Ny kjæreste og vennskap med x'n

[Gjest Gjest_Undrende_*]

For 3 mnd siden gjorde jeg det slutt med min daværende samboer. Jeg var følelsesmessig over han lenge før dette.

Før det ble slutt traff jeg en annen mann, som jeg nå er sammen med. Altså ganske kort tid mellom forholdene. Denne nye kjæresten var forelsket i meg før jeg gjorde d slutt med x'n.

Jeg har hatt mye kontakt med x'n siden bruddet, ca.3 ganger i uken nå. For meg føles dette naturlig, da vi var sammen i nesten 5 år og han var en stor del av livet mitt. Naturlig nok regner jeg med at frekvensen på kontakten med x'n blir å gå ned etterhvert, men at vi fortsatt er venner.

Problemet er at min nye kjæreste reagerer på dette vennskapet. Han mener normen er at man ikke skal ha for hyppig kontakt me x'n. Vet ikke helt hva han synes er greit, men tror annenhver uke er ok. Han klarer ikke være sammen med meg i lengden hvis dette fortsetter sier han, han blir såret.

Det jeg vil frem til er å spørre: Hva er normalt? Hvor mye kontakt med x'n er greit når man har ny kjæreste?

[MsRP]

Det du syns er greit, er greit.

Betyr eksen så mye at du vil la han bli et problem mellom dere så får du jo gjøre det. Jeg prater med eksen min når det er nødvendig, fordi vi ikke er helt ferdig med økonomiske ting, men jeg ville kutta det til absolutte minimum om kjæresten min syntes det var ubehagelig.

[Gjest Gjest_*Enigma*_*]

Jeg har god kontakt med min ekskjæreste, vi er fortsatt veldig gode venner og jeg kunne aldri tenke meg å kutte kontakten med han hvis en ny kjæreste hadde reagert. Jeg liker ikke sjalu mennesker, og jeg liker heller ikke mennesker som forsøker å styre hvem jeg kan være venn med. Hadde en ny kjæreste gitt meg ultimatumet meg eller eksen din...da hadde jeg valgt å være venn med eksen.

[gizmoo]

Hvis du vil ha et godt forhold til din nye kjæreste bør du kanskje konsentrere deg mer om ham enn om eksen...Og hva din nye kjæreste føler. Hvis du er stormende forelsket (?) er vel ikke eksen så viktig? Det er i allefall min erfaring.

Tenk over: Hva vil du med eksen egentlig? Har du kanskje fortsatt følelser for ham, eller har han følelser for deg? Sjansen er stor for at en av delene er tilfelle. Hvis du absolutt vil være venn med ham, bør du kanskje vente til det hele har roet seg litt. Forstår godt at din nye kjæreste reagerer, det ville jeg også gjort.

Har hatt langvarig forhold selv, og der hadde jeg ikke noe problem med å kutte kontakten helt. Det hadde jo selvfølgelig vært noe annet hvis det var barn med i bildet, da MÅ man jo holde kontakten. Og da må den nye kjæresten også akseptere det.

[MsRP]

Hadde en ny kjæreste gitt meg ultimatumet meg eller eksen din...da hadde jeg valgt å være venn med eksen.

←

Skjønner på en måte tankegangen din, men hadde jeg kutta ut kjæresten min fordi han ba meg velge mellom ham og eksen min, da hadde jeg liksom valgt eksen framfor ham, og dermed også gitt ham rett i sine eventuelle mistanker...

Kjæresten min er den viktigste personen i livet mitt... (ble litt i tvil nå, jeg har jo venninner også som betyr like mye på et annet nivå, men... ja, uansett...) og at han har det bra betyr mer enn et vennskap med en eks. Ville ikke kutta ut en eneste annen venn, men et nært vennskap med en eks kan jeg godt skjønne at kjæresten kunne hatt problemer med, og det er nok sant at det ofte er sånn at den ene fortsatt er interessert.

Jeg har full forståelse for stikk motsatte meninger, men jeg syns man kan la ekser være ekser og fokusere på den man har her og nå.

[Gjest Gjest_*Enigma*_*]

Skjønner på en måte tankegangen din, men hadde jeg kutta ut kjæresten min fordi han ba meg velge mellom ham og eksen min, da hadde jeg liksom valgt eksen framfor ham, og dermed også gitt ham rett i sine eventuelle mistanker...

Kjæresten min er den viktigste personen i livet mitt... (ble litt i tvil nå, jeg har jo venninner også som betyr like mye på et annet nivå, men... ja, uansett...) og at han har det bra betyr mer enn et vennskap med en eks. Ville ikke kutta ut en eneste annen venn, men et nært vennskap med en eks kan jeg godt skjønne at kjæresten kunne hatt problemer med, og det er nok sant at det ofte er sånn at den ene fortsatt er interessert.

Jeg har full forståelse for stikk motsatte meninger, men jeg syns man kan la ekser være ekser og fokusere på den man har her og nå.

←

Vel, jeg er definitivt over eksen min for å si det sånn, men ser ingen grunn til å kutte kontakten når han er en av mine beste venner. Jeg er så lei av den: en eks er en eks. Ja, han er en eks i den forstand at vi ikke lenger er sammen. Om en evt. ny kjæreste da mente at han hadde fått rett i sine antagelser, vel da er ikke han den personen jeg vil være sammen med likevel. En person som ikke stoler på meg eller prøver å kontrollere meg er ikke min type.

[Gjest Håil Brillan]

Hvis du vil ha et godt forhold til din nye kjæreste bør du kanskje konsentrere deg mer om ham enn om eksen...Og hva din nye kjæreste føler. Hvis du er stormende forelsket (?) er vel ikke eksen så viktig? Det er i allefall min erfaring.

Tenk over: Hva vil du med eksen egentlig? Har du kanskje fortsatt følelser for ham, eller har han følelser for deg? Sjansen er stor for at en av delene er tilfelle. Hvis du absolutt vil være venn med ham, bør du kanskje vente til det hele har roet seg litt. Forstår godt at din nye kjæreste reagerer, det ville jeg også gjort.

Har hatt langvarig forhold selv, og der hadde jeg ikke noe problem med å kutte kontakten helt. Det hadde jo selvfølgelig vært noe annet hvis det var barn med i bildet, da MÅ man jo holde kontakten. Og da må den nye kjæresten også akseptere det.

←

Så utrolig enig med deg. Er dette en sak som bugger ny kjæreste så kan det jo ikke være noen som helst tvil om hvor lojaliteten bør være, nemlig hos den nye kjæresten. Alt annet blir i mine øyne absurd.

Men et samme forbeholdet som deg har jeg og, og det er hvis det er barn inne i bildet, da må/bør man ha tettere kontakt med den andre. Men det tror jeg er noe som alle nye kjærester skjønner

[gizmoo]

Vel, jeg er definitivt over eksen min for å si det sånn, men ser ingen grunn til å kutte kontakten når han er en av mine beste venner. Jeg er så lei av den: en eks er en eks. Ja, han er en eks i den forstand at vi ikke lenger er sammen. Om en evt. ny kjæreste da mente at han hadde fått rett i sine antagelser, vel da er ikke han den personen jeg vil være sammen med likevel. En person som ikke stoler på meg eller prøver å kontrollere meg er ikke min type.

←

Prøv bare å sett deg selv i den situasjonen du har satt kjæresten din i... Hvordan ville du reagert? Hvis samboeren min hadde hatt unødvendig mye kontakt med eksen sin, hadde jeg dumpa han tvert... Da hadde jeg nemlig begynt å lure på om det var meg han ville ha. Det er kjæresten som skal ha all oppmerksomheten, ikke eksen... En kjæreste må også fortjene å være en kjæreste syns jeg.

Selvfølgelig skal man stole på hverandre og ha tillit, men det tar tid å bygge opp slikt. Er ikke så rart hvis han ikke stoler på deg hvis dere bare har vært sammen i 3mnd. Han vet jo hvordan du møtte han også...mens du var sammen eksen. Vet ikke hvor lenge dere har kjent hverandre, men forstår kjæresten din veldig godt. Det er ikke sikkert han er kontrollerende selv om han føler slik. Det har noe med usikkerhet å gjøre, og dette er veldig vanlig i starten av et forhold.

[Gjest Gjest]

Kjæresten min kutta ut eksen sin for meg...

Hu var fortsatt interessert i ham, noe han ikke forstod, og jeg tror faktisk på at han virkelig ikke skjønte det!! Gutter kan være utrolig blinde sånn!!

Da det endelig gikk opp for ham at a ikke hang sammen med ham bare for gammelt vennskaps skyld, hu rakk til og med å bruke den gode gamle "er-dama-di-sur-for-at-jeg-er-her-eller?-hihihi", før han skjønte noe...

Han skjønte at jeg hadde rett hele tida, og da hu begynte å prøve å sette ham opp mot meg mista han all interesse for å være sammen med a. Jeg sa ikke at han ikke fikk treffe a, jeg sa bare at jeg gidder ikke å sitte og se på den respektløse flørtinga hennes, så du får treffe a alene, og ikke i vår leilighet.

Da traff han ikke hu noe mer, og han gidder nesten ikke å svare på meldingene hu sender lenger.

Jeg syns det er fint jeg!! Er jo det beste for henne også, så kan hu bli helt ferdig med ham og konsentrere seg om sin egen kjæreste! (Som hu har hatt hele tida mens a holdt på sånn... )

[Gjest niomi]

Ekser er alltid et ømtålig tema. Men at man har et godt forhold til en ex er slettest ikke noe "galt" i seg selv. Det er bare det at "alt til sin tid" og "alt på sin plass".

Det avhenger at hvilken form for kontakt man har og ikke minst hyppigheten av den.

Har man barn sammen - som jeg ikke fikk inntrykk av at trådstarter og eks hadde - er det naturlig med hyppigere kontakt pga felles barn. Da gjerne i form av samarbeid og avtaler som vedrører barnet. Koselig er det også at man for barnets skyld kan ta en kopp kaffe sammen og kanskje ha litt omgang etc.

Men har man ikke barn sammen, og har beholdt vennskapet , så er det klart at med nye partnere i bildet spørs det hvilken form for vennskap man praktiserer.

Jeg finner det helt naturlig at man er "bekjente med felles venner". At man ved sammenkomster hos venner både kan snakke og smile og kanskje mimre litt sammen - men det blir "feil" hvis man er bestiser som sender mld og tilbringer tid sammen, drar på tur etc - eller at man ved sammenkomster hos felles venner snakker,danser og nesten bare har øyne for hverandre.

Feil fordi ekser ER et ømtålig tema for nye partnere.

Har man en god kompis som er singel, og som er glad i å f.eks ture og feste - så er det jo naturlig at kontakten avtar noe når man har fått en fast partner. Mest fordi "glaguttens" liv,fritidssyssler o.a liksom ikke passer inn i ens nye liv med en partner å ta hensyn til. Det betyr jo ikke at man gir kompisen en kald skulder, at man dropper kompisen - men det betyr at man tilpasser kameratskapet til "alt til sin tid" og "alt på sin plass". Man henger ikke sammen 4 dager i uken lengre - og man er ikke ute på byn og fester hver helg "med gutta" lengre.

Og er det ikke slik det bør være med ekser man er venn med også...?

Når man har fått seg ny type, så må bestis-eksen vike plassen. Ikke at man ikke lengre skal være venner - men at kontakten forandres slik at den nye typen får prioritert plass. Eksen får en rolle som "god bekjent" når man er i et nytt forhold.

Jeg synes det er naturlig.

Endret 5. mars 2007 av niomi

[Gjest Gjest]

Prøv bare å sett deg selv i den situasjonen du har satt kjæresten din i... Hvordan ville du reagert? Hvis samboeren min hadde hatt unødvendig mye kontakt med eksen sin, hadde jeg dumpa han tvert... Da hadde jeg nemlig begynt å lure på om det var meg han ville ha. Det er kjæresten som skal ha all oppmerksomheten, ikke eksen... En kjæreste må også fortjene å være en kjæreste syns jeg.

Selvfølgelig skal man stole på hverandre og ha tillit, men det tar tid å bygge opp slikt. Er ikke så rart hvis han ikke stoler på deg hvis dere bare har vært sammen i 3mnd. Han vet jo hvordan du møtte han også...mens du var sammen eksen. Vet ikke hvor lenge dere har kjent hverandre, men forstår kjæresten din veldig godt. Det er ikke sikkert han er kontrollerende selv om han føler slik. Det har noe med usikkerhet å gjøre, og dette er veldig vanlig i starten av et forhold.

←

Jeg har vært i situasjonen til trådstarter selv. Jeg traff en person før det ble slutt, og jeg fortsatte å ha kontakt med eksen. Min nye kjæreste hadde faktisk ingen problemer med at jeg hadde kontakt med eksen min. Jeg ville ikke selv forlangt at en ny kjæreste skulle slutte å ha kontakt med en eks heller. Jeg er så nær venn med den jeg er sammen med at det vil være unaturlig å kutte all kontakt med en eks.

Jeg er heller ikke tilhenger av denne: ny kjæreste skal ha all oppmerksomhet osv. Skulle han da også hatt lov til å reagere på andre guttevenner f.eks? Men dette er så klart min mening, hva andre mener er jo opp til dem. Jeg ville ikke hatt noe problem med at min nye kjæreste hadde kontakt med eksen og ville faktisk forventet at en ny kjæreste synes det var greit at jeg hadde kontakt med eksen også. Jeg har vært i samme situasjon som trådstarter, men min nye kjæreste hadde ikke noe problem med at jeg hadde kontakt med eksen og de tilbragte faktisk tid sammen de også.

[venus*]

Det du syns er greit, er greit.

Betyr eksen så mye at du vil la han bli et problem mellom dere så får du jo gjøre det. Jeg prater med eksen min når det er nødvendig, fordi vi ikke er helt ferdig med økonomiske ting, men jeg ville kutta det til absolutte minimum om kjæresten min syntes det var ubehagelig.

←

Helt enig.

Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg å hatt sporadisk kontakt med én av eksene mine, men når valget sto imellom min nye kjæreste og min gamle eks, så var valget veldig lett.

Jeg tror at det har mye å si hvem som gjorde det slutt. I mitt tilfelle var det jeg som gjorde det slutt og eksen min ville nok tatt meg tilbake om jeg hadde ønsket det. Min nye kjæreste ville helst ikke at jeg skulle ha kontakt med noen som var forelsket i meg fortsatt, og det skjønner jeg godt. Jeg ville nok reagert på samme måte selv.

[Gjest Eir]

Skjønner på en måte tankegangen din, men hadde jeg kutta ut kjæresten min fordi han ba meg velge mellom ham og eksen min, da hadde jeg liksom valgt eksen framfor ham, og dermed også gitt ham rett i sine eventuelle mistanker...

←

Jeg hadde nektet å velge noen, og dersom han ikke taklet det, fikk han velge bort meg.

[Gjest Håil Brillan]

[...]men det blir "feil" hvis man er bestiser som sender mld og tilbringer tid sammen, drar på tur etc - eller at man ved sammenkomster hos felles venner snakker,danser og nesten bare har øyne for hverandre.

Feil fordi ekser ER et ømtålig tema for nye partnere.

Har man en god kompis som er singel, og som er glad i å f.eks ture og feste - så er det jo naturlig at kontakten avtar noe når man har fått en fast partner. Mest fordi "glaguttens" liv,fritidssyssler o.a liksom ikke passer inn i ens nye liv med en partner å ta hensyn til. Det betyr jo ikke at man gir kompisen en kald skulder, at man dropper kompisen - men det betyr at man tilpasser kameratskapet til "alt til sin tid" og "alt på sin plass". Man henger ikke sammen 4 dager i uken lengre - og man er ikke ute på byn og fester hver helg "med gutta" lengre.

Og er det ikke slik det bør være med ekser man er venn med også...?

Når man har fått seg ny type, så må bestis-eksen vike plassen. Ikke at man ikke lengre skal være venner - men at kontakten forandres slik at den nye typen får prioritert plass. Eksen får en rolle som "god bekjent" når man er i et nytt forhold.

Jeg synes det er naturlig.

←

Nikker gjenkjennende til det du skriver her. Mange kloke ord.

Keep up the good work

[MsRP]

Jeg hadde nektet å velge noen, og dersom han ikke taklet det, fikk han velge bort meg.

←

Det blir på en måte det samme som at du velger ham bort...

Hvordan vi stiller oss til dette har nok mye med hva slags forhold vi har til eksene våre. Min eks har hele tiden gitt uttrykk for at han vil ha meg tilbake, derfor har jeg så lite kontakt med ham som mulig. For min kjærestes skyld, og også fordi jeg ikke føler noe behov for det...

Har litt vanskelig for å se for meg det der med at en eks kan bli bare en kjempegod venn... Ikke misforstå, jeg tror på dere som sier dere har det sånn, men jeg har ikke opplevd det selv og syns det høres vanskelig ut.

For meg har eksen vært kjæreste, så bitter fiende, så en eks jeg kan prate om praktiske ting med og that`s it...

Hadde egentlig vært interessant om noen kunne forklare litt om hvordan denne prosessen fra kjæreste til bestevenn er, men det er kanskje en annen tråd??

[*Enigma*]

Hadde egentlig vært interessant om noen kunne forklare litt om hvordan denne prosessen fra kjæreste til bestevenn er, men det er kanskje en annen tråd??

←

Med første eksen min gikk det fra kjæreste og over til vennskap over tid i slutten av forholdet vårt. Det var en gradvis overgang. Vi mistet kontakten etterhvert pga nettopp hans nye kjæreste som nektet å godta at vi hadde kontakt. Hun protesterte til og med over kontakt ala: jeg har glemt igjen det og det hos deg, eller andre ekstremt praktiske ting. Det gikk så langt som at han ikke engang skulle få lov å hilse på meg, og det til tross for at vi gikk i samme klasse.

Min siste eks og jeg har til dels bodd sammen etter at det ble slutt inntil jeg fikk et nytt sted å bo, vi har hatt sex, men nå er vi bare venner som går ut på byen eller på kino osv i blant. Ting gikk naturlig over til vennskap da jeg flyttet ut. Han kjenner meg, vet hvordan jeg tenker og kjenner familien og vennene mine, så han forstår meg når jeg har det vanskelig. Nå reiser han snart til utlandet for å jobbe, og jeg kommer til å savne han fryktelig. Selv om vi kan ha kontakt på msn så kan han ikke være der for meg hvis jeg har hatt en ordentlig drittdag.

Dette med at du har hatet eksen din, vel, jeg tror kanskje det har noe med grunnen til at det ble slutt. Mine ekser har aldri gjort meg noe vondt, de har ikke oppført seg som drittsekker, vært utro eller lignende. Vi har bare ikke passet sammen som kjærester. Følelsene har gått over fra å være "kjærestefølelser" til vennskap.

[Mata Hari]

Jeg hadde nok ikke akseptert at noen kjæreste skulle sette begrensninger for hvem jeg snakket med, for det velger jeg selv.

En eks kan bety mye som en venn, og følelser av det forbudte slaget trenger ikke forekomme overhodet.

Føler man seg truet av en eks så syns jeg man bør ha en grunn for å sette foten ned, ellers bør man da få kommunisere med hvem man selv vil.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv bestevenn med min eks, og snakker med ham 3-5 ganger i uka, går på kino sammen, ut å tar øl sammen etc. Noen ganger alene, men som regel sammen med mannen min. Han er like god venn med eksen min nå som det vi er.

Det skal sies at dette tok noe tid. Det tok tid for mannen min å forstå at vi virkelig bare hadde vennskapsfølelser for hverandre, men etter å ha tilbrakt en del tid sammen med oss begge så han også hvordan vi hadde det sammen.

Jeg mener også at om jeg hadde fått et ultimatum ville jeg valgt eksem min, fordi han er kompisen min og en kjæreste som håndterer probemer på den måten, med å forsøle å bestemme over meg og hvem mine venner skal være, er ikke en jeg vil være sammen med.

På den andre siden bør kanskje personen som er eks trekke seg litt unna sånn i startfasen av et forhold, forsøke å bli kjennt med den nye partneren og respektere at denne nye personen behøver litt tid på å bli kjennt og på å stole på deg. Dette er tilfellet for oss nå. Kompisen min har fått seg ny kjæreste, og jeg passer på å trekke meg litt unna, ikke ringe så mye når jeg vet han er sammen med henne, ikke gå så mye ut alene sammen med ham lenger, ikke ringa ham midt på natta slik jeg gjerne kan finne på å gjøre. Jeg forstår jo at hun har problemer med å stole på meg, hun kjenner meg jo ikke og har jo ingen forutsettninger for å stole blindt på meg. Klart jeg liker ikke å trekke meg unna en venn jeg har hatt i 10 år(og demper meg bare på de aller næreste tingene, har enda en del kontakt), men jeg velger å gi dem to tid til å bli sikker på hverandre, og hene tid til å bli kjennt med meg. Jeg er villig til å trekke meg litt unna en tid for at de to skal være lykkelige. Men det er klart nekter hun ham kontakt med meg vil jeg nok ikke være like forståelig...

[Linnzi]

gutten min snakker med ex dama hele tia han. Jeg er ikke så innmari glad i det men han blir sur når jeg sier no og han sier at dem bare er venner så da må man stole på det syns jeg

[Gjest Bellatrix]

Å være venner med eksen er ikke noe galt, men når kontakten er veldig hyppig skjønner jeg at den nye kjæresten reagerer.