Åpent forhold?

[Gjest MikeWaters]

Jeg forstår ikke helt vitsen med å gå inn i et forhold, om man allikevel skal ha seg med andre

Hvorfor er man i et forhold? Sikkert like mange svar som det er par!

Det virker på meg som om ekslusiviteten er holdepunktet for kjærligheten for mange, for meg blir det noget fattig, men...............jeg aksepterer også at folk er ulike meg selv

[Gjest MikeWaters]

Hun er rett og slett rausere enn meg, i hvert fall i teorien. Grensene er for begge at kyssing, beføling o.l. er akseptert uten dikedarer, mens alt over eventuelt skjer etter rådføring med hverandre. Men som sagt, intet er testet i praksis enda så vi vet jo ikke om det faktisk funker^^

Nei, man kan aldri vite for sikkert noenting. Men dere er ihvertfall på en reise sammen, og det betyr at dere ikke står stille. Kudos

Jeg syntes du bør bli like raus med henne også

[Gjest Katten.]

"Mike doesn't digest people"

Hehe, det stod eat der først!

Men for å svare litt seriøst på tråden:

Jeg vet ikke om jeg ville klart et åpent forhold. Back in the days, så jeg på et åpent forhold som det ultimate, kunne jakte fritt og nyte livets frukter. Nå trives jeg godt i et monogamt forhold. Det er selvfølgelig fristelser der ute, men jeg kjenner ikke jeg trenger det.

Når man da slenger på at Madammen skal kunne knulle hvem som helst i tillegg... Nja. Liker virkelig ikke ideen. Kanskje vi må ha et enveis-åpent forhold? :D

[Stefan]

Hvorfor er man i et forhold? Sikkert like mange svar som det er par!

Det virker på meg som om ekslusiviteten er holdepunktet for kjærligheten for mange, for meg blir det noget fattig, men...............jeg aksepterer også at folk er ulike meg selv

Nå hadde jeg jo med en setning til, som det ser ut til at du "glemte". Dersom jeg ønsker å ha sex med flere, så er jeg heller ikke i noe forhold. Når jeg derimot har funnet ei jente jeg virkelig ser for meg en fremtid med, så er det utelukket å holde på med flere. Ikke fordi jeg føler meg fanget av monogamityranniet (som jeg har lest om her inne et par ganger... ), men fordi jeg ikke har lyst på noen andre enn den jeg har sterke følelser for. Uten at jeg føler meg fattigere av den grunn.

[Gjest MikeWaters]

Nå hadde jeg jo med en setning til, som det ser ut til at du "glemte". Dersom jeg ønsker å ha sex med flere, så er jeg heller ikke i noe forhold. Når jeg derimot har funnet ei jente jeg virkelig ser for meg en fremtid med, så er det utelukket å holde på med flere. Ikke fordi jeg føler meg fanget av monogamityranniet (som jeg har lest om her inne et par ganger... ), men fordi jeg ikke har lyst på noen andre enn den jeg har sterke følelser for. Uten at jeg føler meg fattigere av den grunn.

Jeg sier ikke at du er fattigere, men jeg antar at ditt forhold er preget av mange lag. At du ikke forstår at noen kan være i et forhold, når de ønsker å ha seg med andre er jo nettopp fordi du bruker dine følelser som referanse for andres forhold.

Jeg forstår godt og aksepterer at du ønsker eksklusivitet, selv om jeg personlig ikke ser verdien av det.

[Havbris]

Jeg forstår godt og aksepterer at du ønsker eksklusivitet, selv om jeg personlig ikke ser verdien av det.

Men vil det ikke i et åpent forhold også eksistere en form for ekslusivitet Mike? Altså noen aspekter ved forholdet som gjør at man holder sammen, deler livene med hverandre og har en spesiell plass i hverandres liv. Som altså ikke går på seksualitet primært. Ellers ville man vel ikke definert det man har sammen som et forhold?

[Gjest MikeWaters]

Hehe, det stod eat der først!

Men for å svare litt seriøst på tråden:

Jeg vet ikke om jeg ville klart et åpent forhold. Back in the days, så jeg på et åpent forhold som det ultimate, kunne jakte fritt og nyte livets frukter. Nå trives jeg godt i et monogamt forhold. Det er selvfølgelig fristelser der ute, men jeg kjenner ikke jeg trenger det.

Når man da slenger på at Madammen skal kunne knulle hvem som helst i tillegg... Nja. Liker virkelig ikke ideen. Kanskje vi må ha et enveis-åpent forhold? :D

Eat var for lett å avvæpne

Mange veier til rom vettu, de færreste som lever i såkallte åpne forhold lever helt uten grenser og regler.

[Gjest MikeWaters]

Men vil det ikke i et åpent forhold også eksistere en form for ekslusivitet Mike? Altså noen aspekter ved forholdet som gjør at man holder sammen, deler livene med hverandre og har en spesiell plass i hverandres liv. Som altså ikke går på seksualitet primært. Ellers ville man vel ikke definert det man har sammen som et forhold?

Selvsagt, litt klønete formulert av meg, jeg mente mer ift til sex, men også her finnes det regler og grenser og også en form for eksklusivitet om du vil.

Jeg ser egentlig på dette med åpent forhold som et "vanlig" forhold bare med friere grenser

Endret 8. mars 2011 av MikeWaters

[Stefan]

Jeg sier ikke at du er fattigere, men jeg antar at ditt forhold er preget av mange lag. At du ikke forstår at noen kan være i et forhold, når de ønsker å ha seg med andre er jo nettopp fordi du bruker dine følelser som referanse for andres forhold.

Jeg forstår godt og aksepterer at du ønsker eksklusivitet, selv om jeg personlig ikke ser verdien av det.

Det er klart man bruker sine egne følelser som referanse for andres forhold, akkurat som du gjør når du sier du ikke ser verdien av eksklusivitet. Da jeg var ung, var jeg sammen med en eldre kvinne, og hun penset inn på dette med åpent forhold. Jeg forstod ikke vitsen, ettersom det allikevel kun var hun jeg hadde lyst på. Slik fant jeg ut at dette ikke var noe for meg, og forlot forholdet.

[Raven Emerald]

Hvor viktig er det for deg å leve i et åpent forhold, Mike? Kunne du levd monogamt overhodet?

Dersom ikke, hva er grunnen til det, tror du?

[Havbris]

Selvsagt, litt klønete formulert av meg, jeg mente mer ift til sex, men også her finnes det regler og grenser og også en form for eksklusivitet om du vil.

Jeg ser egentlig på dette med åpent forhold som et "vanlig" forhold bare med friere grenser

Tenkte meg jo det. De fleste forhold har vel behov for grenser som beskytter mot trusler mot den ekslusiviteten som ligger i det at man har valgt hverandre. Og disse grensene er det jo bare paret selv som kan definere.

[Gjest MikeWaters]

Det er klart man bruker sine egne følelser som referanse for andres forhold, akkurat som du gjør når du sier du ikke ser verdien av eksklusivitet.

At jeg ikke ser verdien av det, gjør ikke at jeg ikke forstår hvorfor du føler det slik du gjør.

Du forstår ikke vitsen med et forhold, så lenge man ikke kan være monogam, og det er denne sneverheten av konseptet forhold jeg reagere på.

[Gjest HunterLady]

Hehe, det stod eat der først!

Men for å svare litt seriøst på tråden:

Jeg vet ikke om jeg ville klart et åpent forhold. Back in the days, så jeg på et åpent forhold som det ultimate, kunne jakte fritt og nyte livets frukter. Nå trives jeg godt i et monogamt forhold. Det er selvfølgelig fristelser der ute, men jeg kjenner ikke jeg trenger det.

Når man da slenger på at Madammen skal kunne knulle hvem som helst i tillegg... Nja. Liker virkelig ikke ideen. Kanskje vi må ha et enveis-åpent forhold? :D

Katten, helt seriøst, av og til blir jeg litt skremt. Du og typen min kunne vært samme person. Kanskje dere er det?? Dere ordlegger dere nøyaktig likt og har lik humor, like meninger og likt ALT LIZZM!! :gjeiper: Veldig morsomt og litt creepy!

Kan forresten signere dette innlegget ditt. Har og hadde akkurat samme syn som deg.

[Gjest MikeWaters]

Hvor viktig er det for deg å leve i et åpent forhold, Mike? Kunne du levd monogamt overhodet?

Dersom ikke, hva er grunnen til det, tror du?

Mitt forhold er ikke uten grenser/regler, så hvis du mener åpent som i "vi kan gjøre akkurat hva vi vil med hvem vi vil" så er ikke jeg rett mann til å svare på det.

Jeg har inget ønske om å leve hverken monogamt eller ikke-monogamt, men jeg har et ønske om å være åpen, raus, leken, tolerant og nysgjerrig på de vendinger mitt forhold tar.

Nå har det seg slik at mitt nåværende forhold har penslet seg inn på denne måten å leve sammen på, og så langt har reisen vært utelukkende positiv for oss begge

En god måte å skremme meg på, er å låse dører jeg ennå ikke har vurdert å gå inn i, jeg har sjeldent behov for å gå inn, men låser du døra før jeg overhodet har vurdert tanken så gir det meg ofte en følelse av å bli kvalt. Jeg krever mye frihet, men gir også mengder tilbake.

Endret 8. mars 2011 av MikeWaters

[Raven Emerald]

At jeg ikke ser verdien av det, gjør ikke at jeg ikke forstår hvorfor du føler det slik du gjør.

Du forstår ikke vitsen med et forhold, så lenge man ikke kan være monogam, og det er denne sneverheten av konseptet forhold jeg reagere på.

Stefan er ingenting i forhold til Steinar. Vi sliter mer i "Åpent forhold"-tråden på Singelforumet. Syns dere her har det latterlig enkelt i denne diskusjonen.

=P

[Gjest KateW]

Jeg forstår ikke helt vitsen med å gå inn i et forhold, om man allikevel skal ha seg med andre, men respekterer fullt ut at andre ser annerledes på det. Så lenge partene er enige, kan de gjøre hva de vil for min del. Men det er ikke noe for meg.

Men dersom dama di virkelig hadde tent på å se deg med en annen kvinne, eller at dere delte en annen kvinne, hadde du gjort det da?

[Gjest MikeWaters]

Stefan er ingenting i forhold til Steinar. Vi sliter mer i "Åpent forhold"-tråden på Singelforumet. Syns dere her har det latterlig enkelt i denne diskusjonen.

=P

Stefan virker som en kjernekar og jeg tipper vi er mer like enn ulike, Steinar gidder jeg ikke kaste bort tiden min på

Endret 8. mars 2011 av MikeWaters

[Raven Emerald]

Mitt forhold er ikke uten grenser/regler, så hvis du mener åpent som i "vi kan gjøre akkurat hva vi vil med hvem vi vil" så er ikke jeg rett mann til å svare på det.

Jeg har inget ønske om å leve hverken monogamt eller ikke-monogamt, men jeg har et ønske om å være åpen, raus, leken, tolerant og nysgjerrig på de vendinger mitt forhold tar.

Nå har det seg slik at mitt nåværende forhold har penslet seg inn på denne måten å leve sammen på, og så langt har reisen vært utelukkende positiv for oss begge

Tenker mer på dersom fru M.Waters hadde sagt at hun ikke ønsket at sex med andre skulle være så mye som et tema i forholdet, ville du da hatt et forhold med henne? Forutsatt at hun på alle andre måter er den hun er (med forbehold om visse endringer for å passe inn i min hypotese om hennes ønske om ekslusivitet). Ville du levd fullstendig monogamt, dersom fru Waters ønsket det?

[Gjest MikeWaters]

Ville du levd fullstendig monogamt, dersom fru Waters ønsket det?

Ja, men hun hadde ikke sluppet unna min ærlighet.

[Havbris]

Mitt forhold er ikke uten grenser/regler, så hvis du mener åpent som i "vi kan gjøre akkurat hva vi vil med hvem vi vil" så er ikke jeg rett mann til å svare på det.

Om man absolutt må ha merkelapper på den type forhold man lever i så kan det kanskje rydde diskusjonene litt ved å snakke om ulike former for monogami, sosialt og fysisk. Begge typer monogami vil måtte ha grenser og regler for å kunne opprettholdes.