Gå til innhold

Er du redd for kreft?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ønsker naturligvis ikke å bli rammet av kreft, men det er ikke noe jeg går rundt å tenker på i det daglige heller.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Ja, men det finnes jo medisiner mot smertene.

Det verste er vel det mentale tenker jeg.. både for den syke og de rundt en.

Tja, for mange er det valget mellom smerter og å være nærmest bevisstløs.

Og, det trenger ikke å bare være på slutten, min mor levde med store smerter (selvfølgelig noen ganger verre enn andre) i 5 år.

Skrevet

jeg er livredd kreft, både hos meg selv og hos noen av de som står meg nær.

men jeg går ikke rundt å er redd for det i hverdagen.

Skrevet
Er det noe jeg har glemt nå?

Altså.. Om jeg gir opp alt dette, er det virkelig verdt det? For hva har jeg igjen da?

Du har glemt at du ikke må bli gammel. For kreft er naturlig følge av aldringsprosessen, kroppen har blitt utslitt og klarer ikke å fornye seg. Det er farlig å leve!

Men skjønner intensjonen med innlegget ditt. Man kan ikke gå rundt å bekymre seg for alt hele tida. Men å kutte ut røyken har andre posititve effekter også (bedre kondisjon og økonomi)

Gjest Spacegirl
Skrevet

Jeg bekymrer meg ikke for kreft. Det er ingen i nærmeste slekta som har hatt kreft, og det hjelper ikke å bekymre seg for alt mulig heller. Det som skjer, det skjer ;)

Skrevet

Nei.

Og en ting til: Kreft er IKKE noe som følger at man blir gammel. Det er IKKE en selvfølge at man får kreft, om man er genetisk disponert eller ei.

Skrevet

Man tenker vel egentlig ikke over hvor farlig kreften kan være før noen man er glad i blir angrepet og dør..

Har kreft i familien, og har jobbet med kreft syke pasienter.

Selvfølgelig er jeg redd for å få det. Men jeg lever sunt og prøver å huske sjekke kroppen for forandringer, jo tidligere man oppdager det jo lettere er det å ta knekken på det. Har sett folk som har dødd av det, å jeg kjenner folk som har overlevd det.

Heldigvis så har man i dag mye bedre prognoser for å overleve dersom det oppdages i tide.

Man kan jo ikke gå rundt å tenke 'tenk om det skjer meg..' Da blir man sprø. Skjer det så skjer det å da skal det antageligvis skje.. Men at det er en skremmendes sykdom. Uten tvil.. grøss.........

Skrevet
Skjer det så skjer det å da skal det antageligvis skje..

Hva mener du med det?

Gjest Trolletrine
Skrevet

Er ening med gjest som sier at "det som skjer,skjer".Er vel ingen som egentlig ikke er redd for å få kreft,men det nytter jo ikke å tenke på det,vel?Er en million sykdommer og hendelser man er redd skal skje/få,men skal vi bruke de gode dagene av livet vårt på å tenke på hva som kanskje KAN skje?Hva om det ikke skjer ?Og så har vi kastet bort livet med å bekymre oss?Eller om det skjer,så har vi kastet vekk de gode dagene?Jeg har også hatt og har, folk i familien med kreft,og mener at kreft kommer ganske så uvilkårlig.Derfor mener jeg det ikke nytter å bruke tid på å bekymre seg for om og hvis.Det som skjer,skjer...

Skrevet
Er ening med gjest som sier at "det som skjer,skjer".Er vel ingen som egentlig ikke er redd for å få kreft,men det nytter jo ikke å tenke på det,vel?Er en million sykdommer og hendelser man er redd skal skje/få,men skal vi bruke de gode dagene av livet vårt på å tenke på hva som kanskje KAN skje?Hva om det ikke skjer ?Og så har vi kastet bort livet med å bekymre oss?Eller om det skjer,så har vi kastet vekk de gode dagene?Jeg har også hatt og har, folk i familien med kreft,og mener at kreft kommer ganske så uvilkårlig.Derfor mener jeg det ikke nytter å bruke tid på å bekymre seg for om og hvis.Det som skjer,skjer...

Var ikke det som skjer det skjer jeg reagerte på, var mer o"g da skal det antageligvis skje" jeg ikke forstod helt.

Skrevet

Ja, jeg er redd for kreft. Fordi det er mye mage-tarmkreft på begge sider av familien min, så sjangsene for at jeg får det er rimelig store.

Men dette er ikke noe jeg går å tenker på hver dag, og jeg tar heller ingen "forhåndsregler", og lever slik jeg selv vil..

Skrevet
Var ikke det som skjer det skjer jeg reagerte på, var mer o"g da skal det antageligvis skje" jeg ikke forstod helt.

Livet er planlagt.. overlever du f.eks en bilulykke som du 'normalt' ikke skulle overlevd, så er det jo fordi du skulle overleve denne gangen.. Skjebnen.

Det var det jeg mente.

Skjer det så er det en mening med at det skjer.. skjebnen.. Skjønner??

:klem:

Skrevet

Tja, jeg går ikke rundt å tenker på det, har så mange andre bekymringer at jeg har ikke tenkt så mye på akkurat det.

Skrevet

Ja jeg er redd for kreft. Er redd for alt jeg da. :roll:

Skrevet
Livet er planlagt.. overlever du f.eks en bilulykke som du 'normalt' ikke skulle overlevd, så er det jo fordi du skulle overleve denne gangen.. Skjebnen.

Det var det jeg mente.

Skjer det så er det en mening med at det skjer.. skjebnen.. Skjønner??

:klem:

Jeg skjønner hva du mener, men det er vanskelig å ikke synes dette er en vanvittig drittting når man mister moren sin tidlig. Det høres så forferdelig ut at det var meningen at hun skulle dø.

Skrevet
Jeg skjønner hva du mener, men det er vanskelig å ikke synes dette er en vanvittig drittting når man mister moren sin tidlig. Det høres så forferdelig ut at det var meningen at hun skulle dø.

Jeg mistet moren min tidlig, men tror allikevel at vi alle har en viss tilmålt tid på jorden. Når tiden er inne dør vi enten det er av alderdom, i ulykke eller av sykdom. Ikke dermed sagt at det ikke var trist,- for det var noe av det verste som kunne skje selvsagt :tristbla:

Skrevet

Nei, jeg er ikke redd for å få kreft.

For å si det litt flåsete;

Noe skal vi jo alle dø av ,det viktigste da er at jeg har levd først.

Skrevet

Jeg er vel litt redd for å få kreft, i min familie har det også vært flere tilfeller av kreft. Man kan ikke styre alt her i livet, men jeg prøver å ta mine forhåndsregler.

Det er endel ting man kan gjøre selv for å redusere risikoen for (enkelte typer)kreft, blant annet ved å ha et sunt og variert kosthold, unngå for mye sukker, velge mer kokt/woket mat fremfor stekt/grillet, trene jevnlig, ikke røyke osv.

Jeg går ikke rundt å tenker på at jeg kan få kreft, men siden vi har mange tilfeller i min familie, og legen har gitt oss beskjed om at vi kan redusere risikoen selv, så gjøre jeg i allefall et forsøk.

Skrevet
Jeg skjønner hva du mener, men det er vanskelig å ikke synes dette er en vanvittig drittting når man mister moren sin tidlig. Det høres så forferdelig ut at det var meningen at hun skulle dø.

Vet det høres forferdelig ut at det var meningen..men jeg tror da at vi alle har et timeglass som er bestemt den dagen vi blir født.. Noen sitt renner å renner i mange år, mens andre sitt renner fortere.. Man har jo aldri noen garantier..

Men jeg mente ikke å støte noen, for jeg vet hvor tøff den sorgen er. Har ikke mistet mine foreldre, men besteforeldre som har vært min omtrent som min 'reserve mor og far'.. Og ei tante jeg var kjempe glad i døde så alt for ung av kreft...

Det er urettferdig.. men livet er urettferdig.

En STOR klem til alle som er rammet av kreft eller har mistet noen de er gald i :klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...