Økonomi i ekteskap

[Kykkelikokos]

Person A og Person B skal gifte seg. De har fra før av kjøpt en leilighet sammen, som begge står oppført som eiere av. Dette er en nyoppført borettslagleilighet hvor innskuddet var på 150 000, og verdien er på til sammen 1,4 millioner (fellesgjeld + innskudd). Person A betalte innskuddet med penger han hadde fått av besteforeldre.

Når de nå skal gifte seg, har det kommet opp et spørsmål om økonomi. Person A mener at man ved en eventuell skillsmise har rett på de pengene man har med seg inn i ekteskapet. I teorien skulle jo dette stemme ganske godt. Men nå har det seg slik at Person B tjener en del mer i året, og dermed kommer til å betale mer til felleskassen (som f.eks husleie, strøm, mat, og eventuelt bil hvis de skal kjøpe ny bil). Derfor mener Person B at det ikke er rimelig at Person A skal ha rett på mer ved en eventuell skillsmisse og salg av leilighet/hus.

Hvordan ordner Person A og Person B dette på best mulig måte? Verken person A eller B ønsker at Person A skal stå som eier av en større prosentandel av leiligheten.

[Gjest Landra]

Hei!

Er nesten i samme situasjon selv. Det dere må tenke på er at dette er penger som A hadde fra før og hvis han ikke hadde brukt dette til innskuddet måtte dere ta et lån. Kjæresten min hadde oppsparte penger og en del av dem skal han få tilbake hvis det blir slutt.

Nå er jeg student og han trener godt over 10 000 mer enn meg i mnd. Jeg jobber ikke ved siden av studiene, men skal jobbe i hele sommerferien.

Det jeg tenker på ang lønn er at man enten har hver sin private konto og en felles konto som dere hver mnd overfører et beløp til eller ikke bryr seg om hvem som tjener hva.

Du veit jo ikke om han tjener mer enn deg i fremtiden. Beklager å si det men hva om du ikke kan jobbe en stund. Skal du låne penger av han?

Det jeg anbefaler er at dere skriver en samboerkontrakt når dere har blitt enige om hvordan dere skal gjøre det.

Lykke til hvertfall!

[Gjest Gjesta]

Hva med å skrive en avtale der person B per i dag eier har så mye penger mer enn A. Etter så så mange år, la oss si 5 så eier de like mye.

Minner meg på at vi nok bør ordne opp i det samme. Jeg har gått inn med mest og tjener mest, men han er mer praktisk anlagt. Kan derfor bidra mer til verdistigning i form av oppussing enn det jeg kan.

Dermed regner jeg med å anse oss som "skuls" etter noen år.

[Vannkvinne]

Er det meningen at personene skal ha felles økonomi? Det vil si at person B sitt ekstrabidrag i form av bedre lønn, skal komme begge tilgode? Hvis det er snakk om flere tusen ekstra i måneden, så vil utgangspunktforskjellen på 150.000 raskt bli spist opp.

Hvis person A er uvillig til å dele på de 150.000, men samtidig ha sin del av den månedlige ekstrapotten, så er det vel noe som ikke stemmer helt..

Et alternativ er at person B setter av et månedlig beløp på en konto som skal være særeie. Når kontoen har kommet opp i 75.000 (for å bli rettferdig må man også ha en rentebetraktning), kan eventuelt person A få disse pengene, så er man likestilt når det gjelder leiligheten.

Men så er spørsmålet hva man vil gjøre fremover. Skal person B fortsette å sette av sin ekstra lønn på egen konto?? Er det mye forskjell det er snakk om?

Som du ser, er det mange hensyn og ta.

Hvis man ønsker en fellesøkonomi, vil jeg si at person A i utgangspunktet burde være villig til å dele på de 150.000 (er tross alt ikke rare pengesummen i dag..).

Litt fellestankegang er vel et godt utgangspunkt derom man skal gifte seg.

Slike problemstillinger synes jeg hører bedre hjemme der den ene kommer fra en svært formuende situasjon..

[Kykkelikokos]

Person A og B skal ha fellesøkonomi i den forstand at person B betaler mer i utgifter. De skal ha egne kontoer, og felleskontoer.

Det er snakk om ca 4000-5000kr mer i måneden i lønn for Person B.

Det har vært diskutert flere måter å løse det på:

At person B sparer penger på egen konto og betaler inn 150 000kr på leiilgheten etter hvert, og dermed blir det like-eie i leiligheten

At person B skal ha rett på de 150 000kr de fem første årene. Skiller man lag etter det, slettes rettighetene og det vil bli delt likt.

Jeg er enig i at diskusjonen hadde hatt mer relevans hvis det var snakk om store eiendommer eller lignende.. men dette er snakk om en slags arv person A har fått, og person A har et litt "hellig" forhold til disse pengene. Det har ikke blitt diskutert tidligere, før person B kom til å tenke på at ikke alle ekteskap varer evig..

[onyx]

Nå er vel As innskudd penger fra besteforeldrene, og mer som forskudd på arv å regne, så jeg synes faktisk at dette er penger person A har krav på å ha som særeie. Resten av verdien på leiligheten kan de så dele i forhold til hvem som har betalt mest. Jeg synes det er litt smålig av B å kreve halvparten av persons As innskudd/arv.

[Kykkelikokos]

I teorien enig, onyx, men som sagt, verken Person A eller Person B er interessert i at Person A skal ha en større prosentandel i leiligheten. Om 20 år er ikke 150 000kr verdt mye, så selve summen i seg selv er jo ikke noe å "samle på" uten renter..

[fedora]

Loven er grei på standardtilfeller som dette. Person A vil få med seg de 150 000 kr som han/hun tok med seg inn, ut av ekteskapet også. Person A og B vil dele en halvpart hver av det resterende.

Hvis dette oppfattes urettferdig, så må man avtale noe spesielt. Da tenker jeg på særeie.

Hvordan pengene er fordelt på kontoer spiller ingen rolle. Det er fordi alt deles 50/50 hvis ikke noe annet er avtalt, hjemmeværende koner kan få med seg mange millioner kroner fra en utearbeidende mann, eller motsatt.

Endret 2. mars 2007 av fedora

[Kykkelikokos]

Sier loven at det er denne summen som teller, eller vil det bli regnet i prosent av leiligheten?

[onyx]

I teorien enig, onyx, men som sagt, verken Person A eller Person B er interessert i at Person A skal ha en større prosentandel i leiligheten. Om 20 år er ikke 150 000kr verdt mye, så selve summen i seg selv er jo ikke noe å "samle på" uten renter..

←

Da er jeg ikke helt sikker på hva som er problemstillingen? Person B får da betale person A halvparten av innskuddet, 75000 kroner. At B tjener mer enn A og derfor dekker en større andel av fellsutgiftene (strøm mat) er vel irrelevant så lenge de faktisk deler likt på lån etc.

[Kykkelikokos]

Person A synes ikke at Person B skal betale halvparten av innskuddet. Person B har foreslått å ta opp et eget lån og betale halvparten av innskuddet. Person A har gitt uttrykk for at det ikke skal være nødvendig.

Begge vil egentlig bare at det skal gjøres på en rettferdig måte uten at noen av dem sitter med skjegget i postkassen ved en eventuell skillsmisse.

Jeg synes det er relevant at person B betaler en større andel av fellesutgifter. Disse fellesutgiftene kunne liksågodt vært nedbetaling på lån.

[Gjest gjesta]

Person A synes ikke at Person B skal betale halvparten av innskuddet. Person B har foreslått å ta opp et eget lån og betale halvparten av innskuddet. Person A har gitt uttrykk for at det ikke skal være nødvendig.

Begge vil egentlig bare at det skal gjøres på en rettferdig måte uten at noen av dem sitter med skjegget i postkassen ved en eventuell skillsmisse.

Jeg synes det er relevant at person B betaler en større andel av fellesutgifter. Disse fellesutgiftene kunne liksågodt vært nedbetaling på lån.

←

Sånn tenker jeg også tror jeg, selv om jeg ikke har erfaring med akkurat dette. Hos oss er det forskjell på hvor mye egenkapital hver av oss har. Hvis vi kjøper bolig vil dermed den ene betale noe (egenandel ++) "kontant". For oss virker det da logisk at en andre parten tar en tilsvarende større del av lånet (og enig i at større del av fellesugiftene kan sees på som nedbetaling av lån - men da må det formaliseres i en avtale, tror jeg!), i hvert fall dersom denne har råd til det. Om vi ender med å dele utgiftene annerledes enn 50/50 tror jeg vi vil sette opp en kontrakt (vi er ikke gift da) som viser delingsforholdene og hva vi har blitt enige om. Det er lett å tenke at "alt går" så lenge man har det bra, mens man kanskje vil føle seg utnyttet den dagen det ender i brudd...

Hvis lånet er delt likt og den ene har betalt hele innskuddet, synes jeg det høres riktigst ut at innkuddet bir tilbakebetalt til den ene dersom det blir skilsmisse, mens resten av lånet deles likt.

[Furstina]

Jag tycker nog att det vore mest rättvis att just ha en skev fördeling i ägandet på lägenheten - även om de inte vill det.

För då kan de 150.000 öka i värde med lägenhetens prisökning. För 150.000 i rena kronor blir ju bara mindre värda med tiden.

Ett annat alternativ är att de 150.000 kr investeras på annat sätt och att de sätts upp som säreie.

Det är nog viktigt för både A och B att sätta sig och fundera vad de vill med gemensam ekonomi och ägande. Samt att ta kontakt med en jurist, kanske genom mäklarfirman som förmedlar lägenheten och skriva papper på saken.

[Gjest gjesta]

Enig med Furstina

[Kykkelikokos]

Saken er ikke så viktig at det blir aktuelt å ta inn jurist i saken. Takker for svar

[Vannkvinne]

Jeg ser det kommenteres her at det vil være "smålig" av B å kreve halvparten av arv fra besteforeldre. Men det er vel ikke det det er snakk om her. B bidrar med mer enn A på sikt, og da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at forskjeller utlignes. Hvorfor skal arvede penger være mer hellig enn andre penger??

[onyx]

Jeg synes det er relevant at person B betaler en større andel av fellesutgifter. Disse fellesutgiftene kunne liksågodt vært nedbetaling på lån.

←

Det synes ikke jeg, faktisk. Hadde du spurt om skjevfordeling av økonomien i et forhold der den ene parten tjener mye mer enn den andre, så hadde de fleste her sagt at det var rettferdig for da hadde begge partene samme mulighet til å legge opp penger. Uten skjevfordelig stiller den parten med mindre penger dårligst, mindre mulighter til å spare, mindre "lommepenger" etc. For eksempel kan en fordeling der man betaler 50% hver føre til at person A bruker 90% av sin inntekt på utgifter, mens person B kanskje bare bruker 50% og har derfor mer igjen til privat sparing etc. Skjevfordeling gjør at man stiller likere i muligheten til å spare opp midler etc.

For eksemple hadde en god løsning for meg vært at A beholdt sin arv på 150 000. Utgifter til boligen (lån, renter, oppussing) blir delt likt, alle andre utgifter skjevfordeles.

[Vannkvinne]

Men da snakker vi altså om en situasjon der det ikke legges opp til felles økonomi. Da er det selvsagt en løsning at A beholder arven + at utgifter skjevdeles.

Men hvis de vil ha felles økonomi, dvs at A og B nyter godt av alle inntekter sammen, så er det mest rettferdig at arvebeløp på 150.000 ikke holdes utenfor.

[onyx]

Og hvis arvebeløpet var større burde det fortsatt være felleseie? Og hva om B senere arver en større sum, skal den være felleseie og deles likt ved en skilsmisse?

[Kykkelikokos]

Jeg trodde arv også ble regnet som "på fellesen" så lenge man ikke har særeie. Situasjonen er jo annerledes siden her har A hatt med seg penger inn i ekteskapet. Trodde reglene var at det man tok med inn, tok man med ut - så fremt ikke man spesifiserte dette annerledes.