Er han inne i en depresjon?

[Gjest Bekymret]

Jeg har en venn som jeg ikke har kjent så lenge...i begynnelsen var han veldig sprudlende og tok mye kontakt med meg...man kan vel si at vi var i ferd med å forelske oss i hverandre. Plutselig tok han en helomvending, og kunne ikke treffe meg mer. Jeg forsto veldig lite, men dvelte ikke ved det...Over 1 mnd. etter tok han kontakt igjen og ville at vi skulle prøve å bli bedre kjent. Jeg var litt usikker, men da han sa at han ikke skjønte hvorfor han hadde fått panikk med meg, sa jeg at jeg var villig til å prøve igjen.

Vi snakket lite eller ingenting etter dette...igjen syntes jeg at det var litt merverdig at han ville at vi skulle prøve, men skubbet meg bort og isolerte meg ute. Til slutt fikk jeg nok, og konfentrerte ham med det. Han sa han var lei seg, og at han visste at han ikke behandlet meg som han burde. Han sa at han hadde vært langt nede, slet med å sove, ikke orket å snakke med noen og skjønte ikke helt hva som skjedde oppi hodet hans. Og midt oppi dette var han i ferd med å forelske seg, noe som rota enda mer med hodet hans.....

Han spurte om jeg kunne være litt mer tålmodig med han, og jeg sa jeg skulle prøve...men ingenting forandret seg...jo, han tok litt mer kontakt og ringte meg etc, men ville aldri treffe meg. Hele greia ble litt rar, og jeg endet det...

Etterhvert som jeg har tenkt over det så ser jeg endel symptoner som kan tegne på depresjon.

Som han selv sa:

*Klarer ikke å sove

*Orker ikke å snakke med noen

*Lite engasjert i mennesker rundt seg selv

Som jeg har observert:

*Han drikker mer og oftere, også på søndager og hverdager

*Han ser alltid sliten ut, mørke ringer under øynene

*Han trenger å snakke om seg selv, og blåse ut irritasjon

*Han trenger mye bekreftelse på at det han gjør er bra

Nå leste jeg litt om depresjon, og lurer litt på om jeg gjorde noe galt da jeg avviste ham, da det står at de som er depressive ikke takler avvisning så godt. De trenger masse oppbacking og god feedback, tålmodighet og positivitet.

Jeg er litt forvirret nå, for følelsene jeg hadde for ham begynner å visne, men jeg jo allikevel glad i ham og bryr meg om helsen hans.

Huff...vet ikke hva jeg vil med dette...noen som har opplevd noe lignende?

[Gjest minnieme]

Hei.

Jeg kan ikke svare på det med rus bruken,men jeg hadde en venninne som var manisk depressiv. Hun fortalte det ikke. Hun var en stjernestudent,men veldig usikker på hva hun kunne..Hun ble borte plutselig i en mnd fra skolen. Så kom hun tilbake og var i godt humør og vi merket ingenting. Sånn holdt hun på,etter skoleslutt tok hun livet av seg. Da fikk vi vite diagnosen hennes....at hun hadde vært syk. Han har jo muligens ikke det samme,men det kan jo tyde på at han sliter med psyken. Siden han isolerer seg.