Hvordan er det å ha barn?

[tjamsa]

Hvordan synes dere tilværelsen er som forelder? Får man følelsen av å bli fengslet eller gir det mest lykke?

Endret 7. mars 2007 av tjamsa

[Wildy]

Fengslet? På ingen måte. Livet stopper da ikke opp pga barn. Det blir bare anderledes.

[Eliza Doalot]

Min erfaring etter 8 mnd som mamma er at man fortsatt får gjort det man vil...det krever bare litt mer planlegging.

[Anie]

Vel, nå har jeg bare litt over 4 måneders erfaring - men det er absolutt det største som noen gang har hendt meg.

Livet er annerledes enn før - ihvertfall nattesøvnen Men jeg føler at livet er blitt "rikere" og nyter hver dag.

[Gjest *Tara*]

Jeg har noen års erfaring som mor og vil si at jeg ungene har gitt meg alt ... Masse glede, masse irritasjon, masse sinne, masse trim, masse stolthet, masse latter, masse engstelse og masse gråt og sorg.

Så vil jeg bare si - små barn, små problemer, store barn, store problemer.

[Gjest Peppa]

Jeg visste ikke at man kunne elske noen andre så høyt som da jeg fikk barn. Følelsene er så utrolig sterke!

Jeg har to barn, og føler d ikke hemmende på noen måte. hva skulle d være hemmende mot egentlig? livet?

For meg er d å få barn som er livet.

Barna mine gir meg energi, vilje og 1000 grunner til å stå opp om morgenen, så nei, barn for meg er absolutt ikke hemmende!

[Infinity]

Livet blir forandret.

Jeg er alene med datteren min, så jeg kan ikke stikke en tur på kino eller ut på byen om jeg skulle føle for det.

Jeg har nok skiftet fokus etter jeg ble mor, så selv om det er mye jeg ikke kan være med på lenger, så gjør det slettens ingen ting.

Jeg trives best hjemme med datteren min, og det virker på meg at de fleste foreldre ikke føler at de forsaker noe.

[Furstina]

Spontantiteten minskar kraftigt. Det går väldigt sällan att säga "ja" till en fråga om vi ska gå på bio i kväll, eller gå ut.

Planläggningen av vardagar, helger och livet i allmänhet ökar. Vem ska träna när? Vem ska få sovmorgon? Jag ska spela match på söndag kl 10. Det måste mannen ha koll på så inte han gör något just då.

Maten måste planeras mer. Barn bör ha mat på regelbundna tider och gärna sova ungefär samma tider på dagen och på kvällen.

En riktigt sen kväll hemma hos oss slutar kl 23. Det finns kvällar vi går i säng halv nio... men vi lever livet ändå. Bara på andra tider.

Men i allt det där styrda och planerade finns en livsglädje! Det finns utrymme för glädje och spontantitet trots allt. Det må vara måttligt kul att stå på en lekplats och gunga (gunga=huske) en söndagmorgon klockan 9 men barnen gillar det. Och den glädjen får man tillbaka.

Att höra "Jag älskar dig mamma" på bussen på väg till dagis värmer hela dagen!

Kärleken till barnen går inte att beskriva.

[Nasseline]

Å få barn har vært det største i livet. Det eneste i mitt tilfelle er at jeg har liten omgangskrets her vi bor og familie langt unna, så det blir lite avlastning og i den forbindelse føler jeg meg litt "låst". Men jeg ville for all del ikke latt vær å få barn.

[Hard Candy]

Livet mitt med barn (har kun 8 år som erfaring som mamma da) er:

*fantastisk

*slitsomt

*omveltende

*nytenkende

*frustrerende

*moro og gøy

*tårer

*latter

*fortvilelse

*irritasjon

*spennende

*nydelig

Og da innebærer alt fra snørr og tårer hos barna, krangling, forklaring og atter forklaring, arbeid, nattevåk,samarbeid og ja mye mer jeg ikke kommer på.

Jeg kunne ikke vært foruten småtrollene mine. Livet er definitivt annerledes men myyye bedre. Og jeg var absolutt ikke en mammatype, men det ble jeg likevel. Ungene er den største gleden i livet mitt og gud så mye de har gitt oss. Alt av kommentarer og deres spontanitet.

Kan fortelle en morsom ting. To av mine småtroll lå i hver sin ende av sofaen, helt stille, det så ut som om de filosoferte, og de er ikke stille til vanlig altså. Så kommer det fra den ene:"Pappa har stor tiss han...". Ei god stund etter sier minstemann:"Ja det har han, men den er ikke så stor at den går helt ut i universet"

[Jens]

Mindre spontanitet og mere planlegging. Ellers synes jeg vi fortsatt klarer å bli med det vil vil være med på bare vi organiserer litt. Kunne ikke tenkt meg ett liv uten barn nå som jeg har fått ett.

[Missbumblebee]

For å være helt ærlig, ja, det er hemmende til tider.

Nå er snuppa mi bare 4 mnd, men med det absolutte hovedansveret her i heimen, og en baby som hadde kolikk i 3 mnd, så er det hemmende, MEN; det er så absolutt verdt det! Så mye kjærlighet og følelser et lite menneske kan gi er helt utrolig. Jeg har som de fleste andre skriver også forandret fokus etter at jeg ble mor, tror de fleste gjør det på en eller annen måte.

Det forandrer livet totalt, og selv om det langtifra er rosenrødt alt sammen, så er det så til de grader verdt det syns jeg.

[Gjest Elastica]

Kan fortelle en morsom ting. To av mine småtroll lå i hver sin ende av sofaen, helt stille, det så ut som om de filosoferte, og de er ikke stille til vanlig altså. Så kommer det fra den ene:"Pappa har stor tiss han...". Ei god stund etter sier minstemann:"Ja det har han, men den er ikke så stor at den går helt ut i universet"    

←

Det største ved å få barn er utvilsomt det naturlige behovet for å forandre fokus. Fra det som var en nokså egosentrisk tilværelse med kjæreste og egne behov i fokus, er nå endret til et liv hvor det som er det viktigste er å skape et trygt rede for sine barn. Jeg har tre gutter, og de tar mye energi. Men jammen gir de enorme mengder energi tilbake også. Jeg kan ta meg selv i å synes hverdagen er slitsom, men gleden over å ha barn overgår alt annet.

Jeg tror dette med fokus var årsaken til at mange reagerte på tråden om hun som ikke ville ha flere barn. De fleste opplever vel nettopp dette; at det er mye som ikke blir så viktig når man får barn.

[Elodi]

Jeg har noen års erfaring som mor og vil si at jeg ungene har gitt meg alt ... Masse glede, masse irritasjon, masse sinne, masse trim, masse stolthet, masse latter, masse engstelse og masse gråt og sorg.

Akkurat slik føler jeg det også Ungene er er det viktigste i livet mitt! Da jeg skulle ha nr 2 var jeg usikker på om det var mulig å elske et barn til like høyt som jeg elsket datteren min, men opplevelsen har vært like stor med både nr. 2 og nr 3

Jeg var bare 19 da jeg fikk mitt første barn, men jeg har aldri hatt følelsen av å være fastlåst. Selvfølgelig må man planlegge litt mer, men jeg har vært heldig og hatt 2 sett med besteforeldre som stiller opp!

[la Flaca]

Før jeg fikk barn så tenkte jeg at "barn er meningen med livet." Det tenker jeg ikke lenger nå. For det er "hemmende" å ha barn, og man gir avkall på veldig mye. Jeg har to, på 1 og 2 år. Det er nok en slitsom tid, og jeg kjenner jo på kroppen at jeg har lagt meg selv på hylla og lever for å tilfredstille andres behov for tida. Man ofrer seg selv som mamma. Det hender jeg tenker "hva om jeg ikke hadde fått barn..." og drømmer om en ukomplisert tilværelse uten forpliktelser.

Men - og det er et men - jeg har aldri følt meg så hel som etter at jeg fikk barn. Jeg hadde ikke ventet at jeg skulle få så mye kjærlighet tilbake fra de små menneskene, fordi jeg er mamman deres. Alle de små øyeblikkene hvor jeg kjenner at hjertet mitt flommer over av pur lykke, de følte jeg aldri før på den måten. Jeg syns jeg er verdens heldigste, tross alt, som får lov til å være mamman til verdens nydeligste små undere. Og fellesskapet mellom oss foreldrene og våre små er verdt mer enn all verdens penger. Og spontane hytteturer, og hopp-på-turer til sydlandene, og ligge-hele-søndag-i-senga-og bestille mat på døra... Hm. Nå drømte jeg meg visst bort igjen...

[Fru Pigalopp]

Livet ble annerledes da jeg ble mor for snart et år siden. Har opplevd og lært utrolig mye pga hans for tidlige ankomst. Men jeg er takknemlig for alt.

Akkurat som de fleste sier, så er kjærligheten utrolig høy. Men den var ikke det til å begynne med.

Hvordan elske en liten miniatyrbaby som lå i sin kuvøse, og så mest ut som en fjærløs liten fugleunge?

Det tok lang tid syns jeg, før morsfølelsen kom. Men den kom til slutt heldigvis.

Nå gjør jeg akkurat det samme som før, bortsett fra å røyke og drikke.

Eneste forskjellen jeg merker, er at det tar lengre tid å være impulsiv.

Pluss hverdagen er mye morsommere nå; mere leken og mere kosete.

Det tar tid å kle på en sinna unge, som slett ikke vil ha på seg ekstra klær. Og når du endelig har klart det, kjenner du en ekkel lukt av bæsj i bleia hans...

Endret 8. mars 2007 av Fru Pigalopp

[*Bringebær*]

Jeg er en nybegynner-mamma (lillemann er 6 mnd), men jeg synes det nesten er litt julaften hver dag

Etter nesten 30 år uten barn, hadde jeg ikke trodd at det var så enkelt å skifte fokus fra mine egne behov/ønsker til lillemanns behov. Merkelig også er det at jeg ikke føler at jeg har gitt avkall på en eneste ting, livet har derimot blitt så uendelig mye rikere.

[Gjest Silmarill]

Jeg har snart 16 års erfaring som mamma.

Det å være forelder innebærer så mye mer enn bare dulling med babyesene mens dem er små!

Hvordan det er å ha barn avhenger av din situasjon og hvordan barnet er!

Uansett, så er det et stort ansvar å ha barn!

Du er alltid bekymret (mer eller mindre) det er oppdragelse, konflikter med venner, søking på barnehage, oppfølging der og andre steder, møter, skole, møter igjen, oppfølging, prate med barna at de ikke skal mobbe, eller prate med dem om mobbing generelt, går det ikke bra på skolen må man undersøke ditt og datt, følge opp deretter, skolegang, interesser, masse prat og informasjon, møter igjen, konflikter i hjemmet og ute, videre skolegang, våkennetter, jobbing, internett, tv titting, internettspill, lekser (ikke minst) kosthold, diskusjon om penger, kosthold, klær, bla, bla, bla,....

Det er en heltidsjobb å være forelder og en livslang oppgave!

Det er fint med barn men krevende!

[Gjest Sativa]

Jeg opplever på ingen måte at barn er hemmende. Jeg har en 11 åring i huset, og på de årene jeg har hatt henne så har jeg gjort utrolig masse som folk tror de ikke kan når de har barn. Har heldigvis et stort nettverk rundt meg som alltid har stilt opp, så jeg har fått tatt utdannelse og jobbet ved siden av hele tiden. Og jeg har vært alenemor i ca 7 år...

I tillegg har jeg vært på festivaler, ferier med og uten barn, konserter, byturer, datet osv.

Så livet er som det alltid har vært, bare mye mer meningsfyllt og rikt.

[tjamsa]

Så mange fine svar

Fint å se at man fortsatt får "levd"

Så noe av hemmeligheten er altså planlegging og et stort nettverk