Trist og lei meg

[Gjest Pia 30.08.08]

Okei, jeg har gjort en lang historie (relativt) kort;

I høst fant jeg plutselig ut at jeg var gravid. Pga. diverse årsaker fant jeg det ikke ut før jeg var 8 uker på vei. Det var ikke planlagt, men er i et fast og stabilt forhold og vi ble begge veldig glade. Jeg hadde små blødninger og derfor ville legen ta noen flere prøver som vi skulle få svar på en uke etter og ventet derfor med å si noe til noen. Vi gikk på skyer begge to og gledet oss kjempemye. Tok også 2 hjemmetester i løpet av uken for å være sikker og ikkeglede oss for mye. Begge var positive.

3 dager før vi skulle tilbake hadde jeg veldig vondt i magen, og hørte litt rundt på nett for å finne ut om det var normalt. Alle mente det bare var livmoren som strakk seg,og håpet levde vidre.

Når vi kom tilbake uken etter var legen positiv og jeg var i himmelen. Han ville ta innvendig UL pga. blødningene, men fant ingenting. Jeg hadde mistet. Det var en av de første dagene i oktober, og jeg ble sykemeldt i 2 uker, og mistet vikariatet mitt. Har enda ikke fått noe nytt, enda jeg prøver hardt og har gode attester. Dette har gjort at jeg har lite å fokusere på og jeg sørger fortsatt over barnet mitt. Det er veldig vondt å tenke på, og føler at det er min skyld siden jeg ikke oppdaget det før. Har bare sagt det til foreldre og 5 av våre nærmeste venner.

Så til saken:

I dag hadde lillebroren min bursdag og vi dro til moren min for ¨å spise kake og kose oss. Der var også onkelen til min mor som nå endelig skal bli bestefar. Jeg hadde akkurat fått mensen og hadde veldig vondt i magen, og når jeg kom dit så jeg ikke helt god ut. Når jeg sa jeg hadde vondt i magen sa han "Du er ikke gravid da?". Det stakk langt i hjertet mitt og svarte bare et skarpt NEI. Etter det satt han lenge og pratet om datteren hans som er gravid og om hvordan det var med hans minste (som er mye mindre enn sine 2 eldste søsken). Deretter begynner han og mase om når vi skal ha barn og at det begynner å bli på tide. Satt å kjempet med tårene hele tida, og måtte en gang gå på badet for å slippe ut litt.

Har ikke folk følelser i det hele tatt?? Vet virkelig ikke folk at det er mange der ute som sliter med å få barn og hvor mange som mister?? Tror ingen kan vite om hvor vondt det gjør uten å ha vært igjennom det selv, men folk må da ikke legge seg borti alt? Synes det er en utrolig privat ting å skulle mase om, og blir like irritert hver gang, også før jeg mistet.

Måtte bare få ut litt damp, snørr og tårer her... Synes man kan tenke litt før man snakker.

[Eamane]

Han visste vel ikke at du hadde mistet barnet ditt?

[Kylling]

Min erfaring er at folk ikke er helt klar over at et slikt tema kan være svært ømtåelig for enkelte. Spesielt folk som kun har opplevd positive graviditeter. Onkelen din er jo heller ikke synsk, og han hadde vel ikke sagt noe hvis han visste hva dere har gått gjennom.

Jeg har vært gjennom noe av det samme som deg, og vi prøver på å bli gravid igjen, noe som har vist seg å ikke være så lett. Jeg får stadig kommentarer på når vi skal lage barn, om ikke det er på tide osv. Blir drittlei av det, for det er et veldig sårt tema. Men jeg prøver bare å heve meg over det og tenke at folk maser av ren uvitenhet. En gang sa jeg rett til ei av maserne hva jeg hadde vært gjennom. Hun har ikke sagt et kvekk om graviditet siden...

[venus*]

Det er ikke alltid like lett å se ting fra andres perspektiv. Kanskje spesielt hvis man ikke engang vet hva som er perspektivet til den andre...

Onkelen til din mor kan kanskje sies å vært litt ubetenksom i hva han sa, men han var antagelig i skyene fordi han selv skulle bli bestefar? Det var mest sannsynligvis godt ment.

Selv om jeg skjønner at det er vondt å bli påminnet om spontanaborten, så må du forstå at graviditet vanligvis er et gledelig samtaleemne for folk flest. Derfor, så synes jeg at du skal SI IFRA. Det er faktisk for mye å forvente at folk skal trå forsiktig rundt temaet når de ikke vet om spontanaborten.

Jeg har selv fått høre mye mas om både barn og ekteskap. Selv om det er litt kjedelig i lengden, så blir det jo sagt i beste mening. Jeg hadde en kollega som alltid spurte om jeg var gravid. Jeg fikk stoppet kjeften på han ved å spørre om han alltid spurte om det fordi jeg så så tjukk ut. Da vart det stilt

[Gjest mela]

Skjønner at det var tøft for deg at han snakket om det, men han kunne da ikke vite hva som har skjedd dere.

[Gjest Pia 30.08.08]

Nei, han visste det ikke, men jeg synes det er helt utrolig at folk i det hele tatt spør om det! Jeg ville aldri spurt noen om noe så privat som barn eller prøving, hverken før eller etter at jeg mistet. Synes det er utrolig frekt rett og slett! Jeg vet at veninner av meg også har hatt baby-forbundne problemer, men dette er ting de sier til meg, jeg ville ikke i mine villeste drømmer spurt om noe sånt...

[Gjest Pia 30.08.08]

Og forresten så vil jeg ikke SI IFRA. Det er et utrolig sårt tema, og jeg mener at man skal ikke måtte si fra om slikt, for det er et personlig emne. Greit nok at han skal bli bestefar, men det har da absolutt ingenting med meg å gjøre? Jeg er 21, skal gifte meg til neste år og har ikke opplevd stort i livet mitt. Kan man ikke si at man har vondt i magen engang før man skal være gravid? Folk skjønner visst ikke at dem kan ødelegge en gledelig dag for andre når man spør om ting man ikke har noe med...

[venus*]

Nei, han visste det ikke, men jeg synes det er helt utrolig at folk i det hele tatt spør om det! Jeg ville aldri spurt noen om noe så privat som barn eller prøving, hverken før eller etter at jeg mistet. Synes det er utrolig frekt rett og slett! Jeg vet at veninner av meg også har hatt baby-forbundne problemer, men dette er ting de sier til meg, jeg ville ikke i mine villeste drømmer spurt om noe sånt...

←

Du er selvsagt berettiget din egen mening, men mange mener ikke det samme som deg.

Det er derfor jeg sa at du burde si ifra hvis du ikke vil oppleve slikt mer, fordi det er så utenkelig for mange at det skulle være privat/sårt. Men fremdeles så spør ikke folk om slikt for å være slemme!

[Søtnos]

Så vondt å vanskelig for deg Pia!

Jeg synes alle skal være forsiktig med hvem man sier sånt til, uansett om onkelen visste det eller ikke. Det er mange som har opplevd spontanabort eller ikke kan bli gravide. Synes derfor det er kjempe viktig å ikke buse ut med sånne ting!

Håper virkelig det går bra med deg Pia!! Synes det var kjempe tankeløst av onkelen din

[Gjest Gjest]

Uff... føler med deg..

Men dette er ikke så enkelt... Det er jo en vanlig greie å spørre om sånt, uten at man tenker over at man kanskje trår noen på tærne.. De aller, aller fleste får jo de barna de vil ha, selv om det er en del som ikke kan få barn...

Har selv et barn som vi fikk for 13 år siden.. Da han var 3 begynte vi og skulle lage et søsken.. Da han ble laget, var jeg gravid 1 mnd etter at jeg slutta med pillen.. Men denne gangen gikk det ikke så greit.. Har fortsatt ikke fått til noe. Og nå er vel snart alt håp om flere barn ute.. Er 41 og snart for gammel uansett..

Har bl.a. prøvd å vært gjennom prøverørsforsøk, der det ikke festet seg..

Alle disse årene har jeg smått fått kommentarer og direkte spørsmål om vi hadde glemt hvordan vi gjorde det

Først ble jeg bare lei meg, men nå har jeg i flere år sagt rett ut at det er mitt største ønske, men at vi rett og slett ikke har fått det til, og at vi også har vært gjennom IVF... De fleste blir bare lei seg for at de har bragt temaet på banen, for ingen ønsker vel bevisst å såre andre...

Det er bare ubetenksomhet, men skjønner at det er sårt...

[Drua]

Graviditet er som regel et veldig koselig samtaleemne og siden det er noe de fleste har erfaring med eller skal gå igjennom engang så er det ikke rart at det er et populært tema å prate om i sosiale sammenhenger. Folk går ikke automatisk ut i fra at alle har mistet eller har problemer med å gravide, det er ikke et sårt tema for de fleste. Graviditet er ikke et tabuemne og bør ikke være det, men jeg er enig i at det er privat og at man derfor står helt fritt til å ikke ville snakke om det. Men da synes jeg det må gå an å si ifra at det er et sårt tema for deg, noe som selvfølgelig er helt naturlig i din situasjon. Poenget er at onkelen din og andre ikke kan vite det helt av seg selv.

Endret 4. mars 2007 av Drua

[Gjest Eir]

Han visste vel ikke at du hadde mistet barnet ditt?

←

Jeg synes egentlig ikke det har så mye med saken å gjøre, å mase om når folk skal ha unger er frekt uansett. Jeg har flere i min familie som begynner å bli "barneklare" i alder, men det kunne da ikke ramle meg inn å nevne det en gang, så lenge de ikke kommer inn på det selv. (Også er det forferdelig irriterende med sånne folk som begynner å snakke om graviditet med en gang man er kvalm eller har litt vondt i magen, på generell basis.)

[Gjest Pia 30.08.08]

Jeg mener ikke at barn og graviditet skal være tabu, men jeg personlig synes ikke det er noe man begynner å snakke om sånn helt plutselig uten at den det "går ut over" har tatt det opp. Hvertfall ikke når man tydelig kan se at den man snakker til blir støtt av det. Jeg la ikke akkurat skjul på at det var noe jeg ikke ville snakke om, og stakkars mammaen min prøvde som besatt og skifte samtale-emne.

Synes ikke noen som helst har noe med når vi skal ha barn om vi i det hele tatt skal det. Hvertfall ikke onkelen til mamma som jeg absolutt ikke har noe godt forhold til.

[Gjest Madam Felle]

Jeg synes egentlig ikke det har så mye med saken å gjøre, å mase om når folk skal ha unger er frekt uansett. Jeg har flere i min familie som begynner å bli "barneklare" i alder, men det kunne da ikke ramle meg inn å nevne det en gang, så lenge de ikke kommer inn på det selv. (Også er det forferdelig irriterende med sånne folk som begynner å snakke om graviditet med en gang man er kvalm eller har litt vondt i magen, på generell basis.)

←

Vi snakker her om en som skal bli bestefar, som sikkert sprudler over av glede. Han ønsker å dele dette med andre, og vil veldig gjerne at andre skal få oppleve samme glede. Så har vi TS som rett og slett ikke tåler dette emne, fordi hun mistet et barn for noen måneder sider. Forståelig nok er dette sårt for henne, men det kan IKKE denne blivende bestefaren vite. Og jeg syns det er for mye forlangt

å forvente at alle mennesker på denne jorden, skal vite hva vi liker å snakke om og hva vi rett og slett ikke tåler å snakke om.

Vet vi at denne blivende bestefaren vet at dette er et tabu emne?

Vet vi at han sitter med all den informasjonen som det enkelte gjør, når det gjelder spontanabort, ufrivillig barnløs osv? Eller skal vi rett og slett bare forvente at alle rundt en er like inne på dette som det vi er, for det er slik vi bare må vite?

Vel, det er først her inne på KG jeg har lært at dette kan være tabu emne. Og da har jeg en vennekrets med folk som er ufrivillig barnløs, ikke ønsker å få barn, vært igjennom prøverør, adopsjoner osv, så beklager at jeg ikke helt klarer å forstå TS i denne saken. Hun er sårbar på grunn av at hun mistet barnet, men det kunne IKKE denne blivende bestefaren vite.

Vil vi at folk skal ta hensyn til oss, bør vi klare å åpne munnen for å si i fra at det vil man ikke diskutere. Men å bli sur og grinete på et menneske som egentlig bare vil dele gleden sin med andre, blir for dumt i mine øyne. Beklager, men ja det er for dumt.

Og ja, nå har jeg sikkert "tråkket TS på føttene", men det får så være. For folk rundt en kan umulig vite hvordan en har det, om man ikke sier i fra.

[pusla]

Jeg synes det er en uting at folk skal spørre om sånt jeg, uansett hva de vet eller ikke. Det er jo ikke uvanlig at folk faktisk sliter med å få barn eller rett og slett ikke ønsker barn. Derfor synes jeg ikke folk skal spørre så direkte, de har rett og slett ikke noe med det. Samtidig så ser jeg jo at dette er veldig vanlig å ta opp uten at noen mener noe sårende med det. Tror rett og slett ikke folk tenker seg så godt om før de sier noe om dette.

[Gjest Pia 30.08.08]

Madam Felle:

Du pleier altså og prate med alle om alt som skjer i livet ditt du da? Det gjør faktisk ikke jeg. Jeg har et privatliv, og jeg liker ikke at alle skal vite om ting som innebefinner seg i dette. Dette er en mann som har kjent meg hele livet og han burde skjønne det når jeg ikke vil prate om noe. Jeg er glad i privatlivet mitt og synes ikke folk har noe som helst med om jeg vil ha barn eller ikke, eller kan få barn eller ikke, eller for den saks skyld har FÅTT barn eller ikke.

[Gjest Frysepulver]

Jeg synes du overreagerer. Han visste jo ikke hva som hadde skjedd og nå som du er i en sårbar situasjon reagerer du som du gjør.

[Gjest Madam Felle]

Madam Felle:

Du pleier altså og prate med alle om alt som skjer i livet ditt du da? Det gjør faktisk ikke jeg. Jeg har et privatliv, og jeg liker ikke at alle skal vite om ting som innebefinner seg i dette. Dette er en mann som har kjent meg hele livet og han burde skjønne det når jeg ikke vil prate om noe. Jeg er glad i privatlivet mitt og synes ikke folk har noe som helst med om jeg vil ha barn eller ikke, eller kan få barn eller ikke, eller for den saks skyld har FÅTT barn eller ikke.

←

Jeg prater ikke med alle om ting som skjer i livet mitt, men jeg forventer heller ikke at alle skal "lese meg som en åpen bok".

Du mener han burde skjønne dette, men kjenner han deg godt nok til å faktisk skjønne dette? Og kan det tenkes at han sprudlet over av glede over å skulle bli bestefar, at han faktisk ikke klarte å "lese deg som en åpen bok"? Og selv om vi kjenner mennesker rundt oss, er det ikke dermed at vi kjenner de så godt at vi klarer å "lese de som en åpne bok".

Dette var sårt for deg, og da mener du at han burde forstått dette. Men om du prøver å se det litt fra hans side, så ser du det kanskje litt annerledes.

Min personlige mening er at du overreagerte. Og vil du ikke diskutere slik emner med folk, får du si klart i fra at de ikke har noe med dette å gjøre. Du kan ikke forvente at folk skal vite hva du tenker, for det finnes IKKE et eneste menneske på denne jorden som er tankeleser.

Og jeg har mistet et barn selv, og vet hva du går igjennom. Men jeg mener fortsatt det jeg har skrevet, for folk rundt en kan ikke vite. Det er ikke dermed sagt at vi må fortelle alt, men vi kan si i fra at dette anser vi som en privat sak.

[Gjest Pia 30.08.08]

Nei, for sånn snakker man ikke til de som er eldre enn seg i vår familie. Hvis noen skulle sagt noe måtte det kanskje vært min mor. Vi er ikke oppdratt til å si til våre eldre at de ikke har noe med det. Og det er 3 mnd siden han fikk vite han skal bli bestefar, så han er ikke i den typen gledesrus enda... Og som sagt; Ikke engang før jeg mistet ville det falt meg inn å noengang spørre om noe så privat som når man skal ha barn, med mindre noen tar det opp først. Hvorfor i alle dager har folk plutselig rett til å spørre og grave om alt? Greit nok at man skal være moderne og åpne om alt og alle, men enkelte ting synes jeg faktisk ikke folk skal stikke nesa si i.

[Ciara]

Jeg forstår deg godt, Trådstarter.

Én ting hadde vært om han hadde snakket om at han skulle bli bestefar og forståelig nok uttrykte sin glede over det. Det hadde nok vært sårt for deg, men ikke noe du hadde kunnet reagere på.

Noe helt annet er det at han begynner å spørre om du er gravid. Slike spørsmål vet alle oppegående mennesker at de skal holde seg unna. For som du sier så vet man aldri hva andre har gått gjennom, og slike personlige ting bør man ikke snakke om med mindre samtalepartneren selv har tatt det opp.

Så, dette har for meg ikke noe å gjøre med at du ikke unner ham å bli bestefar, men at du ikke ønsker å bli frittet ut om personlige ting. Og det holder jeg med deg i, man skal ikke bare tåle å bli invadert slik.