Hvem ville det vert vondest å miste:

[white feather]

Huff, jeg vet dette er et grusomt spørsmål å ta stilling til, men sånn rent hypotetisk...?

Vi satt en vennegjeng og diskuterte dette temaet for noen dager siden. En i gjengen hadde sett ett eller annet talkshow fra USA, der en dame hadde sagt at det ville vært et større slag for henne å miste ektemannen enn å miste et av barna. Hun rakk vistnok ikke begrunne påstandene sine før hun ble bombadert med med beskyldninger om å være en dårlig mor og et dårlig menneske.

I vennegjengen min kom det fram mange interessante synspunkter, noen mer eller mindre begrunnet...

Hva tenker dere? Er det mulig å forstå denne dama, eller er hun i bunn og grunn en dårlig mor? Eller er det rett og slett umulig å svare på dette spørsmålet?

Spent på å høre synspunktene deres!

WF

[Gjest Gjesta]

Interessant... Hun hadde sikkert flere barn, og selv om hun elsker dem alle like høyt KAN det være slik at det er lettere å miste et av barna, og likevel ha ANDRE barn og ektemannen tilbake. Istedet for å miste den trygge klippen. Men hadde hun hatt ETT barn hadde kanskje saken vært en annen?

Spør du meg hva jeg ville ha "valgt" å miste? Faren. Om jeg virkelig måtte ta et valg.

[Gjest silkesvarten]

Å miste mannen min ville vært grusomt vondt.

Men hadde jeg mistet et barn, hadde jeg ikke forstått hvordan jeg skulle klart å leve videre.

Det var en gang en "Hvem ville du reddet ut av et brennende hus"-tråd her på forumet, og da svarte jeg at jeg ville reddet barna framfor mannen. Og for Guds skyld håper jeg han ville valgt det samme!

←

ENIG

[Gjest gjesta]

Jeg har ikke barn selv, så jeg kan ikke svare på spørsmålet, for jeg vet ikke hvordan det er å ha barn..

Men i USA er ofte mange familier "fattige", og det er mannen som stort sett står for inntekten, så kanskje denne mora tenkte litt på hva som skulle skje med familien hvis mannen forsvant og, da de ikke har like gode velferdsordninger som her til lands med mindre man har gode forsikringer, og det er det jo ikke alle som har råd til. Så kanskje hun tenkte litt økonomisk for seg og sin familie fremover også, at hun ikke maktet å være alene med barna sine. Her i Norge er det jo nesten en fordel å være alenemor noen ganger har jeg inntrykk av, men jeg tror ikke det er det over there..

[Elodi]

Å miste mannen min ville vært grusomt vondt.

Men hadde jeg mistet et barn, hadde jeg ikke forstått hvordan jeg skulle klart å leve videre.

Det var en gang en "Hvem ville du reddet ut av et brennende hus"-tråd her på forumet, og da svarte jeg at jeg ville reddet barna framfor mannen. Og for Guds skyld håper jeg han ville valgt det samme!

←

Som om jeg skulle sagt det selv!

[Jens]

Å miste mannen min ville vært grusomt vondt.

Men hadde jeg mistet et barn, hadde jeg ikke forstått hvordan jeg skulle klart å leve videre.

Det var en gang en "Hvem ville du reddet ut av et brennende hus"-tråd her på forumet, og da svarte jeg at jeg ville reddet barna framfor mannen. Og for Guds skyld håper jeg han ville valgt det samme!

←

Enig.

Var ikke enig i den samme tråden for to år siden...

[Scorpina]

Miste jenta mi i brann f.eks? Hadde seriøst blitt rapegal (tenker på den brannen i Fr.stad forleden dag. Faren må jo være fra seg av sorg. Nuvel, litt OT kanskje...)

Signerer både superma og Nigo'n. Hadde valget stått mellom min mann og min jente? Definitivt henne!

[Tari]

Det ville helt klart vært forferdelig å miste mannen min, men å miste et barn er noe helt annet.

Så det hadde vært vondest å miste sønnen min.

Endret 8. mars 2007 av Tari

[*Mocca*]

Absolutt vondest å miste barn, uten tvil....

Men det betyr ikke at det ikke ville vært grusomt vondt å miste mannen min heller.... men barna mine, det er barna mine, kan ikke forklares...

[Helen]

Husker den diskusjonen vi hadde for en tid tilbake som gikk ut på omtrent det samme som denne.

Jeg skrev da at det for meg hadde vært værst å miste barna fremfor mannen. Jeg fikk da en del pepper for dette, for da var folk sååå uenige for de mente det ville være mye værre å miste mannen for barn kan man få flere av.

Men i denne tråden er visst alle enige om at det vil være værst å miste barna, hverfall foreløpig

[Furstina]

Barnen hade varit värst. Att mista mannen hade varit hemskt. Riktigt hemskt. Men barnen de SKA man ju överleva.

Någonstanns är jag ändå beredd/redo/inställd på att min man kommer dö någon gång. Förhoppningsvis är det om många många många år. Det finns ju också alltid en liten risk att man förlorar sin man eller maka i en separation men barnen är jag ju här för.

svårt att förklara

[ToveM]

et vanskelig spørsmål, og ikke lett å sette seg inn i, men jeg tror jeg hadde syntes det var verre å miste et barn enn å miste mannen

[Gjest Peppa]

Hadde nok vært verre å mistet barna enn mannen. Får håpe jeg aldri får oppleve noen av delene!

[Gjest Madam Felle]

Helt klart et av barna mine, for de betyr mest for meg. Elsker mannen min kjempe masse, men kjærligheten jeg har til mine barn er noe helt annet. Kan rett og slett ikke sammenlignes

[la Flaca]

Jeg greier ikke å ta stilling til det jeg. Håper jeg slipper å oppleve noe sånt.

[venus*]

Jeg greier ikke å ta stilling til det jeg. Håper jeg slipper å oppleve noe sånt.

←

Ikke jeg heller, og jeg ser nesten slik grubling som selv-destruktivt... Slike spørsmål vil bare indusere dårlig samvittighet. Men nå har jeg aldri vært fan av "hva hvis" spørsmål.

[Leanne]

for meg ville det på en måte vært værre å miste mannen min, da jeg da står alene igjen med to barn og ingen å støtte meg på.

Hadde vi mistet et barn hadde vi i hvertfall hatt hverandre.. allikevel ville jeg nok valgt å redde barna mine fremfor mannen..

uff.. dette var igrunn en fæl ting å tenke på...

[venus*]

Tja, det er ikke noe jeg grubler mye over. Og det er ikke selvdestruktivt heller. Ikke noe hvisomatte-dersomatte-hysteriske tendeser.

Bare slår fast at OM noen i familien skulle dø. så hadde det vært verst om det var et av barna. Og det er vel ikke spesielt oppsiktvekkende

←

Nå snakket jeg vel ikke direkte til deg..?

Jeg snakket jeg om meg selv. Jeg ser ikke poenget med pest eller kolera-spørsmål. Meg om det.

[Kykkelikokos]

for meg ville det på en måte vært værre å miste mannen min, da jeg da står alene igjen med to barn og ingen å støtte meg på.

Hadde vi mistet et barn hadde vi i hvertfall hatt hverandre.. allikevel ville jeg nok valgt å redde barna mine fremfor mannen..

uff.. dette var igrunn en fæl ting å tenke på...

←

En på jobben min mente at det var blitt utført statistisk undersøkelse på dette, og konklusjonen var faktisk at for de fleste var det verst å miste sin livsledsager - nettopp av den grunnen du oppgir. Det ligger litt i ordet også: Livsledsager. Man er forberedt på at dette er personen man skal tilbringe hele livet sammen med. Når denne personen så blir revet bort fra en, så har man ingen å støtte seg til på samme måte. Flere personer har ikke klart å gå videre i livet sitt pga tap av kjære, men de fleste overlever å miste et barn. Man kan støtte seg på hverandre ved tap av et barn. Mister man sin kjære må man ikke bare takle sin egen sorg, men også sitt barns sorg. Det er også noe som heter at man ikke eier barna sine. De vil etter hvert flytte ut og bli uavhengig av deg som forelder. Livsledsageren er ment å bli der til man sovner inn selv.

Jeg personlig har ikke barn, så jeg kan ikke ta stilling til spørsmålet. Jeg skjønner godt at noen føler at barna er viktigst. De er trossalt en del av en.

[Gjest Silmarill]

Jeg svarer uten tvil barnet mitt!

Selvsagt villle det vært forferdelig å miste mannen min, men barnet mitt i første rekke!

Utenkelig tanke, vet ikke hva jeg hadde gjort