Referanser - hvordan vite hva de egentlig synes?

[Gjest Gjest 1]

Det gjelder referanser i jobbsammenheng. Selv er jeg i fast stilling og søker meg nå bort fordi jeg har fått ganske så nok av nåværende jobb (har jobbet i stillingen i noen få år).

Jeg lurer rett og slett på om et dokument der jeg i direkte ordlag har pekt på sider ved min stilling jeg mener er fullstendig uhensiktsmessig kan ha ført til dårlig stemning (en overordnet blir kritisert for direkte feilbruk av kompetanse) og at de jeg har som øverste sjefer kanskje ikke har mye lyst til å være referanser for meg når jeg spør...når jeg leser dokumentet i ettertid ser jeg at det er formulert altfor kvasst og det kunne med fordel ha blitt gjort på en mindre direkte måte.

Det skal nevnes at dokumentet førte til endringer i organisasjonen.

Jeg har nå fått vite om to jobbintervjuer som jeg skal på i løpet av mars og føler at jeg ikke har noe særlig goodwill der jeg jobber på grunn av særfordeler til meg på bakgrunn av mye energi har gått med til "stå på kravene"-jobbing i forhold til rettigheter, lønn, ekstralønn, type arbeidsoppgaver i forhold til hva som ble forespeilet og hva som faktisk ble delegert, misfornøydhet med en overordnet, m.m.

Er det noen som kan si noe om dette eller har erfaringer fra slikt? Jeg kan ikke utbrodere mer detaljert. Håper virkelig noen her har vært borte i noe av det samme, enten som en overordnet i toppledelsen selv eller som selvstendig ansatt uten personalansvar.

[Gjest Gjesten]

Du bør alltid bruke folk som du stolar på som referansa, og dei treng ikkje komme frå der du jobbar no. Evt.kan du bruke ein kollega som søttar deg som referanse, ein treng ikkje bruke ein sjef. Eg begrunna valg av kolleger som referansar med at dei visste meir om korleis eg utførte arbeidet mitt enn leiinga. Godt å høyre at andre enn meg står på krava innimellom...

[Gjest Gjest 1]

Og så til de grader takk for svar...

Jeg tror jeg kan bruke en av disse sjefene som referanse men hvertfall ikke den jeg kritiserte. Han synes nok jeg er illojal fordi jeg utleverte ham og vil nok aldri glemme det.

Kanskje jeg skal tenke på kolleger i større grad som referanse. Jeg kan ikke bruke fra tidligere jobber for det er alt for lenge siden, jeg tror nok ikke de husker hvordan jeg jobbet. Det er liksom stillingen jeg er i nå som er mest relevant, men synes den og miljøet har nådd minuspunktet.

Endret 5. mars 2007 av Gjest 1

[Gjest Turi]

Jeg ville ikke ansatt noen uten å snakke med deres nåværende/siste direkte leder. Er det din linjeleder du har problemer med?

Jeg ville uansett ikke gitt referanser fra nåværende arbeidsplass før jeg var innstilt som eneste/prioriterte kandidat til stillingen. Om du kommer så langt, kan du vurdere å forklare hvorfor du gir en annen referanse enn den mest aktuelle.

Dersom du mener du har gjort alt riktig, og du forteller hva saken dreier seg om, kan det godt være ny arbeidsgiver ser det som et aktivum at du er en som sier fra. De fleste av oss har også vært innom steder med dårlig arbeidsmiljø, og vet at det kan gi skjevheter i oppfatning av kolleger/underordnede.

Kolleger ville jeg ikke akseptert som eneste referanse, men de kunne godt vært en tilleggsreferanse der det har vært konflikt med tidligere leder.

Et kvasst og direkte dokument som kritiserer linjeleder til vedkommendes leder vil kunne ses negativt av ny arbeidsgiver. Om det ble tatt til følge, og din leders leder var enig med deg, samt at du hadde flere kolleger med deg i saken, kan det være ok. Generelt er det nok slik at de fleste arbeidsgivere ønsker at slikt skal løses uten at man "går til sjefen over", dersom man vel og merke er alene om å inneha meningen.

Dersom du har vært alene om det som står i brevet, og du i tillegg har brukt mye energi på å mele egen kake i stedet for å utføre arbeidsoppgaver (jeg sier ikke det er slik, men det er en mulig tolkning av det du skriver - sett fra en leder), kan du bli sett på som en urokråke. I denne intervjurunden kan det være positivt for deg. Det ville ikke være første gang en leder ga en ansatt en (fra lederens oppfatning) ufortjent god referanse, rett og slett for å bli kvitt vedkommende.

Du bør egentlig finne ut hvilken leder du skal bruke som referanse, og ta en god prat med vedkommende før han/hun blir oppringt. Ellers er det alltid bra om lederen føler seg rettferdig behandlet av sine medarbeidere, kvasse brev om ting man som leder enten ikke mener er noen sak eller som man ikke har fått til seg først, leder sjelden til positive endringer.

[Gjest Eir]

Det kommer helt an på hvor profesjonelle din nåverende og fremtidige arbeidsgiver er. de evt fremtidige er. Selv om dere har ett dårlig forhold, skal din nåværende arbeidsgiver ikke kunne gi deg en negativ referanse. Det eneste han er pliktig til er å gi deg en skriftlig attest, hvor han bekrefter arbeidsforholdets varighet, arbeidsoppgaver osv. Utover dette kan han gi deg en muntlig referanse, dersom han ønsker det, og denne skal være enten positiv eller nøytral.

Så dersom du tror det er nødvendig med en referanse fra din nåværende jobb, så bør du passe på å spørre noen du vet vil snakke positivt, selv om du må gå til kollegaer. Selv om en profesjonell arbeidsgiver vil blir skeptisk til referenten og ikke deg, dersom det er negativt, så er ikke alle så profesjonelle, og det kan gå utover deg.

[Hobgoblin]

Jeg ville uansett ikke gitt referanser fra nåværende arbeidsplass før jeg var innstilt som eneste/prioriterte kandidat til stillingen. Om du kommer så langt, kan du vurdere å forklare hvorfor du gir en annen referanse enn den mest aktuelle.

←

Er det din erfaring at arbeidsgiver synes dette er ok? Når jeg har vært på intervjuer, så har alltid referanserunden kommet mellom 1. og 2. intervju. Da er man jo ikke innstilt ennå.

Synes det er et spennende tema, fordi jeg selv kommer til å bruke kollega som referanse i jobbsøking fremover. Vil helst ikke involvere arbeidsgiver - vil ikke signalisere at jeg er på vei ut pga kontrakt- og lønnsforhandlinger. Men om det erfaringsmessig går greit å bruke sjefen så sent i ansettelsesprosessen, er jo det et bra alternativ.

[Gjest Turi]

Hvor mener du dette reguleres Eir? For dette er ukjent fra meg, og jeg har opplevd negative referanser på mulige nyansettelser flere ganger, og også vært negativ til å være referanse.

Det eneste jeg finner i loven er § 15-15. Attest , som regulerer hva som skal stå i attesten og sier at man kan skrive mer (ikke spesifisert til positivt). Finner ikke noe om at referanser SKAL være positive, og var det slik ville de være mindre verdt enn de er i praksis i dag... (Undres på om jeg bryter loven uten å vite det...)

Når det er sagt, skal det selvsagt være SAKLIG. Men om jeg opplevde en medarbeider som mer opptatt av egne rettigheter enn av egne plikter, kan det godt hende det ville skint igjennom til en som stilte de riktige spørsmålene i en referansetelefon. Ville ikke sagt noe uoppfordret, men heller ikke løyet.

Endret 5. mars 2007 av Sissan

[Gjest Turi]

Er det din erfaring at arbeidsgiver synes dette er ok? Når jeg har vært på intervjuer, så har alltid referanserunden kommet mellom 1. og 2. intervju. Da er man jo ikke innstilt ennå.

←

Min erfaring er at det er ok, nettopp av hensynene du gir. Jeg har selv gjort det når jeg har søkt jobb (og fikk jobben likevel), og jeg ville akseptert det fra søkere på nye stillinger. Men jeg oppga andre referanser fra tidligere jobber mellom 1. og 2. gangs intervjuet, slik at ny arbeidsgiver fikk bekreftet at jeg ihvertfall var på jobb når jeg skulle :-)

[Hobgoblin]

Min erfaring er at det er ok, nettopp av hensynene du gir. Jeg har selv gjort det når jeg har søkt jobb (og fikk jobben likevel), og jeg ville akseptert det fra søkere på nye stillinger. Men jeg oppga andre referanser fra tidligere jobber mellom 1. og 2. gangs intervjuet, slik at ny arbeidsgiver fikk bekreftet at jeg ihvertfall var på jobb når jeg skulle :-)

←

Høres bra ut! Satser på at intervjuere vil akseptere dette fra meg også i tiden fremover.

[Laban]

Dersom du er usikker, ville jeg fått en venn til å ringe referansen først og utgi seg fra å være fra et sted du har søkt jobb, bare for å høre hva de sier.

Jeg sjekker ofte referanser, og man forstår mye utifra hva referansen sier, selv om de ikke sier noe negativt.

Husker særlig en fyr, hvor begge referansene på to uavhengige steder sa at ja, han har jobbet her, "men mer har jeg ikke lov å si". Slikt blir man jo ikke akkurat lite mistenksom av...

[Sun Mei]

Jeg har referanser fra alle yrkesgrupper som jobber sammen med meg. Synes det er veldig greit at det er noen som har jobbet tett sammen med deg som er referanse, i tillegg til en leder. Jeg har ikke min nåværende leder som referanse, fordi jeg ikke vil de skal vite noe riktig enda.

[Gjest Gjest 1]

Jeg ville ikke ansatt noen uten å snakke med deres nåværende/siste direkte leder. Er det din linjeleder du har problemer med?

Jeg ville uansett ikke gitt referanser fra nåværende arbeidsplass før jeg var innstilt som eneste/prioriterte kandidat til stillingen. Om du kommer så langt, kan du vurdere å forklare hvorfor du gir en annen referanse enn den mest aktuelle.

Dersom du mener du har gjort alt riktig, og du forteller hva saken dreier seg om, kan det godt være ny arbeidsgiver ser det som et aktivum at du er en som sier fra. De fleste av oss har også vært innom steder med dårlig arbeidsmiljø, og vet at det kan gi skjevheter i oppfatning av kolleger/underordnede.

Kolleger ville jeg ikke akseptert som eneste referanse, men de kunne godt vært en tilleggsreferanse der det har vært konflikt med tidligere leder.

Et kvasst og direkte dokument som kritiserer linjeleder til vedkommendes leder vil kunne ses negativt av ny arbeidsgiver. Om det ble tatt til følge, og din leders leder var enig med deg, samt at du hadde flere kolleger med deg i saken, kan det være ok. Generelt er det nok slik at de fleste arbeidsgivere ønsker at slikt skal løses uten at man "går til sjefen over", dersom man vel og merke er alene om å inneha meningen.

Dersom du har vært alene om det som står i brevet, og du i tillegg har brukt mye energi på å mele egen kake i stedet for å utføre arbeidsoppgaver (jeg sier ikke det er slik, men det er en mulig tolkning av det du skriver - sett fra en leder), kan du bli sett på som en urokråke. I denne intervjurunden kan det være positivt for deg. Det ville ikke være første gang en leder ga en ansatt en (fra lederens oppfatning) ufortjent god referanse, rett og slett for å bli kvitt vedkommende.

Du bør egentlig finne ut hvilken leder du skal bruke som referanse, og ta en god prat med vedkommende før han/hun blir oppringt. Ellers er det alltid bra om lederen føler seg rettferdig behandlet av sine medarbeidere, kvasse brev om ting man som leder enten ikke mener er noen sak eller som man ikke har fått til seg først, leder sjelden til positive endringer.

←

Jo, tusen takk for svar fra deg og dere andre. Det er til stor hjelp å lese og kanskje en til og med fatter bedre valg som følge av andres råd.

Mener du virkelig at til jobber der det er mange kvalifiserte søkere og flere innstilte, der kan en stille krav om å ikke gi fra seg referanser før man er den eneste innstilte som er prioritert? Er ikke det litt sært?

Det kvasse og kritiske dokumentet skapte sterk irritasjon hos den aktuelle lederen på det gitte tidspunktet men det har ikke vært eller er noen konflikt eller problem...lederen er uhyre profesjonell og flink, så vi er på god talefot.

Jeg kritiserte ikke lederen som person i dokumentet, det gikk på vurdering av hensiktsmessighet i forhold til disponering av stilling, organisering og oppgaver. Likevel ble lederen kritisert i kraft av sin stilling så h*n tok det kanskje personlig, ble sint og oppgitt. Topplederen samt flere kolleger var enig med meg i forslag til endring i organisasjonen (men jeg er litt flau over tonen i dokumentet). Jeg anså dette som eneste løsning for å få til noe og det stemte jo...dette går på måten det ble gjort på.

Dersom det er slik du sier, at de fleste arbeidsgivere skulle ønske at slikt ble løst uten at en gikk til den øverste lederen, hva sier det om mellomledergruppen? I organisasjonsteori er jo også nettopp denne gruppen utsatt for kritikk på grunn av

blant annet manglende kunnskap og innblikk i organisasjonsanalyse og individenes plass i den. Det finnes mange nok eksempler på at mellomledernivået er fullstendig handlingslammet og konfliktsky (samt uengasjert) og at flere har vunnet frem sine saker hos toppledernivået, fordi de der er enig med den som sier i fra. Hadde ikke noen sagt i fra, ville det ha vært mer grums rundt omkring i organisasjonene.

Jeg tror nok ikke den teorien din om urokråke stemmer i mitt tilfelle, i det minste så håper jeg da ikke det. Det kvasse dokumentet handlet ikke om meg eller om andre personer, men om organisering, struktur og disponering av ressurser. Det endte opp med et konstruktivt forslag (mener jeg selv, om enn noe kvasst formulert) der jeg ba om å få en klar tilbakemelding. Jeg har på en måte fått tilbakemelding fra topplederen på at den planlegger å endre på ting i tråd med mitt forslag. Jeg jobber nå i en særskilt selvstendig stilling og det er sannsynligvis ingen tvil om at jeg utfører arbeidsoppgavene på en ganske god måte. Jeg har fått såpass mange bra tilbakemeldinger, så det bekymrer meg lite.

Det å "mele egen kake" som du sier, hva legger du i det? At man ikke jobber?

Jeg tenkte mer i retning av normale rettigheter i henhold til HTA og HA og generell tradisjonell praksis i privat sektor og større organisasjoner, men også særrettigheter som særskilt selvstendige stillinger omfattes av. Det gjelder i forhold til lønn, overtidsgodtgjørelser, kompensasjon, osv.: så lenge det står i forhold til innsatsen ser jeg ikke mye galt med å være engasjert i det. Ledere må også forstå at det koster å bevare verdifulle arbeidsressurser der en kan vise til faktiske oppnådde mål. Det er ikke for ingenting at vi har interesseorganisasjoner som f.eks. Akademikerne, der det er medlemmer som sivilingeniører, jurister, osv. Så lenge man gjør en målbart god og solid jobb og yter en del ekstra for arbeidsplassen og i tillegg bidrar sosialt og tar initiativ, synes jeg ikke en skal ha dårlig samvittighet for å være opptatt av rettigheter like mye som av plikter.

Eller hva sier du om det, du som selv jobber i en lederrolle med personalansvar?

Endret 5. mars 2007 av Gjest 1

[Gjest Gjest 1]

Dersom du er usikker, ville jeg fått en venn til å ringe referansen først og utgi seg fra å være fra et sted du har søkt jobb, bare for å høre hva de sier.

Jeg sjekker ofte referanser, og man forstår mye utifra hva referansen sier, selv om de ikke sier noe negativt.

Husker særlig en fyr, hvor begge referansene på to uavhengige steder sa at ja, han har jobbet her, "men mer har jeg ikke lov å si". Slikt blir man jo ikke akkurat lite mistenksom av...

←

Det hørtes skummelt ut!

[Gjest Gjest 1]

Jeg har referanser fra alle yrkesgrupper som jobber sammen med meg. Synes det er veldig greit at det er noen som har jobbet tett sammen med deg som er referanse, i tillegg til en leder. Jeg har ikke min nåværende leder som referanse, fordi jeg ikke vil de skal vite noe riktig enda.

←

Hva om en sier i fra til et par kolleger, og lederen får høre om det til slutt uansett gjennom andre, vil da lederen se på den ansatte på en annerledes måte, som i "trives h*n ikke mer hos oss"?

Kanskje Sissan kunne svare på om de ledere som har personalansvar setter pris på å få vite om en ansatt er i ferd med å søke seg bort til andre stillinger?

[Sun Mei]

Hva om en sier i fra til et par kolleger, og lederen får høre om det til slutt uansett gjennom andre, vil da lederen se på den ansatte på en annerledes måte, som i "trives h*n ikke mer hos oss"?

Kanskje Sissan kunne svare på om de ledere som har personalansvar setter pris på å få vite om en ansatt er i ferd med å søke seg bort til andre stillinger?

←

Hva om man ikke sier i fra til andre kolleger

For min del handler det om å være ute i markedet og sondere. Det er jo ikke sikkert det blir noe jobbytte av det.

[Gjest Gjest 1]

Om jeg opplevde en medarbeider som mer opptatt av egne rettigheter enn av egne plikter, kan det godt hende det ville skint igjennom til en som stilte de riktige spørsmålene i en referansetelefon. Ville ikke sagt noe uoppfordret, men heller ikke løyet.

←

Hva slags medarbeidere er det, folk som ikke gjør jobben sin?

De fleste jeg jobber sammen med, inkludert meg selv, er veldig opptatt av egne rettigheter. Men de (og jeg) er også svært opptatt av å yte mye for jobben og sørge for å levere i forhold til det man er ment å skulle gjør og gjerne utover det. Jeg ser ikke noe galt i det for hvis ikke vi selv tar vare på våre rettigheter hvem skal ellers gjøre det?

Endret 5. mars 2007 av Gjest 1

[Gjest Gjest 1]

Dersom du er usikker, ville jeg fått en venn til å ringe referansen først og utgi seg fra å være fra et sted du har søkt jobb, bare for å høre hva de sier.

←

Det har jeg aldri forsøkt før! Tidligere har jeg fått så glimrende referanser at det ikke var nødvendig. Nå er jeg litt usikker...

[Gjest Vide]

Jeg hadde en lignende problemstilling ved forrige jobbskifte. Min nærmeste sjef gjorde stadig tilnærmelser til sine kvinnelige ansatte, noe vi til slutt så oss lei på, og rapporterte det videre til hans overordnede. Det ble selvfølgelig en forferdelig huskestue, og fordi jeg etter denne opplevelsen totalt mistet tilliten både til han som sjef og til arbeidsplassen, valgte jeg å bytte jobb. Imidlertid er det han som har skrevet min attest. Attesten er grei, vi har snakket ut og har et avklart forhold i dag. Men jeg vil ikke under noen omstendighet oppgi han som min referanse.

Jeg ble spurt på intervju om hvorfor jeg ikke hadde han som min referanse, men to andre i samme bedrift i stedet. Svarte da ærlig at jeg ville være takknemlig hvis de kunne holde han utenfor. Jeg sa ingenting om grunnen, forsøker å ikke snakke negativt om tidligere arbeidsgiver. Men det føles ganske vanskelig å forklare en sånn type årsak.

En annen sak er jo at han fortsatt sitter i samme stilling, mens flere av hans kvinnelige ansatte har sluttet.

[Gjest Gjest 1]

Jeg hadde en lignende problemstilling ved forrige jobbskifte. Min nærmeste sjef gjorde stadig tilnærmelser til sine kvinnelige ansatte, noe vi til slutt så oss lei på, og rapporterte det videre til hans overordnede. Det ble selvfølgelig en forferdelig huskestue, og fordi jeg etter denne opplevelsen totalt mistet tilliten både til han som sjef og til arbeidsplassen, valgte jeg å bytte jobb. Imidlertid er det han som har skrevet min attest. Attesten er grei, vi har snakket ut og har et avklart forhold i dag. Men jeg vil ikke under noen omstendighet oppgi han som min referanse.

Jeg ble spurt på intervju om hvorfor jeg ikke hadde han som min referanse, men to andre i samme bedrift i stedet. Svarte da ærlig at jeg ville være takknemlig hvis de kunne holde han utenfor. Jeg sa ingenting om grunnen, forsøker å ikke snakke negativt om tidligere arbeidsgiver. Men det føles ganske vanskelig å forklare en sånn type årsak.

En annen sak er jo at han fortsatt sitter i samme stilling, mens flere av hans kvinnelige ansatte har sluttet.

←

Jeg kan forstå din problemstilling...det kan ikke ha vært lett. Men du fikk heldigvis ny jobb på tross av at du ikke oppga ham som referanse.

I mitt tilfelle gjelder det ikke slike ting da, den som blir kritisert er en profesjonell og flott person på alle måter - kanskje unntatt i jobbsammenheng der en bør utnytte riktig kompetanse på rett sted i organisasjonen. Jeg ble dessverre kraftig provosert over denne personens handlingslammelse, mangel på engasjement og ignoranse...det bør lære meg å opptre mer kjølig en annen gang.

[Gjest Turi]

Om du stiller krav til at referanse ikke gis før man er innstilt må du jo nesten vurdere selv. Jeg gjorde det i jobben jeg har nå, det var helt uaktuelt med noe annet. Grunnen jeg ga, som var sann, og som ble akseptert, var at jeg ikke var i jobbmarkedet, men at denne jobben var for spennende til å la gå. Hadde jeg ikke fått den, ville jeg ikke sluttet der jeg var. Da ønsket jeg ikke å uroe den organisasjonen.

Men du må jo vurdere hvor viktig den aktuelle jobben er for deg, og skal du slutte uansett - dvs. evt. søke andre jobber, er det jo ikke nødvendig å være så steil. Jeg opplevde det imidertid ikke som noe negativt fra rekrutteringsbyrået sin side.

Så må jeg få understreke at jeg ikke uttalte meg om ditt notat spesielt. Jeg visste jo ikke så mye om det, og har tolket det ut fra situasjoner jeg har sett før. Når du beskriver det nå, kan jeg egentlig ikke se at det skal skape noen problemer for deg i referansesituasjonen i det hele tatt, så lenge det ikke er skjult misnøye med deg etter det, noe som ikke antydes.

At lederen syns det var ubehagelig mens det pågikk er jo forståelig, selv om det ikke burde gått ut over deg. Når han nå er over det, lurer jeg på hvorfor du er bekymret?

De fleste arbeidsgivere (vil jeg anta) ønsker at beslutningene tas i linje. Dvs at aktuell mellomleder tar gode råd og tips fra medarbeidere uten at disse må gå til toppledelsen. Det betyr ikke at medarbeidere ikke skal gjøre det, men at mellomlederen bør være åpen for innspill og selv ta dem med toppledelsen dersom deres engasjement kreves. Det er jo en grunn til at mellomlederne er der, og om toppledelsen skal være handson i alle beslutninger ville de bli overbelastet. En omorganisering i en avdeling bør derfor kunne håndteres av aktuell leder som et utgangspunkt.

Som du sier kan det være at mange mellomledere mangler organisasjonskompetanse, men de bør da være åpne for medarbeiderne. Det var altså ikke kritikk til deg .

Jeg mente ikke å si at du var en urokråke. Men HVIS man får et slikt stempel kan det være uheldig. Etter ditt siste innlegg virker du reflektert og engasjert. Det er ikke noen ulempe, snarere en positiv ting om du ønsker oppover i hierarkiet.

Med å mele sin egen kake, mener jeg de som er mer opptatt av lønn enn av ytelse. Det bør være en balanse. Din første formulering kunne passet like godt på en slik person, som på en person som er opptatt av normale rettigheter. Jeg har ikke erfaring med bedrifter som ikke ivaretar normale rettigheter for arbeidstakerne, så jeg forstod ikke at det var det du mente. Jeg har opplevd arbeidstakere som overhodet ikke har balansert ytelse og lønn, og det er ikke positivt, men det er klart man skal få det man har krav på. Det bør man få uten å føle at man må mase seg til ting, og uten at interesseorganisasjoner må involveres. Dessverre er det ikke alltid slik.

Kanskje Sissan kunne svare på om de ledere som har personalansvar setter pris på å få vite om en ansatt er i ferd med å søke seg bort til andre stillinger?

←

Det er klart de vil sette pris på det, det forenkler planleggingen. Samtidig bør den ansatte se på vern av egen stilling også. Det er ikke hensiktsmessig for en leder å gi de mest krevende/spennende oppgavene til en ansatt de vet skal slutte, og om man ikke får ny jobb raskt kan man gå glipp av spennende muligheter. Ved å gi beskjed, kan man jo også få høre at man er sterkt ønsket, og få nye muligheter der man er, så det kan være positivt for alle parter.

Hva slags medarbeidere er det, folk som ikke gjør jobben sin?

De fleste jeg jobber sammen med, inkludert meg selv, er veldig opptatt av egne rettigheter. Men de (og jeg) er også svært opptatt av å yte mye for jobben og sørge for å levere i forhold til det man er ment å skulle gjør og gjerne utover det. Jeg ser ikke noe galt i det for hvis ikke vi selv tar vare på våre rettigheter hvem skal ellers gjøre det?

←

Det finnes noen som ikke gjør jobben slik lederne ønsker. Som er på jobb for å få penger til fritiden og kun det. Som ikke har yrkesstolthet eller prestasjonsønske. Det er ikke noe galt i å ta vare på våre rettigheter, vil si det er vår plikt som ansatt å ivareta dette og si fra om det som er galt. Men det må henge på prestasjon og at man gjør en god jobb, i tråd med ledelsens og eiernes intensjoner.