Hvordan vite at han er den rette?

[Gjest Gjest]

Jeg vet dere med eg gang kommer til å si: fordi han er snill og god og har en fantastisk humor osv. Men det er ikke det svaret jeg leter etter. Jeg ønsker å vite hvilke følelser han og deres forhold bringer frem i dere. Er det slik at hvis man er usikker til tider, så er han ikke den rette? Virker liksom så svart/hvitt.

Noen meninger?

[Gjest Gjest]

Veldig enkelt og forenklet sagt:

Den dagen du kan si at du vil være sammen med ham til tross for alle hans feil og mangler, den dagen kan du si at du har funnet "den rette".

Har han uvaner du i lengden ikke kan leve med... vel, da var han ikke den rette for deg.

Alle har dager der de er usikre på et forhold, men når de usikre dagene er fler enn de sikre dagene, da hadde i alle fall jeg satt spørsmålstegn ved forholdets levedyktighet.

[aimee]

Jeg er sammen med en mann som jeg ser for meg en lang og god framtid med. Vi har hatt omtrent samme oppdragelse og vilkår hjemme. Foreldrene våre likner på hverandre. Han utfordrer meg, og spiller på lag med meg.

Mannen min er min beste venn, og jeg stoler på han. Men som sagt, det beste av alt, er nok at jeg kan lett forestille oss gamle sammen. *sukk*

PS. Er ikke nyforelska lenger altså! Vi har vært sammen i 4 år.

[Bernina]

Hvis du skal gå rundt og lure på om han er den rette og kanskje samtidig lure på om det kanskje er en annen rundt neste hjørnet som kanskje kan være mer den rette... Da finner du aldri den rette.

Hvorfor jeg vet at han jeg er sammen med er den rette? Fordi at uansett hvor fly forbanna jeg kan være på ham, uansett hvor irriterende dum han til tider kan være så vet jeg at jeg ikke vil leve med noen annen!!!

[Gjest *Magica*]

Jeg er sikker på at jeg har funnet den rette. Til tross for at vi har svært ulikt syn på mange ting, han har uvaner jeg ikke liker, det hender vi krangler og at jeg tviler... Likevel er det ingen jeg føler meg så trygg hos som han. Og etter tjue år kan han fremdeles få hjertet mitt til å hoppe. Jeg tenker ofte på ham og synes han er verdens kjekkeste.

Jeg høres kanskje litt hovmodig ut med sikkerheten min. Det er klart at vi kan ende i skilsmissestatistikken, vi også. Men her og nå er jeg sikker på at han er den rette, som jeg har vært i mange år.

[Ciara]

Jeg vet ikke om det finnes så mange rasjonelle forklaringer på dette. Selv om samboeren min har mange gode egenskaper kan jeg ikke helt sette fingeren på hva som gjør at jeg vet at han er den rette for meg. Han stemmer bare, på et vis. Så enkelt og så vanskelig, hva? Og jeg tror ikke det er slik at han behøver å være feil for deg selv om du tviler nå. Alle kan vel tvile i perioder. Men dersom du har tvilt gjennom hele forholdet deres ville jeg vel kanskje tatt det som et tegn.

[Villemarie]

Du skalikke velge den du kan leve med. Du skal velge den du ikke kan leve uten. Bare sånn for å ha sagt det litt svulstig.

Usikkerhet er, i mine øyne, ikke noe godt tegn.

Endret 3. mars 2007 av Villemarie

[Gjest Gjest]

Jeg vet dere med eg gang kommer til å si: fordi han er snill og god og har en fantastisk humor osv. Men det er ikke det svaret jeg leter etter. Jeg ønsker å vite hvilke følelser han og deres forhold bringer frem i dere. Er det slik at hvis man er usikker til tider, så er han ikke den rette? Virker liksom så svart/hvitt.

Noen meninger?

←

For meg hjelper det ikke at en mann er snill og god. Er ikke alle i besittelse av den egenskapen`? iallefall, er det slik man ser i beg. av et forhold.

Tiden vil vise om han er den rette. Jeg vil ikke bare ha en mann som er snill og god. Han trenger så mye mere.

Det skal være en mann som tar ansvar. En som er min likeverdige partner. En som jeg kan betro alt. En jeg vil bli gammel med. En som kan ta problemer i forholdet og være med å løse de, istedenfor å tie de ihjel eller stikke på dør.

En som ser meg slik jeg var, selv om jeg er pjuskete og full i influensa.

En jeg vil starte familie med.

Noen lunde lik humor. Ha godt forhold til sine medmennesker/resten av sin fam.

En som ikke skulker jobb.

Har hørt at "hun/han" traff sin livs kjærlighet på veg til jobben på bussen. Hva om bussen var forsinket og de måtte ta taxi. Hva om sjåføren der var deres livs kjærlighet?

Gikk de da glipp av den store kjærligheten som satt på bussen?

[MsRP]

Jeg er litt enig med Villemarie, at man skal ha følelsen av å ikke kunne leve uten ham.

Jeg kan heller ikke sette fingeren på akkurat hva det er som gjør at jeg føler meg sikker på at jeg har funnet den rette. Men det som er sikkert er at det er en gjennomgående goood følelse for forholdet.

Han gjør meg glad når jeg er lei meg, han sier jeg er vakker når jeg er syk og snørrete, han tar husarbeidet hvis jeg er sliten. Vi gjør hele tiden alt vi kan for å være gode mot hverandre, og unngår så langt det er mulig å såre hverandre. Det er også en viktig ting for meg at han er sikker på at jeg er den rette for ham, altså at ikke det er bare jeg som drømmer om en felles fremtid...

Tror det er vanlig å tvile i blant, men helst da i forbindelse med en krangel eller noe annet negativt som har skjedd mellom dere, litt forbigående tvil, altså. Hvis du stadig går og tviler er det nok en grunn til det, og den grunnen er det du som må finne...

[Nelle]

Jeg tror at når man har funnet den rette, så bare VET man det. Sånn er det iallfall for meg. Jeg bare vet det. Intuitivt - kall det magefølelse eller ett eller annet. Jeg bare vet det.

[Gjest StockDama]

Det er slikt man "bare vet", som det er sagt før i tråden, man tviler ikke, det bare føles helt rett ut.

klisje, men til tider forklarer en klisje det best.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at jeg har funnet den rette. Men jeg vet jo også at jeg meget vel kan leve uten han... Mener dere seriøst at dere "ikke kan leve uten" partneren? Det er IKKE et sunnhetstegn spør du meg. At livet mitt er så mye mye bedre MED han enn uten han, beskriver mer min situasjon. Følelsen av at uten han så hadde noe vesentlig manglet

[MsRP]

Mener dere seriøst at dere "ikke kan leve uten" partneren? Det er IKKE et sunnhetstegn spør du meg.

←

Jeg er fullstendig klar over at jeg KAN leve uten ham...

Fornuften og logikken min vet at jeg hadde klart meg like greit uten ham. Men det jeg sier er at man bør ha en følelse av å ikke kunne leve uten ham!

[Gilette]

Jeg er iallefall ikke sikker på om min nye kjæreste er "den rette".. Kjenner han ikke godt nok til det ennå.

Dessuten har jeg allerede begynt å få kalde føtter..

[Gjest Gjest]

Jeg vet dere med eg gang kommer til å si: fordi han er snill og god og har en fantastisk humor osv. Men det er ikke det svaret jeg leter etter. Jeg ønsker å vite hvilke følelser han og deres forhold bringer frem i dere. Er det slik at hvis man er usikker til tider, så er han ikke den rette? Virker liksom så svart/hvitt.

Noen meninger?

←

Hvor mange av oss var 100% sikker på at han var den rette? De fleste av oss som gikk inn i ekteskapet. Der vi vandret på en rosa sky....

Hvor mange av oss tok feil`mange vil jeg tro, det ser man på skillsmissestatistikken.

[MsRP]

Hvor mange av oss var 100% sikker på at han var den rette? De fleste av oss som gikk inn i ekteskapet. Der vi vandret på en rosa sky....

Hvor mange av oss tok feil`mange vil jeg tro, det ser man på skillsmissestatistikken.

←

Når jeg sier at jeg har funnet den rette så innebærer ikke det at jeg vet hva fremtiden vil bringe. Det jeg vet er at det er han jeg ønsker å dele livet mitt med. Og jeg har selv giftet meg uten den følelsen av å ha funnet den rette, hvorfor gidder jeg ikke legge ut om her, men det er nok mange ekteskap som aldri burde ha skjedd...

Jeg tror de fleste av rasjonelle, oppegående mennesker (i dette tilfelle utelukker det f.eks venninna som kommer med en ny stor kjærlighet tre ganger i året) som mener at de har funnet den rette har rett i det. Like fullt tror jeg at to som i utgangspunktet passer perfekt sammen lett kan rote det til, ved å ikke "pleie forholdet" som det heter...

At kjæresten min er den rette for meg betyr ikke at han alltid kommer til å elske meg uavhengig av hvordan jeg behandler ham og forholdet vårt.

[Cornille]

Hvis man slutter å jage sånn etter "den rette", så kanskje man finner "en rett".....? Jeg har jammen meg funnet en rett, og jeg mener at man ikke kan si om det var dén rette før, hva skal jeg si, livet er over.. Da vet man om det var den rette eller ikke.

Det er mitt syn på det hvertfall, og gjør at jeg i større grad nyter det livet han og jeg lever nå, fremdeles etter tre år...

[MsRP]

Hvis man slutter å jage sånn etter "den rette", så kanskje man finner "en rett".....? Jeg har jammen meg funnet en rett, og jeg mener at man ikke kan si om det var dén rette før, hva skal jeg si, livet er over.. Da vet man om det var den rette eller ikke.

←

Jeg snakker ikke om "den rette" i den forstand at skjebnen har bestemt en for oss hver, dette tror jeg ikke på i det hele tatt. Du vet ikke selv om du ligger gammel og grå på dødsleiet om du hadde hatt det bedre om du hadde valgt en annen mann. Når jeg sier at kjæresten min er den rette for meg kunne jeg like gjerne sagt at han er riktig for meg, eller at vi passer så bra sammen at jeg ikke kunne tenke meg noen andre. Ikke noe hokus pokus, og jeg tror ikke det er det ts mener heller?