Rusproblemer?

[Gjest Gjesta]

Som noen her kanskje allerede vet så har jeg slitt endel med psykiske problemer (er manisk depressiv). De siste par årene har det gått kjempebra, jeg ble friskmeldt og begynte i 100% jobb. Noe som etterhvert økte til jobbing (fysisk tung jobb) hver eneste dag med bare fri 2 dager hver 3. uke. Tanken var vel at jeg syntes det var bra å jobbe mye for da hadde jeg mindre tid til å tenke.

Men nå har alt gått på trynet. Jeg er deprimert, har null energi og mangler matlyst, noe som har gjort at jeg har gått ned 15 kilo på kort tid og jeg er konstant svimmel. Jeg er sykmeldt, foreløpig for et par uker og nå syns jeg også at rusbruken min har kommet litt ut av kontroll. Har røyka endel hasj ganske fast i årevis, men de siste månedene så har det blitt så mye mer. Røyker hver eneste dag, fra morgen til kveld. I tillegg bruker jeg mye piller (vival o.l.), gjerne 20-25 stk 5mg tabletter daglig. I tillegg drikker jeg litt alkohol for å få bedre effekt av pillene. Dette er det faste daglige inntaket, og i tillegg kommer fester (mye alkohol som blandet med pillene ikke går så bra og jeg mister kontrollen og gjør mye dumt) og iblant andre ting (mest speed men ikke ofte).

Og nå sitter jeg her helt skjelven fordi jeg er tom for piller (ille!) og hasj (gjør ikke så mye), og venter på telefon ang om jeg får tak i noe i kveld (patetisk :icon_frown: ). Og jeg skjønner vel egentlig at dette har blitt et problem. Men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Prøvde å snakke med legen, men jeg feiga ut og nevnte ingenting om pillebruken siden jeg ikke vil miste det jeg får utskrevet fra ham (selv om det bare er en minimal mengde av det jeg faktisk bruker). Noen råd? Og er dette et problem, eller burde jeg klare å ta meg sammen selv? Høres det mye ut det jeg bruker? Er litt vanskelig å vurdere selv syns jeg for de fleste vennene jeg prater med om dette synes at dette høres ganske uproblematisk ut (de er rusmisbrukere selv), mens jeg kjenner på meg selv at jeg er snart klar for kollaps. Bestemte meg for et par dager siden at det var på tide med en pause, men den pausen varte bare noen få timer. Da var jeg så skjelven, kaldsvetta og greier, så jeg har tydeligvis problemer med å bare slutte. Så hva gjør jeg nå?

[messy]

Du må snakke med noen, og ikke noen i rusmiljøet. Har selv hatt kompiser der, og de synes ingenting var problematisk- selv om det var helt tydelig for alle andre at dette ikke var en oppførsel som var kontrollert.

Ta kontakt med en lege, eller en rådgiver- og si det du har på hjertet- ikke feig ut, fordi det er ditt liv det er snakk om, og du kan ikke sløse det bort fordi du er for sjenert for å snakke med legen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes absolutt det høres ut som du har et problem. Har lest tidligere innlegg av deg, og synes du virker kjempetøff og flink som både har blitt friskere psykisk og kommet deg ut i jobb. Men du må ikke overvurdere hvor mye du klarer - hverken av å jobbe så mye som du gjør ("ingen" orker å jobbe så mye!), eller om du klarer å løse pilleproblemene selv. Du vil trolig fungere bedre om du klarer å roe ned og finne en bedre balanse mellom jobb og fri, selv om jeg skjønner at tankene kan være ubehagelige.

Det jeg synes du skal gjøre er å gå til legen din igjen og fortelle om pilleavhengigheten/rusproblematikken (fortell det samme som du gjør her). Samtidig bestemmer du deg for hvilken av jobbene dine du skal beholde, så du ikke må jobbe så mye som du gjør, og sier opp den andre. Problemet ditt er ikke "bare" rus, men også det psykiske - at du presser deg selv for hardt for å unngå tankene, virker det som? Jeg vet ikke hvordan du skal kunne finne en balanse du fungerer med, men hvis du fungerte greit i tiden før du var i arbeid bør du tenke over hva som var annerledes da. Hvis det egentlig gikk ganske bra da du bare hadde én jobb, kan det hende dette vil ordne seg ganske greit igjen om du klarer å sette på bremsen. Kanskje du kan prøve å legge deg til en vane med å gå lange turer e.l for å holde tankene på avstand, i tillegg til evt medisiner og sånt som legen kan hjelpe deg med?

Ønsker deg masse lykke til - du virker som sagt veldig tøff, og du har selvinnsikt som ser at du har et problem.

[Jyde]

Jeg kjenner to som har vært oppe i så høye doser med valium som du går på nå, og de måtte legge seg inn. Der fikk de gradvis nedtrapping slik at abstinensene ikke ble for store. Jeg håper ikke du har gått lenge på så mange piller daglig, for du vil merkefysiisk og psykisk ubehag når du trapper ned, men med rett hjep vil du komme over kneika. Det eneste jeg kan råde deg til, er å være åpen overfor legen din eller ringe Mental Helses hjelpetelefon.

[Gjest DyneTryne]

Synes det høres mye ut ja, og håper du klarer å komme deg ut av det. Har selv røyka altfor mye over lang periode, og det er en så utrolig fin følelse når kroppen begynner å fungere normalt igjen, du får med deg mye mer, og rett og slett føler deg menneskelig igjen Så jeg ville som noen andre her sa, sagt alt som står i innlegget til legen, så kan han sikkert hjelpe deg. Nå skal ikke jeg sitte her og være jomfru maria, helgerøyker litt selv (ikke hver helg) men ser klare kontraster mellom hvor innrøykt jeg var før, og hvordan det er å gjøre det for gøy nå, og ikke gå og savne det hvert sekund.

Håper du får fikset opp

[Gjest Gjesta]

Tusen takk for svar . Kommer tilbake seinere og skriver mer utfyllende ang de svarene jeg har fått. Nå er jeg helt på tryne for det ordna seg ikke i går og det eneste jeg fikk tak i var Paralgin Forte. Selvfølgelig tok jeg alt for mange, så nå føler jeg meg så sjuk at det er helt grusomt. Patetisk

Endret 3. mars 2007 av Fairy

[Gjest Gjest]

Som noen her kanskje allerede vet så har jeg slitt endel med psykiske problemer (er manisk depressiv). De siste par årene har det gått kjempebra, jeg ble friskmeldt og begynte i 100% jobb. Noe som etterhvert økte til jobbing (fysisk tung jobb) hver eneste dag med bare fri 2 dager hver 3. uke. Tanken var vel at jeg syntes det var bra å jobbe mye for da hadde jeg mindre tid til å tenke.

Men nå har alt gått på trynet. Jeg er deprimert, har null energi og mangler matlyst, noe som har gjort at jeg har gått ned 15 kilo på kort tid og jeg er konstant svimmel. Jeg er sykmeldt, foreløpig for et par uker og nå syns jeg også at rusbruken min har kommet litt ut av kontroll. Har røyka endel hasj ganske fast i årevis, men de siste månedene så har det blitt så mye mer. Røyker hver eneste dag, fra morgen til kveld. I tillegg bruker jeg mye piller (vival o.l.), gjerne 20-25 stk 5mg tabletter daglig. I tillegg drikker jeg litt alkohol for å få bedre effekt av pillene. Dette er det faste daglige inntaket, og i tillegg kommer fester (mye alkohol som blandet med pillene ikke går så bra og jeg mister kontrollen og gjør mye dumt) og iblant andre ting (mest speed men ikke ofte).

Og nå sitter jeg her helt skjelven fordi jeg er tom for piller (ille!) og hasj (gjør ikke så mye), og venter på telefon ang om jeg får tak i noe i kveld (patetisk :icon_frown: ). Og jeg skjønner vel egentlig at dette har blitt et problem. Men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Prøvde å snakke med legen, men jeg feiga ut og nevnte ingenting om pillebruken siden jeg ikke vil miste det jeg får utskrevet fra ham (selv om det bare er en minimal mengde av det jeg faktisk bruker). Noen råd? Og er dette et problem, eller burde jeg klare å ta meg sammen selv? Høres det mye ut det jeg bruker? Er litt vanskelig å vurdere selv syns jeg for de fleste vennene jeg prater med om dette synes at dette høres ganske uproblematisk ut (de er rusmisbrukere selv), mens jeg kjenner på meg selv at jeg er snart klar for kollaps. Bestemte meg for et par dager siden at det var på tide med en pause, men den pausen varte bare noen få timer. Da var jeg så skjelven, kaldsvetta og greier, så jeg har tydeligvis problemer med å bare slutte. Så hva gjør jeg nå?

←

Du er inne på alvorlig ville veier.Du spiser enormt med piller. de siste du bør spørre til råds er vel de som er i rusmiljøet.

tenk etter hvordan du fungerer rusfri og i jobb. Det spørs hvor lenge det holder med jobb slik du er nå. bestill deg time til legen og legg frem problemet ditt. Jo, før jo bedre.