Han var min elsker.....

[Gjest Anonymous]

Tenkte jeg skulle dele noen tanker med dere her på kvinneguiden, kanskje få råd, hva vet jeg...

Jeg vil fortelle om ham som ble min elsker, han som snudde opp ned på mitt liv i løpet av få sekunder.

Jeg har vel, som de fleste i et forhold, både gode og dårlige perioder. Det som hendte meg har ingenting med hvor godt eller dårlig mitt forhold til samboer'n min er. Det som dette handler om er hvor deilig det er å føle seg atraktiv, føle seg verdsatt , rett og slett kjenne pulsen slå igjen.

Jeg traff denne andre mannen nokså tilfeldig og med en gang øynene våre møttes visste jeg at dette var stort. Jeg kjente det i hele kroppen at dette var noe jeg ikke kunne eller ville la være. Selvfølgelig ble vi elskere uansett hvor galt det var, uansett om han visste og jeg visste at dette var alt vi fikk. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på, om jeg i det hele tatt klarte å tenke klart. I alle fall møttes vi 4 ganger på to år og alt var like sterkt, like fantastisk hver gang, ingen planer, ingen forpliktelser....

Så plutselig en dag fant han seg dame, ikke meg, men en helt ny dame. Ei som var ledig, ei som kunne gi mer enn jeg kunne gi. Og jeg som trodde jeg var spesiell, jeg tok helt feil. Enda kan jeg lukke øynene og kjenne håret hans mot ansiktet mitt, husker formen på fingrene hans......og smilet som jeg trodde var forbeholdt meg, det tilhører en annen nå.

Så moralen er vel at det med elskere ikke er noe lurt, plutselig er man mer innvolvert en det som er sundt. Mange av dere mener nok jeg fikk som fortjent.....

[Kristian (71)]

Så moralen er vel at det med elskere ikke er noe lurt, plutselig er man mer innvolvert en det som er sundt.

På meg virker det ganske naivt å tro at han skulle kunne bli en "ren elsker" elsker for deg, når du viste så klare tegn til å være forelsket i personen.

Mange av dere mener nok jeg fikk som fortjent.....

Du var utro og for meg så er det galt, og ja jeg syns ikke det er noe synd på deg fordi om han fant en annen.... du viser jo ikke engang anger over å ha sveket samboer'n din... men kun over hvor fælt du har det nå selv.

Og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor du tenker slik heller for du skriver jo selv at det aldri kunne bli dere to... og da måtte du i aller høyeste grad vær forberedt på at han ville finne seg en annen. Eller trodde du at du var så spesiell at han for alltid skulle være din elsker og ikke få seg noe varig selv?

Vel, det finnes andre der ute du tenner på enn din samboer, da er det vel ikke så rart at det finnes andre jenter der ute som din elsker tenner på heller.

[Gjest Cruella]

Veldig politisk korrekt det Kristian skriver...

Kos deg med minnene, Gjest, det kunne jo ikke vare..

Gidder ikke kommentere om det var riktig eller galt av deg, du hadde vel bare behov for å dele det med noen.

Lisa-Beth

[Gjest Anonymous]

En elsker er en som en treffer nydusja, ren og lekker, det er ingen person en deler regninger med, en person en treffer med forventning og glede, med brusende blod i årene, forelskelse, er det rart det setter sine spor, det glemmer en ikke lett nei... prøv og se framover, og heller lev på minnene... :D

[Gjest Anonymous]

Ja, det er nok best å se fremover, la minnene bli nettopp det, bare minner....Selv om jeg tror det kunne blitt ok å dele regninger med ham også. Om en uke skal jeg treffe ham for siste gang på lang tid og jeg kjenner enda at de gode følelsene for ham er der, om jeg aldri så mye skyver dem unna. Men, men det var vel ikke meningen at det skulle bli noe mer

[Gjest Anonymous]

Han følte tydeligvis ikke NOK for deg, til å VILLE noe mer! :oops:

Kom over det, Legg det bak deg, og vandre videre i livet.

Jeg har sagt det før jeg, og sier det igjen......... Menn som "får alt" med én gang, har ikke behov for å kjempe for noe mer, da de allerede får det som de vil.

Han visste dessuten at du var utro mot din mann...............

say no more- - - - :oops:

[Gjest Anonymous]

Jeg er kanskje ikke helt enig med sistemann som skrev her. Det er vel litt for kategorisk å si at menn som får alt første kvelden alltid forsvinner.

Poenget mitt med denne tråden var i grunnen å si at alt ikke bestandig er svart-hvitt. Selv om man er utro er man kanskje ikke bare ond.....Jeg hadde vel egentlig aldri ment å føle noe for denne mannen, det var jo bare et spill, en lek på en måte. Vi var kanskje veldig lik hverandre, han og jeg. Begge utadvendte, åpne for nye inntrykk. Jeg burde skjønt at det bar galt av sted. Men nå er det nå en gang sånn da at jeg lot meg rive med og alt det som skjedde mellom oss må jeg ta med meg videre i livet. Leve med det, hver dag, det er min straff. Dersom noen mener jeg burde få enda verre straffer en det så får dere skrike ut.

Til slutt en liten advarsel til alle som tror utroskap er en enkel sak, det er ikke det, tro meg!

[NangaParbat]

Jeg lurer på hvorfor du er sammen med din nåværende samboer/mann?

Du skriver at det handler " om er hvor deilig det er å føle seg atraktiv, føle seg verdsatt , rett og slett kjenne pulsen slå igjen. "

Dette fortsatte tydeligvis over flere år...

Hvorfor fortsetter man egentlig å leve sammen om man lever på en løgn?

Er det gammel vane? behov for trygghet? barn og praktiske årsaker? ønske om å få i både pose og sekk?

Hvorfor brøt du ikke ut av forholdet for å vinne denne mannen som fikk deg til å føle deg så spesiell?

"Selv om jeg tror det kunne blitt ok å dele regninger med ham også."

Tror du ikke det da etter en stund hadde blitt litt kjedelig. Eller tror du også at han i all fremtid, og til enhver tid, vill få deg til å føle deg spesiell og verdsatt?

Jeg lurer på, ettersom dette åpenbart ikke bare var et "feilgrep", om det som forventes er en stilltiende aksept fra din mann/samboer om ditt utroskap.

Jeg ønsker ikke å virke fordømmende, men dette er kasnkje spørsmål man bør stille seg hvis forholdet er blitt slik at man aksepterer at man må søke verdsettelse fra andre enn ens partner...

[Gjest Anonymous]

Livet er jo et sjansespill, ikke sant? det er vel sånn at når man bestemmer seg for å dele livet med noen så har man ingen garanti for at det vil vare evig. Ingen har det uansett.

Og hvorfor jeg ikke kutta ut alt hjemme og satsa 100 % på denne mannen har mange årsaker. Jeg har jo tross alt en familie, en mann som jeg har levd sammen med i 20 år. Selv om ikke følelsene er like varme som de en gang var så fortjener han ikke å få ødelagt alt han har vært med å bygd opp. Ungene fortjener det heller ikke. Jeg hverken kan eller vil sette min lykke foran alle andres. Hvordan skal jeg kunne bygge resten av mitt liv på andres sorg?

Det er jo ikke sånn da, at min mann går rundt helt uanende om hva jeg føler i forhold til ham. Han føler heller ikke all verden mer når det gjelder meg. Men vi holder ut og det er vel det alt til syvende og sist dreier seg om...eller?

[NangaParbat]

Vel, hvis dere er enige dere imellom om at forholdet ikke er slik det en gang var, og dere holder sammen basert på det dere har byggd opp sammen, så skjønner jeg det.

Da er det vel heller ingen grunn til å holde dette skjult? Er det ikke da bedre å være ærlige å erkjenne at lidenskapen er den samme, men vennskapet og ærligheten fortsatt er der.

Jeg vil ikke påstå at mennesker nødvendigvis er monogame, men personlig ville jeg foretrekke å få vite dette fremfor å gå rundt i "god tro"

[Gjest Anonymous]

Så du syns mannen min bør få vite om han som var min elsker? hvorfor??? alt er jo forbi nå og det er vel nok at jeg skal gå rundt med denne smerten. Jeg ser ingen grunn til å fortelle ham om det.

[Gjest Anonymous]

Du sier jo selv at livet ditt er et sjansespill, da måtte du vel regne med at han forsvant etter sexen......... :oops:

Jeg er selv kvinne, men veldig ofte føler jeg at jeg ikke forstår mitt eget kjønn.

Selv ville jeg aldri hatt sex første kvelden, eller første måneden for den saks skyld.

Vet du hva jeg opplever.............. Menn som kurtiserer meg og oppvarter meg på alle bauger og kanter.

DE Sier at det er så spennende med en kvinne som ikke gir alt, men lar DE få jobbe litt, MEN AT JEG SAMTIDIG ER VELDIG MOTTAGELIG FOR DET DE BIDRAR MED.......

jeg vil gjerne få lov til å være kvinne, og jeg lar menn få være menn!

Og MAS, det er TABU! Og jeg fastholder: :-?

HAR MAN SEX FOR FORT, VIL OGSÅ MANNEN FORDUFTE LIKE FORT!!!!!!!!!!!!

[Mann 40]

Jeg har sagt det før jeg, og sier det igjen......... Menn som "får alt" med én gang, har ikke behov for å kjempe for noe mer, da de allerede får det som de vil.

:oops:

Dette er noe jævla piss. Mulig det er sånn for noen menn, men ikke for alle. Man slutter ikke å begjære, være forelsket selv om man får sex.

[Mann 40]

. Hvordan skal jeg kunne bygge resten av mitt liv på andres sorg?

Veldig godt sagt.

Det er så mange som uttaler seg så skråsikkert om f eks samlivsbrudd her på KG. Det er da ikke bare å gå selv om man ikke føler seg tilstrekkelig verdsatt osv. Et brudd involverer barn, partner, annen familie og en selv. Tror noen som lever i veldig gode forhold kan ha litt lett for å fordømme sidesprang og si ting som; hvis det er så dårlig får du komme deg ut av forholdet.

Jeg forstår deg i hvert fall.

[Gjest Anonymous]

Takker for den Mann 40!! Jeg tror at jo eldre man blir jo lettere ser man at livet er innmari komplisert og ikke bare svart/ hvitt . Det er så mye enklere når man er ung, uten forpliktelser. Da er det også så lett å fordømme andres valg og handlinger.

Jeg har heller ingen tro på at alle menn forsvinner dersom de får sex første kvelden. Det er jo ingen 18 åring dette er snakk om men en mann på nærmere 40 og dessuten varte dette forholdet vårt i et par år så han ble liksom ikke borte etter å ha fått sex.

Alt er bare så fryktelig vanskelig når så mange er involvert .

[Gjest Anonymous]

Det er stor forskjell på både kvinner og menn, DEN saken får være klar.

[Bimbo]

Må innrømme at ja-jeg synes du fikk som fortjent. Men det var ikke det du ville høre. Sett pris på erfaringen du har hatt, jeg håper at du lærte noe av den...

[Gjest Anonymous]

tja, lærte og lærte.....Nå har jeg akkurat møtt denne mannen som var min elsker igjen. For å si det kort så var det fortsatt akkurat like heftig som før. Jeg skjønner jo ingenting akkurat nå. Han skal jo liksom være nyforelsket....

Jeg forstår det bare ikke. En ting er jo å ha sex sammen, noe langt annet er og så tydelig vise at han trives i mitt selskap. Vi fikk jo snakka litt sammen og han fortalte at sex med denne nye dama ikke var det helt store. Menn er rare....eller kanskje det bare er meg som ikke skjønner noe som helst. :o Han dro fra meg uten noen ny avtale om å møtes...

[Gjest Anonymous]

Ja, nettopp! Han dro fra deg uten noen ny avtale, planer eller noen som helst forpliktelse eller håp.......

Burde ikke DET si deg det meste? Eller er du den lettlurte sorten? :-?

Han er tydeligvis ikke interessert i noen fremtid med deg.

Det han derimot VET er følgende: DU er ALLTID klar og villig NÅR som helst det skulle passe HAN. Hvilken mann kan motstå det? :oops:

På det overfladiske planet mener jeg. Lett tilgjengelig SEX!

hm, kan vel ike klandre han, menn er menn, hverken mere eller mindre.........

[Vimseguri]

Ja, nettopp! Han dro fra deg uten noen ny avtale, planer eller noen som helst forpliktelse eller håp.......

Burde ikke DET si deg det meste? Eller er du den lettlurte sorten?  :-?  

Han er tydeligvis ikke interessert i noen fremtid med deg.

Det han derimot VET er følgende: DU er ALLTID klar og villig NÅR som helst det skulle passe HAN. Hvilken mann kan motstå det?  :oops:  

På det overfladiske planet mener jeg. Lett tilgjengelig SEX!

hm, kan vel ike klandre han, menn er menn, hverken mere eller mindre.........

Det var da fryktelig til generalisering av menn.......mulig du har rett og at jeg er av den lettlurte sorten. Men da hadde det vel vært unødvendig å vise med all tydelighet at han bryr seg om meg, også utenfor senga.