Hvordan har parforholdet deres endret seg?

[Sagitarius 78]

Noen tanker rundt parforholdet.

I starten er man så lykkelig, boblene bruser i blodet. Man har det så fint med kjæresten.

Så velger man å gifte seg og man har mange forventninger til at alt skal gå bra, man har drømmer om barn, hus, lykkelig forhold uten for mange krangler osv osv.

Så får man barn. Det ble kanskje ikke helt som du forestilte deg. Det går på forholdet løs. Mann og kvinne løser jo ting forskjellig.

Har ting endret seg veldig i forholdet deres underveis? Har du måttet svelge mange kameler for å få samarbeide til å gå? er det dette som gjør at mange går fra hverandre? fordi vi ikke er villige til fire på kravene vre, og forventningen våre? hvis man får en følelse av at det er grønnere på ander siden av gjerdet, er det virkelig det? det kan man jo ikke vite før man har prøvd?

er mye avhengig av

Jeg har fått barn med en mann. vi er forlovet, men bryllup har det ikke blitt noe av siden vi har hatt dårlig råd.

Vi har gjennomgått noen kriser. Har følt mange ganger at jeg bare vil gå fra han. i kranglene har det ogs gått utover respekten og ogs tilliten til hverandre.

Likevel har vi kjempet begge to for å forsøke å lappe det sammen. Han på sin måte jeg på min måte.

Vi klarer å kommunisere bedre nå. Likevel hender det at jeg bare ikke fatter hvordan han kan tenke noen tanker han uttrykker.

Likevel er vi veldig enige i mange ting. Vi liker litt felles ting, og vi liker litt forskjellige ting.

Men jeg er redd for at det liksom ikke det er den helt ultimate store kjærligheten. Jeg innbilte meg en gang at jeg skulle ha dypere følelser for mannen min.

Jeg føler at jeg er blitt litt teknisk, i at vi skal få det til å gå rundt, samarbeide om dattera vår osv.

Han gir mye kjærlighet til meg, men på en annen måte enn jeg gir til han, og kanskje også forventer av han.

Jeg spør meg ofte om ; var det sånn det skulle være å være i et langvarig forhold, få barn, gifte seg osv.

Skal jeg gå ut av forholdet og oppgi den sterke holdningen jeg har til at barn har best av at mor og far bor samen ( med forutsetning om at forholdet da er bra)

Jeg vet jo ikke hva jeg vil møte der ute. Skal jeg risikere å få et hardt liv som alenemor og med alt et sånt brudd kan føre til bare fordi jeg ikke er helt optimalt fornøyd?

Barn har jo også godt av at foreldre er lykkelige.

Jeg har en følelse av at jeg ikke har møtt den mannen jeg en gang drømte om.

Likevel er jeg redd for at det er en illusjon!!!

Hjelp

Er det normalt å måtte svelge mange kameler oppigjennom livet og samlivet?

Er de normalt å måtte revurdere sine "pikedrømmer", eller skal man holde på den?

[Miami]

I et langvarig forhold tror jeg det er ganske vanlig å måtte svelge noen kameler underveis. Dette gjelder selvfølgelig begge parter, blir det ubalanse kan det vel fort føre til gnisninger. Begge parter må akseptere at man må gi og ta.

I den grad jeg hadde en pikedrøm, vil jeg ikke si at det samsvarer med det livet jeg lever i dag. Men er jeg fornøyd; ja!

Man forandres og utvikles gjennom hele livet, og sånn sett tviholder ikke jeg på en drøm jeg hadde som ung jente.

[Sagitarius 78]

Et lite spm: er menn mer opptatt av å ha penger enn damer?

Jeg føler at jeg kan klare meg med lite, og jeg er fornøyd med å ha lite. Fordi for det første kommer det an på hvem man sammenligner seg med. Jeg har jo det jeg trenger og litt til. Men det er klart sammenligner jeg meg med Vestkanten i Oslo så har jeg vel lite.

Jeg velger å fokusere på det jeg har, og hvilke muligheter jeg har. Jeg må prioritere for jeg kan ikke få alt jeg ønsker meg. Jeg mener det er sunt jeg.

Dessuten e det så mange ting som ikke koster noe særlig. "Dæ bæste i live Æ gratis". Og det er noe i det. Jeg ønsker meg jo mer penger og studerer for å få bedre råd (sammen med ønske om å fordype meg i interessen min), men jeg tror man alltid vil ha mer jeg. Derfor kan man vel bare være litt fornøyd med en gang?

Mannen min ser litt annerledes på det. Og det har ført til litt gnisninger. Han har hatt mye mer penger før da, og det er mye hans egen skyld at han ikke har bedre råd i dag. Han innser ikke det helt.

Denne forskjellen har ført til en god del krangler. Men jeg undrer meg om menn i større grad enn kvinner er opptatt av å ha mer penger? status?

Jeg håper jeg påvirker min mann i at det er innstillingen det kommer an på. Følelser kan ikke kjøpes. Men han er ganske sur fordi han ikke har bedre råd.

Og det merker jeg blir litt kjedelig å bo i i lengden...

[Gjest Marillia]

Jeg har nok svelet en del kameler, men vet at min mann har svelget sikkert like mange. Selv om jeg tror at vi kanskje ikke var så veldig like i utgangspunktet, har vi vokst oss like. Vi har lik bakgrunn, og med relativt lik oppvekst/oppdragelse, så der har vi fått en del "gratis" - Vi snakket mye om dette med barn og barneoppdragelse før vi fikk barn, og det tror jeg at vi har tjent godt på.

Det jeg har erfart, er at man hele tiden må jobbe for et forhold, og den dagen man ikke gidder det, kan veien til et brudd være kort - selv i ganske solide forhold. Ingenting er gratis her i livet, og et forhold trenger hele tiden pleie. I tillegg tror jeg at det krever ganske mye vilje til å få forholdet til å fungere. Vi har hatt våre feider, og vi har hatt våre tunge perioder, men vi har likevel klart å jobbe oss videre, mye fordi vi virkelig ønsker at forholdet skal vare.

Ingen går rundt og er like forelsket hele livet, og det er i de tunge periodene man må hente frem gode minner, og virkelig tenke over hvordan forholdet er når det er veldig bra. Så kommer det gode perioder der alt virkelig er rosenrødt, og man er som nyforelsket - og disse periodene er det viktig å lagre i hukommelsen.

Jeg er nok en drømmer, og jeg så nok for meg et liv i en evig dans på røde roser - men det tok meg ikke mange årene før jeg skjønte at man må ha vilje til å gjøre livet bra.

Noe av det viktigste jeg har lært, er at man sier i fra når det er noe som er galt, og at man kan diskutere ting før sinnet tar overhånd. Likevel har vi våre høylytte krangler som det aldri kommer noe konstruktivt ut av, men disse er gode å ha for å slippe ut litt damp

[Miami]

Jeg tror det er vanskelig å generalisere og hevde at menn er mer opptatt av penger og status enn det kvinner er. Det er så mange forhold som spiller inn. Vi lever jo i et forbrukersamfunn, og dette blir man også farget av.

Det jeg imidlertid tror, er at det kan være vanskelig å gå ned i levestandard. Har du vent deg til et høyt forbruk, vet man jo på en måte hva man går glipp av materielt sett. Jeg har selv tatt et bevisst valg i forhold til dette, og selv om jeg er storfornøyd med det, kan jeg også lengte til den dagen jeg får mer penger mellom hendene.

Å ha noenlunde felles verdier tror jeg er vesentlig dersom et forhold skal fungere godt. Skjønner godt din frustrasjon, og håper du kan få mannen til å forstå det samme. Å investere i utdanning er smart, og lønner seg på sikt. Man blir ikke lykkelig av penger alene

[ToveM]

Jeg har snart vært gift i 22 år, selvfølgelig må en svelge en del kameler, og javissst har forholdet endret seg siden vi var nyforelsket, det er vel helt naturlig. Ingen lever vel "høyt der oppe" resten av livet.

Men du skriver at dere ikke har giftet dere, fordi dere ikke har råd, men trenger det koste så mye da, eller er det enten stort bryllup med alt, eller ingenting

[Furstina]

Jag tror nog inte att någon av oss har behövt svälja några stora kameler. Vi har ända från början pratat mycket om det mesta. OM barn, familj, städning, disk, handdukar på badet, tvätt och you name it.

Som tur är, är vi eniga i mycket, eller i alla fall kör vi åt samma håll. Särskilt när det gäller barnen, hur hårda vi är, vad de får göra och inte, vad de får äta och inte.

Att kunna kommunicera och prata med varandra är mycket viktigt. OM allt. Både tankar kring liv och död och allt där emellan.

Sen gäller det att ta hänsyn till varandra. Min man är lite mer orolig av sig än vad jag är van vid. Så jag "bör" ringa hem någon gång under kvällen när jag är ute. För om jag inte hör av mig så oroar han sig värre än en mor. Det är jag kanske inte helt bekväm med men gör det för hans skull, för att han behöver det. Ett samspel är vad livet är.

[Deidre]

Ja, jeg har nok svelget noen kameler. Livet forandret seg veldig etter at vi fikk barnet vårt, og da forandret det seg nesten bare for min del. Mannen min lever sitt liv stort sett som han alltid har gjort.

Den største kamelen til nå, og som jeg ikke er villig til å svelge, er hans ønske - eller skal jeg si krav - om at vi skal få et barn til.