Og etter min mening varer ærlighet lengst.

- Hel.

[regine]

Det er vel aldri noe voldsomt bra sjakktrekk i forb. m sjekking å legge ut om alle sine dårlige sider på første date. for det første fordi det - nærmest selvsagt - får den andre til å bli uinteressert, og for det andre fordi det ikke er spesielt sjarmerende med folk som kun snakker om seg selv. Og iallfall IKKE om det kun er negative ting.

Det er iallfall min erfaring.

Det betyr ikke at man skal fortie ting, men alt til sin tid.

[Gjest =tentacle=]

Fortell det så sent at de begynner å bli kjent med deg, men ikke så sent at du har begynt å måtte lyve for å skjule problemene etterhvert som du får nærgående spørsmål.

Hvis du er eller kan komme i et opplegg for å redusere hvordan din psykiske lidelse påvirker livet ditt, er det bra. Å kunne ha en jobb er også bra, hvis du blir så bra at du kan prøve ut litt igjen. Det trenger ikke være noe du kan bli rik av eller fulltid, men noen blir litt skremt for hvordan det blir på fritiden hvis du ikke kan være i noen jobb.

Biseksualitet er ikke et poeng å flashe, med mindre du finner en veldig tolerant dame. Men det er nok noe du bør prøve å finne ut av for deg selv.

Iflg sidene her møter du selv kvinner med ganske heavy overflatiske krav. Det bør du jobbe med. Spesielt siden du har problemer, trenger du en med solide verdier som har opplevd en del selv, ikke et glansbilde.

[Merneith]

- Jeg har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

Psykiske problemer kan være så mangt. For meg ville det vært at stor betydning å vite hva slags problemer det dreier seg om. Og minst like viktig, hva slags behandling du får mot disse problemene. Jeg ville aldri blitt involvert i noen som anerkjente psykiske problemer uten å gjøre noe med dem. Dette ville jeg likt å høre om relativt tidlig, men ikke for tidlig.

- Jeg går på minstetrygd og er fattig

Jeg kan ikke annet enn å tro at dette temaet kommer opp i løpet av de første samtalene. Ihvert fall minstetrygd-delen (=hva jobber du med). At du er fattig er det ingen grunn til å fortelle om, ikke på lenge. Hvorvidt du arbeider aktivt med å komme i jobb ville vært av stor betydning.

- Jeg bor på hybel i leiligheten til søstra mi

Også et tema som ofte kommer opp tdlig.

- Jeg er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

Så lenge du er forelsket i personen og vil være trofast mot henne/han, så er det neppe så relevant informasjon i starten.

- Jeg har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

Etter min erfaring så vil man etterhvert snakke om tidligere forhold. Bare vær ærlig.

Generelt synes jeg ikke man har så mye å tape på å være ærlig i starten. Det vil jo uansett komme frem etterhvert, og da slipper begge å kaste bort tid hvis denne informasjonen viser seg å være uforenlig med forhold.

[Fønix]

Enig i at du ikke nødvendigvis bør fokusere så voldsomt på det du oppfatter som ufordelaktige sider ved deg selv helt i starten.

Det har nok sammenheng med at jeg ikke ikke synes at oppramsing av gode og dårlige egenskaper er en spesielt god måte å presentere seg selv på. En del mennesker låter som en bruktbilannonse når de skal presentere seg. Da har jeg en tendens til å miste interessen ganske raskt, uansett hvor fine skinnsetene er og hvor mange ekstra vinterdekk man kan forvente å få med på kjøpet.

Tilsvarende synes jeg det er ganske turn-off med folk som utsetter meg for noe som mest minner om et jobbintervju, mens de sitter og krysser av på kravslista si.

Jeg liker å bli kjent med folk og foretrekker at de demonstrerer sine gode egenskaper fremfor å fortelle meg om dem. Den jenta jeg faller for, er hun som jeg blir sittende å snakke hele natta med. Hun som fanger min interesse, får meg til å le, får meg til å trives i hennes selskap og viser at hun trives i mitt. Klarer hun dette, er mye gjort. Hvis ikke, er det ett fett hvor mange millioner hun har banken, hvor fine pupper hun har, hvor mange mastergrader hun har oppnådd eller hvor fremragende hun er til å lage kjøttkaker.

Jeg vil derfor anbefale deg å ikke være så alt for opptatt av disse forskjellige egenskapene ved deg selv, men heller fokusere på å hygge deg med dama. Min forrige drømmedame hadde mange av de kjennetegnene som du betegner som ufordelaktige. Men jeg trivdes bedre i hennes selskap enn jeg har gjort med noen andre. Det holdt i massevis for meg.

[Cognizance]

Jeg vil derfor anbefale deg å ikke være så alt for opptatt av disse forskjellige egenskapene ved deg selv, men heller fokusere på å hygge deg med dama.

←

Hmm ja godt poeng.

Takk for innspill alle sammen.

[Gjest vimselot]

Du må hygge deg med dama ja og ikke fokusere på at du aldri har hatt sex. Enkelt ja? Nei. Det er dessverre ikke enkelt.

Hvorfor sjekker du ikke bare en dame du ikke er interessert i ute på byen og får litt erfaring?

Eller kjøper en dame. Du trenger ikke ha sex med henne, men til henne kan du fortelle at du er uerfaren (jeg har lest for mye stomperud) og hun vil forstå...

Jeg er selvsagt i mot salg av kvinner, men noen kvinner velger det og liker det, og vil bli veldig glade hvis de møter en sympatisk mann (jeg har aldri solgt meg, men jeg kjenner noen, ja...)

Både menn og kvinner som har solgt sex. Det er en annen form for ekteskap i enkelte kretser, og ikke mindre verd. Jeg vil ikke sette meg til doms, for det gjør andre om de vil, og jeg bryr meg lite.

Men jeg har mistet en god kamerat, som tok selvmord da han var 25 år. Han hadde aldri hatt sex. Det er mulig noen hadde gjort overgrep mot han, det rakk jeg aldri å spørre om for jeg var bare 18 da.

Han var ikke homofil. Det rakk jeg å spørre om...

Jeg har egentlig ikke noen råd, men skulle gjerne hatt det. Utseendet til menn teller i alle fall mindre enn utseendet til damer, hvis det er noen trøst.

Du må tenke, at du ønsker deg en dame, og vips så er hun der...

(Det er faktisk sant, du må skape deg og utstråle selvtilltit...og at alt du ønsker her i livet, har du, men du vil være fri fra plagsomme damer...)

Det funker.

Trust me.

[Dixie]

Jeg kan vel bare snakke for min egen del, og desverre er jeg såpass overfladisk at jeg hadde mistet interessen i det du fortalte at du gikk på trygd... Vil tro at det var noe som ville kommet frem ganske fort, da jobb og utdannelse er typisk tema som dukker opp på ett veldig tidlig stadie. Det samme at du bor på hybel hos søsteren din, som i mine øyne ikke klinger så positivt... Sorry, er materalistisk!!

At du har psykiske problemer er nok ikke ett så stor hinder, kommer selfølgelig ann på hva slags problemer og hva du gjorde for å bli frisk.

Har aldri datet en kar som er biseksuell (i allefall ikke som har sagt det til meg eller noe). Jeg liker å tro at jeg har ett åpent sinn rundt sånne ting, men helt ærlig aner jeg ikke. Synes uansett ikke det er noe å trekke frem i begynnelsen, sørlig når du faktisk ikke har noe erfaring med den siden heller...

At du aldri har hatt kjæreste eller hat sex er ikke så farlig, så legne du har litt sosiale antenner og kan ta hint. Både om hvordan "være" en kjæreste og hva som er godt seksuelt...

Lykke til

[Gjest care]

Det begynner nå etterhvert å demre for meg at visse typer informasjon om meg selv er det best å være tilbakeholden ovenfor single kvinner i min egen alder:

- Jeg har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

- Jeg går på minstetrygd og er fattig

- Jeg bor på hybel i leiligheten til søstra mi

- Jeg er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

- Jeg har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

Du har fått mange gode råd her. Jeg vil bare si at jeg ville satt pris må ærlighet fra starten av. Vondt er det for partner når opplysninger holdes tilbake. Men alt med måte, du forteller jo ikke dette på første date. Men når forholdet begynner å bli alvorlig så ville jeg ha satt pris på at man f.eks fortalte at man stevde på psyken. Også opplysningen om at du er bisseksuell er av betynding for et langvaring forhold. Tenk deg selv hvordan det ville vært å bli ført bak lyset?

Forøvrig så tror jeg det finnes noen der ute for deg.

Lykke til.

[Gjest MITO!]

At du er jomfru er det ingen vits i å fortelle. Ikke heller at du har psykiske problemer.

Slike ting vil ØDELEGGE dine sjanser til et seksuelt forhold til kvinner. Du vil i beste fall ende opp i vennebåsen.

[Cognizance]

Av hensyn til min personlige integritet har jeg kommet fram til at jeg skal drite i alle mulige taktiske hensyn til når jeg skal fortelle ting og hva jeg skal fortelle. Ikke at jeg skal plumpe ut med hele lista over umiddelbart, men at jeg sier ting når jeg selv synes det passer.

Om jeg så skremmer vekk folk - deres tap. Heller singel enn uten ryggrad!

[Gjest =tentacle=]

Av hensyn til min personlige integritet har jeg kommet fram til at jeg skal drite i alle mulige taktiske hensyn til når jeg skal fortelle ting og hva jeg skal fortelle. Ikke at jeg skal plumpe ut med hele lista over umiddelbart, men at jeg sier ting når jeg selv synes det passer.

Om jeg så skremmer vekk folk - deres tap. Heller singel enn uten ryggrad!

←

Det er vel også ditt tap hvis du skremmer vekk alle?

Ryggrad er vel ikke å slenge alle minuspunkter i fleisen på potensielle med en gang. Klart de må få sjansen til å se dine gode sider og oppleve litt kjemi før de må ta stilling til nedsider? Ingen er perfekte, men vi tillater folk "tabbekvoter" ut fra hvor godt vi liker dem, og da bør de se nedsidene som en del av et større bilde.

Når du selv synes det passer, høres bra ut. Det kan gjerne sies der det passer naturlig inn i en samtale, og ikke tas opp som noe ekstraordinært.

[cand.intet]

Hvis jeg hadde fått lista presentert for meg slik på en første date ville det antakelig ikke blitt flere. Men samtidig ville jeg følt meg lurt senere hvis du hadde gitt deg ut for å være en annen person/ i en annen situasjon enn det du er.

Jeg vil råde deg til å komme med noen hint om situasjonen din, kanskje gjøre den litt mystisk. Du har slitt med psykiske problemer, sier du. Kan du ikke si noe i retning av at du har en tendens til å ”tenke for mye”, ”gå for dypt inn i ting”, evt at du ”gikk på en smell”? Og legge til at dette har skapt en del problemer for deg. Hvis hun spør hvilke problemer, kan du si at du ikke føler deg helt komfortabel med å fortelle utfyllende om det, fordi du ikke kjenner henne så godt ennå. Du bør også fortelle litt om hvordan du jobber med deg selv for å komme ut av situasjonen. Men alt med måte- pass på å ikke bli sittende og legge ut om deg og ditt i det uendelige. Se etter signaler fra henne, synes hun fortsatt at det du forteller er interessant, eller er det på tide å skifte tema?

Akkurat det at du ikke har en jobb tror jeg som noen sa vil komme fort fram, men det må du linke til de personlige problemene dine. Fortell om hva du har gjort tidligere, hva du evt. har planer om å gjøre, og når. Evner, interesser. Hele poenget er å virke reflektert og interessant, få henne til å få lyst til å finne ut mer om deg.

Til slutt regner jeg med at det er en selvfølge for deg å vise interesse for hennes person også.

[Anglofil]

Det begynner nå etterhvert å demre for meg at visse typer informasjon om meg selv er det best å være tilbakeholden ovenfor single kvinner i min egen alder:

- Jeg har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

- Jeg går på minstetrygd og er fattig

- Jeg bor på hybel i leiligheten til søstra mi

- Jeg er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

- Jeg har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

I en alder av 32 gjør disse tingene at jeg - - skiller meg litt ut.

Bortsett fra dette er jeg langt på vei drømmemannen for veldig mange kvinner.

På den ene siden så tenker jeg at jeg kansje kaster bort mye tid hvis jeg ikke forteller om tingenes tilstand tidlig, for hvis de stikker, kan de liksågodt stikke med en gang. Men på en annen side så kan det være lurt av meg å få presentere sidene med meg selv som mest sannsynlig trekker i positiv retning, før jeg sier noe som kan trekke ned.

←

Personlig ville jeg ikke sett negativt på noe av det du har listet opp over. Jeg ville blitt mer såret om en person jeg var glad i, ikke fortalte noe om dette, enn hvis han gjorde det. Jeg ville sett på det som om at personen ikke kunne stole på meg. Jeg hadde faktisk blitt smigret og glad over å få høre om det, for det viser at personen stoler på meg. Hvis jeg virkelig var glad i en person med det som er listet opp, så hadde det ikke spilt noen rolle. Det hadde såfall bare gjort mine følelser sterkere for personen.

Jeg er selv oppvokst nært innpå en person, nærerme bestemt min tante, som alltid har hatt sterke psykiske problemer. Hele livet har jeg vært vant til en tante som er schizofren, manisk depressiv, har spiseforstyrrelser osv. Vi har hatt henne boende hjemme hos oss og er ganske vant til det. Jeg innrømmer at det har vært slitsomt, men jeg er ikke mindre glad i min tante for det. Til og meg jeg har slitt psykisk, spesielt etter mange års mobbing. Jeg antar jeg gjør det litt enda. Jeg kan ikke påberope meg stor kjennskap innenfor dette, men jeg vet hvordan det er å leve med personer som har i større eller mindre grad psykiske problemer. Det har vært vondt, men det har lært meg mye.

At du går på minstetrygd og er fattig er heller ikke noe minus i seg selv. Jeg tviler på at det er en ønsket situasjon fra din side og jeg vil uansett, hvis du var min kjæreste, ikke være mindre glad i deg for det.

Du skriver at du bor i hybelleiligheten til søstra di, og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg bor selv fremdeles hjemme hos mine foreldre. Vi har alle våre grunner til det, ser ikke noe negativt i det.

Du er biseksuell, javel? For meg spiller det absolutt ingen rolle. Er jeg så heldig en gang å bl elsket av en person, og han var bisekseksuell, vel, det hadde ikke spilt noen rolle. Har selv venner som er det, og synes det er helt ok. Det er uansett ikke noe jeg har noe med.

Når det gjelder dette med kjæreste eller samleie - vel, jeg har aldri hatt det jeg heller. Synes ikke det er akkurat noe å skryte av jeg heller, men samtidig så ser jeg ikke noe negativt i det. Det viser bare at du ikke gir deg hen til alle og enhver, noe jeg synes er veldig bra. Nå har ikke jeg akkurat fått mange tilbud, men jeg ar faktisk fått ett, og da stoppet jeg - rett og slett fordi jeg ikke var glad i personen. Det ble helt feil. Det må føles riktig. Det er din kropp og du bestemmer hva som er riktig for deg. Og det respekterer jeg deg for.

Ok, du er 32 år, men for meg er egentlig bare litt stilig. Jeg kan godt være uenig i deg om en god del ting - men akkurat det står det respekt av.

Edit: mye skrivefeil her ja. *sukk*

Mvh Yvonne

Endret 5. april 2007 av yvonne

[Gjest Nemlig]

Yvonne of Cognizance må jo være skapt for hverandre, og aldersforskjellen trenger jo ikke være noen hindring. Send hverandre pm, da vel!!

[Eventyr]

Det begynner nå etterhvert å demre for meg at visse typer informasjon om meg selv er det best å være tilbakeholden ovenfor single kvinner i min egen alder:

- Jeg har psykiske problemer og har slitt med det i tre år

- Jeg går på minstetrygd og er fattig

- Jeg bor på hybel i leiligheten til søstra mi

- Jeg er biseksuell (tror jeg ihvertfall)

- Jeg har aldri hatt kjæreste eller hatt samleie

I en alder av 32 gjør disse tingene at jeg - - skiller meg litt ut.

Bortsett fra dette er jeg langt på vei drømmemannen for veldig mange kvinner.

På den ene siden så tenker jeg at jeg kansje kaster bort mye tid hvis jeg ikke forteller om tingenes tilstand tidlig, for hvis de stikker, kan de liksågodt stikke med en gang. Men på en annen side så kan det være lurt av meg å få presentere sidene med meg selv som mest sannsynlig trekker i positiv retning, før jeg sier noe som kan trekke ned.

←

Hva slags psykiske problemer?

Jeg tror ikke på psykiske problemer, alt er bare assosiasjoner til ditt og datt, noen ganger har man rare assosiasjoner til forskjellige ting og man får diagnosen psykisk syk.

Kjære mann, les litt på NLP, f.eks. Richard Bandler, evt Anthony Robbins.

Du går på mistetrygd kun fordi du ikke vet hvordan eller om det er mulig for akkurat deg å komme deg videre.

Mitt tips, slutt å tenk, bare gjør ting som er bra for deg og livet ditt. Koble ut følelsene dine og gjør de tingene som tar deg med videre til det neste steget.

Hvis du ikke vet hvor du skal begynne: finn ut hvordan du laster ned bit torrents, last ned Anthony Robbins med "get the edge" på mp3, hør på denne minst 3 ganger, da burde du ha et clue om hvordan du skal begynne.

Så fort du har fått deg jobb med bedre lønn kan du begynne å titte etter et bedre sted å bo.

Slutt å tenk på at det må være så forbanna stort eller fancy, det har ingenting å si nå, bare skaff deg din egen lille bopel et eller annet sted.

Leie, kjøpe whatever.

Det at du er biseksuell har ingenting å si. Utforsk det, kvitt deg med seksuelle fordommer.

Det er ikke noe galt i å være homofil om du tenker det, det er bare noen mennesker som er homofobe og redde som ikke liker at man dytter homofili opp i trynet deres.

Men de aller færreste jenter bryr seg ikke om du er bifil, de er bifile selv. Hvor mange jenter kysser ikke venninnen sin på munnen?

Det at du aldri har hatt samleie er nok din største interne utfordring, for før man har hatt sex tror man at det er en stoooor ting, når man har hatt masse sex så er man avslappet til det.

Du kan gjøre det enkelt for deg selv, stikk til brasil, bare det at du er norsk gjør deg eksepsjonelt tiltrekkende der nede og du kommer til å få så mye fitte at du drukner.

Jeg sier ikke bruk og kast eller at du skal være ufin mot jentene der nede, jeg sier bare at det er ekstremt mye letter å få seg noe der.

Plutselig har du hatt sex med kanskje 10 jenter og da er du mer avslappet til det og kan begynne å titte etter kjæreste her hjemme.

Helt til slutt, du har bare de problemene du velger å ta del i. Du kan slutte med det eller fortsette med det, ditt valg.