Er du redd for kreft?

[Gjest Nepolia]

Hver eneste dag kan du lese i avisene om kreft pga røyking, kreft pga sjokolade, kreft pga mat osv osv.

Selv har jeg lært å ta slike oppslag med en stor klype salt. Om vi skal stole på det som står i avisene kommer kreften til oss uansett hva vi gjør. For å unngå kreft har jeg funnet ut at jeg må:

[*]Slutte å røyke

[*]Slutte å spise sjokolade

[*]Slutte å gå langs veiene i Oslo

[*]Kvitte meg med mobilen

[*]Kvitte meg med pc-skjermen (inkludert; slutte med internett, miste firma, slutte med irc osv)

[*]Ikke drikke brus eller spise potetgull

[*]Boikotte McDonalds og BurgerKing

[*]Ikke bruke noen form for sminke

[*]Ikke bruke shampoo, balsam, hudkrem, solkrem, deodorant og parfyme

[*]Gi opp min kjære Ibuxkrem

[*]Ikke spise kjøtt

[*]Ikke spise poteter og tomater

[*]Kun bruke selv-klebene konvolutter og frimerker

[*]Ikke bruke rengjøringsmidler (grønnsåpe, Jif o.l)

[*]Gi opp allergipiller og heller se ut som en vandrende elveblestfarm

[*]Slutte med astma-medisiner (gjelder ikke meg heldigvis)

[*]Gi opp p-piller, angrepiller, minipillen o.l

[*]Ikke bruke en-gangs-hansker på jobben (hvem vet, hamburgere med oljesmak kan jo være godt)

[*]Slutte på jobben. Olje, parafin, bensin, diesel er jo ikke bra å puste inn

[*]Ikke fyre i peisen (røyk igjen)

[*]Slutte å gå ut (sollys og eksos)

Er det noe jeg har glemt nå?

Altså.. Om jeg gir opp alt dette, er det virkelig verdt det? For hva har jeg igjen da?

[qwer]

da er det ikke så mye igjen da. alt gir jo kreft nå... hva blir det neste...

tar det ikke så tungt jeg..!

[Lina]

jeg er veldig redd kreft, for at den skal ramme både meg selv og mine nærmeste..

har mistet mange av kreft, men prøver at det ikke skal gå til hodet på meg for det om, en kan ikke kutte ut alt rundt seg av den grunn....

Ingen har dessverre garanti for at det ikke vil ramme en..

[Mistyen]

Kreft er en vemmelig sykdom, og man vet aldri hvem den rammer. Man kan ikke beskytte seg 100% mot den.

Så, ja, kreft skremmer meg. Vet ikke om å være redd for er rett måte å si det på......

[Gjest Brunetten_]

Ja, jeg er livredd for at jeg eller noen av mine nærmeste skal få det.

[lillesky]

Ja, spesielt er jeg redd for brystkreft.

Jeg tror ikke man kan høre på alt de sier er skadelig. For en uke er det kjempe lurt å spise gulrøtter, neste uke er det kjempe usunt!

Men samtidig, det kommer stadig nye medisiner som gjør det lettere å overleve en slik sykdom. Så jeg synes vi skal prøve å være positive.

[Gjest Gjest]

Ja, ettersom jeg mistet min mor til kreft er jeg redd for det. Det er en drittsykdom og når de sier at 2 av 3 får kreft lurer jeg bare på hvem av oss søstrene som vil få det. Så, ja - jeg er redd for det.

[Gjest jamsi]

Ja, jeg er redd for selve kreften, at noen i familien skal få det eller jeg selv. Men jeg kan ikke slutte å leve av den grunn, jeg tror kreft treffer vilkårlig. Det er flere som aldri har røkt som har fått lungekreft f.eks. Jeg skjønner at folk med mange krefttilfeller i familien er bekymret for seg og sine. Min bestemor og bror har hatt kreft, og jeg sjekkes hvert år for annen sykdom så jeg håper at eventuell kreft blir oppdaget i tide.

Jeg hadde en klump/kul i brystet for noen år tilbake og det å gå og vente på resultatet for å få vite hva det var, det var en lang og tung tid. Jeg vekslet mellom håp og fortvilelse, heldigvis var det ingenting å bekymre seg over. Hadde også celleforandringer og måtte inn til ny underlivsundersøkelse, men hørte ikke noe mere senere og det skal jo liksom bety at alt er ok. Og det forholder jeg meg til, selv om jeg mener at vi burde fått beskjed uansett utfall.

[Gjest Trolletrine]

Hvis vi lever lenge nok,vil vi alle sannsynligvis få kreft før eller siden.Men idag er det mange som LEVER med kreften,og som dør av helt andre årsaker.Vil derfor si jeg ikke er redd for å få kreft,men jeg ØNSKER det jo heller ikke.Men om eller når det skjer,er det viktig å huske på de gode prognosene som finnes på de fleste kreftformene

[hecuba]

Ja, jeg er redd for kreft. Også redd for hjernesvults og andre sykdommer.

Tror jeg ville reagert ganske drastisk av noe slikt. Jeg blir skjevlen bare av tanken på underlivssopp..

Men jeg går ikke rundt og besytter meg for alt mulig(eks. listen til trådstarter).

[Gjest Hel]

Ja, jeg er redd for kreft. Også redd for hjernesvults og andre sykdommer.

Tror jeg ville reagert ganske drastisk av noe slikt. Jeg blir skjevlen bare av tanken på underlivssopp.. 

←

Sånn er jeg og.

[Gjest Gjest]

Hvis vi lever lenge nok,vil vi alle sannsynligvis få kreft før eller siden.Men idag er det mange som LEVER med kreften,og som dør av helt andre årsaker.Vil derfor si jeg ikke er redd for å få kreft,men jeg ØNSKER det jo heller ikke.Men om eller når det skjer,er det viktig å huske på de gode prognosene som finnes på de fleste kreftformene

←

Mange av de som LEVER med kreft som du sier lever med store smerter. Min mor levde med store smerter i mange år, hun døde heller ikke direkte av kreften, men av hjertestans som var et resultat av kreften.

[Arkana]

Nei, jeg er ikke spesielt redd for kreft. Jeg prøver å leve relativt sunt, og heldigvis har ingen i min familie, hverken på mors- eller farsiden noengang hatt kreft. Gener har mye å si, så jeg er glad for det.

Endret 8. september 2005 av Arkana

[Gjest gjest1]

kreft er det jeg tenker minst på her i livet, tror ikke jeg ser alvoret i det, ikke vil jeg heller, siden det finnes såpass mange krefttyper å bekymre seg for. Tilogmed det ytterste laget på ost gir deg jo kreft!

[Gjest (Ursula)]

Ja, jeg er redd for kreft, og har også krefttilfeller i familien.

[Malama]

"1 av 3 nordmenn får kreft og 2 av 3 blir pårørende" sier de i "reklamen" fra kreftforeninga, og det er jo ikke akkurat pååløftende.

Jeg har stor familie, men ingen av mine nærmeste har fått kreft, min fetters far hadde kreft for ti år siden (altså, han er ikke direkte i slekt med meg, og jeg regner ham ikke som noen av mine nærmeste siden han ikke har vært en del av familien på ca 20 år, utover det faktum at han altså er far til min fetter) Noen av min mors tanter og søskenbarn har også fått kreft (men seriøst, teller vi opp alle disse er det sikkert snakk om 100 folk, så det er vl ikke så rart.)

Teller man mormor og morfar, deres barn, svigerbarn, barnebarn med "tilbehør" og oldebarn nærmer man seg 60 mennesker, og av disse er det altså bare en som ikke lenger er en av disse som har fått kreft. På min farsside er det absolutt ingen.

Så vi har jo vært meget spart da.

Min samboers bestefar fikk kreft på slutten, men det var på ingen måte det som tok livet av ham. Han hadde nok mange plager, men kreften skapte ikke disse.

Nei, sålangt har vi vært meget spart.

Jeg går ikke rundt og er redd for kreft. Jeg går ikke rundt md sånne lange lister.

Men selvsagt skremmer det meg. Jeg sendt sambo til lgen da en føflekk så skummel ut (men legn mente den var helt normal) og jeg tnker på det av og til. Jeg kan likevel ikke tenke på dette i hverdagen.

Det aller mest er jo farlig.

Eller som vi sa det når vi var små: Livet er livsfarlig. Ingen har noen gang overlevd det!

[Gjest Ninakanin]

Jeg hater kreft. Så enkelt er det. Livredd, pisseredd, og hater det.

[Mini_me]

Jeg er redd for kreft. Har hatt flere tilfeller med denne grusomme sykdommen i familien. Det er en sykdom som piner folk i hel...

Jeg tenker ofte på kreft, spesielt siden kreft ikke gjør vondt i seg selv...

[Gjest synseren]

Ja jeg er redd for kreft. Men kan ikke gå rundt å tenke på det hele tiden, viktig å ta tak i øyeblikkene å skape gode stunder.

[Gjest Ninakanin]

Jeg er redd for kreft. Har hatt flere tilfeller med denne grusomme sykdommen i familien. Det er en sykdom som piner folk i hel...

Jeg tenker ofte på kreft, spesielt siden kreft ikke gjør vondt i seg selv...

←

jo, kreft kan være veldig smertefullt mot slutten, trodde jeg?